Økonomien har gått til helvete, nå tvangsselges leiligheten. Hjelp!

[AnonymBruker]

Trur du virkelig hun vil sitte her å lese sannheten side opp og side ned?! Vi får satse på at hun går ut og skaffe seg litt jobb og komme ut blandt folk. Tenkt å fikse helsa og få penger for det. Må være flott..

Anonymous poster hash: 1815d...e85

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har ikke lest nøye gjennom postene siden min siste post. Jeg havnet på sykehuset søndag kveld og er der fortsatt. Som jeg sa er det en større historie her en jeg har folt meg komfortabel med å dele; det er ikke kun depresjon og angst som gjør meg syk, jeg kan havne akutt på sykehuset og bli der alt fra 1 uke til 2 måneder. Ikke at jeg ser på det som det minste relevan for historien og jeg burde virkelig ikke blitt pushet til å måtte dele det når jeg ber om hjelp med økonomien. Så til den personen som mente det var så enkelt som å skaffe meg en telefonsalgsjobb, nei det er det ikke. Mannen min har egentlig ikke kapasitet til å jobbe mer enn han gjør; han har sin egen kronisk sykdom, pluss at han er 100% sykepleier for meg; selv når jeg ikke blir så dårlig at jeg havner på sykehus kan jeg ha perioder hvor jeg er sengeliggende dager eller uker i strekk, og må ha hjelp til å komme meg på do eller spise.

Til de som mener jeg fraskriver meg alt ansvar; overhodet ikke. Jeg er fullstending klar over at det er kun vår egen feil at vi har havnet her. MEN jeg vet også at vi har vært utsatt for veldig mange kjipe ting som ingen av oss kunne forutse på forhånd. Og den personen som mente NAV har en god grunn til å ikke la meg søke ufør; skulle likt å se hva slags grunn du mener de har når både fastlegen min, psykologen min og 2 spesialister har skrevet erklæringer til Nav opptil flere ganger hvor de erklærer meg 100% arbeidsufør. Jeg har følt meg veldig angrepet her, i en ekstrem sårbar situasjon, så jeg har antagelig virket veldig defensiv, ja. Det betyr ikke at jeg ikke innser hvor alvorlig dette er og at det aldri skulle gått så langt. Men det er lett for dere som er utenforstående å dømme og si at "det er jo bare å gjøre sånn og sånn, herregud", når dere ikke har gått i mine sko (eller rettere sagt, ligget i min seng, for skoene mine blir ikke brukt mye). Jeg er 27, jeg kommer aldri til å kunne få meg en ordentlig utdannelse eller karriere, jeg kan antaelig aldri få barn, jeg kan ikke reise, livet mitt er dette; en evig pendling mellom sofa, seng og sykehus. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann som tar vare på meg. Men stresset med min sykdom kombinert med hans egen har gjort at vi har mistet ALL kontroll. Sånn er det bare. Jeg hadde trodd jeg kunne be om råd her uten å måtte brette ut hver eneste detalj om mitt privatliv. Jeg trodde dette var et hyggelig forum hvor man var her for å hjelpe hverandre og ha det koselig, ikke dømme andre nord og ned og komme med krasse uttalser om en person hvor man vet 5% om. Jeg kommer ikke til å oppdatere denne tråden mer. Jeg orker ikke. Igjen, takk til dem som har kommet med hjelp. Vi skal se på det med en gang jeg kommer meg hjem igjen.

Anonymous poster hash: 8ca7a...bb8

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har hatt det fryktelig tøft med sykdom både fysisk og psykisk Og da er der virkelig ikke lett å holde orden på alt. Jeg har selv vært inne i en lang depresjon som det var tøft å komme seg ut av. Men hus og hjem, tak over hodet er og har alltid vært en første prioritet. Hvis dere ikke er i stand til dette på egenhånd så kan dere la NAV ta over økonomien, da slipper dere å bekymre dere over dette.

