Skal jeg bare godta?

[Whatnot]

Så i helgen fant jeg ut noe om fruen som gjorde meg rimelig frustrert.

Hun har slitt i lengre tid med en spiseforstyrrelse, men har kommet inn på et sted hvor hun endelig ser ut til å få hjelp.

Den siste uken har hun hatt kontakt med en felles bekjent av oss, noe hun har fortalt meg. At de blant annet har chattet på fb og sendt meldinger og sånt. Jeg vet at han har vært interessert i henne før, men ville jo stole på henne.

Så når hun var hjemme på permisjon i helgen, så jeg at det verken var noen meldinger mellom dem eller noen chat på facebook på telefonene hennes (så dette tilfeldigvis når hun skulle vise meg noe på telefonen).

Da begynte jo varsellampene mine å blinke, så jeg gjorde noe jeg ikke er veldig stolt av. Mens hun lå og sov, snoket jeg inne på telefonen hennes. Og som jeg fryktet var alt av meldinger og chat mellom dem slettet, men på android telefoner kan man gå inn på kontakten og få opp meldingshistorikken (noe hun ikke visste).

Ser da at de har sendt en god del meldinger til hverandre, hvor det begynner med at han tydeligvis har sendt henne et bilde av seg selv i boxeren på facebook, og vil at hun skal sende nakenbilder tilbake. Han maser en del, og vil at hun skal sende bilder av fitta si osv... Så vidt jeg kan se, har hun ikke gjort det da.

Etter hvert går det over til at han vil de skal møtes og ha sex hvor han spør: Kose litt til uka? Hun svarer; Vil du det da? så sier han: Sex ja... Du er jo digg ass... Så sier hun: Det går ikke litt fort i svingene da, (pluss noe mer som har blitt borte når hun har slettet meldingene). Hvorpå han svarer; Du styrer, du bestemmer hvor grensen går, ikke noe stress.

Konfronterte henne selvfølgelig med dette etterhvert, og hun påstår at hun aldri hadde tenkt til å ha sex med han, at det bare er sånn gutter snakker, og at han ikke mener det alvorlig. Men jeg føler jo at hun gir han inntrykk av at hun vil ha sex med han, og at hun bare ikke tør å innrømme det overfor meg.

Nå er hun tilbake på klinikken, og jeg sitter her og er helt kvalm og rister mens jeg skriver dette innlegget.

Hva synes dere? Er det bare jeg som overreagerer? Er det ok at partneren har sånne samtaler med andre, og prøver å skjule det? Sa forsåvidt det til henne at hva han sier ikke er så veldig viktig, det er hva hun svarer som bekymrer meg.

Er det normalt at gutter skriver sånt for å "tulle"? Jeg ville aldri gjort det, men nå er kanskje jeg litt for ordentlig av meg da....

Jeg må innrømme med at sliter med å stole på henne nå, og har en sånn dårlig magefølelse på at noe kommer til å skje..

Beklager at det ble litt langt og rotete, men jeg er relativt følelsesladet her jeg sitter nå...

Endret 1. februar 2015 av Whatnot

[OnFire]

Det der hadde jeg aldri akseptert. Flørting, sex-prat, sletter mld... Jeg vet ikke om jeg kunne stolt på henne igjen.

[AnonymBruker]

Du har GOD grunn til å reagere. Det der hadde ikke jeg akseptert! Bare det at hun fortsetter å chatte med han bak ryggen din. Hadde det vært ei ordentlig dame, hadde hun ikke svart npr han hadde kommet med sånne tilnærmesler, evt gitt klart beskjed om at hun er opptatt. Hadde hatt svært så vanskelig med å stole på henne etter noe sånt. Hadde bedt om en periode uten kontakt for å tenke, evt avsluttet det hele med henne. Tillit er grunnsteinen i et forhold.

Anonymous poster hash: a5fb0...6cf

[sol87]

Huff, for en trist sak. Jeg forstår godt at du er veldig, veldig skuffet og lei deg. Jeg hadde nok ikke godtatt det om min samboer gjorde noe slikt. Jeg forstår jo at hun er i en vanskelig situasjon med spiseforstyrrelsen og alt, men det hun har gjort nå er i alle fall ikke en løsning...

