Gå til innhold

Katt som er redd for alt.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har en jentepus som er engstelig og redd for omtrent alt.

Hun har alltid vært sånn, og da hun var liten måtte man dra henne frem fordi hun gjemte seg alle steder hun kunne finne.

Nå er hun engstelig for alt mulig. Setter vi frem en ny gjenstand så er hun redd for denne i lang tid, og ommøblerer vi eller flytter på noe så tør hun ikke gå inn i det rommet på lang tid.

Å dra til veterinæren er et mareritt. Da må vi gjerne kjøre flere turer, for hun tisser eller bæsjer av frykt.

Vi har 3 katter. Hun går greit sammen med ene, men sistemann skal alltid ta henne så når han er hjemme så tør hun ikke komme frem. Bare ligger på et sted, og når han har gått ut så kommer hun frem for å spise og gå på do.

Samboer begynte å ta henne med seg på soverommet, så nå er dette et trygt sted siden det bare er hun som får være med inn dit.

Problemet er da at hun går og maser om dagen og skal inn dit. I tillegg blir vi ofte vekt opp av henne, fordi hun skal ut eller vandrer rundt og maser.

Vi har sikkert gjort masse feil her, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få henne mer tryggere på alt.

Å omplassere henne er ingen mulighet, fordet er ingen som vil henne når hun er sånn og hun er begynt å bli eldre.

Hun er også glad i oss og trygg på oss, og det tar lang tid før hun blir trygg på andre.

Lurer på om det er noe vi kan gjøre for at hun skal få det bedre? Ser jo at hun ikke har det helt bra.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er nok den engstelige pusen i kullet, og vil nok alltid være det, nesten uansett hva dere gjør.

Jeg var med å omplassere en slik katt til en venninne av meg, og det som var essensielt var at de ikke hadde andre dyr fra før. De måtte heller ikke ha barn, barn er det absolutt skumleste hun vet om :)

Vet jo at dette er uaktuelt for dere, men hun burde nok aller helst få vært en "alenekatt".

Et lite tips som kan gjør ting noe bedre er å kjøpe en flaske med Feliway kattespray eller diffuser. Dette inneholder feronomer, eller etterligning av kattenrs feronomer, som de skiller ut når den har det behagelig. Dette må ikke forveksles med markeringdufter.

Disse feronomene gjør at mange katter slapper mye bedre av, føler seg trygge og ikke stresser så mye. Veldig lurt å f.eks spraye litt i katteburet før dere tar henne med til vetrinær. Evt ha en diffuser stående i stua..

Kan jo ikke si sikkert om dette vil hjelpe henne, men er verdt et forsøk :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er snart 10 år gammel og vi vil ikke omplassere henne til hvem som helst, og har prøvd. Men ingen vil fordi det er vanskelig å få kontakt med henne så nå har vi jo slått fra oss den tanken.

Ja, ser jo at hun ville ha trives alene, men vi var ganske uerfarne med katt så tenkte at det ville gå fint.

Tredje pusen vi har var egentlig ikke planlagt, men han var hjemløs så da fikk han bo hos oss og ble værende.

Skal prøve å kjøpe sånn spray eller diffuser. Det har vi ikke prøvd enda :)

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at dere har tatt til dere denne katten, eller har dere hatt henne helt siden hun var liten? Siden hun er 10 år.. Før den siste katten kom i hus, var hun roligere og tryggere da? Hun har det vondt når hun er så redd at hun føler hun må gjemme seg og ikke engang tør å komme fram for å spise eller gå på do når den siste katten er der.. Og det at hun vil inn på soverommet hele tiden etter at hun har oppdaget at det er et trygt sted, tyder jo på at nesten hele livet hennes handler om angst.

Jeg skal nå komme med et forslag som du kanskje ikke vil like å tenke på en gang, men om pus var tryggere før den siste katten kom i hus, ville jeg definitivt forsøkt å omplassere denne. Den katten du beskriver er en engstelig sjel, hun er 10 år gammel. Jeg ville ha gjort det meste for å la henne få leve de siste årene i hjemmet sitt med de menneskene hun kjenner. Jeg tror ikke Feliway ville hjelpe så stor som du beskriver denne angsten. Hun er kanskje ikke så mye til plage for dere der hun går og er redd, og gjør ikke så mye ut av seg med tissing på uønskede steder, kloring, biting o.s.v, men jammen har hun det vondt inni seg. Jeg ville i alle fall ha tatt det opp til seriøs vurdering om jeg var deg.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt henne siden hun var liten. Samboer fikk henne før han traff meg, og etter det han har fortalt så har hun vært sånn fra dag 1.

