Sønnen min kalte meg "jævla hore", konsekvenser?

[AnonymBruker]

Men seriøst, litt juling fra far skader ikke sånne tilfeller. Noen ting er bare milevis over streken, som f.eks. det å kalle sin egen mor for "hore".

En mann uten baller føler han behøver å jule opp barn for å føle seg bedre. Trist.

Anonymous poster hash: 28be6...52e

[Gjest Iben]

En mann uten baller føler han behøver å jule opp barn for å føle seg bedre. Trist.

Anonymous poster hash: 28be6...52e

Jeg simpelthen ELSKER å jule opp barn etter at jeg måtte fjerne den ene testikkelen. Vil du ha et lommetørkle?

Endret 22. juli 2014 av evnukken

[AnonymBruker]

Takk for svar alle!
Det var noen Jeg synes ikke jeg skal lyve for han, som sa at jeg skulle sagt at han ikke skulle sagt at han var hjemme. For meg er det viktig at ungene lærer seg å være ærlige og stå for det de sier. Jeg trodde jo at problemet var "løst" da jeg gikk ut og sa at det ikke passet på grunn at vi var på vei ut alle sammen. Så sier den her gutten som kom på døra at han skulle hente sønnen min til bursdagsselskapet sitt. Jeg husker jo at sønnen min sa han skulle gå på den, han hadde altså sagt ja til invitasjonen, da synes jeg han må stå for det, ellers skulle han gitt beskjed om at han ikke kunne komme. Han hadde heller ikke avtalt noe med meg, men sa bare si at jeg ikke er hjemme" og sprang på rommet før han fikk noe svar fra meg. Da gutten på døra sa det var bursdagen så ble jeg jo litt paff. Det er på en måte mer riktig å si at det ikke passer enn å springe å gjemme seg...

Vi hadde i alle fall en fin prat i ettermiddag, han kom ut og lurte på hvordan han kunne be om unnskyldning for det han hadde gjort og sagt. Jeg husker hvordan jeg var selv, jeg kalte min snille far for "jævla homo" en gang, jeg husker det ennå. Jeg fortalte om dette til han og snakket om hva som skiller et voksent menneske og et barn, men at han snart er voksen nå og hvilke konsekvenser det kan få for han om han fortsetter å snakke til folk på denne måten. Jeg vet at han sier det aller styggeste han kan komme på for at han er sint, men en del ting sier man ikke, og at det er oppførsel som dette som skiller på om man er moden eller umoden. Jeg sa jeg vet om voksne som har sagt forferdelig ting til barna sine, til partneren sin, til andre, men hvem er man om man tyr til slike metoder når man blir sint. Han er jo enig og skjønner egentlig alt det her, men sier at han ikke klarer å styre seg. Han fikk is og stemningen var god.

Ikke mange timer etterpå var det i gang igjen, han hermer etter meg, ber meg holde kjeft og da jeg sendte han på rommet igjen med hele kveldsmaten og alt truet han med å kaste melkeglasset over meg. Han ble sendt på rommet igjen, men jeg ser jo at dette ikke nytter, selv om vi har en god tone og han forstår mye av det jeg sier så virker det ikke engang som om han prøver å styre seg. Han er et hode større en meg og stor og sterk, er så ekkelt og rart at min "snille lille gutt" oppfører seg sånn her...

Jeg tror jeg skal bare si opp romarrest og ta fra han telefonen, men han klarer seg egentlig godt uten den han. han har en datamaskin, men den er hans som han har kjøpt for egne penger.. Kanskje skifte wifipassordet blir best..
Han går på trimmen og elsker det over alt, han ville blitt gal om jeg tok det fra han, jeg tror ikke det ville være riktig å gjøre det for han trenger akitivitet og det er noe han har så mye glede i på andre plan, men internett ville være ille å ta. Kanskje skifte passord på netflix og viaplay, han ser på serier der hver dag.
Jeg tenker bare høyt nå.
Det er jammen vanskelig å være mor til tenåring mange ganger :/ Heldigvis har vi et nært forhold i bunnen.
Det hører med til historien at jeg for 2 år siden gikk fra en mann, sønnens stefar, som var verbalt "mishandlende" mot meg når han ble sint. Jeg er redd for at gutten kan ha blitt "skadet" av det.

Anonymous poster hash: c1093...0a8

[Gjest New_Girl]

Min erfaring er at ingen har så god greie på hvordan man skal oppdra og behandle barn som dem som ikke har noen. Kom igjen om 14-15 år hvis du da skulle ha en rebelsk, respektløs tenåring. Jeg snakker ikke på egne vegne, men jeg har sett mye.

