Positive opplevelser med helsevesenet

[AnonymBruker]

Jeg brukte regulering i åtte år og måtte trekke 9 tenner (skoletannlegen) og har bare positive erfaringer.

Jeg har hatt to supre fastleger.

Jeg ble utsatt for en ulykke og hentet i ambulanse. Ambulansepersonellet var helt fantastiske mot meg, og det samme var de på akutten. Fikk også noen supre sykepleiere på sykehuset.

Har også hatt supre ambulansepersonell da jeg forsøkte å ta livet mitt, og hadde verdens søteste hjelpepleier og "lærer" på psyk.

Har kun en eneste negativ erfaring, og det var da jeg måtte sy en stor flenge en gang. En turnuslege som nok ikke visste hva han drev med, men han var jo også under opplæring. Kan ikke klage på den ene tingen når jeg har så mange bra opplevelser med helsevesenet i Norge.

Og ikke minst, jeg har nesten ikke trengt å betale noe for dette. Hadde jeg vokst opp i en del andre land hadde jeg hatt tenna på tørk og antagelig ikke vært i live pga rus og depresjon.

I stedet sitter jeg med en mastergrad og god helse i Norge.

Anonymous poster hash: b849b...652

[AnonymBruker]

Var 19 da jeg tok min første, og hittil eneste, abort.

Jeg var alene og skamfull som faen.

Jeg hadde brukt både hormonelt prevensjonsmiddel, som jeg hadde brukt fast siden jeg var 16 og kondom. Og ble gravid.

Jeg følte jeg sviktet som menneske, som ikke fikk til noe så jævla enkelt, som prevensjon.

Ville aller helst bare dø. Dø. Følte at skammen syntes utenpå huden min, da jeg satt på venteværelset alene. Var nesten redd for å tenke, i fall noen skulle skjønne hvem jeg var og hvorfor jeg var nettopp der.

Sykepleieren som tok meg i mot og tok hånd om meg,

kunne ikke ha vært snillere, tryggere og mer beroligende

Hele greia var helt jævlig, men hun gjorde hva hun kunne for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Anonymous poster hash: cb7bd...e62

[petterm]

Har hatt to lengere innleggelser på til sammen 12 uker pga kreftbehandling. Jeg har bare positive erfaringer med helsevesenet. Leger som tar seg tid til å prate, og til å forklare meg, kone og unger. Følte jeg fikk så god oppfølging som jeg kunne få.

Har hatt pleiere som yter det lille ekstra, litt ekstra omsorg og omtanke gjør utrolig godt når man er syk.

[AnonymBruker]

Men da kunne du ha delt opp innlegget ditt.Tatt alt det negative(som mesteparten av tråden din innholdt) der,og det positive her. Og den første delen handlet ikke gang om det norske helsevesnet.Og du forstår vel at det er det det er snakk om her.

Anonymous poster hash: 9bfda...ea5

Jaggu så opptatt du var av å kverulere. Ellers går det bra med deg?

Det står ingen steder at denne tråden bare handler om norsk helsevesen, hvor du får det fra aner jeg ikke. Liker du ikke at jeg forteller helheten i mine positive erfaringer så kan du bare slutte å lese. Er du bare ute etter å tråkke på andre og vise hat og forakt synes jeg du skal komme deg ut i den fine solen og få deg litt D-vitaminer.

Anonymous poster hash: 710e0...0fa

[Duckie]

Så koselig tråd!

Har en fantastisk gynekolog. Jeg har av diverse årsaker angst for å gå til underlivsundersøkelse, men med henne gikk det helt greit, hun forklarte og var forsiktig. Og så tok hun problemer jeg har hatt i årevis på alvor, og jeg fikk diagnose på noe ingen andre hadde funnet ut av, og i det store og hele fantastisk hjelp.

Tannlegen min er jeg også veldig glad i. Nervevrak da jeg kom inn første gangen, gråt mens jeg lå i stolen. Etter noen besøk der er jeg omtrent kvitt tannlegeskrekken min, hun har god forståelse, og tar seg god tid om jeg får angst. Fine tannlegen!

