Par i 40 årene med mye lån... Relatert til annen tråd

[Gjest Blondie65]

Det er lett å peke på hva man skulle gjort. I mitt tilfelle begynte jeg langt i minus etter skilsmissen og når man ikke får bidrag eller enkepensjon og må begynne helt forfra så er det temmelig opplagt at en ikke er gjeldfri ved førti. Jeg hadde som mål å kjøpe bolig ved førtifem - noe jeg fikk til.

Jeg er ikke videre imponert over at folk som vasser i penger er gjeldfri ved førti, ikke misunner jeg disse heller. Men å ha økonomisk styring og være selvstendig er noe jeg er stolt av siden jeg dessverre har hatt mange odds mot meg gjennom livet

Det er fint at dere har full kontroll på livene deres, men det er enda finere om dere kan la være å se ned på de som ikke har vært like smarte eller heldige som dere. Noen ganger blir man straffet urettferdig hardt for valg man tok alt for tidlig i livet og det er tungt å leve med om en ikke skal bli sett på som dum i tillegg.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg er ts og har levd på en inntekt i mange år. Noen år med bidrag og barnetrygd riktignok, men det har vært økonomiske prioriteringer hele tiden for å nedbetale boliggjeld til fylte 40, og dermed sikre fremtiden både for meg selv og som arv til mine barn. Men kjekt å høre at du er imponert :-)

Anonymous poster hash: b1e65...788

Jeg er ikke imponert. Du skrev jo at du har arvet mannens pensjon og fått forsikringspenger etter hans død som sikrer deg økonomisk ut livet. Du var vel gift med han fram til han døde, og han var vel ikkw uten inntekt?

Jeg ber deg fortsatt om å komme ned fra din høye hest. Selv har jeg satt samme mål som deg og klart det til tross for at jeg "bare" er i 30-årene. Det gir meg likevel ikke rett til å komme med pekefinger til andre som ikke har vært så heldig økonomisk.

God helg!

Anonymous poster hash: 18884...68c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke imponert. Du skrev jo at du har arvet mannens pensjon og fått forsikringspenger etter hans død som sikrer deg økonomisk ut livet. Du var vel gift med han fram til han døde, og han var vel ikkw uten inntekt?

Jeg ber deg fortsatt om å komme ned fra din høye hest. Selv har jeg satt samme mål som deg og klart det til tross for at jeg "bare" er i 30-årene. Det gir meg likevel ikke rett til å komme med pekefinger til andre som ikke har vært så heldig økonomisk.

God helg! Anonymous poster hash: 18884...68c

Det var ikke meg nei. Jeg har hverken arvet penger eller fått noen form for pensjon. Jeg ble skilt og måtte også starte forfra. Men hadde litt egenkapital eller skilsmissen nettopp fordi jeg i ekteskapet var bevisst på at vi måtte betale ned på lånet. Med egne midler + bidrag i noen år, har jeg både tatt universitets utdannelse og betalt ned huslånet til fylte 40. Har kun igjen studielån.

Anonymous poster hash: b1e65...788

[tjamann]

Det var ikke meg nei. Jeg har hverken arvet penger eller fått noen form for pensjon. Jeg ble skilt og måtte også starte forfra. Men hadde litt egenkapital eller skilsmissen nettopp fordi jeg i ekteskapet var bevisst på at vi måtte betale ned på lånet. Med egne midler + bidrag i noen år, har jeg både tatt universitets utdannelse og betalt ned huslånet til fylte 40. Har kun igjen studielån.

Anonymous poster hash: b1e65...788

Men du som er så flink må da forstå at dette kan ikkje den vanlige personen i gaten få til ??

 

hvor mye satt du igjen med i egenkaptial etter skillsmissen da, og hvor mye betalte dere pr mnd i lån menst du var i ekteskapet ?

[Gjest Blondie65]

Det var ikke meg nei. Jeg har hverken arvet penger eller fått noen form for pensjon. Jeg ble skilt og måtte også starte forfra. Men hadde litt egenkapital eller skilsmissen nettopp fordi jeg i ekteskapet var bevisst på at vi måtte betale ned på lånet. Med egne midler + bidrag i noen år, har jeg både tatt universitets utdannelse og betalt ned huslånet til fylte 40. Har kun igjen studielån. Anonymous poster hash: b1e65...788

Jeg betalte ned på gjeld i ekteskapet også. Men av forskjellige grunner var jeg den eneste i dette "selskapet" som forstod at man må betale regninger og gjeld først og ha det gøy for de pengene som er igjen.

