Eldre mann

[AnonymBruker]

Jeg er selv 22 år og holder på med en mann på 42 år. Jeg er over gjennomsnittet moden og han er nok ganske normal for sin alder. Vi har en fantastisk kjemi, har det gøy og koser oss i hverandres selskap. Jeg holder igjen, da jeg er redd for hva venner/familie skal synes om dette. Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: e6993...ca9

[AnonymBruker]

Om du liker han, kjør på.

Anonymous poster hash: 70ac4...d89

[AnonymBruker]

Ville holdt igjen, men sett hvor det bærer!

Nyt mens det varer, og kanskje blir det mer

Traff min mann da jeg var 19, to barn senere er han enda 12 år eldre enn meg.

Husk at dere kan være på vidt forskjellige stadier i livet, så gi det tid!

Anonymous poster hash: cc88e...db8

[Tibbie]

Jeg ville holdt det privat en stund til. Vent til dere har vært sammen en stund. Om du synes ting er like perfekt da som nå, har forholdet potensiale til å bli seriøst. Da er det mye bedre å introdusere for familie

Men mine nærmeste venner hadde nok fått vite det ganske tidlig.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er alt for stor aldersforskjell.

Anonymous poster hash: fec90...5a0

[pmbella]

Man kan være aldri så moden, men han har levd 20 år lengre enn deg og har vært gjennom faser i livet du ikke aner noenting om enda. For all del, kjør på og gjør dine egne erfaringer du, som alle andre. Det spiller ingen rolle hva jeg eller andre syns, men må allikevel si at når man er 22og alersforskjellen er 20 så blir jeg småkvalm og tenker daddy issues, men meg om det.

[AnonymBruker]

Pass på så det ikke er bare alderen din han liker med deg...Når du blir eldre vil du skjønne, og bli irritert/bitter hvis det kun dreier seg om det. Da vil du se det på en annen måte, kanskje føle deg brukt.

Hvis det er ekte kjærlighet, go for it.

Anonymous poster hash: 97b3a...c53

[skreppamedleppa]

Kjør på, det er langt være å sitte om 20 år og tenke på han og hva som kunne blitt enn å ta sats nå og så finne ut at det var dumt. En angrer alltid mer på det en ikke gjør i alle fall om begrunnelsen er redsel for hva andre måtte mene (og da er det god mulighet for at du blir bitter og irritert) enn å gjøre det du vil uavhengig av andre.

Han kan være "The one", kjipt å la han slippe unna fordi du var for redd for hva en i vennegjengen måtte mene.

[AnonymBruker]

Man kan være aldri så moden, men han har levd 20 år lengre enn deg og har vært gjennom faser i livet du ikke aner noenting om enda. For all del, kjør på og gjør dine egne erfaringer du, som alle andre. Det spiller ingen rolle hva jeg eller andre syns, men må allikevel si at når man er 22og alersforskjellen er 20 så blir jeg småkvalm og tenker daddy issues, men meg om det.

Du er ikke alene om dine tanker. Daddy issues og misforstått å tro man er på likefot. Ekstremt naivt. Helt uaktuelt for neg eller venninner å date gamle skrukkete menn når vi lett treffer folk på egen alder. Det er takk og pris uvanlig i det virkelige liv at folk henger med "pappaen" sin.

Anonymous poster hash: 95fd8...cc8

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og er sammen med en mann på 36. Vi har vært sammen i snart 3 år og er beste forholdet jeg noen gang har vært i...

Kan vente en stund før du offentliggjør det da kanskje, her ble det et lite "awkward sjokk" når det kom frem, men da de fikk møte han var det helt i orden

Anonymous poster hash: b9b5a...c2d

[AnonymBruker]

I og med at du fortsatt er på et stadium av forholdet der du er opptatt av hva andre vil si, betyr det at du antakeligvis ikke er dypt forelsket.

Hvis du mener forholdet mellom dere er seriøst nok til at det vil vare og/eller bare synes det er viktig at venner og familie får vite at dere "holder på", forteller du det. Kanskje spenningen forsvinner når det går litt tid og dette ikke er hemmelig lengre, det vil tiden vise.

Alternativt spør du hva venner synes om dette, før du evt. lar familien møte ham. Venner stiller vel opp for deg uansett hvem du har sex med?