Ikke akkurat helsevesenet, men så de ble nevnt i den andre tråden, så da nevner jeg de her. For meg har NAV vært fantastiske. De har vært litt treige til tider, men da jeg kom inn i systemet hadde jeg hørt så mye negativt at jeg var sikker på og få samme opplevelsen selv. Den første saksbehandleren min var fantastisk, varm og god person som forklarte meg på en god måte om hvilke rettigheter jeg hadde og ikke hadde, og hadde fint samarbeid med legen min. Fikk det jeg trengte når jeg trengte det. Senere saksbehandler har også fungert bra, nå er jeg ute av systemet, og har ingenting å klage på.

[AnonymBruker]

Jaggu så opptatt du var av å kverulere. Ellers går det bra med deg?

Det står ingen steder at denne tråden bare handler om norsk helsevesen, hvor du får det fra aner jeg ikke. Liker du ikke at jeg forteller helheten i mine positive erfaringer så kan du bare slutte å lese. Er du bare ute etter å tråkke på andre og vise hat og forakt synes jeg du skal komme deg ut i den fine solen og få deg litt D-vitaminer.

Anonymous poster hash: 710e0...0fa

Enkelte ting trenger man da strengt talt ikke å spesifisere,men noe må hvis ha inn ting med teskje. Er ikke ute etter å tråkke på noen,men synes det er synd at noen ikke for en gans skyld kan holde seg til tema. Og som du har sett så er ikke jeg den eneste som reagerte på ditt innlegg.

Anonymous poster hash: 9bfda...ea5

[AnonymBruker]

Vel, ønsker ikke å skrive så detaljert, men jeg er strålende fornøyd med at de tok imot meg på akutten, skyflet meg videre til sykehuset og akuttopererte meg neste morgen, og på den måten reddet livet mitt. Jeg var sykmeldt i 10 måneder, måtte gjennom enda en diger operasjon, var innlagt på rehabiliteringssenter et par uker, fikk haugevis av dyre medisiner, og jeg betalte nesten ingenting. Takk

Ja, det var noen småting jeg var misfornøyd med - 1 av 10 sykepleiere jeg var borti var noe grinete og lei av livet, byråkratiet er sånn at jeg ikke kunne få både sykestipend og sykepenger og dermed måtte klare meg på halvparten av normal inntekt, og 17. mai kom midt i rehab-oppholdet mitt og gjorde at en del ressurser var utilgjengelige et par dager. Men det skal vel godt gjøres å være 100% fornøyd med alt i løpet av 10 måneders intens kontakt med helsevesenet. 95% av all behandling jeg fikk var fantastisk. Hvis nå bare politikerne kan skyfle litt mer penger inn i helsevesenet, og vi kan legge om systemet litt sånn at pasienter i større grad får én lege eller ett team å forholde seg til, istedenfor å treffe femti forskjellige leger og femti forskjellige sykepleiere som hver bare vet brøkdeler av sykehistorien, så tror jeg nesten vi er i mål. Uten helsevesenet vårt hadde jeg enten vært død, eller personlig konkurs.

Anonymous poster hash: 4a591...f54

[AnonymBruker]

Jeg har vært i psykiatrien siden jeg var 14 år, er nå 18, og hittil har jeg utelukkende bare gode ting å si. På ungdomspsykiatrisk akuttenhet hvor jeg kom etter et selvmordsforsøk, tok de kjemegodt vare på meg. De henviste meg videre til en langtidsavdeling hvor jeg var i ca ett år, her fikk jeg god oppfølging og møtte en stor gjeng med fantastiske mennesker som jeg kommer til å ha med meg i hjertet for resten av livet. Det samme gjelder barnevernsinstitusjonen de plasserte meg på, hvor jeg var frem til jeg ble 18. De håndterte min alvorlig selvskading og selvmordsforsøk, tilbakevendende depresjoner og panikkangst. Legevakta hvor jeg har vært ukentlig (i perioder daglig) de siste årene grunnet selvskading har også, til tross for det man ofte hører om, alltid tatt godt vare på meg, anbefalt meg samtaler hos psykiatrisk vakt etterpå, sydd sårene så godt det har latt seg gjøre (med bedøvelse). Psykologene jeg har gått til har vært så utrolig flinke og fantastiske. Kanskje er det jeg som har vært "heldig" med de jeg har møtt(?), men de jeg har møtt har vært det man vel kaller hverdagshelter. Jeg er evig takknemlig for omsorgen de har viet meg. Videre har jeg en hyggelig fastlege, DPS, og voksenakutten, som også alltid har vist meg respekt og omsorg.