Etter en lang og hard økonomisk kamp for å komme i orden igjen både når det gjaldt betalingsanmerkninger og negativ egenkapital etter skilsmissen er jeg stolt av at jeg i alle år etter skilsmissen har betalt alle regninger og lån i rett tid og aldri fått stygge overraskelser fordi jeg har kontroll på at alle vinduskonvolutter ble åpnet.

Og ja, det var mitt eget stupide valg å gifte meg med en tulling uten økonomisk forstand men der var altså et katastrofalt valg jeg gjorde som svært ung og som først nå de siste årene ikke preger min hverdag. Jeg er som sagt stolt av å stå på egne bein med ytterst god kredittverdighet og perfekt betalingsvilje (i følge min egen bank) der jeg endelig har en økonomi med rom for å gjøre det meste av det jeg har lyst til.

Men for meg er det ikke et mål i seg selv å bli gjeldfri raskt. Jeg anser nedbetaling av boliggjeld som investering og sparing på lik linje som fondssparing og sammenlignet med det å leie går jeg jo i eventyrlig pluss. Riktignok er verdiene bundet i bolig og ikke realisert, men de er nå der like fullt og jeg har en bolig jeg kan bo i denne gjennom en eventuell krise da den har en lav belåningsgrad i forhold til min inntekt.

[AnonymBruker]

Men du som er så flink må da forstå at dette kan ikkje den vanlige personen i gaten få til ??

 

hvor mye satt du igjen med i egenkaptial etter skillsmissen da, og hvor mye betalte dere pr mnd i lån menst du var i ekteskapet ?

Nei jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle kan få til det.. Jeg overtok huset og fikk en mill i gjeld. Hadde inntekt på 280 000 og banken var svært skeptisk. Etterhvert skjønte jeg at dette ikke kom til å gå rundt når jeg mistet bidrag og barnetrygd. Sa opp jobben og satte meg på skolebenken (universitet ). Levde på studielån, bidrag og noe kveldsjobbing. Ferdig etter 3 år med betydelig høyere lønn. Hadde to jobber i en lengre periode for å kvitte meg med boliglånet? Hadde flexilån og betalte alt jeg kunne, eneste jeg angret på var at jeg ikke utdannet meg tidligere.... Så orden økonomien har ingenting med å være heldig.

Anonymous poster hash: b1e65...788

[Atrix]

Jeg for min del valgte, sammen med min eksmann heller å studere, jobbe og leve og prøve oss på nye ting og investerte tid og penger i mange barn. Vi visste jo at vi ville få bedre råd etter hvert som vi ble eldre.

Nå som han er borte, har jeg likevel bedre råd enn noen gang og er i full gang med å betale ned lånet på huset som jeg kjøpte helt uten EK for 1 1/2 år siden. Lånte faktisk mer en det jeg betalte for huset, slik at jeg fikk dekket er del av avgiftene også med lånet.

Jeg har siden jeg kjøpte det betalt ned så mye at lånet er ca 200 000 under det jeg kjøpte huset for og jeg har også pusset opp for ca 300000 så langt, alt betalt kontant.

Når man bygger opp et godt fundament i livet med utdanning, jobb osv behøver man ikke spare seg opp penger til resten av livet i den perioden av livet man har det trangt økonomisk. Fordi jeg har god inntekt nå og er vant til hard jobbing , så var det ikke så farlig da den store krisen kom. Er ikke noe problem å starte fra scratch da, selv om man er over 40.

 

Det du bør spørre deg om er hva banken gjør med huslånet ditt, skulle markedet falle 30-40%. Da dekker ikke lenger markedsverdien på huset ditt lånet ditt og banken kan finne på å tvangsinnløse. Det er slik gjeldsslaver skapes og å sitte med flere hundre tusen i usikret lån gir en ubehagelig høy rente, noe de fleste som har vært borti forbrukslån smertelig har fått erfare.