Denne mannen har jo også venner og familie, har han fortalt om deg eller når vil han eventuelt gjøre det? Vet du at han er interessert i å etablere et fast forhold/flytte sammen med deg, for eksempel?

Anonymous poster hash: 12b6e...7a1

[Gjest tsejG]

Alder ingen hindring er det jo noe som heter. Men så er det jo dette med at vi tross alt lever i generasjoner, alle og enhver av oss. Og generasjoner lever ved siden av hverandre, og det går stort sett veldig fint, så lenge vi unngår for stor miks mellom disse.

Altså lever besteforeldregenerasjonen sitt liv, foreldregenerasjonen sitt, og til sist nyeste generasjon (er vel ikke noe som heter barnegenerasjonen?).

For min del går det et klart skille for når man "mikser" (inngår forhold, har et seksuelt forhold, får barn osv..), og det er når en av partene med god margin kunne vært den andres forelder. Da er man altså pr. definisjon så på hvert sitt ståsted i livet at det blir altfor store forskjeller i både livserfaring, utvikling og i forståelse av hvordan ting henger sammen. Pluss at tiden går fort, og snart begynner den ene å vise alderdomstegn mens den andre enda har mange friske aktive år foran seg.

Jeg sier ikke at det ikke KAN gå bra, men sjansen er uforholdsmessig stor for å gli fra hverandre pga disse nevnte forskjellene når forholdet har fått litt tid på å mørnes...

Også har vi jo det faktum at med en så stor aldersforskjell vil jo TS ved fylte 40 ha en kjæreste/samboer/ektefelle på 60, og det er da det for alvor kommer for en dag at disse to står på vidt forskjellige faser i livet. Hun går da ikke lenger rundt hånd i hånd med en farsfigur, men en bestefar, mens hun selv enda er innenfor en alder da kvinner er både tiltrekkende, ungdommelige og seksuelt aktive.

Jeg anbefaler deg TS å tenke grundig gjennom dette før du lar ting bli seriøst og varig.

[AnonymBruker]

Enig med brukeren over her at det kan by på utfordringer når den ene er 60 og den andre 40. Den som nok bør være mest betenkt, er han som skal holde på sin fortsatt forhldsvis unge, ofte attraktive, kone når han selv er en gammel mann.

Anonymous poster hash: 12b6e...7a1

[AnonymBruker]

Det trenger absolutt ikke være noe problem med stor aldersforskjell, men det kan være det.

Er dette en mann du ser for deg en fremtid med eller kun et forhold som varer et par år?

Ikke bry deg om hva andre rundt deg vil tenke, er dere glade i hverandre så vil forholdet holde uansett.

Men egen erfaring tilsier at såpass stor aldersforskjell ikke er enkelt. Dere er på forskjellige stadier i livet, han har en erfaring du mangler og du har ungdommen han mangler.

Når jeg ser tilbake på mitt forhold til en eldre mann (varte syv år), så ser jeg at mange av våre problemer hadde bunn i aldersforskjellen. Var omtrent som et forhold mellom to med forskjellige kulturelle bakgrunner, om du forstår hva jeg mener. Det kan gå bra, men kan også skape store problemer.

En annen ting jeg opplevde var at jeg aldri kom overens med hans venner. De ønsket aldri å bli kjent med meg som den jeg var, jeg ble alltid sett på som "dum" og hun som manglet livserfaring. Hun som meningene til aldri ble hørt eller alltid latterliggjort. Selv om jeg faktisk også den gang hadde greit med erfaring, høy utdannelse og arbeidserfaring.

Jeg er like gammel som din flørt, og kan si at jeg er en helt annen person i dag enn da jeg var 22. Erfaringene jeg har fått disse årene er noe en på 22 aldri kan være i nærheten av. Men det vil ikke si at det ikke kan gå likevel.

Anonymous poster hash: 38179...e55

[AnonymBruker]

Om dere begge er interessert i å ha et forhold med hverandre ser ikke jeg at det er noe å holde tilbake for. Men det er en del ting jeg tenker dere bør diskutere før dere offentliggjør forholdet.

På grunn av hans alder mener jeg dere bør snakke tidlig om eventuelle ønsker om å få barn. Du som er 22 år bør også sette deg godt inn i hvordan det faktisk er å være forelder om det er noe du tenker at du ønsker å bli.