[MariaHP]

Ja du har veldig god grunn til å reagere! Jeg har opplevd dette før, jeg har tilgitt men da har det skjedd igjen og igjen, etter det så godtar jeg ikke sånt lenger. Jeg syns kanskje du burde vurdere om forholdet er sunt for deg? Får så vondt inni meg når jeg leser sånne tråder. Grusomt at mennesker kan gå bak ryggen til partneren sin på den måten. Jeg ville sett på dette som starten til utroskap, dette er min mening. Jeg vet jo ikke hvordan dama er ellers.

[AnonymBruker]

Jeg hadde IKKE godtatt dette om min type (i mitt tilfelle da) hadde gjort slikt...

Det er på vei til utroskap og når de kan skrive sånt så er de vel ikke så vanskelig å be Heller. Og "jeg skulle aldri gjøre det asså' klassiker.

Men Jeg kan ikke finne slettede meldinger på min telefon da. Jeg har Android. Sony experia z3

Anonymous poster hash: 943aa...869

[Gjest Snuppi]

Jeg mener at du ikke skal godta dette.

Det er upassende og respektløst av kjæresten din å ha den type kontakt med en annen mann.

Skjønner godt at du ikke stoler på henne.

[Gjest avocadoen]

Jeg ville ikke godtatt det TS, så jeg skjønner deg

[Whatnot]

Nei, jeg synes også det er rart at hun på en måte bagatelliserer dette som bare tull og mener jeg overreagerer. Har vanskelig for å forstå dette. Ihvertfall når vi har vært enige før om at dette er langt utenfor grensen for hva vi aksepterer i vårt forhold.

Vi snakket jo selvfølgelig lenge om dette, og er ikke ferdige ennå. Hun lover jo selvfølgelig at det ikke kommer til å skje noe, og at det er meg hun vil ha og alt det der. Men så sitter jeg med den følelsen, hva hvis jeg ikke hadde oppdaget det, hadde det da gått videre? Nesten så jeg er litt irritert over at jeg sa noe, skulle bare ventet å se hva som skjedde. På den annen side, hadde jeg funnet ut at det var noe mer som hadde skjedd, hadde det vært slutt, og det er ikke det jeg egentlig vil. Og da surrer jo det evinnelige spørsmålet i hodet, skjedde det ikke noe fordi jeg fant ut, eller hadde det ikke skjedd noe uansett.

Nå sier hun at hun har sagt klart i fra til han, at hun ikke er interessert i noe mer enn å være venner (sier hun sa det før jeg fant ut). Jeg vet jo ikke om det er sant, og jeg vet at han har prøvd å få tak i henne på facebook i helgen. Hun fikk bl.a. en melding av han som var omtrent: Alene ;-)? (som hun viste meg) Hva f... betyr det da? Fortsette i samme tralten da eller??? Nå ser jeg henne ikke før til helgen igjen, og jeg er jo rimelig bekymret for om hun fortsetter å chatte med han. Hun har fått rimelig klar beskjed om at jeg ikke finner meg i dette, og at jeg krever at hun er åpen og ærlig om hva som skjer, og at hun heller ikke får lov til å drive å slette meldinger mellom dem, og at hvis jeg finner ut at hun har slettet noe tar jeg det som at de fortsatt "holder" på. I utgangspunktet synes jo jeg at telefon og facebook og sånt er en privatsak, men er det ok å kreve å få se i en situasjon som dette? Føler liksom dette er eneste måten jeg kan få bevist noe, frem til jeg evt klarer å stole på henne igjen...

Vi er gift og har vært sammen lenge, og har barn. Selv om det har vært litt røft når hun har vært syk nå (altså før dette skjedde) , har vi det vanligvis veldig bra sammen... Så jeg mener jo at vi er verdt å jobbe for.

