Oppsøke psykolog...

[Lennhy]

Jeg har hørt det meste fra min mor men dette toppet det hele....

Satt å pratet sammen i dag om jeg datet noen.

Jeg svarer fint at nei som "vanlig" er det ikke en mann i livet mitt.

Hun svarer da om jeg kansje burde oppsøke noen å prate om dette.

Blei ganske så paff men satt meg litt i tenkeboksen.

Jeg kan bli betatt av en mann men utvikler seg aldri noe videre.

Jeg er 32 å vert singel i 4 år.

Jeg har aldri stresset noe med å endre singel livet siden jeg trives ganske så greit med det.

Så til spørsmålet for dere som kjenner seg i igjen med dette med å mangle følelser, tror du ikke de kommer når enn treffer den "rette" ?

[AnonymBruker]

Syns det er så dumt at det har blitt slik at en ikke skal kunne være singel og voksen uten at samfunnet skal stemple en som avviker! Spesielt dersom en trives godt i tilværelsen sin! Syns ikke du skal bry deg om det! Hvorfor skal en stadig være på "leit"?

Sannheten er at det er vanskelig å treffe noen I Norge i dag, og at det blir vanskeligere jo eldre man blir. Dette grunnet kultur (relativt innadvendte av natur- tar sjeldent kontakt med folk utenfor vennekretsen), tidspress (tiden strekker rett og slett ikke til-> det blir liten tid til dating!), og at det "eneste" møtestedet for potensielle par her hjemme er på byen (Som stort sett bare har en seksuell apell:().

Syns heller at du skal være stolt over å være en selvstendig kvinne som klarer seg selv! Akuratt på det merker jeg at det er ekstremt stor forskjell på oss single i vennekretsen og de som er i et forhold..Man blir liksom litt avhengig av en partner/kjæreste, uansett om man vil, tror jeg.

Bare tenkt på hvor mye man vokser på seg selv som singel, og hvor annerledes du kanskje hadde vært som person dersom du hadde vært i et forhold i løpet av de siste 4 årene.

Mener fast og bestemt at det er mye bedre å være "alene" (alene er man aldri uansett) enn å bygge et reir med noen man i utgangspunktet ikke er ment for, eller som bare er feil for deg:) Hvor ofte ser man ikke de trøstesløse sjeler som har endt opp nettopp slik, med en de bare fant det "praktisk" å falle for fordi timingen stemte?

Jeg har alltid vært singel selv, og liker friheten med det. (Selvsagt ikke bare seksuelt sett!!).

Er 26 og har faktisk aldri hatt kjæreste.. Har liksom aldri møtt noen, og så er jeg travel. Sant skal sies; Jeg tror på den kjærligheten som man kan ta og føle på, og jeg tror at man forstår det/merker det når man har møtt den rette!

Anonymous poster hash: d1ac3...45c

[AnonymBruker]

Jeg har hørt det meste fra min mor men dette toppet det hele....

Satt å pratet sammen i dag om jeg datet noen.

Jeg svarer fint at nei som "vanlig" er det ikke en mann i livet mitt.

Hun svarer da om jeg kansje burde oppsøke noen å prate om dette.

Blei ganske så paff men satt meg litt i tenkeboksen.

Jeg kan bli betatt av en mann men utvikler seg aldri noe videre.

Jeg er 32 å vert singel i 4 år.

Jeg har aldri stresset noe med å endre singel livet siden jeg trives ganske så greit med det.

Så til spørsmålet for dere som kjenner seg i igjen med dette med å mangle følelser, tror du ikke de kommer når enn treffer den "rette" ?

Synes man skal overlate de få psykologtimene som finnes i dette landet til folk med litt mer problemer enn det....

Anonymous poster hash: 632ca...229

[AnonymBruker]

Noen personer har bare ganske snevre kriterier når det gjelder partner. Trenger ikke være bevisst, noen blir bare ikke så lett forelsket- det er et begrenset antall personer de kan få bra kjemi med. Så lenge man ikke er suicidal eller deprimert, så er ikke det noe problem.

Jeg var selv ganske likegyldig til om jeg ville finne meg partner, hadde egentlig sett for meg en tilværelse alene. Men så fant jeg en da jeg var 25 og det var det. Den eneste forelskelsen jeg har hatt.

Anonymous poster hash: a98f8...ef4

[Lennhy]

Takk for mangen gode tilbake meldinger.

Selvfølgelig overlate psykolog timene til de som trenger det mer uten å legge ut hele privat livet her så er det opplevelser i livet som former deg til den du er i dag, å det er nok mer der hun tenkte jeg hadde hatt godt av å ha snakket med noen for hun tror det har en påvirkning til hvorfor jeg er singel.

Jeg merker presset fra alle kanter, familie, venner og jobb om når jeg skal finne en mann.

Jeg hører det daglig å har nogen ganger bare lyst å spy av hele opplegget.

Bare jeg hører: du er jo en så nydelig jente hvorfor singel??

Så kommer høyre hånden med et lite slag

[Nettinettet]

Hvis du er fornøyd med å være singel, fortsett å gjør det du gjør. Er du ikke fornøyd med å være singel, så gjør noe med det.

Jeg hører så mange som klager over presset de føler og som får tips om å snakke med noen om det, men mange av de som klager er ikke tilfreds med singelstatusen heller. De ønsker seg en kjæreste, men blir irritert fordi andre hinter til at de trenger hjelp for å lykkes med det. Å be om hjelp er noe vi sliter med i dette landet. Vi skal fikse alt selv, og lykkes man med noe fordi man har fått hjelp til det, blir det liksom ikke samme gleden av det. Samme hvordan man har fått resultatet hvis resultatet gjør en tilfreds med livet tenker nå jeg..

Men som sagt er du fornøyd med å være singel og den du er og hvordan du har det, så er det ikke noe å tenke på.

[Gjest lnx]

Det ville vært naturlig å oppsøke psykolog når man gang på gang har problemer med kjærlighetslivet sitt. F.eks. hvis det alltid oppstår masse drama, du alltid trekker deg unna, du alltid er utro etc.

[AnonymBruker]

Det er da ingenting galt i å være singel om det er det man trives best med. Man kan bruke pengene og fritida på hva man vil og unngår ubehagelige overraskelser, ferien bestemmer man selv og middagen likeså.

Anonymous poster hash: f8a69...b9e