Hva tenker han om pensjonstilværelsen? Ønsker han å bli pensjonist så tidlig som mulig når han kommer til den alderen, eller vil han vente med det? Årene går fort, så det er greit å diskutere slike ting så tidlig som mulig tenker jeg. Men jeg har absolutt forståelse for at noen kan være attraktive selv om vedkommende er 20 år eldre enn en selv.

Anonymous poster hash: 55ae7...41c

[AnonymBruker]

Min første mann var 17 år eldre enn meg. Jeg var også moden for alderen og vi hadde mange fine år.'

Men så ble aldersforskjellen et problem, han ble rolig og fornøyd, mens jeg ville videreutdanne meg etter at barna var begynt på skolen. Han skjønte ikke mitt behov for å være noe annet enn kone og mor.

Jeg begynte på universitetet i nabobyen og da begynte saboteringen. Han følte at han mistet kontrollen på meg og var misunnelig og sjalu på mitt nye liv, i stedet for å støtte og å være stolt av det jeg fikk til.

Jeg har ny mann i dag, på min egen alder. Min ex-mann er blitt gammel og bitter.

Så sånn kan det også gå.

Anonymous poster hash: 0c021...8bb

[Majott]

Min datter er 22, og har alltid vært voksen av seg. Vil si hun er omtrent som en gjennomsnittlig 28-åring i modenhet. Det handler om måten hun tenker på og hvordan hun lever livet sitt.

Likevel ville jeg syntes det var helt feil om hun fant seg en på 42. De er på helt ulike stadier i livet, og en på 42 har opplevd mye mer enn en på 22. Og en på 22 står i starten på sitt voksenliv, og har mye som skal erfares og som skal på plass før vedkommende er på nivå med en 42-åring.

Hadde min datter blitt sammen med en mann på 42, hadde jeg vært redd for at hun ikke fikk sine nødvendige erfaringer som ung voksen. Jeg hadde vært redd for at hun hadde blitt begrenset sånn sett av en mann som ikke så hennes behov, og forventet at hun skulle gi avkall på mange erfaringer til fordel for han og hans ståsted i livet.

En 42-åring er på alder med meg, hennes mor. Han har levd sitt liv, og fått prøvd sine muligheter. Hvor villig er han til å tilpasse seg behovene til en 22-åring?

Vil han ha barn? Vil han at du skal kunne satse på utdanning? Hvordan ser han for seg framtiden deres sammen?

Når to unge blir kjærester og satser på hverandre, så planlegger de ofte et felles livsløp mht utdanning, barn, huskjøp osv. De er begge nye for alt som venter dem, og ingen "vet best". Da erfarer de ting sammen. Det blir skjevt når den ene parten er så gammel at h*n kunne ha vært foreldre for den andre, i og med at den ene står i starten av livet, og den andre allerede har vært gjennom det. Det skal mye klokhet, godvilje og samarbeidsvilje til for å takle dette.

Personlig tror jeg at du mister mye med å være sammen med en så mye eldre mann. Du mister gleden og forventningen med at alt er nytt og dere skal sammen forme et godt voksenliv. Og et er en unik glede i å vente det første barnet sammen. Har han barn fra før blir du kanskje stemor før du har fått det første barnet selv?

[AnonymBruker]

TS her. Jeg forstår at vi er på forskjellige stadier i livet og at han har opplevd mye mer enn meg. Jeg forstår også at aldersforskjellen kan bli en større utfordring på sikt.

Han har ikke barn og har ikke vært gift, jeg har heller ingen av delene. Jeg har heller ingen daddy issues. Jeg trodde at han var 30-ish når vi ble kjent, både på grunn av utseende og oppførsel.

Anonymous poster hash: e6993...ca9

[AnonymBruker]

TS her. Jeg forstår at vi er på forskjellige stadier i livet og at han har opplevd mye mer enn meg. Jeg forstår også at aldersforskjellen kan bli en større utfordring på sikt.

Han har ikke barn og har ikke vært gift, jeg har heller ingen av delene. Jeg har heller ingen daddy issues. Jeg trodde at han var 30-ish når vi ble kjent, både på grunn av utseende og oppførsel.

Anonymous poster hash: e6993...ca9

....selvinnsikt mangler du nok.... Dropp gamlingen og finn deg en på egen alder.Om saken da ikke er at du objektiv sett ikke er attraktiv nok for menn egen alder.

Anonymous poster hash: 95fd8...cc8