Kan man føle for mye for et dyr?

[Frisørdama]

Mja... sorg er jo en prosess. Folk takler uansett død og sorg forskjellig. Hadde noen av pusene mine dødd, så hadde jeg nok ville synke i et sort hull ja. Det ville jeg også gjort om det var noen i familien.

Hvis man vil ta selvmord fordi hamsteren sin er død så tenker jeg at noe har gått for langt et sted. Såklart er man glad i dyra sine, men jeg tenker at noen lar det går litt for langt -i mine øyne, og det var jo også spm i hovedsaken. Jeg setter dyr høyt, men ikke høyere eller sammenligner de med mennesker. Jeg er veldig glad i gamlekatten min jeg har hatt i hundre år, men står det mellom han og ungene mine er jo valget klart. De som heller ville gitt bort ungen istedenfor katten/hunden de føler for mye for dyr..

[Kontormus]

Hvis man vil ta selvmord fordi hamsteren sin er død så tenker jeg at noe har gått for langt et sted. Såklart er man glad i dyra sine, men jeg tenker at noen lar det går litt for langt -i mine øyne, og det var jo også spm i hovedsaken. Jeg setter dyr høyt, men ikke høyere eller sammenligner de med mennesker. Jeg er veldig glad i gamlekatten min jeg har hatt i hundre år, men står det mellom han og ungene mine er jo valget klart. De som heller ville gitt bort ungen istedenfor katten/hunden de føler for mye for dyr..

Å ta selvmord - uansett hvem som er død - er å gå for langt.

Å sammenligne dyr med barn er bare tull. Selvsagt vil de som har barn sette disse høyere enn alle andre, også andre mennesker.

De som ikke har barn, men dyr som de har ansvar for, vil selvsagt sette disse framfor andre mennesker de ikke har et forhold til.

Helt naturlig mener jeg, og ikke noe å lage noen sak av!

[AnonymBruker]

Det er ganske stor forskjell på en hamster og en hund/katt/hest også, spesielt pga levealder og hva dyret kan være med på i livet ditt.

Anonymous poster hash: 42863...cb0

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan folk være så glad i dyrene sine som de vil, for en utrolig teit ting å si. Jeg har aldri sagt noe annet.

Og ja, det er utrolig sjelden at noen må velge mellom dyr og menneske. Det er mange her som sier at de heller vil redde dyret sitt enn et ukjent menneske og tror at det er en akseptabel handling (for samfunnet). Mitt poeng er at samfunnet (den norske stat) setter menneskeliv over dyreliv. Det er en faktaopplysning, ikke spørsmål om følelser.

"En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr."

Mahatma Gandhi

For meg har ikke et mennesker NØDVENDIGVIS samme verdi som mine familiemedlemmer. Hvis en narsissistisk psykopat druknet og jeg måtte velge hunden eller det mennesket, hadde det blitt hunden - 1000 av 1000 ganger. Så irriter deg i hjel. Da får storebror komme og ta meg, når den tid kommer.

Anonymous poster hash: bfbab...e80

[Gjest gurimalla]

"En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr."

Mahatma Gandhi

Anonymous poster hash: bfbab...e80

Det er vel ingen som sier at man ikke skal behandle dyrene anstendig. Det er overhodet ingen motsetning mellom det Gandhi sier og det jeg sier...

Selv om du hadde latt ukjente drukne fremfor handterer din så skal du vite at jeg hadde reddet deg 😉

[SoftKitty]

Skjønner ikke hva "menneskeverdi" har med kjærlighet å gjøre. Man elsker da ikke dyr eller personer basert på deres "verdi". Selv personer jeg mener har svært lite verdi her i samfunnet (kriminelle osv) kan bli elsket svært høyt av noen, feks av foreldrene sine.

[Gjest Kvinneline]

Jeg skjønner ikke hvorfor noen alltid må sette spørsmålstegn ved andres følelser. Kan ikke noen bare få lov til å elske dyr høyere enn mennesker, og omvendt?

For noen mennesker har faktisk ikke livet hadd betydning for uten om den ene hunden, eller den ene hesten osv. Det finnes mennesker der ute som aldri har opplevd kjærlighet og omsorg fra andre mennesker, men som likevel føler seg verdsatt og elsket på grunn av sitt kjæledyr.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som sier at man ikke skal behandle dyrene anstendig. Det er overhodet ingen motsetning mellom det Gandhi sier og det jeg sier...

Selv om du hadde latt ukjente drukne fremfor handterer din så skal du vite at jeg hadde reddet deg

Takk for det, du

Jeg hadde latt en narsissistisk psykopat drukne (som jeg skrev), men ikke nødvendigvis ukjente. Jeg hadde forsøkt å redde både hunden og den ukjente i så fall. Hadde ikke det gått, ville jeg vel druknet selv i forsøket.

Anonymous poster hash: bfbab...e80

[Ruccula]

Jeg gidder ikke lese igjennom denne tråden der enkelte mennesker har behov for å mobbe folk som ikke tenker likt som dem selv.

Men jeg vil gjerne prøve å beskrive min kjærlighet for mine hunder, selv om jeg vet at jeg sannsynligvis får masse dritt kastet etter meg.

Den følelsen jeg føler for hundene mine kan ikke beskrives, og de som ikke har opplevd noe lignende kan heller ikke forstå denne kjærligheten. Men jeg er helt sikker på at den nok kan sammenlignes med kjærligheten mellom en mor og et barn.

