Par i 40 årene med mye lån... Relatert til annen tråd

[Gjest SykkelJenny]

Er det et mål å være gjeldfri når man er 40? Det har noen glemt å fortelle meg, så jeg har boliglån, gitt. 

Tenk på meg da - 50 år og fremdeles huslån  

[Gjest Mythic]

Tenk på meg da - 50 år og fremdeles huslån  

 

Du er fortapt, sier jeg deg - fortapt!

Jeg kommer fortsatt til å ha boliglån ved både 50 og 60, med mindre jeg vinner i Lotto.

[Pinkee]

Du er fortapt, sier jeg deg - fortapt!

Jeg kommer fortsatt til å ha boliglån ved både 50 og 60, med mindre jeg vinner i Lotto.

 

Er fortapt jeg og, jeg har valgt å ha boliglån frem til jeg blir pensjonist. Selvsagt kunne jeg levd på minimum og blitt tidligere ferdig, men jeg har valgt å heller ha litt mer i hverdagen. Man må leve mens man gjør det og.

[AnonymBruker]

Den som kjøper bolig i 20-årene, og aldri bytter bolig eller flytter, kan være gjeldfri ved fylte 35 - 40.

Resten er gjerne ikke helt ferdig med boliglån på siste kjøpte bolig før mye senere, men hvem er det som føler det som et enormt problem?

Anonymous poster hash: 29837...a0a

[AnonymBruker]

Dere som ikke blir gjeldsfrie ved 50- 60 års alderen, hvor mye er boligen deres verdt? Kanskje deres bolig er verdt mer enn de andres?

Anonymous poster hash: baecb...8c5

[Dent42]

Da er vi to. det har ikke vært noe mål for meg å sette opplevelser på vent for å bli gjeldsfri fortest mulig.

Det virker som mange forbinder det å bli gjeldsfri tidlig er det samme som å leve en fattig tilværelelse. Jeg har store håp om å bli gjeldsfri før 40, men syntes ikke jeg ofrer noe mer enn andre av den grunn. Med det sagt så føler jeg ikke at å være gjeldsfri ved 40 er spesielt tidlig. Halve livet er allerede blåst forbi, og ikke faen om jeg skal være forgjeldet hele neste "halvpart".

Jeg vet ikke hvor lenge helsen min holder eller hvor lenge jeg har en jobb, så for min del er økonomisk trygghet et større mål enn sydenturen hvert år, eller en nyere bil etc. Jeg bruker penger på basisverdiene om du vil. Hjem, familie og god mat og drikke.

[Gjest Blondie65]

Det fine med KG er at verden et svart-hvitt.

De som har som mål å bli gjeldsfri på 40 års dagen anser sydenturer og lignende som å "blåse pengene på tull" og det å ha boliggjeld er det samme som å være forgjeldet.

Hvordan ble det med balansen? Jeg er helt enig i at livet går fort, nettopp av den grunn er mitt budsjett basert på at jeg skal betjene en gjeld som tilsvarer det det koster å leie (helst mindre) samtidig som jeg kan gjøre de tingene som jeg liker. Jeg vil ikke jobbe som en idiot i 160 % stilling kun for å bli gjeldfri. Da jobber jeg heller 100 % og lever samtidig, men med noe lenger nedbetaling på gjelden.

[Gjest SykkelJenny]

 

Dere som ikke blir gjeldsfrie ved 50- 60 års alderen, hvor mye er boligen deres verdt? Kanskje deres bolig er verdt mer enn de andres?

Anonymous poster hash: baecb...8c5

 

Min bolig har takst på mellom 4.500.000 og 5.000.000. Sitter med den alene og regner med å betale på lånet fram til pensjonsalder - dersom jeg ikke arver eller vinner i Lotto før den tid. 

 

Har lån på 1.750.000. Dette innbefatter bilen min (verd 200.000)  og så jeg sitter ganske godt i det - har ingen problemer med å ikke være gjeldfri. Jeg foretrekker å leve livet mens jeg lever og ikke spinke og spare. 

[Gjest chisandra]

Det var ikke meg nei. Jeg har hverken arvet penger eller fått noen form for pensjon. Jeg ble skilt og måtte også starte forfra. Men hadde litt egenkapital eller skilsmissen nettopp fordi jeg i ekteskapet var bevisst på at vi måtte betale ned på lånet. Med egne midler + bidrag i noen år, har jeg både tatt universitets utdannelse og betalt ned huslånet til fylte 40. Har kun igjen studielån. Anonymous poster hash: b1e65...788

Selvskryt skal man lytte nøye til, for det kommer alltid fra hjertet.