Endret 18. juli 2015 av Atrix

[tjamann]

Nei jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle kan få til det.. Jeg overtok huset og fikk en mill i gjeld. Hadde inntekt på 280 000 og banken var svært skeptisk. Etterhvert skjønte jeg at dette ikke kom til å gå rundt når jeg mistet bidrag og barnetrygd. Sa opp jobben og satte meg på skolebenken (universitet ). Levde på studielån, bidrag og noe kveldsjobbing. Ferdig etter 3 år med betydelig høyere lønn. Hadde to jobber i en lengre periode for å kvitte meg med boliglånet? Hadde flexilån og betalte alt jeg kunne, eneste jeg angret på var at jeg ikke utdannet meg tidligere.... Så orden økonomien har ingenting med å være heldig.

Anonymous poster hash: b1e65...788

Altså, helt seriøst. Eg vet ikkje om eg skal ta deg seriøst eller ikkje.

Ser du ikkje selv hva du skriver , og ser at livet ditt er veldig annerledes enn veeeeldig mangen andre sitt ?

 

Du overtok ett hus, og da vil eg spørre deg hvilken verdi dette huset har?

Du blei sittende igjen med 1 million, og la oss anta at du hadde 10 års nedbetaling på dette.

Da tilsvarer det ca 10 000 i mnd. Om du hadde 5 f.eks tilsvarer det ca 18 000..

 

Hva fikk du totalt i bidra, trydg, og studielån ?

 

Du nevner to jobber i en lengre periode, hvor lang var denne lengre perioden ?

Hadde du barnet ditt i denne tiden ?

 

Og viktiskt av alt, HVOR i landet bor du ?

 

Har selv en meget ryddig øknomisk hverdag.

Hver krone blir kontrollert, og det er til og med tilrettelagt hvilke dager det blir fyllt drivstoff på for å spare de kronene der.

 

Selv med å tjene nærmere 700 000, singel, og barnefri kan eg bare drømme om å komme meg på skolen igjen.

Er mangen år til eg er gjeldsfri grunnet prisene der eg bor.

 

Stig ned fra høgenhesten din og ta deg en bolle.

[AnonymBruker]

Er dette slik ein sjølskryt lukter det møkk av tråd?

Anonymous poster hash: 8dfa1...681

[AnonymBruker]

Altså, helt seriøst. Eg vet ikkje om eg skal ta deg seriøst eller ikkje.

Ser du ikkje selv hva du skriver , og ser at livet ditt er veldig annerledes enn veeeeldig mangen andre sitt ?

 

Du overtok ett hus, og da vil eg spørre deg hvilken verdi dette huset har?

Du blei sittende igjen med 1 million, og la oss anta at du hadde 10 års nedbetaling på dette.

Da tilsvarer det ca 10 000 i mnd. Om du hadde 5 f.eks tilsvarer det ca 18 000..

 

Hva fikk du totalt i bidra, trydg, og studielån ?

 

Du nevner to jobber i en lengre periode, hvor lang var denne lengre perioden ?

Hadde du barnet ditt i denne tiden ?

 

Og viktiskt av alt, HVOR i landet bor du ?

 

Har selv en meget ryddig øknomisk hverdag.

Hver krone blir kontrollert, og det er til og med tilrettelagt hvilke dager det blir fyllt drivstoff på for å spare de kronene der.

 

Selv med å tjene nærmere 700 000, singel, og barnefri kan eg bare drømme om å komme meg på skolen igjen.

Er mangen år til eg er gjeldsfri grunnet prisene der eg bor.

 

Stig ned fra høgenhesten din og ta deg en bolle.

Ts her og orker ikke svare på hele innlegget ditt. Men bakgrunnen for tråden min er at vi som er i 40 årene har harr gode muligheter til å invistere og betale ned gjeld pga gode lønninger, lave huspriser (når vi var i 20 årene) og stor prisvekst. (Vi kunne få kjøpt et hus til 800 000)- hvis du har 700 000 i inntekt og det er mange år til du er gledlsfri, da er du enten ikke midt i 40 årene, eller du kjøpte ikke bolig på 90-tallet, eller at du faktisk har brukt alle de "gode årene " på å stadig øke huslånet til forbruk. Med mindre du er i den siste kategorien, gjelder ikke denne tråden for deg.

