Mistet helt kontroll over min datter som bor hos sin far....

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som er 16 år. Hun bor hos sin far etter eget ønske. Tilstadigheter får jeg meldinger fra faren om at datteren er forsvunnet, og han har ingen peiling på hvor hun er. Utifra hva datteren sier så lever hun sitt eget liv og kan gjøre og gå hvor hun vil når hun bor hos faren. Nå fikk jeg nettopp melding fra faren at hun er borte igjen. Mobilen er som alltid avslått. Og jeg stresser i vei med dette.

Noen som har hatt det likt etter brudd, der man føler at man mister kontrollen anngående barna hvis de bor hos den andre partneren?

Anonymous poster hash: 84190...fe4

[Gjest Jørild]

Dersom han ikke er i stand til å ta vare på barnet er det vel på tide å koble inn aparatet før hun er lost case.

[AnonymBruker]

Synes dere kan kreve at hun har mobilen på. Dere må kunne kommunisere med henne.

Vil ikke si dette er normalt.

Anonymous poster hash: 196da...06a

[AnonymBruker]

Dersom han ikke er i stand til å ta vare på barnet er det vel på tide å koble inn aparatet før hun er lost case.

Trådstarter: Ja, jeg er så lei det med forsvinningene hennes nå, og den utrolig vanskelige adferden hennes at jeg tror jeg kobler inn barnevernet hvis dette fortsetter. Datteren vil ikke bo hos meg, og oppsøker meg minimalt. Men hun føler at hun får helt frie tøyler hos faren, og at hun lever som en voksen og kan gjøre alt hun vil. Tilstadigheter forsvinner hun. Og adferden hennes har vandret helt feil av sted. Dette orker jeg ikke mer. Nok en gang så sitter jeg i nerver å venter på at hun skal dukke opp enten hos meg eller hos han.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

[Biloba]

Trådstarter: Ja, jeg er så lei det med forsvinningene hennes nå, og den utrolig vanskelige adferden hennes at jeg tror jeg kobler inn barnevernet hvis dette fortsetter. Datteren vil ikke bo hos meg, og oppsøker meg minimalt. Men hun føler at hun får helt frie tøyler hos faren, og at hun lever som en voksen og kan gjøre alt hun vil. Tilstadigheter forsvinner hun. Og adferden hennes har vandret helt feil av sted. Dette orker jeg ikke mer. Nok en gang så sitter jeg i nerver å venter på at hun skal dukke opp enten hos meg eller hos han.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

Far har åpenbart ikke kontroll, og hun fikser ikke å opptre ansvarlig under frihet. Hun ville kanskje gjort det samme hos deg, bare med mer kjeft?

Jeg ville prøvd å gå sammen med far om felles grenser, som et minimum må hun rapportere hvor hun er og svare på sms/telefon når hun er ute. Hvis hun ikke vil bo hos deg, få far til å bruke det som pressmiddel! Du må følge regel x og y, ellers blir det umulig å ivareta foreldreansvaret for meg (far), og da må du heller bo hos mor. Ha få og rimelige regler, som hun kan forstå er for hennes sikkerhet og ikke bare for kontroll.

[AnonymBruker]

Far har åpenbart ikke kontroll, og hun fikser ikke å opptre ansvarlig under frihet. Hun ville kanskje gjort det samme hos deg, bare med mer kjeft?

Jeg ville prøvd å gå sammen med far om felles grenser, som et minimum må hun rapportere hvor hun er og svare på sms/telefon når hun er ute. Hvis hun ikke vil bo hos deg, få far til å bruke det som pressmiddel! Du må følge regel x og y, ellers blir det umulig å ivareta foreldreansvaret for meg (far), og da må du heller bo hos mor. Ha få og rimelige regler, som hun kan forstå er for hennes sikkerhet og ikke bare for kontroll.

Trådstarter: Ja, nå går jeg rundt i villrede, og panikk og vet ikke hvor hun er. Jeg har ingen anelse om hvor hun pleier å befinne seg. Det er det kun faren som har. For hun har valgt å bo hos faren. Mens jeg har mistet helt kontrollen her. Vi har et barn til, og der har jeg full kontroll. Det barnet bor mest hos meg. Men når det gjelder datteren har jeg mistet helt kontroll.

Det eneste er at datteren har sagt til meg at hos faren så har hun et rom, og bosted, og kan leve og gjøre det hun vil. Hun kan leve som en voksen sier hun. Hun har minimal kontakt med faren sier hun. Jeg har sagt dette til faren men faren sier : slapp av , jeg har full kontroll.