Jeg skjønner at kattene betyr mye for dere, men må dere beholde alle 3 ? Og omplassere de 2 andre hos en familiemedlem/ venn? Og heller ta over ansvaret når dere er i stand til det? For akkurat nå er dere ikke i stand til å klare dere selv en gang. Og kattene er en stor ulempe for dere ute på leiemarkedet, ikke hør på dem som sier at dere kan holde kattene uten å informere utleier, her i Oslo er det ikke vanskelig å skaffe seg nye leietakere, det kan om nødvendig ordnes på dagen, og det er et tøft marked her for leietakere spesielt hvis man har garanti fra NAV, noe jeg antar dere har/ kommer til å ha? Det er ikke vanskelig å få kastet ut en leietaker, de fleste kontrakter er tidsbegrenset og har i tillegg 3 mnd oppsigelsesfrist, utleier kan kaste dere ut etter å ha varselet dere 3 mnd i forveien.

Boligen deres nå er det lite håp for, men igjen gjort er gjort og spist er spist. Dere får lære av dette og starte ett nytt liv etter at boligen er solgt.

Lykke til med alt og god bedring!

Anonymous poster hash: 5e376...269

[Gjest Ciegus]

Jeg hadde trodd jeg kunne be om råd her uten å måtte brette ut hver eneste detalj om mitt privatliv. Jeg trodde dette var et hyggelig forum hvor man var her for å hjelpe hverandre og ha det koselig, ikke dømme andre nord og ned og komme med krasse uttalser om en person hvor man vet 5% om. Jeg kommer ikke til å oppdatere denne tråden mer. Jeg orker ikke. Igjen, takk til dem som har kommet med hjelp. Vi skal se på det med en gang jeg kommer meg hjem igjen.

Anonymous poster hash: 8ca7a...bb8

Det er leit å høre at du er så syk, men folk her (med noen få unntak, de finnes alltid) forventer heller ikke at du skal brette ut hver eneste detalj om ditt privatliv. Hvorfor du er syk og hvordan syk du er er ikke så relevant for de økonomiske problemene deres. Folk lurer på hvor dere har gjort av de 22 000 kronene hver eneste måned, når dere tydeligvis ikke har satt dem inn på fellesgjelda/kostnadene. Det er et helt legitimt spørsmål, og like relevant selv om du farter inn og ut av sykehus. Det er ikke en ubetydelig privat detalj, det er den mest relevante, betydelige detaljen i deres liv - det er den detaljen som avgjør om dere noensinne har sjans til å komme på fote igjen. SKal man be om økonomiske råd må man nesten akseptere at man må fortelle om den økonomiske situasjonen, hvis ikke er det helt umulig å gi råd.

God bedring ts.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har ikke lest nøye gjennom postene siden min siste post. Jeg havnet på sykehuset søndag kveld og er der fortsatt. Som jeg sa er det en større historie her en jeg har folt meg komfortabel med å dele; det er ikke kun depresjon og angst som gjør meg syk, jeg kan havne akutt på sykehuset og bli der alt fra 1 uke til 2 måneder. Ikke at jeg ser på det som det minste relevan for historien og jeg burde virkelig ikke blitt pushet til å måtte dele det når jeg ber om hjelp med økonomien. Så til den personen som mente det var så enkelt som å skaffe meg en telefonsalgsjobb, nei det er det ikke. Mannen min har egentlig ikke kapasitet til å jobbe mer enn han gjør; han har sin egen kronisk sykdom, pluss at han er 100% sykepleier for meg; selv når jeg ikke blir så dårlig at jeg havner på sykehus kan jeg ha perioder hvor jeg er sengeliggende dager eller uker i strekk, og må ha hjelp til å komme meg på do eller spise.

