Gå til innhold

Verste kommentar fra eller opplevelse med helsepersonell


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjelder ikke meg, men moren min. Hun brakk ryggen i en ulykke og fikk brudd på kraniet, og da hun var på sykehus for dette fant de ut at hun også hadde kreft. Så etter cellegiftbehandling så ble hun frisk, men fikk andre plager, fysiske, som leger avfeier med at er "i hodet hennes". Til og med på en medisinsk rapport hadde daværende fastlege skrevet at hun var "hypokonder".

Så en gang senere hadde hun vært på sykehus fordi hun følte seg dårlig, og legen som ikke hadde funnet noe som helst, verken på blodprøver eller annet, kommer med uttalelsen om at "Ja, det er nok kreft du har fått igjen!"

Man kan da vel for svarte faen i helvete ikke SI noe sånt hvis man ikke har noe som helst bevis!?! Bare slenge ut en påstand om at det må være det fordi man ikke evner til å finne ut hva som er galt. Ble såå provosert på min mors vegne. >_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det mest traumatiske jeg kan huske var da moren min måtte sende broren min til legen alene, og han måtte ta meg med(husker ikke hvorfor men jeg var 7 og han 14). Han hadde fått en stooor, vond kul bakpå skulderbladet. Jeg husker jeg satt i venterommet mens broren min gikk inn. Det gikk ikke lenge før jeg hører smerteskrik, brøl og gråt så marg-gjennomtrengende at jeg trodde han ble drept! Like etter kommer broren min stormende ut døra uten skjorte og DEKKET i blod, legen hakk i hel, i minst like mye blod. Broren min var hvitt som et spøkelse og i total panikk og løp hele veien til bestemor(det er et stykke ass).

Viste seg i ettertid at legen hadde begynt å skjære i den jævla kulen uten så mye som lokalbedøvelse en gang. Han fikk ordentlig behandling for kulen i ettertid, det var ikke noe farlig heldigvis. Men jeg kommer aldri, ALDRI til å glemme de skrikene fra bakom døren og det synet av broren min full av blod som kom stormende ut. Verste jeg har sett!



Anonymous poster hash: f17d6...7e5
  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veeldig mange dårlige opplevelser fra helsepersonell, men de verste kommentarene jeg har fått var da en lege/psykolog/whatever sa (ordrett) "hvorfor skyter du deg ikke selv i huet istedet?" og "hvorfor gikk du ikke og drukna deg selv i dammen i stad?"

Edit: og ja, samme legen sa "Ja, og så? Er det noe galt?" da jeg nevnte at jeg hadde blitt utsatt for overgrep.

Herregud, dette kan da ikke väre sant?! Jeg ville rapportert dem. Vet ikke hvor langt man kommer med sånt, men det er verdt et forsök.

Anonymous poster hash: 42d29...b75

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd noe selv, men min nevö har det. Da han var syk, ble han sendt til sykehuset. Han var 7 måneder.

Han måtte ta blodpröve, men han var så grinete så han endte opp med å sovne. Vi sa til sykepleierne at de måtte vente på han til å våkne för de gjorde noe. Det gjorde hun ikke. Med en gang min söster gikk ut av rommet kommer en sykepleier inn, skrur på maskinen sin, og stikker nålet i min SOVENDE nevö.

Han våkner selvfölgelig og skriker og hyler i forskrekkelse.

Jeg er en ganske sjenert person og jeg VET at jeg burde ha kjeftet på henne, men jeg gjorde det ikke. Uansett, det var veldig dårlig av sykepleieren.



Anonymous poster hash: 42d29...b75
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder ikke meg, men moren min. Hun brakk ryggen i en ulykke og fikk brudd på kraniet, og da hun var på sykehus for dette fant de ut at hun også hadde kreft. Så etter cellegiftbehandling så ble hun frisk, men fikk andre plager, fysiske, som leger avfeier med at er "i hodet hennes". Til og med på en medisinsk rapport hadde daværende fastlege skrevet at hun var "hypokonder".

