AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #1 Del Skrevet 24. august 2014 Jeg har egentlig ikke noen spørsmål. Men vil så gjerne vite andres tanker og meninger. Jeg er i 30-åra, etter å ha avsluttet ett forhold for ett års tid siden. Tidligere har jeg aldri tenkt tanken på å treffe ei dame med barn. Ikke fordi jeg gar hatt noe i mot det. Men mest fordi jeg aldri har truffet noen, så det har ikke vært en aktuell problemstilling. Men den siste tiden har jeg tenkt litt på det. Fordi jeg opprettet profil på ett nettdatingsted. Og da ser jeg jo at det er mange attraktive damer med barn. Og jeg er jo veldig glad i barn selv. Og så begynner jeg å tenke litt. Det er jo så mange grunner til at noen har barn, uten å leve i ett forhold til barnefaren. Jeg har snakket litt med noen allerede, og jeg ser noen forskjellige problemstillinger. Ett eksempel kan være ei som har ett veldig godt forhold til barnefaren og til sin ex-svigerfamilie. Hvordan er det å komme inn som ny partner i denne kvinnens liv da? Jeg vil føle det litt som om jeg kommer inn i en familie, men blir stående litt på utsiden? Noen som har erfaring med dette? Og så er kanskje det andre ytterpunktet. Ei som har blitt gravid etter ONS, og har lite, eller ingen kontakt med barnefaren. For meg vil det kanskje være lettere å bli en del av "familien" da? Siden det uansett ikke er noen far som er tilstede i det daglige? Noen som har noen tanker eller erfaringer om hvordan det er for en mann å treffe en kvinne med barn, og hvordan dagliglivet er?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #2 Del Skrevet 24. august 2014 Dessverre uaktuelt. Anonymous poster hash: eaff5...118 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #3 Del Skrevet 24. august 2014 Dessverre uaktuelt. Anonymous poster hash: eaff5...118 Ok. Det er din mening. Men hvorfor?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #4 Del Skrevet 24. august 2014 Jeg er en tobarnsmamma som 'vurderer' å splitte lag med samboer. Synes det er hyggelig å høre at du har snudd med tanke på det å date en kvinne med barn. Vi kvinner med barn er trolig like forskjellige som andre kvinner. De fleste av oss hyggelige og med et greit forhold til barnefar. For min egen del utelukker jeg heller ikke flere barn med en ny mann.Anonymous poster hash: bf2e4...c52 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #5 Del Skrevet 24. august 2014 Jeg er en tobarnsmamma som 'vurderer' å splitte lag med samboer. Synes det er hyggelig å høre at du har snudd med tanke på det å date en kvinne med barn. Vi kvinner med barn er trolig like forskjellige som andre kvinner. De fleste av oss hyggelige og med et greit forhold til barnefar. For min egen del utelukker jeg heller ikke flere barn med en ny mann.Anonymous poster hash: bf2e4...c52 Men hvordan vil det fungere med ett godt forhold til barnefaren, når det kommer en ny mann inn i bildet? Jeg har aldri hatt noe med mine kjæresters ex å gjøre, fordi jeg ikke har hatt intresse av det, og det har ikke vært behov for det, fordi det ikke har vært barn i bildet. Men med barn så blir jo det nødvendig. Er det mulig for den nye mannen som kommer inn å ha ett normalt forhold til ex-mannen?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #6 Del Skrevet 24. august 2014 Men hvordan vil det fungere med ett godt forhold til barnefaren, når det kommer en ny mann inn i bildet? Jeg har aldri hatt noe med mine kjæresters ex å gjøre, fordi jeg ikke har hatt intresse av det, og det har ikke vært behov for det, fordi det ikke har vært barn i bildet. Men med barn så blir jo det nødvendig. Er det mulig for den nye mannen som kommer inn å ha ett normalt forhold til ex-mannen?