Gå til innhold

Kan man føle for mye for et dyr?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Klart det ikke går an å elske et dyr for mye! Elsker hunden min mer enn noe annet familiemedlem, og sånn er det bare! Han er bare glad og lykkelig, elsker meg uten noen betingelser, trøster og skuffer meg aldri. Hvilket menneske kan man si det om??! Hadde ikke nølt med å redde han fremfor andre.



Anonymous poster hash: f40c5...292
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Kvinneline

Til opplysning kan du bli straffet for ikke å hjelpe et menneske i nød, det er ikke en unnskyldning å prioritere hunden sin. I Norge går mennesker foran dyr - lik det eller ikke.

På lik linje burde man bli straffet for å ikke hjelpe et dyr i nød. Det er nå min mening. Hvordan mennesker behandler dyr sier mye om en..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

På lik linje burde man bli straffet for å ikke hjelpe et dyr i nød. Det er nå min mening. Hvordan mennesker behandler dyr sier mye om en..

Det er ikke på lik linje, hvis du må velge må du velge å redde et menneske, loven er klar på det.

Det at jeg vil velge et menneske foran hunden min betyr ikke at jeg ikke behandler hunden min bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min :rodmer: Her kommer hunden først ja! Alle andre i andre rekke :) Men så har jeg kun han å tenke på så ingen problem :rodmer:

Den gleden en liten ball av pels med firebein kan gi, er ubeskrivelig :hjerte:

Uansett hvor dårlig dag man har, så kommer man inn døren, å der står hunden å ser på deg med sine søteste øyne å er så glad for at du er hjemme igjen, det bare lyser opp dagen totalt :hjerte: Måten han så og si hopper opp i armene dine på for å få litt kos før dere går ut på tur .. :hjerte:

Hunden min er best, sånn er det bare :fnise:

Overkant glad i hunden min jeg også!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese. :)

Jeg ser fokuset i denne startusen går ut på at TS skriver at personen er like glad i hunden som sitt eget barn. Men var det ikke at dere skulle fortelle hvor glad man er i dyret?

Vår hund fikk vi på foravtale da ho var 6 mnd gammel. Jeg ville ALDRI byttet henne ut for noen andre dyr. Fordi ho er herlig på alle måter, ho er snill mot både tisper og hannhunder, eneste er at ho sier ifra hvis det er nok, og det kan ta litt lang tid før den grensen kommer. ;) Oppdretter gir ho frie tøyler fordi ho er så flink og hører med engang, så ho er fornøyd hvordan vi har klart å trene ho. Aldri hatt en mer skjønn hund enn ho. Hvis vi glemmer å lukke døra, eller den har gått opp og ho har kommet ut. Blir vi hysteriske helt til vi skjønner at ho bare sitter midt på trappa ute og bare nyter solen. :fnise: Ho har alltid vært lydig. Kan gå løs på turer og bryr seg ikke om mennesker, men litt hunder da. Så da må man i bånd til de har gått forbi. ;) Eller så går ho forbi dem, men må se på dem da. :P For å få en fin hund, har mye å gå på lynnet og sånn. Den ene hunden vi hadde brukte vi 2 mnd på for å lære å gå pent i bånd, mens ho vi har nå brukte bare noen dager før ho forstod det. Og det er ikke tull engang. Har også en hund nå som vi har brukt 5 dager, og han har ikke engang forstått hvordan man skal gå pent. :fnise: Vet det kan ta tid når den er i tenårene og ikke hatt den siden var valp. ;)

Kunne aldri byttet ut vår skjønne hund så lenge det ikke er noe veldig alvorlig. Men vil ikke tenke tanken. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinneline

Det er ikke på lik linje, hvis du må velge må du velge å redde et menneske, loven er klar på det.

Det at jeg vil velge et menneske foran hunden min betyr ikke at jeg ikke behandler hunden min bra.

Jeg vil alltid velge hunden min. Du får selvfølgelig lov til å velge bort din.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så koselig å lese. :)

Jeg ser fokuset i denne startusen går ut på at TS skriver at personen er like glad i hunden som sitt eget barn. Men var det ikke at dere skulle fortelle hvor glad man er i dyret?