Så en gang senere hadde hun vært på sykehus fordi hun følte seg dårlig, og legen som ikke hadde funnet noe som helst, verken på blodprøver eller annet, kommer med uttalelsen om at "Ja, det er nok kreft du har fått igjen!"

Man kan da vel for svarte faen i helvete ikke SI noe sånt hvis man ikke har noe som helst bevis!?! Bare slenge ut en påstand om at det må være det fordi man ikke evner til å finne ut hva som er galt. Ble såå provosert på min mors vegne. >_<

Men hadde hun kreft? :klo:

Anonymous poster hash: 42d29...b75

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en gang senere hadde hun vært på sykehus fordi hun følte seg dårlig, og legen som ikke hadde funnet noe som helst, verken på blodprøver eller annet, kommer med uttalelsen om at "Ja, det er nok kreft du har fått igjen!"

Man kan da vel for svarte faen i helvete ikke SI noe sånt hvis man ikke har noe som helst bevis!?! Bare slenge ut en påstand om at det må være det fordi man ikke evner til å finne ut hva som er galt. Ble såå provosert på min mors vegne. >_<

En bekjent fikk motsatt beskjed, uten noen undersøkelser konstaterte legen at det der er ikke kreft, kom deg på jobb. Det var kreft. Han er ikke lenger blant oss.

Anonymous poster hash: 1e3d9...b3e

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For noen år siden aborterte jeg og hadde utskrapning på sykehuset. En tid etterpå hadde jeg veldig vondt i magen og endte opp på legevakta. Var veldig redd og alene med legen. Måtte ha en undersøkelse mens han gjør dette så får jeg en finger opp i baken, skulle kjenne på baksiden av livmora! Ikke det jeg reagerte på men at han lagde lyder da han gjorde det. På toppen av det hele så kommenterte han hvor "trang" jeg var nedentil. Ble helt rar jeg og det var veldig ubehagelig. Stod i dusjen i nesten 1/2 time etterpå og følte meg skikkelig skitten. Hadde aldri vært hos denne legen før.

En annen gang var jeg på legevakt pga hadde satt noe mat fast nederst i halsen, ville ikke videre. Denne legen kjefta så på meg hvorfor jeg var der for det var ikke farlig, var inne der toppen 3 min. Var livredd og var ubehagelig. Satt og gråt utforbi etterpå. Det viste seg at jeg hadde kramper i muskulaturen i nakken og halsen og spiserøret trakk seg sammen. Alt ordna seg til slutt der.



Anonymous poster hash: 99593...38a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde hun kreft? :klo:

Anonymous poster hash: 42d29...b75

Nope. Hadde ikke fått kreft igjen.

Har en nabo som er lege, så etter beskjeden om at moren min kunne ha fått kreft igjen så gikk moren min til nabo som sa at slikt kan man ikke si uten at det er grunnlag for det.

En bekjent fikk motsatt beskjed, uten noen undersøkelser konstaterte legen at det der er ikke kreft, kom deg på jobb. Det var kreft. Han er ikke lenger blant oss.

Anonymous poster hash: 1e3d9...b3e

</3

Har ei venninne som bor oppe i nord et sted, og mannen hennes hadde fått kreft. På sykehuset der sa de at "de ikke kunne gjøre noe, at det var for sent og at han kunne jo stå på venteliste men det ville ta flere måneder og det var ikke verdt det!" De to dro ned til Alerisklinikken på Frogner, fikk hjelp, det var ikke for sent, han gikk to runder med cellegiftbehandling og er nå fri fra kreft.

(Det er ikke akkurat en ille opplevelse, men jeg har også opplevd å bli på en måte latterliggjort av ei som oppførte seg som om hun var Gud. Grunnen var at jeg gikk på en smell etter å ha sittet foran pc'en i mange måneder og det ga seg utslag i en smertelignende prikkefølelse i hele kroppen som var så ille at jeg bare lå til sengs i tre måneder. Så var jeg på et legekontor og ville prøve å få en time hos røntgen. Hun som sto bak skranken sa at det var ikke mulig siden det ikke var noe ledig før i september (dette var i juli), men hun kunne ringe legen det gjaldt og spørre ham. Noe hun gjorde. Til meg etterpå sa hun at "ja, nå har jeg vært veldig snill som har fått ham til å se på det kanskje i dag. Vi er raskest i byen når det gjelder å få røntgentime så det er ikke noe annet sted du kan gå!"

Vel, dette synes jeg var litt uakseptabel oppførsel og jeg ville ikke vente til den legen ville ta seg til tid til å se på noe som helst så jeg ringte til UniLab på Majorstuen og fikk røntgentime dagen etter. "Raskest i byen du liksom!" >_< )

Problemet med en del av helsevesenet er at selv om man er syk må man være frisk i hodet og bruke det man har av alternative ressurser, ellers så kan de styre med deg akkurat som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble innlagt på akutten for noen år tilbake, med ekstreme magesmerter. Jeg har utrolig lege- og sprøyteskrekk, så det å være der inne i tillegg til smertene gjorde hele opplevelsen i seg selv fryktelig vanskelig. Så skulle det tas blodprøver, det var jeg inneforstått med. Sykepleieren stikker og stikker og stikker, og får det ikke til. Det viste seg etterhvert at det var en student, for veilederen hennes kommer inn for å guide henne. De to sitter ved siden av meg og studenten legger ut til veilederen om hvordan hun hadde mange klager på at hun var så dårlig på å ta blodprøver og at hun måtte øve seg mye fremover. At pasienten lå rett ved siden av og tårene rant, det enset de ikke i det hele tatt. Det hjalp ikke på sprøyteskrekken akkurat.

En annen situasjon, da jeg var 17-18 år gikk jeg til den daværende fastlegen min, jeg var langt nede i en depresjon og hadde store problemer med bl.a. selvskading. I følge legen var ikke det noe å problem å fikse, jeg måtte bare til gud om tilgivelse, og så ville alt bli så bra så... At jeg ikke var kristen/religiøs var ikke noen hindring ;)



Anonymous poster hash: a13f2...4b6
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var i en MC ulykke hvor jeg kræsjet i 70 km/t. Hadde bare på meg shorts og en hettegenser og så ut som en kjøttkake . Ble hentet i ambulanse og var kraftig forslått. Jeg gråt ikke og merket ikke så mye til smertene før jeg kom inn på sykehuset og ble lagt i sengen. Da gikk det opp for meg at det kunne gått mye verre og jeg begynte å gråte. Så kom det en sykepleier for å trille sengen min ut fra akutten og inn på et rom. så sier hun "hvorfor griner du?" .. så svarte jeg at jeg hadde vondt hvorpå hun svarer " Nei, det har du ikke, du har fått smertestillende" så sier jeg tilbake at jeg har vondt fordet og hun svarer " nei nå må du holde opp"

ganske sur i tonen, veldig nedlatende og det var ikke sagt på humoristisk vis heller.



Anonymous poster hash: 783cb...4b7
  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, selv om det ikke er bra å stikke en sovende baby så kan man ikke bruke masse tid på sykehuset for å vente på at han skal sove ferdig før man får tatt blodprøvene. Ingen baby syns det er gøy å bli stukket, da må foreldrene holde fast en arm/fot så man får tatt blodprøve og så kan barnet sovet etterpå. Dette er omtrent i samme kategori som foreldre som vil at barnet skal ha lyst å ta blodprøve før de blir stukket, det blir aldri noe av. Enkelte ganger må man rett og slett inne at barnet ikke bestemmer og gjøre det som egentlig er til barnets beste, nemlig få tatt nødvendig prøver, selv om det er med tvang. Så her syns jeg du har lite å klage over egentlig.