Til de som mener jeg fraskriver meg alt ansvar; overhodet ikke. Jeg er fullstending klar over at det er kun vår egen feil at vi har havnet her. MEN jeg vet også at vi har vært utsatt for veldig mange kjipe ting som ingen av oss kunne forutse på forhånd. Og den personen som mente NAV har en god grunn til å ikke la meg søke ufør; skulle likt å se hva slags grunn du mener de har når både fastlegen min, psykologen min og 2 spesialister har skrevet erklæringer til Nav opptil flere ganger hvor de erklærer meg 100% arbeidsufør. Jeg har følt meg veldig angrepet her, i en ekstrem sårbar situasjon, så jeg har antagelig virket veldig defensiv, ja. Det betyr ikke at jeg ikke innser hvor alvorlig dette er og at det aldri skulle gått så langt. Men det er lett for dere som er utenforstående å dømme og si at "det er jo bare å gjøre sånn og sånn, herregud", når dere ikke har gått i mine sko (eller rettere sagt, ligget i min seng, for skoene mine blir ikke brukt mye). Jeg er 27, jeg kommer aldri til å kunne få meg en ordentlig utdannelse eller karriere, jeg kan antaelig aldri få barn, jeg kan ikke reise, livet mitt er dette; en evig pendling mellom sofa, seng og sykehus. Heldigvis har jeg en helt fantastisk mann som tar vare på meg. Men stresset med min sykdom kombinert med hans egen har gjort at vi har mistet ALL kontroll. Sånn er det bare. Jeg hadde trodd jeg kunne be om råd her uten å måtte brette ut hver eneste detalj om mitt privatliv. Jeg trodde dette var et hyggelig forum hvor man var her for å hjelpe hverandre og ha det koselig, ikke dømme andre nord og ned og komme med krasse uttalser om en person hvor man vet 5% om. Jeg kommer ikke til å oppdatere denne tråden mer. Jeg orker ikke. Igjen, takk til dem som har kommet med hjelp. Vi skal se på det med en gang jeg kommer meg hjem igjen.

Anonymous poster hash: 8ca7a...bb8

Fint at du nå TS erkjenner at dere har havnet i situasjonen fordi dere har mistet kontrollen over økonomien (og ikke bare ikke har hatt nok penger om du først hevdet) selv om det først ble etter side 7 sider med tilbakemeldinger her. Det er en start for å begynne å ta ansvar og handle bedre i fremtiden

Anonymous poster hash: c7542...377

[Meridian]

Jeg vil anbefale dere å beholde kattene så langt det går. Jeg vet dere vil klare det om dere setter opp budsjett. Ja, dere må ha mat dere også, men dere kan fint kjøpt billig sei og torsk til 20 kr på rema100 som dere kan ha til middag med grønsaker til. Piff opp seien eller torsken med salt, pepper, eller lag en fiskesuppe med kokkosmelk og karripasta. Da har dere middag i et par dager.

Det er mange nok katter som er hjemløse og venter på et hjem og bor hos dyrebeskyttelsen eller i fosterhjem - og disse 3 kattene har det best i hjemmet sitt enn på et kattehjem for så å bli traumatisert til et nytt hjem unødvendig.

Dessuten er dyr veldig bra for mennesker, uansett om man sliter eller ei!

Ikke gi opp på kattene, TS! Du trenger de! Og det er ikke der utgiftene dine ligger ..

Jeg hadde heller pantet flasker fremfor å gi katten min unødvendig til dyrebeskyttelsen!

[AnonymBruker]

Lykke til og god bedring. Håper det ordner seg for dere og dere får beholde kattene.

Anonymous poster hash: 9bdcf...5e8

[Avalon]

Tråden er ryddet for avsporinger.

- Avalon, mod.

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men ville bare gi deg en klem! Høres ut som en vond situasjon, håper at det ordner seg

Anonymous poster hash: f6b5a...5ab

[AnonymBruker]

Hvordan har dette gått, TS?

