Gå til innhold

Litt forvirret


Anbefalte innlegg

Jeg er det, innrømmer det. Og jeg vet at jeg nok vil få mange reaksjoner siden jeg vet at mye av det jeg sier virker feil for andre men jeg er ganske så forvirret, ja jeg svirrer rundt som en hodeløs høne føler jeg.

Jeg har vokst opp innen JV. Og har alltid følt at der hører jeg hjemme. Men jeg har lagt merke til at det er forskjell mellom liv og lære, man kan vel si at jeg har sett det mange , mange ganger men..... likevel har jeg behov for å høre hjemme et sted.

Så fikk jeg rett og slett nok, jeg vet ikke hvorfor jeg kom dit men jeg måtte likevel bli voksen, etter 35 år innen menigheten skrev jeg et brev, hvor jeg skrev at jeg ikke lengre mente at dette var det rette for meg, jeg kjente at jeg måtte ta avstand, og ja jeg var klar over at jeg da ville miste kontakten med folk jeg har kjent hele livet, Min mamma er innenfor menigheten men i vår lille familie ( kun hun og meg igjen) er det kun hun som er der. Og hun har kontakt med meg.

Men jeg kjenner at det er rart enda, nå er det 5 år siden jeg trakk meg og jeg skal si at jeg har delte følelser, Ikke for at jeg er ensom , for jeg har flyttet 45 mil unna, men jeg savner å gå på møtene, være en del av felles skapet , men jeg har likevel ikke behov for å være en del av menigheten.

Jeg ser frem til Julen, men føler meg likevel råtten innenbords.

Tja hva vil jeg med dette innlegget?

Vet ikke, bare skrive ned tankene mine og dele de med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forstår deg veldig godt jeg. Er god venninne med en i en lignende menighet som deg, og hun har valgt å bli kun pga tilhørigheten.

For meg som har vokst opp med en barndomsvenn i JV, som kom gråtende på døren min og ba instendig om at jeg ikke måtte ha bursdagsbesøk fordi da ville jeg brenne i helvete til evig tid, så kan jeg godt forstå hvorfor du valgte å ta avstand også. Jeg mener det dessverre er mye hjernevasking forbundet med JV.

Håper du finner tilhørigeten din et annet sted. Det finnes steder med mye mer åpenhet og uten hjernevasking og merkelige måter å nekte folk et liv på hvor du kan være.

<3



Anonymous poster hash: 6a21b...ad9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som har vokst opp med en barndomsvenn i JV, som kom gråtende på døren min og ba instendig om at jeg ikke måtte ha bursdagsbesøk fordi da ville jeg brenne i helvete til evig tid, så kan jeg godt forstå hvorfor du valgte å ta avstand også. Jeg mener det dessverre er mye hjernevasking forbundet med JV.

Jehovas vitner tror ikke på helvete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...