Anonymous poster hash: 2b226...788

[AnonymBruker]

Er ikke ute etter å tråkke på noen,men synes det er synd at noen ikke for en gans skyld kan holde seg til tema.

Anonymous poster hash: 9bfda...ea5

Nei, merker at det er dette du er opptatt av ja.

Dobbeltmoralen lenge leve. Sliten av varmen skjønner jeg?

Neste brukerdebatt-innlegg du skriver rapporterer jeg.

Anonymous poster hash: 710e0...0fa

[AnonymBruker]

Bare det at vi har et så godt som gratis helsevesen er verdt å rope hurra for!

Jeg har veldig lite helseproblemer, men det hender jo jeg må innom helsevesenet også. Jeg har hatt tre fantastiske fastleger pluss henne jeg går til nå, alle er hyggelige, dyktige mennesker som jeg har inntrykk av at virkelig vil få orden på sakene når det feiler meg noe. Jeg har aldri måttet vente mange timene for å få akuttimer hos dem heller.

Da moren min havnet på intensiven på et sykehus ble jeg veldig imponert over hvor omtenksomme og respektfulle legene og sykepleierne der var. For noen fine mennesker, som spanderer en klem på en trist pårørende såvel som på en redd pasient.

Takk også til den superhyggelige legen på legevakten som hadde overskudd til å spøke med meg og få meg til å slutte å være redd da det for en gangs skyld feilte meg noe som tilsa at jeg måtte dit, og til den like superhyggelige sykepleieren på legevakten som ringte meg og holdt meg orientert da det feilte samboeren min noe akutt og veldig skremmende.

til alle.

Spesielt til de på intensiven med mamma, som jeg aldri husket på å takke ordentlig ansikt til ansikt.

Anonymous poster hash: 14d1a...c9a

[AnonymBruker]

Nei, merker at det er dette du er opptatt av ja.

Dobbeltmoralen lenge leve. Sliten av varmen skjønner jeg?

Neste brukerdebatt-innlegg du skriver rapporterer jeg.

Anonymous poster hash: 710e0...0fa

Hvilken dobbelmoral? Og værse god rapporter.Jeg har ikke gjort noe galt.Jeg har mitt på det rene og som nevnt er jeg langt i fra den eneste som reagerte på ditt innlegg.

Anonymous poster hash: 9bfda...ea5

[Pawn Hearts]

Kona mi måtte gjennom en øyeoperasjon. Hun fikk proff og vennlig behandling hele veien, resultatet ble utmerket, og det kostet oss ikke stort. Det hun hadde gruet seg til lenge, ble isteden en positiv opplevelse og et godt minne.

[Gjest Gjest_Erica]

En gang jeg skulle opereres ved Haukeland sykehus, ble jeg trillet inn på operasjonssalen, ble flyttet over på operasjonsbordet og fikk en varm dyne over meg. De trillet meg inn på operasjonsstuen, og forklarte at det var to anestesisykepleiere, to operasjonssykepleiere, to kirurger og en anestesilege som skulle passe på meg. Jeg fikk hjerteovervåkning og blodtrykksmansjett. Anestesilegen sa "nå legger jeg en oksygenmaske over nese og munn, og pust godt inn og ut, inn og ut". Anestesisykepleieren sa at "nå gir jeg deg litt smertestillende" og jeg ble susen i hodet. Og: "Nå gir jeg deg noe å sove på".

Denne situasjonen sitter i meg som en trygg og god opplevelse. Jeg følte meg sett og tatt godt vare på. Jeg engstet meg ikke. Alt var trygt og i ordnede former.

[ninuska_]

.