Anonymous poster hash: 06c53...994

[AnonymBruker]

Det er leit å høre at du er så syk, men folk her (med noen få unntak, de finnes alltid) forventer heller ikke at du skal brette ut hver eneste detalj om ditt privatliv. Hvorfor du er syk og hvordan syk du er er ikke så relevant for de økonomiske problemene deres. Folk lurer på hvor dere har gjort av de 22 000 kronene hver eneste måned, når dere tydeligvis ikke har satt dem inn på fellesgjelda/kostnadene. Det er et helt legitimt spørsmål, og like relevant selv om du farter inn og ut av sykehus. Det er ikke en ubetydelig privat detalj, det er den mest relevante, betydelige detaljen i deres liv - det er den detaljen som avgjør om dere noensinne har sjans til å komme på fote igjen. SKal man be om økonomiske råd må man nesten akseptere at man må fortelle om den økonomiske situasjonen, hvis ikke er det helt umulig å gi råd.

God bedring ts.

Helt enig i alt dette.

Jeg har selv startet tråder i denne delen av forumet og har hver eneste gang måttet utbrodere og dele noe personlig informasjon. Rett og slett fordi folk stiller (legitime) spm. og dersom det er personlige grunner som har fremprovosert situasjonen, så må de dekkes.

Man kan nesten ikke bli sint på noen som ber en tar ansvar for egen situasjon (hvilket man skal uansett) og anbefaler en å finne ekstra inntekter (hvilket er det naturlige svaret når man ikke har noen info om ting som forhindrer det).

Anonymous poster hash: 6aa32...bb8

[Celtic Heart]

Jeg har dessverre altfor god kjennskap til ts sin situasjon, og har stått på kanten av det økonomiske stupet. Det er 4 år siden, og alt er nå bra, men det har kostet.

Her er hva som bør gjøres

1. Skaff oversikt. Hvilke regninger har dere, hvilke inntekt har dere og hva bruker dere penger på. Bruk regneark, da det er lettest. Vær nøye til millimeteren. Hver eneste lille sjokolade er pengesluker.

2. Sett ned budsjett.

3. Time hos Nav økonomi er kjempeflott. Vi endte dit vi også. Og fordi vi hadde god oversikt la hun seg ekstra i selen med en vanskelig kreditor.

4. Hvis familien stiller opp med lån for dere, betal dette først ALLTID, UANSETT, i tillegg til annen nedbetalingsplan. Her er det personlige ting som må vike hvis det blir en knipen mnd.

5. Det kan være lurt å få noen andre til å gå igjennom budsjettet deres sammen med dere. Man blir litt blind på egen økonomi, i alle fall når den allerede har gått til helvete.

Det er beintøft å rydde opp i noe slikt. Selv om man kan få litt starthjelp til å havne i uføra, så er det ens egen skyld at ting går så langt som det har gjort hos deg og hos meg. Du må være forberedt på trange tider, uten NOE gøy til økonomien er på plass igjen der den burde være.

Å rydde opp i slikt er mentalt krevende, derfor vil jeg ikke anbefale deg å kvitte deg med kattene, men hvis utgiftene på dem er det som velter budsjettet helt, må du vurdere om du ikke må gi fra deg i alle fall 2.

Lykke til videre

[AnonymBruker]

For det første

Telipol MIKRO koster 39,- i mnd. Det er alt dere kan ta dere råd til. PUNKTUM

https://www.telipol.no/mobil

1000 kroner i mnd på mat? Det er det jeg og min kone og et lite barn bruker, og da savner vi ingenting.

Dere kan fint klare dere for maksimalt 500 i uken.

Internettabonnement finner dere sikkert billigere selv

Dyr..javel..men om det står mellom å overleve eller ha tre katter..vel, jeg vet hva jeg hadde valgt.

Dere må gjøre noen tøffe prioriteringer, sånn er det bare.

Bruker du kone og lite barn 1000 kr pr måned til mat? Hva slags mat spiser dere da?

Prioriterer dere sunnhet, eller blir det billigste brød og pasta?

Unner dere aldri dere noe annet enn det som er strengt nødvendig?

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å leve med et så lite matbudsjett.