Flink du, ts. Ordentlig flink. Så får vi andre subbehuer gjøre så godt vi kan og kose oss litt ekstra i helgen.

[Serafina.]

Det virker som mange forbinder det å bli gjeldsfri tidlig er det samme som å leve en fattig tilværelelse. Jeg har store håp om å bli gjeldsfri før 40, men syntes ikke jeg ofrer noe mer enn andre av den grunn. Med det sagt så føler jeg ikke at å være gjeldsfri ved 40 er spesielt tidlig. Halve livet er allerede blåst forbi, og ikke faen om jeg skal være forgjeldet hele neste "halvpart".

Jeg vet ikke hvor lenge helsen min holder eller hvor lenge jeg har en jobb, så for min del er økonomisk trygghet et større mål enn sydenturen hvert år, eller en nyere bil etc. Jeg bruker penger på basisverdiene om du vil. Hjem, familie og god mat og drikke.

Jeg ser dette på en annen måte. Nettopp fordi jeg ikke vet hvordan livet mitt vil bli om 5-10-15 år etc vil jeg ha med meg opplevelser som er viktige for meg underveis. Jeg anser ikke meg selv som forgjeldet av den grunn, og vil ha en balanse av nedbetaling av gjeld og leve livet. Å spinke og spare i en nedbetalt bolig gir meg ingen livsglede.

[Gjest SykkelJenny]

Det virker som mange forbinder det å bli gjeldsfri tidlig er det samme som å leve en fattig tilværelelse. Jeg har store håp om å bli gjeldsfri før 40, men syntes ikke jeg ofrer noe mer enn andre av den grunn. Med det sagt så føler jeg ikke at å være gjeldsfri ved 40 er spesielt tidlig. Halve livet er allerede blåst forbi, og ikke faen om jeg skal være forgjeldet hele neste "halvpart".

Jeg vet ikke hvor lenge helsen min holder eller hvor lenge jeg har en jobb, så for min del er økonomisk trygghet et større mål enn sydenturen hvert år, eller en nyere bil etc. Jeg bruker penger på basisverdiene om du vil. Hjem, familie og god mat og drikke.

Det er mange momenter som spiller inn her:

 

• Hvor kostbar bolig har du?
• Hvor mye gjeld?
• Hvor mange barn?
• Hvor gamle er barna?
• Bor du i samme bolig og kan denne boligen romme x antall barn?
• Har du bil?
• Har du hytte?
• Har du sikker jobb?

 

Jeg er en av de som regner med å bli gjeldfri innen jeg er pensjonist. Betaler ingenting ekstra på boliglånet. Jeg regner med å sitte i jobben min til jeg er pensjonist, men skulle noe skje før den tid så er jeg sikret på alle bauer og kanter. Jeg har stor livsforsikring som sikrer mine barns økonomi om jeg skulle dø + at de kan selge boligen min og dermed sitte med nær 8 millioner som skal fordeles på de to barna mine. 

 

Og skulle jeg bli ufør innen pensjonsalder så er det heller ingen problemer. Da har jeg uføreforsikring som gir meg 2 millioner i engangsutbetaling + 50.000 årlig i tillegg til uførebetaling fra det offentlige. 

 

Jeg ser derfor ingen grunn til at jeg skal betale ned masse ekstra på boliglånet mitt. Betaler ned akkurat det jeg må og bruker istedet pengene på å leve skikkelig godt. Jeg har penger å spandere på barn, svigerbarn og barnebarn i tillegg til at jeg kjøper meg alt jeg trenger og ønsker meg. Setter av penger på sparekonto slik at jeg alltid har penger i reserve. 

 

Har rett og slett aldri forstått gleden med å betale ned mange millioner over kort tid for å kvitte seg med et huslån som pr idag er et kjempebillig lån. Jeg måtte i såfall betalt mye mer skatt og jeg ville fått formuebeskatning. Alt i alt ville jeg ikke tjent noe særlig på å nedbetale lånet kontra det å spare og bruke penger nå mens jeg lever. 

 

Ingen vet hvor lenge man lever .. og det ville sannelig vært trist å gå i graven med visshet om at jeg ikke hadde unnet meg det jeg ønsket mens jeg levde. 