Må bare samle tankene nå, setter pris på deres tanker rundt dette og, gjøre det litt enklere å tenke klart. Vurderer om vi bør gå til parterapi, jeg kan ihvertfall ikke være sammen henne om jeg ikke klarer å stole på henne. Lurer også litt på om hun skal få lese denne tråden etterhvert, litt enklere å sette ord på ting når man skriver, enn når man snakker sammen og er forbannet og følelsesladet...

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes også det er rart at hun på en måte bagatelliserer dette som bare tull og mener jeg overreagerer. Har vanskelig for å forstå dette. Ihvertfall når vi har vært enige før om at dette er langt utenfor grensen for hva vi aksepterer i vårt forhold.

Vi snakket jo selvfølgelig lenge om dette, og er ikke ferdige ennå. Hun lover jo selvfølgelig at det ikke kommer til å skje noe, og at det er meg hun vil ha og alt det der. Men så sitter jeg med den følelsen, hva hvis jeg ikke hadde oppdaget det, hadde det da gått videre? Nesten så jeg er litt irritert over at jeg sa noe, skulle bare ventet å se hva som skjedde. På den annen side, hadde jeg funnet ut at det var noe mer som hadde skjedd, hadde det vært slutt, og det er ikke det jeg egentlig vil. Og da surrer jo det evinnelige spørsmålet i hodet, skjedde det ikke noe fordi jeg fant ut, eller hadde det ikke skjedd noe uansett.

Nå sier hun at hun har sagt klart i fra til han, at hun ikke er interessert i noe mer enn å være venner (sier hun sa det før jeg fant ut). Jeg vet jo ikke om det er sant, og jeg vet at han har prøvd å få tak i henne på facebook i helgen. Hun fikk bl.a. en melding av han som var omtrent: Alene ;-)? (som hun viste meg) Hva f... betyr det da? Fortsette i samme tralten da eller??? Nå ser jeg henne ikke før til helgen igjen, og jeg er jo rimelig bekymret for om hun fortsetter å chatte med han. Hun har fått rimelig klar beskjed om at jeg ikke finner meg i dette, og at jeg krever at hun er åpen og ærlig om hva som skjer, og at hun heller ikke får lov til å drive å slette meldinger mellom dem, og at hvis jeg finner ut at hun har slettet noe tar jeg det som at de fortsatt "holder" på. I utgangspunktet synes jo jeg at telefon og facebook og sånt er en privatsak, men er det ok å kreve å få se i en situasjon som dette? Føler liksom dette er eneste måten jeg kan få bevist noe, frem til jeg evt klarer å stole på henne igjen...

Vi er gift og har vært sammen lenge, og har barn. Selv om det har vært litt røft når hun har vært syk nå (altså før dette skjedde) , har vi det vanligvis veldig bra sammen... Så jeg mener jo at vi er verdt å jobbe for.

Må bare samle tankene nå, setter pris på deres tanker rundt dette og, gjøre det litt enklere å tenke klart. Vurderer om vi bør gå til parterapi, jeg kan ihvertfall ikke være sammen henne om jeg ikke klarer å stole på henne. Lurer også litt på om hun skal få lese denne tråden etterhvert, litt enklere å sette ord på ting når man skriver, enn når man snakker sammen og er forbannet og følelsesladet...

Hvorfor ikke be henne gi deg FB passordet sitt så kan du ha oversikt over både mld dem sender hverandre OG andre meldinger som hun har " arkivert"...? Jeg fant ut om min ektemannens utroskap via arkiverte meldinger.. Han trodde han hadde slettet mld men nei da, sannheten ble ikke slettet før jeg fant det ut!

Anonymous poster hash: e34c1...fc2

[Rights]

Nei, jeg synes også det er rart at hun på en måte bagatelliserer dette som bare tull og mener jeg overreagerer. Har vanskelig for å forstå dette. Ihvertfall når vi har vært enige før om at dette er langt utenfor grensen for hva vi aksepterer i vårt forhold.