Anonymous poster hash: 726da...4f6

[Gjest FuturePrimitive]

Bruker du kone og lite barn 1000 kr pr måned til mat? Hva slags mat spiser dere da?

Prioriterer dere sunnhet, eller blir det billigste brød og pasta?

Unner dere aldri dere noe annet enn det som er strengt nødvendig?

Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å leve med et så lite matbudsjett.

Anonymous poster hash: 726da...4f6

Jeg må ha ment uke. Bruker 4-5000 i mnd på mat.

Vi spiser kun økologisk, mye grønnsaker, mye selvfisket fisk og endel kjøtt.

Dette med å "unne" seg er et begrep som har mistet sin betydning i det moderne samfunnet spør du meg. Hva er å unne seg? For meg handler unning om å sitte en halvtime på verandaen uten å gjøre noe som helst, eller rusle en tur i skogen og plukke bær, ta meg en joggetur eller ha tid i livet til å dra ned og fiske en kveld.

Så nei, jeg "unner" meg veldig lite som koster mye penger i det daglige. Klart en bra fiskestang koster mye penger, men det kjøpes inn omtrent hvert tredje år. Klart joggesko koster litt, men det kjøpes inn en gang i året.

Jeg "unner" meg aldri kjøpekaffelatte til 40 kroner, eller å kjøpe dyrt godteri eller pizza på bensinstasjon, eller fastfood (fordi det er dyrt OG som regel smaker dritt) eller ny mobiltelefon som jeg ikke trenger eller annet ræl som ikke jeg trenger.

Jeg kjøper det jeg trenger og det jeg nøye har tenkt igjennom at jeg vil ha. Det å spontant "unne" seg ting har liksom blitt noe som folk måler lykke etter, og det gjør ikke jeg.

Så nei, jeg bruker ikke mye penger i det hele tatt i løpet av en snittmåned. F.eks i August, så brukte jeg ikke EN krone på noe annet enn dagligvarer og faste utgifter. So what? Har ikke tenkt over det en gang. Jeg har fiska, jogga, kost meg på stranda med familien, vi har gått turer i skog og mark, besøkt svigerforeldre etc etc. Ikke unna meg en dritt. Nå skal vi på ferie til utlandet. Det er ikke "unning". Det er noe vi tar oss råd til fordi vi ikke unner oss ting hele tiden.

[SiMa]

Tvangssalget kan fortsatt stoppes hvis dere betaler det dere skylder, inkludert omkostninger. Det kan uansett hende dere blir nødt til å selge leiligheten, dessverre, men dere vil få en bedre pris ved et vanlig salg. Hvis foreldrene deres tar opp lån på deres vegne, hvordan vil nedbetalingsplanen for dere være? Hvor mye vil utgiftene øke i måneden?

Det er en del ting dere kan gjøre for å få ting til å gå rundt i fremtiden. Først skaff en ordentlig oversikt over inntekt og utgifter. Så må dere undersøke om dere har riktig skattetrekk, hvis dere pleier å få igjen en del på skatten har dere sannsynligvis for høyt. Sjekk med lånekassen hvis dere ikke allerede har gjort det, dere kan ha krav på både betalingsutsettelse og rentefritak, jeg antar det vil vente.

Du vil søke om uføretrygd, men nav finner stadig unnskyldninger for å utsette det. Har du snakket med legen/andre behandlere om det? Hvilke råd har du fått der? Uansett hva nav sier kan du levere en søknad, men hvis de fraråder det er nok risikoen for avslag stor.

Gå gjennom alle utgifter med hard hånd.

Kattene koster dere 500 i måneden i sand og mat. Kjøper dere billigste merke? Hvilke andre utgifter har dere til kattene? Vaksiner? Dyrlege? Forsikringer? Jeg skjønner godt at du ikke vil kvitte deg med kattene, men hvis dere må ut på leiemarkedet kan det hende dere ikke har noe valg. Er det en mulighet for at foreldrene deres kan overta to av kattene? Utgiftene vil da reduseres til en tredjedel, noe som faktisk vil hjelpe i deres situasjon. Hvis ikke kan dere kontakte noen som driver omplassering, og høre om de kan hjelpe dere.