Anonymous poster hash: b1e65...788

[tjamann]

Ts her og orker ikke svare på hele innlegget ditt. Men bakgrunnen for tråden min er at vi som er i 40 årene har harr gode muligheter til å invistere og betale ned gjeld pga gode lønninger, lave huspriser (når vi var i 20 årene) og stor prisvekst. (Vi kunne få kjøpt et hus til 800 000)- hvis du har 700 000 i inntekt og det er mange år til du er gledlsfri, da er du enten ikke midt i 40 årene, eller du kjøpte ikke bolig på 90-tallet, eller at du faktisk har brukt alle de "gode årene " på å stadig øke huslånet til forbruk. Med mindre du er i den siste kategorien, gjelder ikke denne tråden for deg.

Anonymous poster hash: b1e65...788

Er ganske vesentlig for å enten dømme deg, eller berømme deg!

 

Og eg ser at du har ett ganske innsneveret syn på hvordan hverdagen til mangen er.

 

SÅ, la oss ta ett eksempel på hvorfor eg mener at du ikkje har ett snev av peilng på hva du snakker om ..

 

Mann og kone kjøper husbank hus på 80-90 tallet for 800 000.

Mann og kone får 3 barn, og konen går derfor hjemme noen år.

Mangen mødre tok seg ikkje utdannelse på den tiden, av den grunn av at de gjerne fikk en 2-3 barn.

Mannen gjorde det han kunne for at familen skulle ha brød på bordet,selv om det var veldig dyrt den gangen med tanke på lån.. Husker eg rett så lå vel renten på tett oppunder 16%

 

Det går fort en 4-5 år og mann og kone finner ut at de trenger mer penger.

Konen får seg en typisk mindre godt betalt jobb, men det holder til det familien trenger..

Vi snakker ikkje her om sydenturer, hytte og 2 biler.

 

Årene går igjen, og det koster å ha barn, i veldig mangen år.

Huset blir slitt i løpet av disse årene, og etterhvret flytter barna ut. Ofte med høyt mer utdanning og langt bedre jobber enn både mor og far.

 

Gjelden idag er tilnærmet borte.

Mor og far bestemmer seg for å pusse opp dette huset ungene har slitt ut.

 

De bruker ca 1 million på å pusse opp kjøkken, bad, el anlegg, rør, med div inventar.

Far er veldig flink, så han gjør det meste selv, men det er dyrt, veldig dyrt pusse opp.

 

Igjen snakker vi ikkje noe ekslusivt her.. vi snakker ikea kjøkken, helt greie fliser på bad, og div maling og sofaer kjøpt på bohus...

 

Huset får takst på 3.2 millioner.

 

De bestemmer seg for å skille lag og får solgt huset for 3 millioner..

Gjelden var på 1 mill og da gjernstår det rundt 1 mill til hver..

 

Mor går i banken med 1 mill i egenkapital, og siden hun er barnehagetante, og litt opp i årene får hun knapt lån til en liten leilighet.

Pengene hun får inn på konto holder til livet opphold og at hun er gjeldsfri til hun er pensjonist.

 

Når skal denne moren liksom klare å betale ned lånet sitt fort mener du ??

Betaler du inn 3 tusen i mnd ekstra går det fortsatt gjerne 10 år før hun skraper sammen 1/3 av lånet hennes..

 

Eg sier igjen, du har vært heldig, ELLER fått mye i støtte, noe eg mistenker at du har sien du ikkje svarer på spørsmålene mine!!

[Gjest Blondie65]

Jeg har også tatt utdannelse - etter jeg ble skilt. Jeg gjorde dette samtidig som jeg gikk i jobb. Riktignok har ieg ikke foreløpig tatt en grad, men jeg har ikke brukt skattepenger fra andre på å ta denne utdannelsen, kun mine egne penger. Så å skryte på seg at en er så fantastisk økonomisk og bedre enn alle andre når en har nyttet offentlige ordninger som studielån og overgangsstønad for å ta utdannelse mens en ikke jobber står ikke til noe "se så flink jeg er" stil. Altså: det er helt greit å ta utdannelse, det er helt greit å ha studielån og leve av bidrag og eventuell overgangsstønad, men noe spesielt fantastisk er det ikke.