Hundene betyr så uendelig mye for meg, og fyller livet mitt med kjærlighet og glede! Jeg blir helt varm av kjærlighet av å være sammen med dem, og kan begynne å gråte bare fordi jeg er så enormt glad i dem..

Jeg skyller disse hundene livet mitt. De gir meg en livsglede som ikke noe menneske kan gi meg. Selv ikke mannen som jeg elsker og skal gifte meg med neste år.

Jeg har alltid levd for dyr, helt siden jeg var liten har dyr vært min store lidenskap og interesse. Jeg kommuniserer på et dypt og indre plan med dyrene mine og jeg gjør mitt aller ytterste for at de skal leve veldig gode liv.

Mine dyr er det viktigste i livet mitt og jeg hadde gjort ALT for dem... men de gir meg så MYE mer tilbake... ingen dag er mørk med dem i mitt liv.

Sånn det var mine indre følelser! Heldigvis er jeg nå voksen nok til å gi F i hva andre mennesker mener om dette. Jeg har bare 1 liv, jeg velger å bruke det livet på de som betyr for mest for meg. Det er min familie ink mine 4 bente familiemedlemmer.

[Djungelvrål]

Jeg mener det er noe galt med de som ikke ser at dyr kan ha like stor verdi/høy status som mennesker - for noen. Dette er mennesker jeg ikke ønsker å ha rundt meg, og det hadde ikke vært noen tvil om hvem jeg hadde satt øverst. Fysj...

Er det noe galt med hele samfunnet da? Hvis moren din hadde dødd, hadde du kunnet sykemelde deg i dager eller uker. (alt etter omstendighetene, alder osv) Tror du at du hadde fått en sykemelding i 14 dager hvis katten din hadde dødd?

[Kontormus]

Er det noe galt med hele samfunnet da? Hvis moren din hadde dødd, hadde du kunnet sykemelde deg i dager eller uker. (alt etter omstendighetene, alder osv) Tror du at du hadde fått en sykemelding i 14 dager hvis katten din hadde dødd?

Samfunnet? Tror vi så litt av hva "samfunnet" syns da den stakkars hunden ble plaffet ned.

Teoretisk så kan en vel sykemeldes for hva som helst, det er det opp til legen og avgjøre ut fra tilstanden til pasienten.

[AnonymBruker]

Jeg ville reddet ungene mine mange, mange ganger før jeg reddet katten min.

Men - skulle jeg mistet katten min, ville jeg vært knust i lange tider. Helt ubrukelig, faktisk. Jeg bekymrer meg daglig for at hun skal bli påkjørt, og vet at et tap ville gitt meg en betydelig psykisk knekk.

Anonymous poster hash: c4649...7ce

[Frk.K]

Jeg mener det er noe galt med de som ikke ser at dyr kan ha like stor verdi/høy status som mennesker - for noen. Dette er mennesker jeg ikke ønsker å ha rundt meg, og det hadde ikke vært noen tvil om hvem jeg hadde satt øverst. Fysj...

Helt enig der!

I hjertet har kjæledyr en egen og spesiell plass, og det er absolutt ikke alle mennesker som har dette ekstra hjerterommet. Når de aldri har åpnet denne hjertedøren, vet de ikke hva som befinner seg inni -og det er da helt uforståelig for de at andre mennesker kan ha det. På lik linje som at vi som har dette ekstra rommet i hjerte, for kjæledyr - ikke skjønner at noen faktisk ikke kan ha det.

Jeg er veldig takknemlig for det ekstra rommet i hjertet.

Inni der, har jeg noen av de største gledene i mitt liv.

Så herlig å fantastisk skrevet!

[AnonymBruker]

Er det noe galt med hele samfunnet da? Hvis moren din hadde dødd, hadde du kunnet sykemelde deg i dager eller uker. (alt etter omstendighetene, alder osv) Tror du at du hadde fått en sykemelding i 14 dager hvis katten din hadde dødd?

Du vet, du ville selvfølgelig ikke fått en sykemelding i 14 dager med "død katt" som diagnose. Dersom du ble sykmeldt etter å ha mistet katten din, ville det handlet om hva tapet gjorde med deg. "Psykisk sorgreaksjon", f.eks. Eller det kan sende deg rakt ut i depresjon, om du fra før av ikke helt hadde hodet over vannet. Dråpen, osv.

Anonymous poster hash: c4649...7ce

[Frk.K]

Ingenting er som å få en hund som kryper inntil deg for litt kos når det er tid for nattesøvn!

Ingenting kan lyse opp en forferdelig dag - jo faktisk en av de verste dagene man kan ha - som en loggrende firbeint sak som er overlykkelig for å se nettopp DEG.

Ingenting kan gi en følelse av glede, stolthet å en indre varme, som det er når du ser at den firbeinte forstår hva du vil når det kommer til å lære seg triks osv.

Jeg er så glad i den lille hunden min at jeg bare kan se på han så smiler jeg, for så glad gjør han meg, så stolt er jeg over han, å jeg vil ikke være en dag foruten!

Jeg er HELDIG som har fått han i mitt liv - å han har lovet meg at han skal leve til han er minst tyve år!

[Sphynx]

Helt enig der!

Så herlig å fantastisk skrevet!