Vi snakket jo selvfølgelig lenge om dette, og er ikke ferdige ennå. Hun lover jo selvfølgelig at det ikke kommer til å skje noe, og at det er meg hun vil ha og alt det der. Men så sitter jeg med den følelsen, hva hvis jeg ikke hadde oppdaget det, hadde det da gått videre? Nesten så jeg er litt irritert over at jeg sa noe, skulle bare ventet å se hva som skjedde. På den annen side, hadde jeg funnet ut at det var noe mer som hadde skjedd, hadde det vært slutt, og det er ikke det jeg egentlig vil. Og da surrer jo det evinnelige spørsmålet i hodet, skjedde det ikke noe fordi jeg fant ut, eller hadde det ikke skjedd noe uansett.

Nå sier hun at hun har sagt klart i fra til han, at hun ikke er interessert i noe mer enn å være venner (sier hun sa det før jeg fant ut). Jeg vet jo ikke om det er sant, og jeg vet at han har prøvd å få tak i henne på facebook i helgen. Hun fikk bl.a. en melding av han som var omtrent: Alene ;-)? (som hun viste meg) Hva f... betyr det da? Fortsette i samme tralten da eller??? Nå ser jeg henne ikke før til helgen igjen, og jeg er jo rimelig bekymret for om hun fortsetter å chatte med han. Hun har fått rimelig klar beskjed om at jeg ikke finner meg i dette, og at jeg krever at hun er åpen og ærlig om hva som skjer, og at hun heller ikke får lov til å drive å slette meldinger mellom dem, og at hvis jeg finner ut at hun har slettet noe tar jeg det som at de fortsatt "holder" på. I utgangspunktet synes jo jeg at telefon og facebook og sånt er en privatsak, men er det ok å kreve å få se i en situasjon som dette? Føler liksom dette er eneste måten jeg kan få bevist noe, frem til jeg evt klarer å stole på henne igjen...

Vi er gift og har vært sammen lenge, og har barn. Selv om det har vært litt røft når hun har vært syk nå (altså før dette skjedde) , har vi det vanligvis veldig bra sammen... Så jeg mener jo at vi er verdt å jobbe for.

Må bare samle tankene nå, setter pris på deres tanker rundt dette og, gjøre det litt enklere å tenke klart. Vurderer om vi bør gå til parterapi, jeg kan ihvertfall ikke være sammen henne om jeg ikke klarer å stole på henne. Lurer også litt på om hun skal få lese denne tråden etterhvert, litt enklere å sette ord på ting når man skriver, enn når man snakker sammen og er forbannet og følelsesladet...

- Hun gikk over streken med å ha den kontakten hun hadde med den personen, og blir tatt for dette. Om hun ikke hadde dårlig samvittighet fra før av, så fikk hun det garantert når hun ble tatt. Det mest fornuftige hun kunne ha gjort, var å kutte han helt ut. Hun velger derimot ikke å kutte han ut, og går for en litt annen løsning, med å si til han at hun ikke er interessert. Men denne fyren VET jo allerede at hun er interessert, og selv om han får hintet "Jeg er ikke interessert" servert på et sølvfat, så driter jo han i det. Dette beviser han jo når han skriver meldingen "Alene? ;-)" til henne.

Han vet hun har interesse for han. Hun vet at han er interessert.

Hun kutter ikke kontakten selv når det er helt åpenbart hva han ønsker.

Er mye skurr rundt din kjæreste (og deres forhold) her.

[AnonymBruker]

Det der ville ikke jeg giddet. Ikke kast bort mer tid på henne; det er åpenbart at hun ikke respekterer deg.

Anonymous poster hash: 77674...383

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS?

Anonymous poster hash: 8f041...410

[TheTeen]

Hvordan finner dere de arkiverte meldingene?

[AnonymBruker]

Mentalt sjuk og holder på slik bak ryggen din? Dump henne.

Anonymous poster hash: a0237...a89

[Nullfilter]

Stakkars deg, men så flink du er til å skrive om det :*.

Det er alltid flere sider enn å dømme ting nedenom og hjem. Du sier dere er gift og har barn og da går jeg utfra dere har vært sammen lenge og kanskje har en forholdsvis stabil hverdag?

Utroskap kan oppfattes som mangt og er opp til enhver å mene noe om hvor grensen går. Er det å være utro å flørte, eller er det først ved intimitet utroskapet er en realitet?