Forøvrig ble den leiligheten eks'en og jeg eide solgt med overskudd, dog ikke med nok overskudd til å skyte inn egenkapital i ny bolig. Dessverre var vi så forgjeldet at hele overskuddet gikk inn i å redusere forbruksgjeld og fremdeles satt jeg altså med en stor pott av denne samt en stabel uåpnede konvolutter og ubetalte regninger. Så selv om det er all grunn til å kritisere de dumme valgene jeg gjorde før jeg ble gift og tidlig i ekteskapet er det ingen grunn til å latterliggjøre kritisere min økonomiske situasjon de senere år fordi jeg faktisk har jobbet som en helt for å komme dit jeg er i dag.

[AnonymBruker]

 

 

Eg sier igjen, du har vært heldig, ELLER fått mye i støtte, noe eg mistenker at du har sien du ikkje svarer på spørsmålene mine!!

 

De færreste som er gjeldfrie ved 40, er ikke det fordi de har vært heldige, men fordi de har jobbet for det og tatt gode valg i livet når det gjelder økonomi.  Jeg er 28, gjeldfri, leilighet til 2,2 mil. Har ikke vært heldig, jeg har jobbet siden skolen og spart.

Anonymous poster hash: baecb...8c5

[asterix]

Det du bør spørre deg om er hva banken gjør med huslånet ditt, skulle markedet falle 30-40%. Da dekker ikke lenger markedsverdien på huset ditt lånet ditt og banken kan finne på å tvangsinnløse. Det er slik gjeldsslaver skapes og å sitte med flere hundre tusen i usikret lån gir en ubehagelig høy rente, noe de fleste som har vært borti forbrukslån smertelig har fått erfare.

Markedsverdien dekket ikke lånet allerede den gangen jeg tok det. Og hvorfor i all verden mener du at banken skulle tvangsinnløse et lån som betales punktlig hver mnd i tillegg til at det betales inn ekstra på det jevnlig?

[Gjest Mythic]

Er det et mål å være gjeldfri når man er 40? Det har noen glemt å fortelle meg, så jeg har boliglån, gitt. 

[Serafina.]

Er det et mål å være gjeldfri når man er 40? Det har noen glemt å fortelle meg, så jeg har boliglån, gitt.

Da er vi to. det har ikke vært noe mål for meg å sette opplevelser på vent for å bli gjeldsfri fortest mulig.

[AnonymBruker]

Er ganske vesentlig for å enten dømme deg, eller berømme deg!

 

Og eg ser at du har ett ganske innsneveret syn på hvordan hverdagen til mangen er.

 

SÅ, la oss ta ett eksempel på hvorfor eg mener at du ikkje har ett snev av peilng på hva du snakker om ..

 

Mann og kone kjøper husbank hus på 80-90 tallet for 800 000.

Mann og kone får 3 barn, og konen går derfor hjemme noen år.

Mangen mødre tok seg ikkje utdannelse på den tiden, av den grunn av at de gjerne fikk en 2-3 barn.

Mannen gjorde det han kunne for at familen skulle ha brød på bordet,selv om det var veldig dyrt den gangen med tanke på lån.. Husker eg rett så lå vel renten på tett oppunder 16%

 

Det går fort en 4-5 år og mann og kone finner ut at de trenger mer penger.

Konen får seg en typisk mindre godt betalt jobb, men det holder til det familien trenger..

Vi snakker ikkje her om sydenturer, hytte og 2 biler.

 

Årene går igjen, og det koster å ha barn, i veldig mangen år.

Huset blir slitt i løpet av disse årene, og etterhvret flytter barna ut. Ofte med høyt mer utdanning og langt bedre jobber enn både mor og far.

 

Gjelden idag er tilnærmet borte.

Mor og far bestemmer seg for å pusse opp dette huset ungene har slitt ut.

 

De bruker ca 1 million på å pusse opp kjøkken, bad, el anlegg, rør, med div inventar.

Far er veldig flink, så han gjør det meste selv, men det er dyrt, veldig dyrt pusse opp.

 

Igjen snakker vi ikkje noe ekslusivt her.. vi snakker ikea kjøkken, helt greie fliser på bad, og div maling og sofaer kjøpt på bohus...