 

Og jeg forstår ihvertfall ikke at folk skal bekymre seg over andres økonomi fordi de ikke er gjeldfrie i 40-årsalderen. Vi lever ikke på 30-tallet. Mine besteforeldre ville aldri hatt noe lån når de nådde pensjonsalderen. Det virket som den rene vanvidd tidligere. Men tidene forandrer seg. Vi kjøper dyre hus idag. I et ekteskap går begge i full jobb. Mange kjøper hytter og gjerne båt +++ fordi de vil leve livet til det fulle. De lever stressende liv og vil ha fullt utbytte av sin fritid. 

 

Så slutt å bekymre dere om at noen av oss velger å ha gjeld den dagen vi fyller 50 og 60. Vi har råd til å betale for oss 

Endret 31. juli 2015 av SykkelJenny

[Dent42]

Det er mange momenter som spiller inn her:

 

• Hvor kostbar bolig har du?
• Hvor mye gjeld?
• Hvor mange barn?
• Hvor gamle er barna?
• Bor du i samme bolig og kan denne boligen romme x antall barn?
• Har du bil?
• Har du hytte?
• Har du sikker jobb?

 

Jeg er helt enig at det er mange momenter som spiller inn, og hvordan jeg lever mitt liv funker nok ikke for majoriteten. Jeg har derimot, ulikt mange muligheten til å leve slik jeg gjør og jeg føler det er viktig å vise at det finnes andre veier gjennom livet uten å måtte være en slave til gjelden for evig tid. Som noen sa så finnes det en mellomting mellom å spare og leve livet.

Jeg kan ikke tro mange går i graven med angeren om at de skulle ha jobbet mer heller;)

Jeg har nå røfflig 3 år igjen før jeg er gjeldsfri og forhåpentligvis noen år til med jobb så jeg kan spare opp en god slump med penger slik at jeg kan velge om jeg vil fortsette å jobbe eller ikke. Sånn jeg ser det så jobber jeg mot friheten til å kunne velge. Er man dybt i gjeld har man ikke den muligheten. Jeg sier ikke at alle burde gjøre som meg, helst ser jeg det motsatte slik at dere holder meg i arbeid for så lenge jeg måtte ønske:)

Dette ble litt klønete skrevet da jeg er et godt stykke fra edru, men håper dere forstår essensen.

[Atrix]

Og hvorfor skulle banken ønske å tape penger? Noe de jo gjør ved å tvangsinnløse et lån de er sikret å få tilbakebetalt på vanlig måte. Bankansatte er da faktisk ikke idioter.

Anonymous poster hash: 08855...d8b

Det du bør spørre deg om, er om du i det hele tatt har kjennskap til kredittmarkedene eller om du i det hele tatt har spurt banken din om hva som vil skje med lånet ditt, skulle det inntreffe at markedet korrigerer(FALLER) med 40%.

[AnonymBruker]

Det du bør spørre deg om, er om du i det hele tatt har kjennskap til kredittmarkedene eller om du i det hele tatt har spurt banken din om hva som vil skje med lånet ditt, skulle det inntreffe at markedet korrigerer(FALLER) med 40%.

Nå var det jo da ikke mitt lån det var snakk om her, men tror ærlig talt ikke Asterix har spesielt mye å frykte. Om verden kollapser er nok ikke en sikker betaler den første banken vil tvangsinnløse lånet til...

Anonymous poster hash: 08855...d8b

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du mener at man har dårlig økonomisk styring? vi tjener godt er 40 og 43, og velger og leve mens vi kan! Gjeld ca 3 mill, verdi 4 mill. 2 nye nedbetale biler. vi har godt over 20 år igjen av arb. Livet og er gjeldsfrie når vi går av m pensjon. Vi har det komfortabelt, reiser på helgeturer og 1 utenlandstur pr år. Vi spiser god mat og drar på teater og restaurant.

Anonymous poster hash: 41a55...744

[Atrix]

Nå var det jo da ikke mitt lån det var snakk om her, men tror ærlig talt ikke Asterix har spesielt mye å frykte. Om verden kollapser er nok ikke en sikker betaler den første banken vil tvangsinnløse lånet til...

Anonymous poster hash: 08855...d8b

Det er denne oppfatningen jeg mener er feil. Det handler om hvorvidt man har sikkerhet for lånebeløpet eller ikke, og det har man ikke hvis markedsprisene skulle falle markant. Derfor bør man ikke ha for høy andel lån. Det går bra så lenge markedet går oppover, men idet markedet korrigerer nedover, kommer man lett i problemer. Men å ha noe lån er selvsagt ikke særlig stor risikosport.

 

Å misligholde lån, er også en måte å få lån sagt opp på, men det er ikke det eneste som kan føre til at lån sies opp.