Etter flere år i forhold er ofte magien borte, tryggheten inntar og med barn kan type begjær bli satt langt nede på prioriteringslisten.

Det KAN være at hun bare har følt seg smigret av hans interesse og i sin egen elendighet (for hun sliter jo psykisk i den tilstanden hun er i), har latt seg rive med i en form for "spenning" og en misforstått måte å motta kompliment på. Vi damer kan ha sort belte i å være "narremuser" og nyte at menn sikler og går av skaftet etter oss, og vi kan finne full nytelse i det uten å ha et snev av intensjon om å dra det lenger. (Dette tror jeg også er årsaken til mange voldtekter. Damene skjønner ikke selv hvor langt på randen de driver menn fulle av potens og overkok av hormoner.)

Det er ikke dermed sagt at det hun gjør ikke er ilojalt, for det er det. Men kanskje hun skjønte selv at hun mistet kontroll på situasjonen ettersom han ble mer og mer nærgående, og at hun derfor hadde slettet alt før du fant ut av det?

Ingen går igjennom et langt ekteskap uten å se på andre, tenke på andre, begjære andre, drømme om andre, på ett eller flere stadiger. Det kan bare være sundt og det kan styrke forholdet, men det må ikke gå så langt at tilitten blir så svekket at den ikke kan repareres.

Utroskap i seg selv har også stort sett to sider. Mye mistanker, mye sjekking av nett og telefoner og alt det der som kontrollerer partneren, er mer skadelig enn noe annet. Går du rundt og mistenker partneren din for å være utro kommer det til slutt til å skje. Det er omtrent som amen i kirka.

Dropp det, snakk med henne, fortell hvor grensene dine går og hvordan du føler deg akkurat nå. Som du så fint forklarer det når du skriver.

Derfra må du velge. Velger du å stole på henne så ligg unna kontrolleringen. Velger hun å være utro får du aldri stoppet det allikevel. Den nærmeste måten du kan stoppe det på er å gi henne det hun trenger hjemme, og sette grenser så hun vet at hun mister deg hvis hun går over disse grensene.

Du aner ikke hvor mange gifte menn som henger seg etter meg. Fine menn, skikkelige menn, med flotte koner og stabile hjem. De bare kjeder ræva av seg og ser på meg som et energisk og spennende innslag de godt kunne tenke seg litt eventyr med. Nå er ikke gifte menn min greie, jeg har heller ingen intensjon om å såre flotte damer, om jeg kjenner de eller ikke. Men tendensene er skremmende, og de kan fort bli "frekke" på meldinger og det hadde ikke vært noe problem for meg å dra de langt for å si det sånn. Men jeg har ikke den interessen og jeg har ikke det behovet for oppmerksomhet, men jeg vet om utrolig mange damer som har det, desverre.

Jeg håper dette gir deg mer å tenke på enn bare "dum dame, gå fra henne" svar. Verden er ikke så sort/hvitt, og jeg er sikker på hun er et godt menneske siden du kjemper for henne og er glad i henne. I alle fall er hun en utrolig heldig dame som har deg til å kjempe for henne, og hvis hun har glemt det og tar deg som en selvfølge med årene, så håper jeg denne episoden er med på å vekke henne opp å minne henne på det.

Lykke til

[AnonymBruker]

