Gå til innhold

hva er din religion?!?!?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Ateister sier de ikke tror. Men de tror at de ikke tror. Så de tror. Hahah, for noen duster.

tåpelig ordspill har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Et ordspill er ikke et argument, og så mange bruker tåpelig ordspill for å få frem sin meninig.

Anonym poster: 1ef382ae1115903019a3b8a9b346b23b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Snoken-

Jeg tror ikke på en personlig gud. Jeg holder meg til viten, og er glad i filosofi. Jeg er vel det man kaller en agnostiker, og er ikke religiøs.

458px-Sanzio_01_Plato_Aristotle.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evolusjonsteorien er ikke avhengig av noen tro. Hadde den vært det, hadde det vært en religion.

Anonym poster: 25063e9eeafb2307b1ccd7aa7b1de658

Jeg er fullstendig klar over det. Det var ment som en liten "jeg er ikke religiøs, men har allikevel noe å holde fast ved".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pastafarianer.

Jeg er frafallen pastafarianer, siden jeg begynte med lavkarbo. Men jeg har fortsatt FSM i mitt hjerte, særlig i kransarteriene.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ateisme er at man ikke er religiøs. Skal man si det er en hobby IKKE å spille golf, IKKE å spille piano og lignende? "Jeg er en ikke-pianist"?

En fantastisk god idè! Endelig kan jeg si at jeg er ett-eller-annet-opera. Eller klassisk gitar!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klo:

Enten så tror ho på seg selv som skaper av universet&alt mulig eller så har ho ikke troen på seg selv..!

:fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Religion er et veldig vagt begrep. Har du en definisjon? Jeg er skeptiker (og (dermed) ateist). Jeg tror virkeligheten kan tilnærmes gjennom erfaring (empiri) og fornuft (logikk), altså er jeg stor fan av vitenskapen. Min moralske veileder er en forestilling om en verden der alt som lever kan trives og ha det bra, og min mening med livet er å forsøke å realisere denne verdenen etter beste evne. Ikke akkurat en religion, men et klart meningsgivende sett med verdier!

Anonym poster: 53492b89ec40898775a1c779ae95c8d2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter: Religion er et veldig vagt begrep. Har du en definisjon? Jeg er skeptiker (og (dermed) ateist). Jeg tror virkeligheten kan tilnærmes gjennom erfaring (empiri) og fornuft (logikk), altså er jeg stor fan av vitenskapen. Min moralske veileder er en forestilling om en verden der alt som lever kan trives og ha det bra, og min mening med livet er å forsøke å realisere denne verdenen etter beste evne. Ikke akkurat en religion, men et klart meningsgivende sett med verdier!

Anonym poster: 53492b89ec40898775a1c779ae95c8d2

Definisjon av religion [rediger]

Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel:«religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)[2] – eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner.

Substansielle definisjoner [rediger]

Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdaglige.[3] Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi.

Funksjonelle definisjoner [rediger]

Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn.[4] Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden.

Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion.[5]

http://no.wikipedia.org/wiki/Religion#Definisjon_av_religion

Anonym poster: 1ef382ae1115903019a3b8a9b346b23b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eg er vel såkalla kultur-kristen, men har vel eigentleg inga verkeleg tru. Eg reknar meg likevel ikkje som ateist. Eg synest både religion og filosofi er veldig spennande, og likar å tenkje over korleis ting heng saman, tankeekspriment. Jo meir eg tenkjer over det, jo mindre føler eg at eg veit... Eg synest det er arrogant å påstå at ein har funne svaret, enten dette svaret er religiøst eller ikkje.

Som jeg skulle skrevet det selv!

:blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Ateister sier de ikke tror. Men de tror at de ikke tror. Så de tror. Hahah, for noen duster.

Duster? Hmm tror du snakker om deg selv.

Når man ikke er religiøs har man et fravær av gudstro. Hva er så vanskelig å forstå med det?

Eller det er ikke et fravær heller, man forholder seg til verden som den er, uten behov for å finne opp en høyere makt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Evangelisk-luthersk. Men privat- hvilket vil si at jeg ikke prøver å "slenge" troen min over på andre, og respekterer andre uavhengig av hva de måtte tro på, eller ikke. (Skulle ønske flere respekterte tilbake).

Selv om jeg har studert kristendom både på Teologisk Fakultet og Menighetsfakultetet, og har lest Bibelen opp og ned i mente, så er det selvklart slik at man bør forholde seg til den tiden man lever i . (Og hvis noen lurer, klart jeg har lest alle de andre religionsbøkene også- hvordan kan man si noe om noe hvis man ikke har kunnskap om det?)

Og selvfølgelig tror jeg mer på vitenskapen når det gjelder hvordan livet på jorden oppsto. :P

Endret av Nimmel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tilhører ingen religion, og er vel tilnærmet ateist rent fornuftsmessig. Når det er sagt, så deler jeg ikke mange ateisters arroganse og latterliggjøring av de som tror, ber eller håper på "noe mer", jeg finner det egentlig ganske merkelig at man kan mangle en så grunnleggende forståelse av mennesket som vesen. Å tro eller å be forekommer meg som et ganske åpenbart menneskelig behov, og jeg er sikker på at psykologien sier mye interessant om dette. At ikke alle kjenner på dette behovet personlig har nok mer med hvilken personlighetstype man har fått utdelt og hvilke situasjoner man møter i livet enn med hvorvidt man er intelligent eller ikke, fornuftig eller ikke.

Bønn er den eneste måten å la noen se hvem vi virkelig er. Vi mennesker lever våre liv under overflaten det meste av tiden, i den forstand at hele det nettet av tanker, erfaringer, drømmer, minner, ideer og følelser som eksisterer inne i oss og som utgjør hvem vi er for oss selv forblir privat og utilgjengelig for andre mennesker. Nå og da dukker vi opp og har en slags genuin kontakt med andre, men for det meste er vi helt alene med oss selv. Når vi kommuniserer med andre mennesker er vi kun istand til å vise små biter, det meste forblir skjult. Når vi ber, derimot, forutsetter vi at noen, enten det er en gud eller en kraft eller engler eller hva det måtte være, ser oss på samme måte som vi ser oss selv introspektivt; at dette vesenet har tilgang til samme informasjon om oss som det vi selv har.

Når jeg har vært veldig deprimert i noen perioder av livet har jeg bedt. Jeg har ikke gjort meg noen særlige tanker om konkret hvem eller hva jeg ber til, og det spiller liksom ingen rolle. Det er selve bønnen som betyr noe, det lille håpet om at noen, uansett form, kan se kjelleren min med alle irrgangene. At jeg ikke er helt alene der nede i all forvirringen. At ikke den indre ensomheten er så total. Selv om jeg samtidig skjønner rent logisk at det sannsynligvis ikke er noen som hører, så hjelper det i all sin ufornuft. Vi mennesker er ikke bare fornuftige, og vi er ikke bestandig ment å være bare fornuftige. Noen ganger gjør vi det vi må, for å leve, og for å klare oss. Og det finnes ikke noe i meg som er i stand til å latterliggjøre denne mekanismen hos andre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...