Er du esom?

[AnonymBruker]

Og plages du av ensomhete, eller liker du å være alene?

Anonymous poster hash: 61355...482

[AnonymBruker]

Liker å være alene.

Anonymous poster hash: eb4da...763

[AnonymBruker]

Ja, jeg plages av ensomhet. Dvs. jeg har flere gode venner og dét, men mangler en kjærest ... jeg hater å være singel.

Anonymous poster hash: 6708e...8d5

[Doge]

Begge deler. Liker å ha alenetid, men føler meg ensom om alenetiden blir for lang

Endret 26. mai 2015 av Doge

[Sannerlig]

Jeg plagdes med det en god stund. Etter studiene var ingen i min hjemby boende der av mine venner lenger, og jeg savnet dem helt fryktelig. Så jeg gav opp, begynte å forsøke nyte det å være alene isteden, koste meg med god mat, tente lys, tok noen glass vin, og gikk ut alene på byen, kino og andre div ting.

Litt ekkelt til å begynne med, måtte buffre mange tanker og sorger da jeg ikke kunne gjemme dem bort lenger, men fikk ettervert en ro og en stigende glede over eget selskap.

Etter en tid flyttet jeg til København i jobb, hvor min søster og mine gamle venner bodde, og jeg fikk høre at jeg virket mer moden, roligere og lettere til sinns. Og sånn var det også.

Tør man møte ensomheten, fullt ut, og det kan være tøft, har man også en sterkere jeg, en mer kjent jeg og dele med andre siden.

[AnonymBruker]

Nei, liker å være alene.

Før så følte jeg meg avhengig av andre. Jeg kunne ikke bestille en pizza alene, dra inn til byen alene, dra på teater og kino alene.

Men nå så gjør jeg alt alene og livet føles tusen ganger lettere!

Jeg slipper å avtale ting flere uker i forveien, jeg kan dra på kino på sekundet. "Oooh en 200 lapp.. jeg har litt lyst til å se.." også er jeg ut døren og på vei til kino himmelsk!
Orker ikke styret med å finne noen å dra med lengre, eller vente på at de skal bestemme seg, ombestemme seg for så å bestemme seg igjen, også avlyser de samme dag og jeg ender opp med å sitte hjemme sur og skuffet.

Nå så får jeg ofte høre "hvorfor inviterte du ikke meg? Jeg satt jo bare hjemme".. ups, tenkte ikke på å spørre en gang jeg

Anonymous poster hash: aa1af...173

[AnonymBruker]

Og plages du av ensomhete, eller liker du å være alene?

Anonymous poster hash: 61355...482

Alle liker å være alene i perioder,men ingen liker å være alene i lengre perioder.Forklaringen er ganske enkel,en person som er alene i lengre perioder rettferdiggjør det med att DETTE LIKER JEG,og da er det veldig vanskelig og å komme ut av ensomheten :-) Vi mennesker er jo "flokkdyr" Om du er ensom så prøv å si til deg seg : JEG ER ENSOM og VIL gjøre noe med det,ikke så lett men det går om man vil.

Klem fra en som VET !!!!!

Anonymous poster hash: b14b9...094

[AnonymBruker]

Å være ensom og å være alene er to helt forskjellige og uavhengige ting. Ensomhet er ikke mangel på selskap. Det er mangel på beslektede sjeler. Jeg føler meg aldri så ensom som når jeg er i et rom fullt av mennesker jeg ikke føler noen som helst emosjonell tilknytning til.

Jeg er mye alene, men da føler jeg meg sjelden ensom. Det hender selvsagt, for eksempel ved høytider hvor det er meningen at man skal være omgitt av nære og kjære, eller når det har skjedd noe stort i livet mitt og jeg innser at jeg ikke har noen å dele det med.