Breaking news: Livet er ikke svart/hvitt. Heller ikke enkelt. Ang. om det er normalt at gutter skriver slikt? Ja, dessverre. Det er faktisk ikke måte på. Det er jo nesten klin umulig å kommunisere med en fyr uten at han begynner på det viset. Uansett om han er i et forhold eller ei. Gaad, jeg blir så dritt lei, så kudos til deg for at du er MANN. Det er ikke alltid så enkelt å være jente da. Samfunnet seksualiserer og objektifiserer deg, og 90% av mannfolka likeså. Det gjør noe med selvbildet ditt, dessverre. Da jeg var lant nede og hadde null selvbilde var jeg lett å manipulere. Hun vet nok ikke hvordan hun skal takle det. Evt litt som meg - om jeg i da blir sjekka opp på en litt vel objektifiserende måte, eller av en PUA, på byen, så tuller jeg gjerne med han og kaster bort tiden hans, før jeg avviser han, for jeg har jo samboer og kunne aldri gjort noe mot han. Det er kanskje HAN hun latterliggjør, ikke deg. Du sier i tillegg hun har spiseforstyrrelse. Det er en kjent sak at hjernen ikke fungerer da. Og hun hater vel seg selv, og er desperat etter oppmerksomhet. Jeg synes ikke du skal overreagere. Du har gjort det riktige med å prate med henne. Prat med henne igjen, en ordentlig prat, og bli enige, feks. om at hun skal kutte kontakt med, kanskje først skrive en avvisende melding til han der hun ber han ikke ta kontakt, så hun kan bli frisk i fred og ta vare på forholdet sitt. Få han blokkert på alle steder.

Anonymous poster hash: 79e0b...0a3

[AnonymBruker]

For å si det litt uvanlige på KG: Dump HENNE.

Anonymous poster hash: 1ba48...7f9

[Whatnot]

Stakkars deg, men så flink du er til å skrive om det :*.

Det er alltid flere sider enn å dømme ting nedenom og hjem. Du sier dere er gift og har barn og da går jeg utfra dere har vært sammen lenge og kanskje har en forholdsvis stabil hverdag?

Utroskap kan oppfattes som mangt og er opp til enhver å mene noe om hvor grensen går. Er det å være utro å flørte, eller er det først ved intimitet utroskapet er en realitet?

Etter flere år i forhold er ofte magien borte, tryggheten inntar og med barn kan type begjær bli satt langt nede på prioriteringslisten.

Det KAN være at hun bare har følt seg smigret av hans interesse og i sin egen elendighet (for hun sliter jo psykisk i den tilstanden hun er i), har latt seg rive med i en form for "spenning" og en misforstått måte å motta kompliment på. Vi damer kan ha sort belte i å være "narremuser" og nyte at menn sikler og går av skaftet etter oss, og vi kan finne full nytelse i det uten å ha et snev av intensjon om å dra det lenger. (Dette tror jeg også er årsaken til mange voldtekter. Damene skjønner ikke selv hvor langt på randen de driver menn fulle av potens og overkok av hormoner.)

Det er ikke dermed sagt at det hun gjør ikke er ilojalt, for det er det. Men kanskje hun skjønte selv at hun mistet kontroll på situasjonen ettersom han ble mer og mer nærgående, og at hun derfor hadde slettet alt før du fant ut av det?

Ingen går igjennom et langt ekteskap uten å se på andre, tenke på andre, begjære andre, drømme om andre, på ett eller flere stadiger. Det kan bare være sundt og det kan styrke forholdet, men det må ikke gå så langt at tilitten blir så svekket at den ikke kan repareres.

Utroskap i seg selv har også stort sett to sider. Mye mistanker, mye sjekking av nett og telefoner og alt det der som kontrollerer partneren, er mer skadelig enn noe annet. Går du rundt og mistenker partneren din for å være utro kommer det til slutt til å skje. Det er omtrent som amen i kirka.

Dropp det, snakk med henne, fortell hvor grensene dine går og hvordan du føler deg akkurat nå. Som du så fint forklarer det når du skriver.

Derfra må du velge. Velger du å stole på henne så ligg unna kontrolleringen. Velger hun å være utro får du aldri stoppet det allikevel. Den nærmeste måten du kan stoppe det på er å gi henne det hun trenger hjemme, og sette grenser så hun vet at hun mister deg hvis hun går over disse grensene.

Du aner ikke hvor mange gifte menn som henger seg etter meg. Fine menn, skikkelige menn, med flotte koner og stabile hjem. De bare kjeder ræva av seg og ser på meg som et energisk og spennende innslag de godt kunne tenke seg litt eventyr med. Nå er ikke gifte menn min greie, jeg har heller ingen intensjon om å såre flotte damer, om jeg kjenner de eller ikke. Men tendensene er skremmende, og de kan fort bli "frekke" på meldinger og det hadde ikke vært noe problem for meg å dra de langt for å si det sånn. Men jeg har ikke den interessen og jeg har ikke det behovet for oppmerksomhet, men jeg vet om utrolig mange damer som har det, desverre.

