Burde jeg til psykolog?

[AnonymBruker]

Har hatt dårlig selvtillit siden.. alltid omtrent. Har humørsvingninger. Skal lite til for at jeg blir lei meg, irritert, sint. Kan gå fra glad til "alt er håpløst" på 1 min.
Føler meg av og til langt nede. Men vil ikke dø, bare ikke alltid så veldig lyst til å leve... Har litt tavngshandlinger, ikke noe alvorlig, bare litt irriterende/falut om noen ser det. Føler ikke at jeg har "funnet meg selv", hvem jeg er skifter/er ustabilt på en måte.
Føler meg paranoid, ikke hele tiden, hvertfall ikke like mye hele tiden. Sånn har jeg vært siden jeg var liten, men antagelg værre med åra.
Har angst, generell.. Noen ganger føler jeg at om noen ler, så ler de av meg.

Stoler på mannen min, men får det for meg av og til at han er utro, men han har aldri gitt meg noen grunn til å i det heletatt misstenke det. Men ser det omtrent for meg, så må jeg sjekke. Og han har ikke gjordt noe galt.

Har så lyst til å være glad og lykkelig, være en god mor og kone, men misslykkes i det og, som ALT annet.
Jeg har fått diagnosen ADHD, men ikke 100% sikker på at den stemmer.


Beklager dette var rotete.

Anonymous poster hash: ea4c6...ff5

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg går ikke til psykolog, men jeg tenker jeg bør. Har mye de samme tankene som deg. Humørsvigninger, nedstemthet, angst osv. Det går mye utover forholdet mitt, selv om jeg stoler på kjæresten. Har du hatt det slik lenge?

Anonymous poster hash: 4fd13...178

[AnonymBruker]

Noe er fra barndomme, andre ting dukket opp i tenårene. Mistnksom på folk begynte vel på barneskolen mot ungdomsskolen..
Nå er jeg snart 30.


TS.

Anonymous poster hash: ea4c6...ff5

[AnonymBruker]

Uff, jeg har det akkurat som deg. Det er som om jeg har skrevet det selv, men jeg vet dessverre ikke hva som er lurt? Jeg går ikke til psykolog. Hva med å snakke med fastlegen din?

Anonymous poster hash: 24e05...2c8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg gikk til psykolog en kort periode, men sluttet. Tror jeg var der tre ganger. Mulig jeg burde ha gitt det mer tid, eller prøvd en annen psykolog, men det føltes bare som en utrolig waste of time. (Hallo, jeg vet hva jeg selv tenker og føler! Det hjelper ikke å sitte og brette ut om det!) Hadde forventet meg noen råd om hvordan takle ting, men det var bare jeg som skulle snakke, snakke, snakke.

Anonymous poster hash: 43102...e44

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg gikk til psykolog en kort periode, men sluttet. Tror jeg var der tre ganger. Mulig jeg burde ha gitt det mer tid, eller prøvd en annen psykolog, men det føltes bare som en utrolig waste of time. (Hallo, jeg vet hva jeg selv tenker og føler! Det hjelper ikke å sitte og brette ut om det!) Hadde forventet meg noen råd om hvordan takle ting, men det var bare jeg som skulle snakke, snakke, snakke.

Anonymous poster hash: 43102...e44

Psykologen må nesten få en kjans til å lære deg å kjenne før han kan gi deg råd til å takle ting. Det kan ta sin tid før man føler at det hjelper med psykolog, men ofte så gjør det det. Man må nesten snakke om problemet for å finne løsninger.

Jeg snakker av erfaring og dømmer absolutt ikke. Jeg har gått til psykolog i x antall år og først når jeg la vekk slike tanker som du har klarte jeg å ta i mot hjelpen.

Snakk med fastlegen din ts. Det kan godt være at du kan ha hjelp i å snakke med en behandler i en periode.

Anonymous poster hash: 6769b...a38

[Gjest Blomst83]

Det viktigste her er hva du føler du trenger,og ikke hva "vi" på kg her måtte mene.Hvis du føler at du trenger noen å prate med og får hjelp til å sorterte litt,og evt få second opinion ang adhd så får du bestille time hos legen din og be om henvisning til terapi.Men ut i fra det du skriver (og jeg antar du er over 23) må du være forberedt på å få avslag eller blitt satt på venteliste hvis du søker dps.Du blir nok ikke prioritert. Så jeg vil da enten anbefale en privat eller privat med driftsavtale. Detter betry ikke har dine problemer er reele eller vansklige for deg,men det er press på dpsene og da må de prioritere.

[Cambria]

Hvis du vurderer psykolog så kan du jo først begynne å prate med fastlegen om dette. De har ofte mye god hjelp å bidra med. Kanskje det bare hjelper å få lufta litt tanker der?

Hvis du selv ikke føler du har behov for psykolog er det ikke sikkert du har utbytte av psykolog heller. Har flere venner som har prøvd å gå til psykolog fordi andre sier de bør, men de ble nesten værre av det siden de egentlig ikke ville.

Om du har ADHD diagnose som du er usikker på om stemmer kan du jo også sjekke muligheten for ny diagnostisering. Men det er jo selvfølgelig bare om du har behov for å bli mer sikker

[Deoksyribonuklein]

Hei.

Det du beskriver minner veldig om manisk depresjon. En depresjon kan være livslang, det spørs graden av den, jo lengre den varer jo lengre sitter den. Første å benytte seg av er samtaleterapi. Psykiater/psykolog/prest et halvt til et år til og begynne med. Du har ganske definerte humørsvingninger som er typisk hos deprimerte mennesker. Å være deprimert er ingen skam. Vit det. Deprimerte personer preges av ulike tvangstanke kart. En tanke kommer innom deg og trekker sinnstilstanden din ned, det skal lite til, så og si ingenting, mange deprimerte sier at de føler alt er håpløst, at de ikke har noe selvtillit, at andre rundt dem er idioter fordi de klarer seg så bra. Det er også mye stress bundet med depresjon, tvang til å prestere, tvang til å være som alle andre, frykt for å aldri bli normal. Frykt for at livet vil være mislykket eller verdiløst. En deprimert person trenger hjelp med å sortere tankene sine. En psykolog vil hjelpe en deprimert person med å se løsninger på egenhånd. Det gir mestringstro. Biologisk sett er mennesket bygd opp ganske komplekst, men kan lett manipuleres og læres opp. En deprimert person har som oftest en mangel på noradrenalin og serotonin nivå i hjernen. Disse stoffene øker ved tilfredsstillelse, belønning, og trøst. Dersom man etter et år ikke har en radikal endring i atferdsmønsteret, evt stagnerer, eller har gjentatte tilbakefall, eller er en trussel ovenfor eget liv, kan medikament benyttes over en 1 års periode. Slik medisin er det bare en lege som kan skrive ut. Ofte kombinerer man medisinen med samtale terapi hos psykolog. Lykke til videre.