Vår hund fikk vi på foravtale da ho var 6 mnd gammel. Jeg ville ALDRI byttet henne ut for noen andre dyr. Fordi ho er herlig på alle måter, ho er snill mot både tisper og hannhunder, eneste er at ho sier ifra hvis det er nok, og det kan ta litt lang tid før den grensen kommer. ;) Oppdretter gir ho frie tøyler fordi ho er så flink og hører med engang, så ho er fornøyd hvordan vi har klart å trene ho. Aldri hatt en mer skjønn hund enn ho. Hvis vi glemmer å lukke døra, eller den har gått opp og ho har kommet ut. Blir vi hysteriske helt til vi skjønner at ho bare sitter midt på trappa ute og bare nyter solen. :fnise: Ho har alltid vært lydig. Kan gå løs på turer og bryr seg ikke om mennesker, men litt hunder da. Så da må man i bånd til de har gått forbi. ;) Eller så går ho forbi dem, men må se på dem da. :P For å få en fin hund, har mye å gå på lynnet og sånn. Den ene hunden vi hadde brukte vi 2 mnd på for å lære å gå pent i bånd, mens ho vi har nå brukte bare noen dager før ho forstod det. Og det er ikke tull engang. Har også en hund nå som vi har brukt 5 dager, og han har ikke engang forstått hvordan man skal gå pent. :fnise: Vet det kan ta tid når den er i tenårene og ikke hatt den siden var valp. ;)

Kunne aldri byttet ut vår skjønne hund så lenge det ikke er noe veldig alvorlig. Men vil ikke tenke tanken. :P

Hunden deres høres fantastisk ut :) Synes det er bra at dyr også varsler i fra når nok er nok, uten å gå fullstendig til angrep selvfølgelig. Man bør jo lære barn at det ikke er fritt frem og herje med dyrene, og det prøver vi og lære vår lille gutt. Sive lar seg tydeligvis herje ustyrelig med, men vi må være de som taler for hunden der :) Vil lære gutten vår at ikke alle dyr har lile stor tålmodighet, og ikke alle liker å bli påkledd med shorts og hatter :laugh:

Veldig koselig å lese om jenta di. Denne tråden skled litt ut, og jeg satt og så på min sovende prins (hunden), da jeg skrev utfyllende om min kjærlighet til han i mårrest. Ville absolutt ikke legge det frem som om mitt barn ikke betyr alt i verden, for det gjør han. Da jeg satt i min egen verden i dagmårrest, så tenkte jeg bare at min andre prins (Sive), fortjente litt skryt og kjærlighet på KG i dag :) Det er som du sier, man vil ikke tenke på at noe grusomt kan skje, og derfor lar jeg være å tenke slik. Takk for innlegget :) TS

Anonymous poster hash: 194a3...03e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min :rodmer: Her kommer hunden først ja! Alle andre i andre rekke :) Men så har jeg kun han å tenke på så ingen problem :rodmer:

Den gleden en liten ball av pels med firebein kan gi, er ubeskrivelig :hjerte:

Uansett hvor dårlig dag man har, så kommer man inn døren, å der står hunden å ser på deg med sine søteste øyne å er så glad for at du er hjemme igjen, det bare lyser opp dagen totalt :hjerte: Måten han så og si hopper opp i armene dine på for å få litt kos før dere går ut på tur .. :hjerte:

Hunden min er best, sånn er det bare :fnise:

Overkant glad i hunden min jeg også!

Den gleden en hund kan vise deg er helt ufattelig ja :hjertesmil: Han er nok en hjerteknuser :)

Tenk at et lite (eller stort) vesen kan elske deg så uavhengig. Så lenge man viser de kjærlighet, så har du virkelig en bestevenn, eller mer som et barn i vårt og fleres tilfeller :) Vi hadde jo hunden også før jeg ble gravid, og jeg husker at jeg tenkte mye på hvordan det ville bli med et barn. Jeg tror jeg tenkte at Sive (hunden), såklart ville falle i andre rekke, og bli nedprioritert på sett og vis når barnet kom. Slik ble det ikke i det hele tatt, og kjærligheten jeg har for hunden min har absolutt ikke blitt mindre etter at jeg ble mamma. Her i huset var det omtrent som om lillemann hadde en storebror da han kom til. En storebror som alltid passet på han, og som fra første dag av, elsket lillebror like høyt som han elsker oss :) Selvfølgelig overlykkelig for at det gikk så fint, og som jeg skrev i et annet svar, så kaster jeg ikke bort energi på å tenke på alt som kan være negativt. Jeg elsker guttungen min, mannen min, og hunden min like høyt! :) TS