Jeg håper dette gir deg mer å tenke på enn bare "dum dame, gå fra henne" svar. Verden er ikke så sort/hvitt, og jeg er sikker på hun er et godt menneske siden du kjemper for henne og er glad i henne. I alle fall er hun en utrolig heldig dame som har deg til å kjempe for henne, og hvis hun har glemt det og tar deg som en selvfølge med årene, så håper jeg denne episoden er med på å vekke henne opp å minne henne på det.

Lykke til

Hei Nullfilter,

tusen takk for et langt og fornuftig svar. Du treffer veldig godt med mange av dine poeng i forhold til det jeg tenker...

Jeg hadde jo regnet med at det ville bli en del "dump henne" svar på denne posten, og jeg har selvfølgelig tenkt tanken. Men for min del er det ikke så enkelt. Vi har vært sammen i rundt 15 år nå, og selvfølgelig hatt oppturer og nedturer, men for det meste har det vært veldig bra. Derfor ønsker jeg ikke å bare avslutte alt, uten å prøve å fikse forholdet først.

Vi har snakket mye sammen om dette, og kommer selvfølgelig til å fortsette med det. Hun skjønner at hun har gått over grensen, og at jeg sliter med å stole på henne, og at det vil ta tid å fikse det. Hvordan vi skal fikse det vet vi vel ikke helt ennå, men det sier seg jo selv at jeg forventer 100% ærlighet fra henne, og at hvis hun vil noe annet får hun ihvertfall være tøff nok til å si det som det er. Det er hun enig i...

Har tenkt på det med spenning jeg og, og jeg kan jo forstå at det kan være spennende med smiger og interesse fra andre. Jeg vet jo at hun sliter en del med sykdommen akkurat nå, og at hun nok er mer mottagelig for sånt da. Men det er ikke greit av den grunn, og det har vi snakket en del om. Hun sier selv at hun nok mistet litt kontrollen, og lot det gå for langt, men at hun aldri hadde tanker om at det skulle være noe mer. Er sikkert en del som tenker jeg er både dum og godtroende nå, men det er jo mye rundt vår situasjon og vårt forhold som jeg verken vil eller er mulig å forklare i et innlegg her. Kanskje jeg tar feil, men da tror jeg nok sannheten kommer frem ganske fort....

Vi har mye å prate oss gjennom, og det går litt fremover og litt bakover, enkelt er det ihvertfall ikke...

Tusen takk for et flott, reflektert svar!

Ha en fortsatt fin dag

[AnonymBruker]

Eksen min, som jeg var sammen med i seks år, gjorde noe lignende. Han chattet med venninner på facebook, samtaler som "Du er så pen!" "Har du kost med deg selv i det siste? Kan du tenke på meg neste gang du koser med deg selv?" "Du og meg under dyna?" "Er kåt" osv.

Da jeg fant ut av det krevde jeg å få passordet hans på FB og at han kuttet kontakten med disse "venninne". Noe han gjorde.

Forholdet vårt kunne nok ha gått videre etter dette. Selv om at det var vondt og vi måtte jobbe mye for å komme videre. Jeg slet med å stole på han og han mente han alltid ble mistenkeliggjort og anklaget. Men vi hadde jo vært sammen i fem år på dette tidspunktet og vi ville kjempe for det.

Tiden etter "FB-utroskapen" gikk ting veldig på mine premisser. Hvis jeg ville se på mobilen hans, så fikk jeg det. Hvis jeg ikke likte hvor kosete han ble med venninner, så sluttet han med det. Han unngikk jentene han hadde chattet med og han tok ikke kontakt med nye. Det kunne vært fikset. Han tok seg veldig sammen.

Året etter lå han dessverre med ei han møtte på wordfeud... Wordfeud, liksom?!

Anonymous poster hash: 3ccfb...fbc