Man trenger ikke å ha barn selv for å vite at man ikke skal fike til ungen. Kanskje det er en quick fix der og da, men på sikt løser det ingen ting. Må man ty til vold, har man feilet.

[Gjest miss_sara]

Jeg er sjokkert over at noen gir tips om å slå til sin egen unge.

[Apocalypse]

Jeg synes ikke man kan unnskylde slik oppførsel fordi gutten er tenåring. Allikevel kan du jo prate med ham og spørre hvordan han har det. Husker jeg var veldig aggressiv i 14-15-årsalderen, men dette foregikk kun hjemme fordi jeg var opptatt med å skjule problemene mine og virke vellykket ellers.

Hvis du gir han en form for straff tror jeg det er viktig at du ikke opphever den før han har vist bedre oppførsel over en viss tidsperiode.

Romarrest har jeg ikke helt troen på, med PC har vel de fleste nok å holde på med på rommet. Å skifte passord høres ut som en god ide, og du kan jo innføre restriksjoner på internett, som at han kun får bruke det innenfor visse tidsrammer? Forsto av det siste innlegget ditt at han trener, hvis han har litt aggresjonsproblemer er det i hvert fall ingen løsning å ta den muligheten fra han.

Skjønner for øvrig ikke hvordan noen kan mene at det er riktig å slå barnet sitt i et sånt tilfelle... Jeg kalte moren min "jævla hore" én gang, hun slo meg i ansiktet så hardt at jeg begynte å blø neseblod. Jeg kalte henne aldri det igjen, men det var på grunn av frykt og ikke fordi jeg helt skjønte at hun faktisk ble såret.

[Gjest Ciegus]

Min erfaring er at ingen har så god greie på hvordan man skal oppdra og behandle barn som dem som ikke har noen. Kom igjen om 14-15 år hvis du da skulle ha en rebelsk, respektløs tenåring. Jeg snakker ikke på egne vegne, men jeg har sett mye.

Mener du hun tar feil, altså? At vold kan være en god løsning, spesielt mot rebelske tenåringer? At vi uten barn som er imot vold ikke har peiling?

Hva med de som har barn, og fortsatt mener vold er en dårlig løsning? Får de lov å mene det?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke brukt vanlige konsekvenser her som å ta bort goder/husarrest osv.

Å drive på med slikt, både ovenfor deg og bror er svært nedlatende og trakasserende oppførsel.

Jeg hadde forberedt en alvorstale, uten å kjefte- hvor jeg forklarte ham mekanismene bak slikt språk- og hva slags type mennesker som gjør slikt.

Så hadde jeg gjort det klart at slik er ikke han, og med mindre han vil bli oppfattet slik kutter han det ut.

Jeg hadde sagt at dette var alvorlig, han forstår det som 15år. Og, jeg hadde lagt opp en ganske stor konsekvens om det ikke tok slutt iløpet av en viss tid- type ikke få en etterlengtet tur/ferie osv.

Man får ikke være endel av en familie man over tid trakasserer.

Anonymous poster hash: 344d9...eff

[AnonymBruker]

Er faren hans i livet? Hvor er han?

Han eier ikke respekt for deg, hormoner eller ei. Her trengs det en farsfigur som kan dunke litt disiplin inn i ham.

Anonymous poster hash: d007d...8aa

[Gjest miss_sara]

Er faren hans i livet? Hvor er han?

Han eier ikke respekt for deg, hormoner eller ei. Her trengs det en farsfigur som kan dunke litt disiplin inn i ham.

Anonymous poster hash: d007d...8aa

Hvorfor en far? Er det noe bedre?

[AnonymBruker]

Hvorfor en far? Er det noe bedre?

Ja, i mange tilfeller er det det. Han har ikke respekt for sin mor og det er tydelig at metodene hun bruker nå ikke fungerer.

En farsfigur har stor betydning for hvor en mann ender opp i livet. Jeg ville sagt det samme om det var en mann alene med en datter.

Anonymous poster hash: d007d...8aa

[AnonymBruker]

Råd og innspill mottas med stor takk.

Anonymous poster hash: 2be85...103

For min del hadde konsekvensen vært at mitt barn hadde fått en "preken" av noen jeg vet de ser opp til, som ikke aksepterer slikt språk.

Min datter har selv utilsiktet, men med hell, blitt brukt i oppdragelsesøyemed når en jente var svært respektløs mot den ene av sine foreldre, og det var svært virkningsfullt.

Jenta ble utrolig flau, ba om unnskyldning, og har ikke vært respektløs siden.