[lulle]

Skjønner ikke hvorfor du mener at man har dårlig økonomisk styring? vi tjener godt er 40 og 43, og velger og leve mens vi kan! Gjeld ca 3 mill, verdi 4 mill. 2 nye nedbetale biler. vi har godt over 20 år igjen av arb. Livet og er gjeldsfrie når vi går av m pensjon. Vi har det komfortabelt, reiser på helgeturer og 1 utenlandstur pr år. Vi spiser god mat og drar på teater og restaurant. Anonymous poster hash: 41a55...744 [/quote

Det som var poenget med hovedinnlegget er å sikre seg om det kommer til,en skillsmisse f.eks. I ditt tilfelle vil du sitte igjen med halvparten av et overskudd på 1mill. Ved en evt. Skillsmisse. Dvs 500 000 i egenkapital hvis du skal etablere deg på ny. Det er ikke mye, og ville i en slik situasjon gitt deg dårlige odds for kjøp av ny bolig, og en markant nedgang i livsstilen du har idag.

Endret 2. august 2015 av lulle

[Bjørn82]

Jeg for min del valgte, sammen med min eksmann heller å studere, jobbe og leve og prøve oss på nye ting og investerte tid og penger i mange barn. Vi visste jo at vi ville få bedre råd etter hvert som vi ble eldre.

Nå som han er borte, har jeg likevel bedre råd enn noen gang og er i full gang med å betale ned lånet på huset som jeg kjøpte helt uten EK for 1 1/2 år siden. Lånte faktisk mer en det jeg betalte for huset, slik at jeg fikk dekket er del av avgiftene også med lånet.

Jeg har siden jeg kjøpte det betalt ned så mye at lånet er ca 200 000 under det jeg kjøpte huset for og jeg har også pusset opp for ca 300000 så langt, alt betalt kontant.

Når man bygger opp et godt fundament i livet med utdanning, jobb osv behøver man ikke spare seg opp penger til resten av livet i den perioden av livet man har det trangt økonomisk. Fordi jeg har god inntekt nå og er vant til hard jobbing , så var det ikke så farlig da den store krisen kom. Er ikke noe problem å starte fra scratch da, selv om man er over 40.

 

Fikk lyst å gi ditt innlegg ros. Du høres veldig fornuftig ut og virker å ta de rette vurderingene når det trengs. Artig å lese sånne innlegg.

[AnonymBruker]

Det er denne oppfatningen jeg mener er feil. Det handler om hvorvidt man har sikkerhet for lånebeløpet eller ikke, og det har man ikke hvis markedsprisene skulle falle markant. Derfor bør man ikke ha for høy andel lån. Det går bra så lenge markedet går oppover, men idet markedet korrigerer nedover, kommer man lett i problemer. Men å ha noe lån er selvsagt ikke særlig stor risikosport.

 

Å misligholde lån, er også en måte å få lån sagt opp på, men det er ikke det eneste som kan føre til at lån sies opp.

Jeg bor i et land hvor markedsprisene falt fryktelig over en veldig kort periode da boblen sprakk, og det som skjedde her, var ikke tvangsinnløsning, for det er hverken bank eller myndigheter interessert i. Det som skjedde, var at folk med høy gjeldsgrad i praksis ble nektet av banken å selge boligen sin til den nye markedsprisen, da en sannsynlig salgssum ikke oversteg lånets verdi og man ofte ikke kunne ta sikkerhet i andre aktiva. Restlånet ville dermed bli konvertert til en rente som langt oversteg boliglånets.

Det var en fryktelig kjip situasjon for mange, spesielt folk som hadde behov for en større bolig pga familie etc., og satte en stor brems på både privatforbruk og boligmarkedet. Og du har helt rett i at man bør unnlate å ha for høy gjeldsgrad (selv om vi kan diskutere hva et fornuftig nivå er i ulike livsfaser). Men tvangsinnløsning var det altså ikke.

Anonymous poster hash: cdf2d...4fb

[Cata]

Artig tråd...

 

Jeg skulle vært ekstremt  økonomisk for å kunne vært gjeldfri ved 40 tatt i betraktning at jeg ikke kjøpte leilighet før jeg var nærmere 40. 

 

Inntil da hadde jeg vekslet mellom jobb og  utdanning i flere år og ikke vært sikker på at jeg kom til å bosette meg permanent noe sted for lengre tid enn 2-3 år. Dermed var det ikke aktuelt å kjøpe. Pga. studieperiodene hadde jeg heller ikke allverdens egenkapital så det tok noen år i fast jobb å få spart opp nok til at det opplevdes som trygt å kjøpe.