Dere har månedskort begge to. Hvor mye koster det? Er det strengt tatt nødvendig? Hele året? Hvis ikke dere skal alt for langt kan dere sykle (hvis dere har sykkel) eller gå, i hvert fall før vinteren kommer. Og heller bruke klippekort de gangene dere faktisk ikke har noe alternativ.

Siden dere har månedskort antar jeg dere ikke har bil. Har dere det bør dere selge den/levere den som "vrak" snarest mulig. Bil er et pengesluk uten like.

Sjekk alt dere har av abonnementer. Finnes det billigere alternativer for mobil og internett? Trenger dere hver deres mobiltelefon? Hvis dere abonnerer på aviser, blader el må dere si opp det med en gang. Meld dere ut av bokklubber etc hvis dere er med i noe sånt.

Strøm. Sjekk om dere kan få en billigere strømavtale. Gå gjennom det dere har av forsikringer. Hva trenger dere egentlig? Hvor høy forsikringssum har dere på innbo? Kan dere klare dere med mindre? Hvis det absolutt verste skulle skje, og dere må ha ALT nytt kan dere handle i bruktbutikker og på loppemarkeder.

Mat/dagligvarer: Hva bruker dere pengene til? Røyker/snuser dere? Dropp det. Det samme gjelder alkohol, brus og snacks. Dere bør kunne klare dere med mindre enn 1000 kroner i uka, uten å måtte leve på nudler. Hvis dere har tatt vare på kassalappene gå gjennom dem og se hva dere har brukt penger på. Vær nøye med å bruke all maten dere kjøper, ta vare på rester. Vær prisbevisste, velg konsekvent billigste alternativ. Spis mye grønnsaker, bønner og linser til middag, det er billigere enn kjøtt. Ta med matpakke hvis dere skal noe. Når dere skal skeie/kose dere med noe godt, kan dere for eksempel bake noen boller og koke en kopp te. Mye billigere, og faktisk mer kos enn brus og sjokolade. Vær nøye med å ikke bruke for mye vaskepulver etc, de fleste bruker mye mer enn det som er nødvendig. Ikke kjøp fancy vaskemidler, vanlig zalo kommer du langt med. (Og noen ganger er det mer lønnsomt å kjøpe de dyre merkene, for da trenger du faktisk mye mindre av dem.)

Strøm. Ikke la laderen til mobilen stå i hele tiden. Skru pcen helt av når dere ikke bruker den, og sett den i strømsparemodus når dere bruker den. Skru av lyset på dagtid, og i alle rom dere ikke oppholder dere i. Fyll vaskemaskinen helt når dere vasker klær, eller aller helst bruk felles vaskekjeller hvis dere har det. Senk innetemperaturen, og ta heller på en genser og tykke sokker.

Snakk med nav om nedbetaling av lånet deres. Hør om dere kan få noen ekstra avdragsfrie måneder/lavere avdrag. Hvor mye vil avdragene komme på?

Gå gjennom det dere eier. Er det noe som kan selges?

Sett av litt penger til sparing hver måned. Jeg vet det virker umulig, men det er faktisk veldig viktig for å unngå at dere havner i uføre hvis det kommer en uventet utgift eller kjøleskapet ryker.

Dette er stort sett små ting, som hver ikke vil utgjøre noen stor forskjell, men sammenlagt kan det faktisk hjelpe dere til å komme på fote igjen.

[AnonymBruker]

Det fins ikke en bedre spare måte enn og være på sykehus. Jeg har vært inn og ut av sykehus i 10år. Vært der opp til flere mnd. Dem gangene har jeg ikke brukt en eneste krone på annet enn faste utgifter.. Så at du er på sykehuset endel. Betyr ihvertfall at du kan spare ekstra mye og betale gjelden deres.

Lykke til.

Anonymous poster hash: 1815d...e85