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Ser for meg at min ex (barnefar) sikkert ville vært litt sjalu og skeptisk i starten. Men etter hvert ville det sikkert gått greit. Vil jo at barna skal ha det bra. Og dere behøver jo ikke være bestevenner. Kun på hils og småprat innimellom ved henting/bringing mellom hjemmene. Jeg er sikker på at om du finner en kvinne du liker og som er hyggelig så har hun sikkert også et godt forhold til barnefaren.Anonymous poster hash: bf2e4...c52 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nettinettet Skrevet 24. august 2014 #7 Del Skrevet 24. august 2014 Det du spør om er så utrolig individuelt, og hvordan ting vil føles for deg handler jo mye om hvordan du er som person. Er man usikker og har litt dårlig selvbilde kan det lettere bli sjalusi i henholdt til at kjæresten har mye kontakt med ekskjæresten, mens for en person med godt selvbilde og god trygghet i hvem han er, så vil det ikke bli noe problem. Det jeg ville tenkt mer på i forhold til de to ekspemlene er hvor mye mer knyttet et barn vil bli til deg når det ikke er en far i bilde fra før. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. august 2014 #8 Del Skrevet 24. august 2014 Jeg er enslig mor til 2 barn. Barna er hos faren sin ca en helg i måneden, og i ferier. Jeg har ikke kontakt med barnefar. Bare tekstmelding angående samvær. Så ny partner vil jo ikke ha noe å gjøre med barnefar. Jeg er og åpen for å få flere barn med ny partner. Men det du må tenke på er jo at barna kommer jo først, dere kan ikke bare gå ut på ting, når dere ønsker, ting må mere planlegges med tanke på barnefri og sånn. Og tid vil gå med til aktiviteter som barna liker. Flere har jo et komplisert forhold til barnefar og, mye krangling og drama. Det første forholdet jeg fikk etter bruddet, var det mye drama i, takket være barnefar. Han sluttet og ha samvær med barna, og skrev meldinger på facebook til kjæresten min, som ikke var koselige. Nå har takk og pris det roet seg, og nå har vi bare ikke kontakt. Han er gift på nytt og. Anonymous poster hash: 5be72...5d5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Skatt Skrevet 24. august 2014 #9 Del Skrevet 24. august 2014 Sannsynligvis vil det være langt lettere for deg når hun har et godt forhold til barnefaren enn om forholdet er kranglete og vanskelig. Det er enklere når ting fungerer, for alle. Det du imidlertid må holde deg langt unna er å bli sjalu på barnefar og/eller barna, da bør du heller la være. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. august 2014 #10 Del Skrevet 25. august 2014 Det er mange problemstillinger du må tenke på, ja. Jo mer kontakt hun har med eks og ekssvigers, jo mer perifer vil du være. Noen trives med å få lov til å være litt utenforstående i alt dette, andre vil være en far for sitt stebarn. Ønsker du sistnevnte, gå heller for noen der barnefaren er helt ute av bildet. Tenk også på: - Ferier, som da tilbringes med barn. Likeledes helger. Liten frihet. - Økonomi, hva er ditt forhold til denne når hun har barn? F.eks ferieturer, skal hun dekke ekstrakostnaden for barna eller skal dere dele på denne? Hvis hun skal betale for barna, kan dere fort ende på litt enklere ferier enn hva du ønsker. En chartertur for fire i fellesferien koster fort 100.000 kr! Husleie hvis dere leier - hennes barn trenger to rom, skal du betale halvparten av leien for en fire-roms når du egentlig bare hadde trengt å betale halvparten av leien for en to-roms? Mat, klær, barnehage, SFO etc... Hvordan skal alt dette ordnes rent praktisk? - Behov for å være i sentrum av partners oppmerksomhet. En mamma har sin førsteprioritet på barna. De vil alltid komme foran deg. Tenk litt på det, at personen du ønsker å glede, personen som er sentrum i ditt univers - vel, hun har sitt hovedfokus et annet sted. Nå er kvinner flinkere på multitaskin enn menn, men likevel. Du vil ikke være hennes nr 1. Anonymous poster hash: 503a9...9ed Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. august 2014 #11 Del Skrevet 25. august 2014 Godt å høre andres tanker Jeg tror nok jeg og en ex-mann skal kunne klare å komme til en slags "gentlemens agreement" i forhold til hvordan vi oppfører oss ovenfor hverandre. For jeg regner vel uansett med at det er noe som ikke skjer den første tiden, men mer noe som kommer litt etterhvert, når ting evt begynner å bli litt seriøst, og det blir nødvendig, fordi man flytter sammen e.l? For min del har jeg ikke noe problem med å skulle tre inn i en slags reservepappa-rolle for ett barn som har liten/ingen kontakt med biologisk far. Men en kamerat av meg var i den situasjonen, og det endte litt trist. For hun hadde en sønn fra ett tidligere forhold da hun møtte min kamerat, og sønnen hennes var to år da, så min kamerat var en slags "far" for ham fra han var 2 til han var 16, da ble det slutt mellom min kamerat og dama. Og da forsvant jo all kontakt med den gutten han hadde hatt så mye å gjøre med også. Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. august 2014 #12 Del Skrevet 25. august 2014 Det du spør om er så utrolig individuelt, og hvordan ting vil føles for deg handler jo mye om hvordan du er som person. Er man usikker og har litt dårlig selvbilde kan det lettere bli sjalusi i henholdt til at kjæresten har mye kontakt med ekskjæresten, mens for en person med godt selvbilde og god trygghet i hvem han er, så vil det ikke bli noe problem. Det jeg ville tenkt mer på i forhold til de to ekspemlene er hvor mye mer knyttet et barn vil bli til deg når det ikke er en far i bilde fra før. I forhold til sjalusi, så tror jeg ikke jeg vil bli sjalu om de snakker mye med hverandre. Men det går kanskje mer på hvordan jeg kan takle exens mulige sjalusi?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nettinettet Skrevet 25. august 2014 #13 Del Skrevet 25. august 2014 I forhold til sjalusi, så tror jeg ikke jeg vil bli sjalu om de snakker mye med hverandre. Men det går kanskje mer på hvordan jeg kan takle exens mulige sjalusi?Anonymous poster hash: c9a45...aa3 Dette er ting du ikke kan sikre deg mot uansett. Man vet ikke hva fremtiden vil bringe, hvem man vil falle for, etc etc. Så jeg ville heller brukt tid på å lete etter noen som du følte du hadde god kjemi med og som har de samme verdiene som deg og så ser du hva helheten bringer. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
draug 75 Skrevet 27. august 2014 #14 Del Skrevet 27. august 2014 (endret) Ei mor setter barna først, så du stiller i annen rekke. Det er til og med noen andres barn du må vike for. En annen sak du skal tenke på, der er om du vil ha dine egne barn. I trettiårene kryr det av kvinner som er på jakt etter en stefar til sine barn. Hvis du er komfortabel med bare å være stefar så er jo problemet løst. "Myrsniper" er alle kvinner og forteller at barna er fantastiske. I motsatt fall, vel: Du kan være ganske sikker på at det forrige forholdet hennes ikke sluttet med en gang det siste barnet kom. Kanskje to- tre år etter. Så har det gått to- tre år før hun treffer deg og dere blir sammen. Så det betyr at hun står der med ett eller flere barn der det yngste er sånn høvelig fem- seks år når dere møtes. Par er gjerne sammen et år før de er klare for å få barn ilag. Beklager å måtte slå kaldt vann i blodet på deg. Vil du ha barn sjøl, finn ei som ikke har barn. Det skal godt gjøres å finne ei som føler seg klar for: - å bli regna som førstegangsfødende igjen. Fem år etter forrige fødsel "glemmer" kvinnekroppen rutinen. [Her