Løp og gjemte seg og han måtte tette igjen forskjellige steder for at hun ikke skulle gå under alle slags steder.

Før hadde vi for eksempel et annet type stuebord hvor det gikk an å ligge under ganske skjult og der lå hun ofte. Hun har alltid vært en katt som har likt å gjemme seg, så den oppførselen har hun alltid hatt.

Før var det knapt nok at vi visste om hun var der eller ikke, for vi så knapt noe til henne hvis vi ikke lette etter henne.

Hvis hun først har lagt seg et sted så ligger hun gjerne der lenge.

Før var det mer ting hun var redd for. Sprang for livet bare jeg satte på vaskemaskinen, kjøkkenmaskinen eller andre ting.

Vil faktisk si at hun har blitt mer kontaktsøkende etter at sistemann kom i hus, og hun "unngår" oss ikke slik hun gjorde før.

Selvsagt ser jeg at hun skulle vært alenekatt, men jeg ser ikke på det å begynne å skulle omplassere noen av de andre som et alternativ. Det er vanskelig å finne hjem til katter som ikke er enkle å ha med å gjøre.

Det jeg skulle var at de to kunne i det minste godta hverandre.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt henne siden hun var liten. Samboer fikk henne før han traff meg, og etter det han har fortalt så har hun vært sånn fra dag 1.

Løp og gjemte seg og han måtte tette igjen forskjellige steder for at hun ikke skulle gå under alle slags steder.

Før hadde vi for eksempel et annet type stuebord hvor det gikk an å ligge under ganske skjult og der lå hun ofte. Hun har alltid vært en katt som har likt å gjemme seg, så den oppførselen har hun alltid hatt.

Før var det knapt nok at vi visste om hun var der eller ikke, for vi så knapt noe til henne hvis vi ikke lette etter henne.

Hvis hun først har lagt seg et sted så ligger hun gjerne der lenge.

Før var det mer ting hun var redd for. Sprang for livet bare jeg satte på vaskemaskinen, kjøkkenmaskinen eller andre ting.

Vil faktisk si at hun har blitt mer kontaktsøkende etter at sistemann kom i hus, og hun "unngår" oss ikke slik hun gjorde før.

Selvsagt ser jeg at hun skulle vært alenekatt, men jeg ser ikke på det å begynne å skulle omplassere noen av de andre som et alternativ. Det er vanskelig å finne hjem til katter som ikke er enkle å ha med å gjøre.

Det jeg skulle var at de to kunne i det minste godta hverandre.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Beklager, ble visst dobbeltpost.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en jentepus som er engstelig og redd for omtrent alt.

Hun har alltid vært sånn, og da hun var liten måtte man dra henne frem fordi hun gjemte seg alle steder hun kunne finne.

Nå er hun engstelig for alt mulig. Setter vi frem en ny gjenstand så er hun redd for denne i lang tid, og ommøblerer vi eller flytter på noe så tør hun ikke gå inn i det rommet på lang tid.

Å dra til veterinæren er et mareritt. Da må vi gjerne kjøre flere turer, for hun tisser eller bæsjer av frykt.

Vi har 3 katter. Hun går greit sammen med ene, men sistemann skal alltid ta henne så når han er hjemme så tør hun ikke komme frem. Bare ligger på et sted, og når han har gått ut så kommer hun frem for å spise og gå på do.

Samboer begynte å ta henne med seg på soverommet, så nå er dette et trygt sted siden det bare er hun som får være med inn dit.

Problemet er da at hun går og maser om dagen og skal inn dit. I tillegg blir vi ofte vekt opp av henne, fordi hun skal ut eller vandrer rundt og maser.

Vi har sikkert gjort masse feil her, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få henne mer tryggere på alt.

Å omplassere henne er ingen mulighet, fordet er ingen som vil henne når hun er sånn og hun er begynt å bli eldre.

Hun er også glad i oss og trygg på oss, og det tar lang tid før hun blir trygg på andre.

Lurer på om det er noe vi kan gjøre for at hun skal få det bedre? Ser jo at hun ikke har det helt bra.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

Det er bare dette (uthevet) jeg mener blir for mye å skulle leve med for en katt som er så redd fra før. Siden dere- sambo mest- har hatt henne i 10 år og hun har vært så redd hele tiden som du beskriver nå, virker som om det har blitt som en normaltilstand å regne for dere (sånn: "Hun er bare sånn"). Da er det viktig at dere vet at: Det er ikke normalt for katter å være så redd! Den lider, på samme måten som en katt som er fysisk syk (kronisk syk i 10 år), og dere må ta dette like mye på alvor.

