Hvis du aldri får barn og blir gift...

[Gjest Gjest]

Vil du føle deg mislykket da?

Anonymous poster hash: f80f7...2d7

Nei.

[Beltedyr]

Jeg vil føle meg mislykket hvis jeg ikke får en kjæreste. Barn og bryllup vil jeg bare slippe!

[AnonymBruker]

Nei. Hverken jeg eller samboeren har lyst på barn og ser ingen poeng i å gifte oss.

Anonymous poster hash: 287f6...5d7

[AnonymBruker]

Ja. Først og fremst om jeg ikke blir gift, altså har min egen lille familie..

Anonymous poster hash: 68465...40b

[Nuttery]

Ja.

[Purple Diamond]

I mitt tilfelle blir jeg nok lykkeligst uten barn. Barn har aldri vært et ønske. Jeg er usikker på om jeg vil gifte meg, men jeg kommer til å føle meg mislykket om jeg lever resten av livet alene. Rett og slett fordi det høres utrolig trist og tomt ut.

[Cherrybomb]

Nei.

[emilythorne]

Ja, spesielt om jeg ikke får barn. Det er meningen med livet for meg.

[AnonymBruker]

oi, det må være fint å tro på at det er en så rett fram sammenheng mellom det man ønsker og det man får

Anonymous poster hash: 58962...22f

Jeg vet at det er menn som vil gifte seg med meg og ha barn med meg. Jeg har ikke hastverk helt enda, men vil jeg at det skal skje, så skjer det. Så ja, det er en sammenheng.

Anonymous poster hash: 5abab...77c

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er menn som vil gifte seg med meg og ha barn med meg. Jeg har ikke hastverk helt enda, men vil jeg at det skal skje, så skjer det. Så ja, det er en sammenheng.

Anonymous poster hash: 5abab...77c

Tror ab tenkte mer på de tilfellene der man vil ha barn og mann,men er uheldig i kjærlighetslivet og aldri møter den rette. Det skjer med noen det også.

Anonymous poster hash: f80f7...2d7

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil ikke ha barn eller gifte meg. Er kvinne. Har samboer og kunne ikke tenke meg noe annet

Anonymous poster hash: 5dd4c...f25

[AnonymBruker]

En er ikke mislykket uansett.

Selv om du ikke kan få biologiske barn, kan du adoptere.

Anonymous poster hash: 06fe8...b51

[AnonymBruker]

Jeg har kjempelyst på barn (ikke nå, men etterhvert)
Før hadde jeg ikke lyst på barn, og kunne ikke skjønne hvorfor folk var så ivirig på det.

Nå derimot er ting annerledes, og det å ikke få barn det hadde vært tja..Katastrofe.

Grunnen til at jeg vil ha barn, er at jeg har sett hvor vanvittig flink jeg er med unger og hvor glad jeg blir i de (og omvendt.) Jeg er fryktelig leken av meg og kan gjerne bli like engasjert i lek som ungene kan. Tror rett og slett de hadde fått det veldig gøy med meg, og at jeg hadde vært flink til det. Og at det hadde vært en helt annen dimensjon av lykke med unger.

Anonymous poster hash: 5f374...d71

[Equinox]

Jeg vil ikke direkte si at jeg vil føle meg mislykket dersom jeg ikke blir gift eller får barn.

Barn er jeg ikke sikker på at jeg vil ha, og man må ikke være gift for å leve i ett forhold.

Allikevel så kan det godt være at jeg ikke får noen av delene, eksempelvis dersom andre ting som jobb/økonimi ikke faller på plass, da vil jeg automatisk bestemme å leve alene uansett hva mine egne ønsker skulle fortelle meg, men det vil da ikke være mangelen av kone og barn som eventuelt skulle få meg til å føle meg mislykket.

[Snøvott]

Nei, har dessuten aldri hatt lyst på hverken barn eller ekteskap.

[AnonymBruker]

Jeg er 37 år og har ikke barn og er ikke gift. I små stikk føler jeg meg mislykket, ikke ofte og det går fort over.

Ikke fordi det er så viktig eller nødvendig for meg, men for det er et press. Fra familie, venner og samfunnet rundt.

Anonymous poster hash: 8b3fa...199

[Gjest Gjest_Lindiana]

Jeg ville følt meg mer mislykket om jeg havnet i "A4-livet" med mann og barn.. 

Endret 11. november 2015 av Lindiana

[Alice123]

Jeg ville følt meg mer mislykket om jeg havnet i "A4-livet" med mann og barn..

Ja! Om jeg en gang våkner opp til rekkehus, to unger, ektemann, golden retriver og en administrativ jobb i offentlig sektor hadde jeg våknet opp til et mareritt

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har barn og skulle ønske jeg kunne skru klokken tilbake 10 år og valgt på nytt igjen.

Da hadde jeg ikke hatt mann eller barn. Da hadde jeg vært fri og frank, reist rundt i verden, opplevd mye, jobbet med ulandsarbeid og hjulpet til i deler av verden som trenger det og levd et mer meningsfyllt liv enn jeg gjør i dag.

Nå er livet preget av husvask, rennende neser, henting og bringing av barn i barnehagen, husvask, middagslaging og lufting av bikkja. Litt variasjon noen ganger selvfølgelig. Forrige helg flyttet vi jo klokka.... Denne helgen skal vi skifte dekk på bilen...

Syns dere virkelig dette er toppen av lykke? Når man har en verden full av muligheter.

Anonymous poster hash: cb246...51a

[Jolene]

Nei, hadde ikke følt meg mislykket. Derimot vil jeg jo bli gift, men barn er ikke viktig for meg.