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[Edie]

Jeg har mange positive opplevelser fra helsevesenet. Skal jeg trekke frem én opplevelse må det bli i forbindelse med fødsel. I seg selv var den jævlig, men takk til alle fantastiske mennesker som reddet livet mitt. Og ikke minst takk til de fantastiske mennene ombord helikopteret som flyttet meg fra lokalsykehuset til Riksen. Det var en takknemlig opplevelse midt oppi et tre døgns mareritt. Så snille og omtenksomme mannfolk er det sjelden jeg har vært borti som måtte ta vare på en redd, gravid dame med rier og svangerskapsforgiftning, som i tillegg savnet mannen sin som måtte kjøre etter med bil.

[Sommerfugl86]

Jeg har mange gode opplevelser fra helsevesnet. Men de to beste er mine fødsler som varte i to og tre døgn. Jordmødrene og barnepleierne var helt fantastiske!

[Lucid]

Er veldig fornøyd med at fastlegen min nå konsekvent gir meg time nesten på dagen hver gang jeg ringer, og at jeg bare trenger å sende sms for å få ny resept (tipper han egentlig bare er lei av meg ) Og så er jeg veldig fornøyd med pleierene på dagposten på sykehuset, de hilser alltid med et smil, og får meg alltid i bedre humør, uansett hvor jævlig jeg har det.. Åh, det er tre pleiere der som får meg til å smile bare ved sin blotte tilstedeværelse fordi de alltid tar så ufattelig godt vare på meg, om jeg så bare er der for å vente på legen eller ta blodprøve, eller sitte der i 2 timer for å få medisiner. De tar seg ALLTID tid til å slå av en liten prat uansett hvor travelt de har det. Er ganske sikker på at de egentlig er engler eller magikere eller noe sånt.

[AnonymBruker]

Jeg har en fantastisk tannlege, han har så godt som kurert tannlegeskrekken min bare ved å være snill og tålmodig.

Jeg ble også påkjørt for noen år siden, ble trillet inn på sykehuset i ørska og husker en masse hvitkledde som styrtet til og gjerne ville hjelpe meg, alle sammen. Jeg husker en sykepleier smilte og sa: "Haha, her slåss vi visst om å få hjelpe deg!" Alle sykepleiere, leger, og portører jeg møtte i løpet av det lille oppholdet mitt var rett og slett fantastiske.

Anonymous poster hash: 4ac42...298

[BlendaSensitive]

Min egen fødsel: langt i Nord-Norge på landet, akutt forgiftning, både mor og barn (jeg) overlevde etter hastekeisersnitt i helikopter.

Født med åpen ganespalte, operert to ganger, ingenting synes eller høres! Dette på 70-tallet da kirurgien ikke var like bra som i dag!

Oppfølging av ganespalte gjennom 20 år, på et sykehus i annet del av landet. Topp! (leger, logoped, tannleger, kjevekirurger, etc)

Fødsel, to barn. Den første fødselen ikke helt enkel, men alt vel!

Livskrise, bl.a pga fødselsdepresjon, samme opplevelse som ts. Akuttpsykiatri, fastlege og dps gjorde en god jobb og fikk meg relativt kjapt på føttene.

Sykehusinnleggelse av den eldste pga akutt nyrebetennelse, barneklinikken var fantastisk, midt i julen og alt.

Samt oppfølging av dette, astma, allergier ble alltid ordentlig undersøkt og tatt på alvor. Både av fastlege, sykehus, spesialister.

iVF klinikken, bra jobb hele veien, inkl missed abortion... (altså som at de tok godt vare på meg da det hendte)

Mitt eneste minus: alt for lange køer på akutten i Oslo mye fordi folk tar med barna etter fastlegetid for ting de kunne tatt tidligere på dagen med fastlegen! Eller dagen etter.... grrr! Akutten er for akutt ting, ikke forkjølelser, vanlig magevondt!

[AnonymBruker]

Jeg har en fantastisk fastlege som kjenner meg og forstår meg. Både jeg og barnet blir alltid godt tatt vare på hos ham. Han forteller hvilke muligheter som finnes, og vi finner ut sammen hvilket tilbud som passer for meg.

Og så husker jeg veldig godt praktikanten som var tilstede da barnet ble hentet ut med vakuum, han virket rolig og trygg, og var den i tillegg til jordmor som faktisk henvendte seg til meg med beroligende ord (De andre var nok mer opptatt av å få tulla trygt ut, og det var jo også det viktigste.)

Anonymous poster hash: e0f66...f26