Også skjer dette gjentatte ganger. Og datterens oppførsel har blitt værre og værre. Hun er frekkere blitt, og gjør akkurat som hun vil. Så nå er det nok!. Nå er jeg bare opptatt av at hun skal komme til rette, og at jeg kan få fred i sjelen. Spurte faren hvor hun kunne være, men faren svarer ikke som vanlig.

Dette kan jeg ikke finne meg i lenger.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

[AnonymBruker]

Trådstarter: Ja, nå går jeg rundt i villrede, og panikk og vet ikke hvor hun er. Jeg har ingen anelse om hvor hun pleier å befinne seg. Det er det kun faren som har. For hun har valgt å bo hos faren. Mens jeg har mistet helt kontrollen her. Vi har et barn til, og der har jeg full kontroll. Det barnet bor mest hos meg. Men når det gjelder datteren har jeg mistet helt kontroll.

Det eneste er at datteren har sagt til meg at hos faren så har hun et rom, og bosted, og kan leve og gjøre det hun vil. Hun kan leve som en voksen sier hun. Hun har minimal kontakt med faren sier hun. Jeg har sagt dette til faren men faren sier : slapp av , jeg har full kontroll.

Også skjer dette gjentatte ganger. Og datterens oppførsel har blitt værre og værre. Hun er frekkere blitt, og gjør akkurat som hun vil. Så nå er det nok!. Nå er jeg bare opptatt av at hun skal komme til rette, og at jeg kan få fred i sjelen. Spurte faren hvor hun kunne være, men faren svarer ikke som vanlig.

Dette kan jeg ikke finne meg i lenger.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

Siden du skriver dette så mange ganger; ønsker du egentlig svar som "din ex burde ikke fått ha henne" ol? Hvordan vet du at hun ikke hadde stukket av fra deg? Ungdommer er også ufoutsigbare, og det er ikke alltid at det er så lett å vite hva den rette "metoden" for å holde dem trygge er. Kanskje faren tenker at ved å gi henne mer slack så kommer hun i det minste tilbake - at hun ikke stikker av for godt. .?

Hvor lenge pleier hun å være borte?

:-)

Anonymous poster hash: 203fe...405

[AnonymBruker]

Hvorfor er hun dårlig oppdratt? Hvor gammel var hun da dere skiltes? Hvorfor vil hun ikke bo hos deg?

Anonymous poster hash: 8c2de...b06

[AnonymBruker]

At en 16 åring har et sterkt behov for å leve sitt eget liv og skrur av mobilen har ingenting med oppdragelse å gjøre, det er helt normalt.

Her må du nok samarbeide med barnefar, og dere må sammen bli enig om kjøreregler dere begge kan stå inne for.

Om dette er veldig problematisk anbefaler jeg familiekontoret.

Det er uten forpliktelser og er et tilbud for familier som trenger veiledning, enten det er å komme over ens, takle samlivsbrudd, barn som blir mobbet, grensesetting og lignende.

Anonymous poster hash: b9129...48a

[AnonymBruker]

At en 16 åring har et sterkt behov for å leve sitt eget liv og skrur av mobilen har ingenting med oppdragelse å gjøre, det er helt normalt.

Her må du nok samarbeide med barnefar, og dere må sammen bli enig om kjøreregler dere begge kan stå inne for.

Om dette er veldig problematisk anbefaler jeg familiekontoret.

Det er uten forpliktelser og er et tilbud for familier som trenger veiledning, enten det er å komme over ens, takle samlivsbrudd, barn som blir mobbet, grensesetting og lignende.

Anonymous poster hash: b9129...48a

Endelig dukket hun opp hjemme hos faren.

Så nå kan jeg slappe av, men dette må ikke skje igjen. Her må regler innstrammes. Men det som var skjedd var at hun trodde jeg var hjemme, og hadde dratt til meg uten å gi beskjed. Jeg var ikke hjemme tidligere i dag, og mobilen var flat hos henne. Og så hadde hun dratt til en venninne. Mens når jeg fikk høre det fikk jo jeg panikk, for jeg tenker alltid værstetenking når barnet forsvinner slik. Og dette har skjedd en del ganger med henne. Mens det barnet som bor hos meg, der skjer det aldri. Det barnet sier altid beskjeder osv.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

[AnonymBruker]

Endelig dukket hun opp hjemme hos faren.