Det første dere må gjøre er å lage en plass for kun henne, der hun føler seg trygg i stuen sammen med dere, selv om den andre katten er til stede. Det kan være et høyt klorestativ med en liggeplass på toppen, en stige som går opp på en bokhylle eller lignende, slik at hun kan ligge trygt og behagelig i høyden på et sted som er hennes. Er hun for det meste inne, eller er hun ute og? Du skriver at det er spes. når den andre katten "kommer inn" at hun gjemmer seg. Hvis hun kunne fly opp i høyden istedenfor å gjemme seg under noe, vil hun føle seg tryggere og forhåpentligvis forsvare plassen sin om sistemann skulle forsøke seg opp. Dere må vise henne at det er hennes plass (lokke henne opp og gi henne godbit oppå der). Det bør være på et sted der hun har full oversikt over dere og de andre kattene, men samtidig ikke et sted der det er for mye trafikk og uro.

Dernest kan dere prøve Feliway. Sett den opp til henne.

Gi de to kattene godbit sammen. Lokk henne ned mens sistemann er inne og mat de sammen. En meter fra hverandre først. Det er viktig at hun får oppleve at det går an å omgås han uten at han er slem. Ikke tving henne på noen som helst måte, men lokk og lirk med godbit som lukter godt.

Hvis ikke noe av dette bedrer situasjonen, ville jeg ha ringt veterinæren og forklart situasjonen. Det finnes angstdempende midler til katter. Det er ikke noe quick fix, så det må være siste utveg og komme i tillegg til alt det andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Ja, hun løper og gjemmer seg når han kommer, men vi har bare hatt sistemann i 3 år så grunnen til at jeg skriver at "hun bare er sånn" er fordi hun alltid har vært veldig engstelig av seg og hun har vært slik før vi fikk den 3. katten.

Ja, hun har flere steder som bare hun ligger og der kommer ikke noen av de andre kattene + at hun sitter ofte sammen med samboer eller på sofaen sammen med oss.

Men vi kan jo også lage til et annet sted til henne :)

Hun er litt ute ja, men går ikke så langt for hun blir lett skremt. Men hun sitter som regel på uteplassen og ser utover.

Men hun er stort sett inne.

Skal i hvert fall prøve å få det til å bli litt bedre for henne.

Anonymous poster hash: d8fad...13c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor føler du at det har blitt et problem nå - og ikke tidligere? I og med at katten er såpass gammel. Jeg tror trikset er å gi henne sitt eget sted, gjerne i høyden, som Aurora beskriver.

Jeg har en veldig engstelig katt når det kommer til mennesker og enkelte ting som høye lyder og nye ting. Har en mistanke om at han ikke hadde det så godt tidligere fra når vi hentet han, og han var den eneste kattungen som ikke hilste på oss av kullet. Det ble nå han uansett.

Han hater mesteparten av tiden alle og alt utenom "flokken", som i det siste har blitt utvidet til å inkludere min mor og far. Han stoler allikevel ikke helt på andre enn meg og samboer, men han er mest tillitsfulle pusen ovenfor oss og når han er hjemme med oss så er han en rolig og avslappet kattepus. Han trives godt ute (når han først turte å gå ut etter nesten ett år med øvelse i gangen - og han vandrer ikke akkurat i de mest crowded områdene), er nysgjerrig på alt og koser seg hjemme, men han er en sky og lettskremt katt.

Når vi har besøk, så blir han ganske redd i starten pga det kommer mennesker inn på terretoriumet hans, men han har sin egen plass hvor ingen får lov å røre han dersom han ligger. Det er hans frisone - og han pleier som oftest nå å komme ned etter å ha speidet lenge nok utover besøket. Innimellom glimter han til mest legge seg i sofaen med besøket. Han har blitt bedre. Dette er noe som har skjedd gradvis med tiden, det har tatt lang tid og vi har jobbet masse med det - fra kosing på støvsugeren til godbiter som lager en sti mot nye ting. Han blir nok aldri noen frempå og sosial katt i den grad man anser som normalt, men det er helt greit, og det viktigste er at han føler seg trygg i sitt eget hjem. Små babysteg - han gjemmer seg ikke når det ringer på døra lenger, han var nysgjerrig på niesen min som lager mye lyd og bråk (han sunset litt på henne og lot henne ta på han), og han turte å gå forbi en nabo i gangen for litt siden :tommelsmil:

Så - jeg tror man må jobbe med det, og særlig når du har flere katter hvor den ene plukker på den engstelige.

Endret av ninuska_
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...