Er jeg en overbeskyttende mor?

[AnonymBruker]

Dette er om kjæresten min og meg, men jeg skriver det her fordi det mest handler om katten min. Han er en hundemann og har alltid vært det, jeg er en kattekvinne som har lært mye om katt siden jeg fikk katt for snart 1 år siden.

Men vi har èn ting vi aldri blir enig om, og det er tydeligvis dyrehold. Jeg har pratet med han om mine bekymringer når det gjelder katten, det at han er smånervøs rundt nye mennesker og fremmede plasser. Jeg vil kun det beste for katten min, og gir han så mye kjærlighet og kos som jeg har tid til.

Så mener kjæresten min at jeg for overbeskyttende, at jeg må la katten få bli vant til ting som lange bilturer og da bråk, nye fremmede lukter osv. At jeg må gjøre han mer til en mann, en tøffere katt, ved å "utsette" han for ting.

Når jeg skal noe med katten, så velger jeg alltid det som er best for den. For eksempel at noen passer katten her hjemme hvor han er trygg, fremfor å ta han med. Å gå ute sammen med han nå som jeg har begynt å ha han litt ute, fremfor å bare åpne døren og satse på at han kommer tilbake. Gutten er 10 mnd gammel.

Er jeg overbeskyttende? Har kjæresten min rett i at jeg må bry meg litt mindre så han liksom skal bli en tøffing?

Anonymous poster hash: 8a279...35a

[AnonymBruker]

Seriøst? Jeg har hatt katt i mange år og er glad i katter, men altså.... Seriøst??

Anonymous poster hash: a259f...cc2

[Gjest StripeyPanda]

Du gjør helt rett (eller, du gjør akkurat slik jeg ville gjort)!

Jeg har tre katter, hvorav en er ekstremt nervøs. Det har tatt meg vel 2 år å få han på et okei stadie som han er nå. Lyder, nye personer, bur, transport you name it, han er livredd.

SAKTE tilvenning/eksponering, litt hver dag. Masse godbiter og kos. Eneste oppskriften!

Og det med utegåing: å bare åpne døra og krysse fingrene er galskap. Gå i bånd og la han bli kjent med omgivelser sammen med deg, så kan du etterhvert la han gå uten bånd mens du er ute, og når du føler deg trygg, la han gå ut uten deg så kommer han tilbake. husk å kastrer for å unngå kattekull/territoriejakt++ ! Hilsen veterinærstudent (dette var meget kort skrevet, om du vil ha mer utfyllende hjelp/har spørsmål, send gjerne pm, har mye erfaring med nervøse voksne og kattunger)

[AnonymBruker]

Dette er om kjæresten min og meg, men jeg skriver det her fordi det mest handler om katten min. Han er en hundemann og har alltid vært det, jeg er en kattekvinne som har lært mye om katt siden jeg fikk katt for snart 1 år siden. Men vi har èn ting vi aldri blir enig om, og det er tydeligvis dyrehold. Jeg har pratet med han om mine bekymringer når det gjelder katten, det at han er smånervøs rundt nye mennesker og fremmede plasser. Jeg vil kun det beste for katten min, og gir han så mye kjærlighet og kos som jeg har tid til. Så mener kjæresten min at jeg for overbeskyttende, at jeg må la katten få bli vant til ting som lange bilturer og da bråk, nye fremmede lukter osv. At jeg må gjøre han mer til en mann, en tøffere katt, ved å "utsette" han for ting. Når jeg skal noe med katten, så velger jeg alltid det som er best for den. For eksempel at noen passer katten her hjemme hvor han er trygg, fremfor å ta han med. Å gå ute sammen med han nå som jeg har begynt å ha han litt ute, fremfor å bare åpne døren og satse på at han kommer tilbake. Gutten er 10 mnd gammel. Er jeg overbeskyttende? Har kjæresten min rett i at jeg må bry meg litt mindre så han liksom skal bli en tøffing? Anonymous poster hash: 8a279...35a

Ja, jeg syns du er overbeskyttende og kanskje litt på tuppa...

Det fins vel kanskje en mellomting....

Anonymous poster hash: 7005e...0d8

[Tabris]

Det er jo en mellomting. En utrygg katt vil jo ikke bli tryggere av å bli overbeskyttet. Samtidig vil en utrygg katt heller ikke bli tryggere av å bare kastes ut i ting den synes er skumle. Det må gjøres gradvis slik at katten klarer å mestre de nye tingene.

[AnonymBruker]

En mellomting er lurt. Katten min er supernervøs for alt, men ting som at vi skal på biltur til hytter eller andre steder får hun bare bite seg i. Skal hun ute kan hun gjøre det selv på egne premisser i ro akkurat som hun ønsker. Å hun kan komme inn når hun vil hvis hun blir redd. Så jeg lar pusen få prøve seg frem selv, men å reise bort å dra på tur får hun bare finne seg i Så prøv å finne en mellomting!

Anonymous poster hash: 2ef53...244

[AnonymBruker]

At du omtaler deg selv som "mor" i forhold til en katt gjør at jeg overhodet ikke greier å ta deg seriøst, så jeg tror definitivt kjæresten din har rett.

Anonymous poster hash: 7580e...688

[Tabris]

At du omtaler deg selv som "mor" i forhold til en katt gjør at jeg overhodet ikke greier å ta deg seriøst, så jeg tror definitivt kjæresten din har rett.

Anonymous poster hash: 7580e...688

Tøys. Samboer og jeg kaller oss ofte mor og far til vår hund og våre katter. Likevel klarer vi helt fint å behandle dem etter deres natur og behov som hund og katt.