Så nå kan jeg slappe av, men dette må ikke skje igjen. Her må regler innstrammes. Men det som var skjedd var at hun trodde jeg var hjemme, og hadde dratt til meg uten å gi beskjed. Jeg var ikke hjemme tidligere i dag, og mobilen var flat hos henne. Og så hadde hun dratt til en venninne. Mens når jeg fikk høre det fikk jo jeg panikk, for jeg tenker alltid værstetenking når barnet forsvinner slik. Og dette har skjedd en del ganger med henne. Mens det barnet som bor hos meg, der skjer det aldri. Det barnet sier altid beskjeder osv.

Anonymous poster hash: 84190...fe4

Godt det ordnet seg

Men du burde gjøre noe med det, for det er grusomt å gå og engste seg for barna.

Lykke til

Anonymous poster hash: b9129...48a

[Kattugla]

Hun er 16 år, jeg tror det er fint lite du eller far KAN gjøre for å endre på dette - med mindre far skal låse henne inne, eller slutte å jobbe for å passe på henne..? Jeg ser uansett ikke problemstillingen, det er vel helt vanlig at tenåringer er ute og flyr? Jeg er enig i at hun kunne gitt beskjed, det handler om respekt, men får uansett inntrykk av at du har ganske stort kontrollbehov. Jeg selv hadde flyttet hjemmefra når jeg var i denne alderen og kom bare på besøk hjem i helgene og kortere ferier.

[Gjest PTR]

Er hun ekstremt umoden for alderen? Er hun ikke det så synes jeg det høres ut som om du overreagerer litt.

Virker nesten litt som om noen her aldri har vært 16 år noen gang.

[AnonymBruker]

Hva vet du om livet hennes når hun er ute og forsvinner?

Mistenker du at hun bruker stoff av noe slag?

Vet du noe om hvordan hun får penger til de tingene hun behøver?

Bør hun ikke måtte skaffe seg en jobb, etter skolen eller i helgene, for å tjene lommepenger og for å få organisert livet sitt?

Hvordan har hun gjort det på skolen?

Å være mamma innebærer og å bry seg og å snakke med barna sine på en voksen og respektfull måte og ikke minst møte tenåringen på tenåringens premisser.

Om hun er hos eller sammen med en venninne så må hun kunne låne mob. Når hun selv har flatt batteri for å gi beskjed om hvor hun befinner seg.

Vi har ikke slike problemer fordi vi alltid har stilt opp og kjørt og hentet uansett tid på døgnet, ofte i samarbeid med venners foreldre. Barna har aldri fått gå noe sted fra de var små, uten å gi beskjed om hvor de er og når de skal hentes eller hvem de har avtale om henting med.

Anonymous poster hash: 626c8...21f

[strawberry]

Dette er jo absolutt ikke normalt. Du burde kontakte barnevernet fordi du er bekymret.

[AnonymBruker]

Du høres bitelitt overhysterisk ut.

Anonymous poster hash: c54a2...414

[Britt Banditt]

Hvor lenge er hun borte av gangen da? Jeg syns noen overreagerer her..

[Gjest Coolaid]

Det første jeg tenker her er at det er noen voksne som ikke tar ansvar og er mer kompis enn pappa og mamma..

Det andre er hvorfor hun i det hele tatt har en mobil når hun ikke svare på den ? Dersom hun nekter å svare dere stenger dere abonnementet. Regner med at dere foreldre betaler abonementet siden hun er 16 og ikke gammel nok til å ha sitt eget. Hos oss er forutsettingen for å ha mobil at man alltid skal svare når vi foreldre ringer.

Ta tilbake makten, ikke vær pyser. Barn og ungdom blir trygge av å ha klare grenser og å vite hva som forventes av dem.

Dette er dere foreldres skyld.

[AnonymBruker]

Når jeg var 16 bodde jeg jo omtrent ikke hjemme, bar konstant ute. Dog var jeg på korøvelse, svømming og aktiviteter i den lokale kirka. Måtte uansett si ifra hvor og hva jeg skulle, og hadde innetid i helger(ganske sent, fikk kjeft og jeg kom senere).

Søsteren min derimot, hun var like mye ute- men brukte alkohol, litt piller, og oppsøkte alle steder hvor gutter/menn ferdes. Hun endte opp med å bli holdt fanget og voldtatt i timesvis den ene gangen.

Hun stakk gjerne av i flere dager i strekk, og voldtekten skjedde gang nr.2 etter foreldre endelig hadde kontaktet barnevern.

Så. Her kommer det jo an på hva hun gjør med hvem og hvor.

Anonymous poster hash: 1c3e8...2c6