Føler jeg er på feil vei i livet

[AnonymBruker]

Jeg var veldig emosjonell og dyp som barn og ungdom. Levde i min egen lille verden og var vel vitende om min egen identitet. Visste hvem jeg var, hva jeg stod for og hva jeg ville i dette livet.

 

Men tiden har gått og jeg har blitt ugjenkjennelig. Identitetsløs? Føler meg som en kopi av absolutt alle andre. Og jeg har jo egentlig ingenting å klage på: Er forlovet og har nå kommet inn på et studie det har vært hard kamp om.

 

Og først var jeg veldig glad for å ha kommet gjennom opptaket. Men så har tåken lagt seg litt og jeg lurer på hva jeg begir meg ut på. Studiet gir retning til kun en type jobb.

 

Jeg satt meg ned nå og tenkte litt... Hvis jeg kunne gjøre hva som helst akkurat nå, hva ville jeg gjort? Og svaret forbløffet meg selv litt. Jeg ville pakket kofferten min og reist langt vekk og vært i fred for en stund. Funnet tilbake til meg selv. Fullstendig forlatt alt som er "meg" nå og startet på nytt.

 

Kanskje jeg ikke vil dele livet mitt med kjæresten min. Kanskje jeg ikke vil studere det jeg skal.

 

Er dette en del av å "vokse opp"? Opplever det som en slags identitetskrise. Har et veldig fint liv, men det føles ikke som mitt liv. Dette er ikke mine drømmer, følelser og tanker. Dette er ikke meg.

 

- Jente 20 år

Anonymous poster hash: ae3e5...3f3

[Gjest Nanna87]

Hva mener du?

[AnonymBruker]

Ville avbrutt forlovelsen og bare dratt. Livet er for kort til å kaste det bort på noe du egentlig ikke vil. Trust me on this one!

Anonymous poster hash: c9200...03f

[AnonymBruker]

Det er spennende å være ungdom:) Livet blir kjedeligere når man blir voksen, for da slutter man å oppleve ting for første gang. Jeg tror nok mange savner den følelsen. I tillegg blir mange slitnere når de blir eldre. Legger seg tidligere, orker ikke dra på så mange fester, er ikke så barnslige lenger, lærer mer om verden; blir mindre naiv. Man innser jo at man bare er en liten fjert på jorda som ingen bryr seg om liksom.

 

Men du har jo fremdeles kjempegod tid på deg Jeg er 26 år og har planer om interrail en sommer. Jeg er ikke for gammel for det Jeg gikk også på skole litt her og der. Selv om jeg tok bacheloren i en by, så stoppet det meg ikke fra å studere videre andre steder.

Anonymous poster hash: 2d94d...4c5

[Wildstar]

Gå for det du virkelig vil. Du har ett liv, lev det som du ønsker å leve det, ikke som andre forventer at du lever det. Jeg gikk min egen vei, og er utrulig glad for det.

[AnonymBruker]

Gå for det du virkelig vil. Du har ett liv, lev det som du ønsker å leve det, ikke som andre forventer at du lever det. Jeg gikk min egen vei, og er utrulig glad for det.

 

Enig i den.

Men ops. Wherever you go, there you are. Lev livet som du vil, men ikke ta valg som fører til at andre må betale. Slutte i jobben backpacke med "lønn" fra NAV, for det har JEG fortjent type tankegang. Eller utovende kunstner innen noe ingen andre er interessert i. Men siden du mener det er viktig så bør felleskapet sponse.

 

Du kan sikkert sitte på en travel Cafe i Firenze? og være like lost.

Man tror gjerne man veit hva man gjør om 4-6 år, men det stemmer ikke. Og det er ingen krise om man ikke har lagt en plan 10 år frem

 

Bare ikke sløs bort tiden når du finner deg sjæl, hvis du egentlig ikke var lost. Å se tilbake når man er 30 og at man har kastet bort gode muligheter og 8 år på grubling blir man ikke happy av....

 

Anonymous poster hash: 3ef00...4a2