er jeg senere blitt imøtegått, punktet kan sees bort fra] - å gå gjennom en ny småbarnsperiode bare fordi hun finner seg en ny mann. Selvfølgelig finnes ei og annen, se innlegg ovenfor. Men jeg tror du kommer til å kaste bort mye tid. Endret 27. august 2014 av draug 75 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. august 2014 #15 Del Skrevet 27. august 2014 Jeg var nesten ved å havne i forhold igjen i juli, men problemet var at han ikke var interessert i sine barn og da trakk ejg meg tilbake pga jeg vil ha en mann og ikke en gutt som ikke tar vare på barna sine. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Alice123 Skrevet 27. august 2014 #16 Del Skrevet 27. august 2014 Ei mor setter barna først, så du stiller i annen rekke. Det er til og med noen andres barn du må vike for. En annen sak du skal tenke på, der er om du vil ha dine egne barn. I trettiårene kryr det av kvinner som er på jakt etter en stefar til sine barn. Hvis du er komfortabel med bare å være stefar så er jo problemet løst. "Myrsniper" er alle kvinner og forteller at barna er fantastiske. I motsatt fall, vel: Du kan være ganske sikker på at det forrige forholdet hennes ikke sluttet med en gang det siste barnet kom. Kanskje to- tre år etter. Så har det gått to- tre år før hun treffer deg og dere blir sammen. Så det betyr at hun står der med ett eller flere barn der det yngste er sånn høvelig fem- seks år når dere møtes. Par er gjerne sammen et år før de er klare for å få barn ilag. Beklager å måtte slå kaldt vann i blodet på deg. Vil du ha barn sjøl, finn ei som ikke har barn. Det skal godt gjøres å finne ei som føler seg klar for: - å bli regna som førstegangsfødende igjen. Fem år etter forrige fødsel "glemmer" kvinnekroppen rutinen. - å gå gjennom en ny småbarnsperiode bare fordi hun finner seg en ny mann. Selvfølgelig finnes ei og annen, se innlegg ovenfor. Men jeg tror du kommer til å kaste bort mye tid. Hæ? Blir kroppen "førstegangsfødende" etter fem år? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. august 2014 #17 Del Skrevet 27. august 2014 Hæ? Blir kroppen "førstegangsfødende" etter fem år? Nei. Anonymous poster hash: 4c4c3...50d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
draug 75 Skrevet 27. august 2014 #18 Del Skrevet 27. august 2014 Hæ? Blir kroppen "førstegangsfødende" etter fem år? Det var det siste jeg hørte. Helsevesenet bruker prosedyre som for førstegangsfødende fordi kroppen "glemmer" rutinen. Nå er dette noen år siden jeg merket meg dette (i en diskusjon mellom noen kvinner om det å evt. få barn med en ny mann), så det er mulig jeg tar feil - helsevesenet er ikke min arbeidsplass. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. august 2014 #19 Del Skrevet 27. august 2014 jeg er sammen med en mann som har 2 barn, å det plager meg ikke. det eneste jeg skal snakke med han om er at han må prøve litt hardere for å få eldtstemann til å godta meg, for jeg jobber veldig hardt for det alene. minste er min lille kosejente allerede. men om man klarer å kommunisere godt så trenger man ikke å lage problemer før det faktisk er et problem. Anonymous poster hash: 079d0...5af 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. august 2014 #20 Del Skrevet 27. august 2014 Det var det siste jeg hørte. Helsevesenet bruker prosedyre som for førstegangsfødende fordi kroppen "glemmer" rutinen. Nå er dette noen år siden jeg merket meg dette (i en diskusjon mellom noen kvinner om det å evt. få barn med en ny mann), så det er mulig jeg tar feil - helsevesenet er ikke min arbeidsplass. Så noe du overhørte i en diskusjon er altså blitt gjort om til fakta i ditt hode?Anonymous poster hash: bf2e4...c52 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå