Rosabloggfølgerne

[AnonymBruker]

I allefall de her inne, som oppretter tråder om diverse bloggere, fremstår for meg som ganske merkelige og litt skumle. Litt ekle. Unnskyld, jeg vil bare være ærlig.

Hvem er disse menneskene som "følger etter" bloggerne, som elsker å lese utleveringer om andres liv, overeksponering av bloggerbarna, som støtter denne ufine selvhyllende industrien og kulturen?

Det er to typer:

Type 1 elsker bloggerne, forsvarer dem med nebb og klør hvis de får kritikk. De leser bloggen hver dag, og virker fanatisk opptatt av, og besatt av, personen som eier bloggen.

Type 2 leser bloggen utelukkende for å skrive kritikk eller personangrep på kvinneguiden.no. Hopper inn i bloggertråder og finner noe med bloggeren som må skrives om, noe negativt, og noen ganger helt absurd uten rot i virkeligheten.

Men, det jeg egentlig lurer på midt oppi alle avledningene jeg får meg til å skrive, er: hva gjør at enkelte mennesker ønsker å lese alle detaljene om andre menneskers liv?

Er det en erstatning for at man ikke har sitt eget liv, er misfornøyd med sitt eget liv, ønsker å drømme seg bort til rosa leppestift og et liv der alt er helt perfekt, uten bekymringer?

Noen mener sikkert at årsaken til at de leser bloggen er at de får "tips" sminkemessig, matmessig osv, hopper dere da over annenhvert innlegg, som omhandler bloggerens personlige liv? (Og ofte en ufin eksponering av en uskyldig tredjepart som ikke har gitt sitt samtykke (barn)).

Anonymous poster hash: 080d8...939

[Gjest Hooty McOwlface]

Mange av de mest populære rosabloggerne er jo pene jenter, jeg leste en forsker som uttalte at det har litt med at unge jenter ønsker å se hva den "mest populære jenta i klassen" gjør og mener og bruker av klær og sminke. Det var jo litt sånn på min ungdomskole også, men da fikk vi ikke spesielt mer innsikt i livet til de pene og populære utenom å se hva de hadde på seg (som jo ble kopiert av andre) og å høre på sladder (som det jo var mye av og som var kjempespennende). Den gangen eksponerte de seg ikke i store offentlige blogger, men hadde de gjort det, så hadde de hatt et publikum da også, og sine fans som gjerne vil være venn med den populære og beskytte henne mot kritikk. De er idoler for noen, litt som kjendiser kan være. Man kan identifisere seg med dem, eller identifisere seg gjennom dem - hvem man liker sier noe om hvem man er eller hvem man vil være.

Og som med kjendiser så er det jo noen som også er opptatt av å jekke dem ned, eller i det minste se at også "perfekte" mennesker er som "oss andre". Ref. alle bildene av stjerner med cellulitter o.l. Blir det for perfekt, så er det noen som omtrent tar på seg å lete etter feil. Vi har et behov for å vite at ikke alle er perfekte. Og som man kan identifisere seg gjennom å like en blogger, så er det også en identifikasjonsmarkør å ta avstand til en blogger. Eller ta avstand til rosablogging generelt for den saks skyld, som TS gjør.

Man er også opptatt av at folk skal være ekte, de skal være seg selv. Denne oppfattelsen er enda sterkere når det gjelder bloggere enn kjendiser, med kjendisen er det litt mer aksept for at mye er image og photoshop, selv om man også der er opptatt av å finne den "ekte" personen bak og blir sure hvis det er en helt annen enn den de forsøker å være i media. Dette instinktet er enda sterkere når det gjelder bloggere, de er personlige og da forventer man også at det skal være ekte og blir enda surere om de sitter og lyver eller pynter veldig på sannheten enten det er i ord eller bilder. Så her er det virkelig gått sport i å avsløre og avdekke de egentlige personene bak bloggen, dersom man oppfatter noe av den som falsk så blir det en storm av kritikk.

Det er så mye sport og underholdning i det at folk som omtrent hater bloggeren, fotfølger den for å finne feil. Dette er jo ikke akkurat et nytt fenomen i mediaverden, flere av de mestselgende sladderbladdene (i USA og England spesielt) og mest lese sladderbloggene har jo et stort fokus på å avsløre drit og lort og skandaler og operasjoner og cellulitter og stjerner uten sminke etc. Kjendismedia-fansen er like todelt som hos rosabloggeren, noen liker å drømme seg vekk og få inspirasjon av tre siders lange photoshoppa intervjuer og hjemme hos-reportasjer på glanset papir, andre liker å se at Tori Spelling har fucked up pupper.

Det er gjerne en litt falsk dikotomi da, jeg tror nok mange kan like begge deler. Det eneste er at tenåringsjenter gjerne idoliserer mer, og da forsvarer de sitt idol med nebb og klør. Tror tenåringsjenter kan "hate" mer også, ordet misunnelse kastes ut i hytt og gevær når bloggere kritiseres og jeg er uenig at det er en god forklaring på alt, men akkurat når det gjelder usikre, dramatiske tenåringer så kan nok en del være litt bitre på frøken perfekt fordi hun er så langt fra hvordan de ser seg selv og sine egne muligheter i livet.

Endret 28. september 2014 av Hooty McOwlface

[AnonymBruker]

Folk har for mye fritid og lite å gjøre på, derfor denne selvhyllesten til MEG-TID. I MEG-TIDEN skal de lese blogger, ta spa, sole seg, sminke seg, shoppe klær. drikke kaffe med venninner og trene. Så skal de følge med på alle andres liv på instagram og facebook. Altså det er for mye fritid, folk jobber for lite og studerer for lite. De bruker heller tid på andres liv, enn sitt eget.

Anonymous poster hash: 3ff4e...e6b

[AnonymBruker]

jeg liker ikke rosabloggere, men kritiserer dem heller ikke bare for å kritisere. sånn kun fordi jeg hater dem liksom. men jeg leser ofte innleggene der og ler litt inni meg. for det meste er det for å bruke opp litt tid, blir også fascinert av de forskjellige mennesketypene.
ok, jeg kan sikkert kritisere dem mer enn jeg strengt tatt behøver. men er nok laangt fra en versting

Anonymous poster hash: db70e...0ba

[AnonymBruker]

Den eneste bloggen jeg fulgte regelmessig (takket være et innslag på rikskanalen i sin tid) er den som på KG er kjent som Blåbærkratt. De som ikke skjønner hvem jeg mener har ikke gått glipp av særlig mye.

Anonymous poster hash: 7c341...895