Anonymous poster hash: 54031...959

[Gjest miss_sara]

Ja, i mange tilfeller er det det. Han har ikke respekt for sin mor og det er tydelig at metodene hun bruker nå ikke fungerer.

En farsfigur har stor betydning for hvor en mann ender opp i livet. Jeg ville sagt det samme om det var en mann alene med en datter.

Anonymous poster hash: d007d...8aa

Hjelper ikke om faren skal gi han disiplin for dette. Han må lære seg å vise respekt for moren, så problemet går ikke vekk. Det er moren dette ble sagt til og da er det hun som skal snakke med sønnen om det.

[SmallTalk]

Kanskje du burde finne ut hvorfor han ikke ville gå i bursdagen han tydeligvis skulle i og om det er noe utenfor hjemmet som plager han og får han til å oppføre seg sånn? Noe må det jo være ettersom reaksjonen hans var som den var...

Jeg vil si at det er totalt uakseptabelt å kalle moren sin for "jævla hore", og jeg hadde gått i taket og eksplodert dersom det hadde vært min sønn. Han hadde nok måttet finne seg i både rom-arrest, is-nekt og et liv uten nett en periode dersom han ikke hadde bedt om unnskyldning og skjerpet seg en god del.

For all del, jeg var vrang, vrien og gretten så det holdt mot mamma i 16-17-18 års alderen, og skal ærlig innrømme at vi kranglet så busta føyk både titt og ofte. Men, jeg ville aldri i livet ha kalt henne "jævla hore".

[Gjest Eurodice]

Man trenger ikke å ha barn selv for å vite at man ikke skal fike til ungen. Kanskje det er en quick fix der og da, men på sikt løser det ingen ting. Må man ty til vold, har man feilet.

Jeg har ikke sagt at jeg er tilhenger av vold, selvfølgelig er jeg ikke det. Les en gang til hva jeg faktisk skrev:

"Min erfaring er at ingen har så god greie på hvordan man skal oppdra og behandle barn som dem som ikke har noen".

Det er så lett for noen uten barn å stå på sidelinjen og ha klare meninger.

Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv!

[Gjest New_Girl]

Jeg har ikke sagt at jeg er tilhenger av vold, selvfølgelig er jeg ikke det. Les en gang til hva jeg faktisk skrev:

"Min erfaring er at ingen har så god greie på hvordan man skal oppdra og behandle barn som dem som ikke har noen".

Det er så lett for noen uten barn å stå på sidelinjen og ha klare meninger. Du skal ikke dømme noen før du har gått i de samme skoene selv!

Innlegget du siterte var et innlegg som var i mot bruk av vold, og du brukte det til å si at de som har ikke har barn ikke kan uttale seg. Da tror man jo nødvendigvis at du forsvarer denne metoden?

[Gjest Eurodice]

Innlegget du siterte var et innlegg som var i mot bruk av vold, og du brukte det til å si at de som har ikke har barn ikke kan uttale seg. Da tror man jo nødvendigvis at du forsvarer denne metoden?

Har du ennå ikke fattet hva jeg skrev? Jeg skrev ikke at folk uten barn ikke kunne uttale seg, men at min erfaring var (og fremdeles er) at de som ikke har barn, tydeligvis er eksperter på behandling og oppdragelse av barn.

[Gjest New_Girl]

Har du ennå ikke fattet hva jeg skrev? Jeg skrev ikke at folk uten barn ikke kunne uttale seg, men at min erfaring var (og fremdeles er) at de som ikke har barn, tydeligvis er eksperter på behandling og oppdragelse av barn.

Joda, jeg skjønner hva du mener. Men syns fortsatt det er rart at du siterte akkurat det innlegget. For som jeg først skrev, man trenger ikke å ha barn for å skjønne at man ikke bruker vold. Ikke trenger man å være ekspert for å skjønne det heller.

[AnonymBruker]

Son of a bitch..

Anonymous poster hash: cefb2...e9d

[Skyblue]

Jeg prøver å sette meg i din sønns situasjon og jeg tror det beste ville vært å snakke med og ikke TIL han. Men likevel er du moren hans og må fortelle han hvorfor han ikke kan si sånt... Spør han om det er noen grunn til at han ikke ville til bursdagen likevel, om det er noe han sliter med for tiden og lignende. Si at han kan bare komme til deg hvis det skulle være noe, at du støtter han og bare vil hans beste. Sånne ting får en ungdom til å tenke seg om etterpå og deretter får man lyst til å gå til foreldrene sine og snakke ut.

Det var sånn jeg følte det når jeg var tenåring ihvertfall