 

Huset får takst på 3.2 millioner.

 

De bestemmer seg for å skille lag og får solgt huset for 3 millioner..

Gjelden var på 1 mill og da gjernstår det rundt 1 mill til hver..

 

Mor går i banken med 1 mill i egenkapital, og siden hun er barnehagetante, og litt opp i årene får hun knapt lån til en liten leilighet.

Pengene hun får inn på konto holder til livet opphold og at hun er gjeldsfri til hun er pensjonist.

 

Når skal denne moren liksom klare å betale ned lånet sitt fort mener du ??

Betaler du inn 3 tusen i mnd ekstra går det fortsatt gjerne 10 år før hun skraper sammen 1/3 av lånet hennes..

 

Eg sier igjen, du har vært heldig, ELLER fått mye i støtte, noe eg mistenker at du har sien du ikkje svarer på spørsmålene mine!!

Ja jeg har vært heldig fordi jeg kom inn på boligmarkedet når det var lavt, i tillegg har det vært godt arbeidsmarked de siste 20 årene. Det er poenget mitt med innlegget. Mange 40 åringer har vært heldige i den forstand, men mange har ikke benyttet seg av mulighetene det har gitt til å sikre seg økonomisk. Det er ikke noe poeng sånn sett å være gjeldsfri sånn sett, med unntak av hvis man skulle bli skilt eller på annen måte komme i en vanskelig situasjon, da kan det være greit å ha opparbeidet seg god nok økonomi til å tåle det. Bare så det er sagt har jeg ikke mottatt noen form for støtte utenom en ekstra barnetrygd som enslig mor ( og skattelette , den gang klasse 2) .fikk heller ikke stipend i forbindelse med studielån, fordi jeg kom over inntektsgrensen fordi jeg måtte jobbe gjennom studietiden. Vh TS

Anonymous poster hash: b1e65...788

[Atrix]

Markedsverdien dekket ikke lånet allerede den gangen jeg tok det. Og hvorfor i all verden mener du at banken skulle tvangsinnløse et lån som betales punktlig hver mnd i tillegg til at det betales inn ekstra på det jevnlig?

Fordi de ikke lenger har sikkerhet for lånet sitt og

lånebetingelsene i kontrakten din vil ikke lenger være innfridd og lånet ditt kan sies opp av banken. (tvangsinnløses)

[AnonymBruker]

Ja jeg har vært heldig fordi jeg kom inn på boligmarkedet når det var lavt, i tillegg har det vært godt arbeidsmarked de siste 20 årene. Det er poenget mitt med innlegget. Mange 40 åringer har vært heldige i den forstand, men mange har ikke benyttet seg av mulighetene det har gitt til å sikre seg økonomisk. Det er ikke noe poeng sånn sett å være gjeldsfri sånn sett, med unntak av hvis man skulle bli skilt eller på annen måte komme i en vanskelig situasjon, da kan det være greit å ha opparbeidet seg god nok økonomi til å tåle det. Bare så det er sagt har jeg ikke mottatt noen form for støtte utenom en ekstra barnetrygd som enslig mor ( og skattelette , den gang klasse 2) .fikk heller ikke stipend i forbindelse med studielån, fordi jeg kom over inntektsgrensen fordi jeg måtte jobbe gjennom studietiden. Vh TS

Anonymous poster hash: b1e65...788

 

Jeg benyttet meg av muligheten til å reise, jobbe og studere i utlandet i mange år. Ønsket på ingen måte å "bosette" meg som 20 - 30 åring.

Heldigvis er vi forskjellige og har ikke de samme behovene/prioriteringene. Idag er jeg 44 år med lån på 50 % av boligen og det lever jeg veldig, veldig godt med.

Anonymous poster hash: d331e...14d

[AnonymBruker]

Fordi de ikke lenger har sikkerhet for lånet sitt og

lånebetingelsene i kontrakten din vil ikke lenger være innfridd og lånet ditt kan sies opp av banken. (tvangsinnløses)

Og hvorfor skulle banken ønske å tape penger? Noe de jo gjør ved å tvangsinnløse et lån de er sikret å få tilbakebetalt på vanlig måte. Bankansatte er da faktisk ikke idioter.

Anonymous poster hash: 08855...d8b