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

Kjempe smart. Dette gjorde de da jeg var 3 år. Tok ikke en blodprøve til før jeg var 17 og et halvt år. Så å tvinge er ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjempe smart. Dette gjorde de da jeg var 3 år. Tok ikke en blodprøve til før jeg var 17 og et halvt år. Så å tvinge er ikke bra.

Klart det ikke er bra, men i tilfeller hvor det er ingen vei utenom er man nesten bare nødt til å gjøre det sånn.

Anonymous poster hash: 7ffc4...047

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ta celleprøve hos fastlegen. Hun var veldig stressa og ubehagelig. Følte ikke jeg fikk noe ut av timen, sånn utenom at jeg fikk tatt celleprøven da.

Så, når jeg var ferdig og stod ute på venterommet/gangen for å betale for meg kommer samme fastlege joggende ut med skjemaet sitt og sa hun hadde glemt å spørre meg hvor lang menssyklusen min var og når jeg sist hadde mensen. Rett foran en haug med ukjente folk på venterommet.

Skiftet fastlege umiddelbart etterpå.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det ikke er bra, men i tilfeller hvor det er ingen vei utenom er man nesten bare nødt til å gjøre det sånn.

Anonymous poster hash: 7ffc4...047

Det finnes ALLTID en vei utenom. Man kan gjøre forebyggende arbeid, man kan gi ungen beroliggende osv. Bare latskap som setter grenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er født med leppe-ganespalte og skulle operes flere ganger som barn. Mange ganger ble det sagt "nå du får operasjon blir du også fin, sånn som de normale".

Jeg følte meg både fin og normal jeg, men det gikk veldig fort over.



Anonymous poster hash: 3ae37...120
  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, selv om det ikke er bra å stikke en sovende baby så kan man ikke bruke masse tid på sykehuset for å vente på at han skal sove ferdig før man får tatt blodprøvene. Ingen baby syns det er gøy å bli stukket, da må foreldrene holde fast en arm/fot så man får tatt blodprøve og så kan barnet sovet etterpå. Dette er omtrent i samme kategori som foreldre som vil at barnet skal ha lyst å ta blodprøve før de blir stukket, det blir aldri noe av. Enkelte ganger må man rett og slett inne at barnet ikke bestemmer og gjøre det som egentlig er til barnets beste, nemlig få tatt nødvendig prøver, selv om det er med tvang. Så her syns jeg du har lite å klage over egentlig.

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

Ja da, de hadde ''masse'' å gjöre. De sto og prata på vaktrommet og de sa at det VAR GREIT at barnet skulle få sove. Si hva du vil, men de hadde tid og det var unödvendig. De önsket bare å forte oss ut av sykehuset.

Håper du en dag blir vekket av at noen stikker en lang nål i armen din, så skal vi se hvor mye du liker det.

Anonymous poster hash: 42d29...b75

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En treåring kan man snakke til, forklare, skryte av og lokke med premie, evt ta emlakrem på der man skal stikke. Dette er ikke tilfellet med en baby på 7 mnd. Og man gir ikke beroligende til barn, det kan faktisk være ganske farlig. På sykehus er det stor pågang,og det er nødvendig å få ting avklart. Da venter man ikke til barnet har lyst å bli stukket (hvilket ingen barn har), man gjør det som er nødvendig, evt som nevt i første setning. Og nei, det finnes ikke alltid en vei utenom. Noen ganger i livet må man bare. De fleste tar ingen skade av det, du er vel unntaket som bekrefter regelen.

Anonymous poster hash: 92d0b...87c

Unnskyld meg, men hvis de hadde så dårlig tid burde de ha vekket nevöen min. Det er enkelt som bare det.

Anonymous poster hash: 42d29...b75

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...