Men ellers elsker jeg å være alene. Nå har jeg fått meg kjæreste, og selv om jeg elsker å være sammen med ham, så er jeg helt avhengig av å få tid for meg selv også. Heldigvis er han også introvert og trenger alenetid, så det fungerer udmerket for oss. Denne fredagskvelden skal vi tilbringe hver for oss i hvert vårt hjem, helt alene. Og storkose oss i hvert vårt eget selskap.

Anonymous poster hash: 56eab...ec8

[Gjest Honeyblossom]

Begge deler. Liker å ha alenetid, men føler meg ensom om alenetiden blir for lang

Akkurat slik jeg føler det også.

[Okapi]

Både og. Må ha alenetid, og tidvis ganske mye av det, men savner en person jeg kan bare møte for å være sammen med, gjøre småting som å lage middag og se en film. Har aktivitetsvenner, men de har liksom bare én rolle (noen kan man spille spill med, andre drikke med, andre gå på kino med), og det blir på en måte mer som kollegieforhold enn vennskap.

[Nemigirl]

Nei, jeg er ikke ensom fordi om jeg er single. Jeg har noe alenetid, men det er i grunn svært lite og den blir aldri for lang. Er veldig sosial og stadig på farten. Er selvvalgt single, men vil revurdere dersom det skulle dukke opp en interessant fyr. Og skulle det skje vil jeg selvfølglig også måtte gjøre en del omprioriteringer i livet mitt så jeg faktisk både har tid og plass til en partner

[AnonymBruker]

Det går veldig i bølger. Når jeg har lite å gjøre, ingenting "spennende" som skjer fremover og jeg kun er på skole/jobb kan jeg fort bli ensom. Har ikke kjæreste, og har lite venner, så det blir fort tomt når jeg ikke har mye gjøremål. Akkurat nå som jeg har mye å gjøre og ting jeg gleder meg til har jeg det fint. Er ganske flink å underholde meg selv, og å finne glede i små prosjekter som holder ensomheten på avstand

Anonymous poster hash: 2348e...ca9

[Sysmosys]

Er mye alene. Både i jobb og privat. Har ingen kjæreste, og sitter heller alene jul som sommer. Det eneste som får meg ut av ensomheten er en kjæreste. Men har blitt vant til det. Skyldes angst og depresjoner. Har venner i massevis men er blitt så vant til mitt selskap at jeg vegrer meg for å kontakte noen. Har barn så når det er her så blir jeg mer sosial, for hennes del.

[Gjest Jean Valjean]

Å være alene er ikke det samme som og være ensom. Man kan være ensom når man er med andre mennesker også. Så ensomhet har ingenting med å være alene og gjøre.

Men nei jeg er ikke ensom.

Personlig foretrekker jeg å være alene

Endret 30. mai 2015 av Jean Valjean

[AnonymBruker]

Den der sterke #shittest kulturen som regjerer blant norsk byjenter pr idag er så slitsom at jeg orker ikke tanken på å møte dem lengre. Sliten nok som det er av hverdagslig mas og jag fra alle kanter.

Tåler da å ha det litt ensomt til tider ...

Anonymous poster hash: de431...c10

[PPM]

Noen ganger føler jeg meg ensom. Andre ganger, når ting kan være litt tungt, da er jeg glad for at jeg er alene.

[Gjest Cartman]

Noen ganger er jeg litt ensom, men det er en del av livet. Ingen big deal

[Heipådeg!!]

Dette var et gammelt innlegg men like vel....jeg har venninner. Men føler meg likevel ensom....Jeg savner den ene som gir meg tilhørighet og trygghet i hverdagen. Jeg liker likevel å være alene og innimellom. Det kan være positivt å nyte freden og stillheten...eller finne på noe helt alene. Men det er bare av og til....blir for ensomt å være singel lenge. Jeg synes det er vanskelig å treffe folk da jeg sliter med litt angst...Ikke så mye angst men nok til å velge å ikke ta utfordringen å melde meg på noe nytt ;-)

Hva med dere andre?