Anonymous poster hash: 194a3...03e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gleden en hund kan vise deg er helt ufattelig ja :hjertesmil: Han er nok en hjerteknuser :)

Tenk at et lite (eller stort) vesen kan elske deg så uavhengig. Så lenge man viser de kjærlighet, så har du virkelig en bestevenn, eller mer som et barn i vårt og fleres tilfeller :) Vi hadde jo hunden også før jeg ble gravid, og jeg husker at jeg tenkte mye på hvordan det ville bli med et barn. Jeg tror jeg tenkte at Sive (hunden), såklart ville falle i andre rekke, og bli nedprioritert på sett og vis når barnet kom. Slik ble det ikke i det hele tatt, og kjærligheten jeg har for hunden min har absolutt ikke blitt mindre etter at jeg ble mamma. Her i huset var det omtrent som om lillemann hadde en storebror da han kom til. En storebror som alltid passet på han, og som fra første dag av, elsket lillebror like høyt som han elsker oss :) Selvfølgelig overlykkelig for at det gikk så fint, og som jeg skrev i et annet svar, så kaster jeg ikke bort energi på å tenke på alt som kan være negativt. Jeg elsker guttungen min, mannen min, og hunden min like høyt! :) TS

Anonymous poster hash: 194a3...03e

:rodmer:

Ingenting er som en god søt liten hund. :fnise: Jeg kaller han liten, selv om han er 25 kg :fnise:

Han kommer alltid opp i sengen å koser før jeg sovner også sover han der litt, og litt på gulvet.. også koser vi litt om morgningen før vi starter dagen. Perfekt avslutning og perfekt start på dagen :rodmer:

Også er han så lærevillig og så grei mot alt og alle :rodmer: Blir så stolt! Kjenner det varmer om hele hjertet mitt når han forstår noe å klarer å gjøre et triks :fnise:

Men han er bare valpen / unghunden enda, så det kan jo forandre seg, men jeg håper det ikke gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hjertet har kjæledyr en egen og spesiell plass, og det er absolutt ikke alle mennesker som har dette ekstra hjerterommet. Når de aldri har åpnet denne hjertedøren, vet de ikke hva som befinner seg inni -og det er da helt uforståelig for de at andre mennesker kan ha det. På lik linje som at vi som har dette ekstra rommet i hjerte, for kjæledyr - ikke skjønner at noen faktisk ikke kan ha det.

Jeg er veldig takknemlig for det ekstra rommet i hjertet.

Inni der, har jeg noen av de største gledene i mitt liv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke på lik linje, hvis du må velge må du velge å redde et menneske, loven er klar på det.

Det at jeg vil velge et menneske foran hunden min betyr ikke at jeg ikke behandler hunden min bra.

Men som regel står man ikke foran en lastebil eller et stup og må redde enten hunden eller en unge. Det er en urealistisk problemstilling. Som regel kan folk være så glad i dyrene de bare vil. Eat it!

Det er mange unger jeg ikke liker så veldig mye, og ikke synes er spesielt sjarmerende eller søte. Foreldrene tror selvsagt de har presset ut selveste Albert Einstein. Mange er bortskjemte og overbeskyttede og vant til at verden kretser om dem. Men det er sjeldent jeg ikke liker et dyr, aldri faktisk.

Anonymous poster hash: bfbab...e80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hjertet har kjæledyr en egen og spesiell plass, og det er absolutt ikke alle mennesker som har dette ekstra hjerterommet. Når de aldri har åpnet denne hjertedøren, vet de ikke hva som befinner seg inni -og det er da helt uforståelig for de at andre mennesker kan ha det. På lik linje som at vi som har dette ekstra rommet i hjerte, for kjæledyr - ikke skjønner at noen faktisk ikke kan ha det.

Jeg er veldig takknemlig for det ekstra rommet i hjertet.

Inni der, har jeg noen av de største gledene i mitt liv.

Godt sagt :)

Anonymous poster hash: bfbab...e80

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint hovedinnlegg! Og jeg er enig. Jeg elsker hunden min og hesten min vanvittig høyt, de er det nærmeste jeg kommer å ha barn!

Men ikke la barna "herje ustyrelig med ham". Det kan hende han gir mange signaler om at dette er ubehagelig (dempende signaler), og det må tas hensyn til. Selv om han ser ut til å synes det er ok kan han gi mange tegn til at han egentlig ønsker det skal slutte. Barn bør aldri herje med hunder.



Anonymous poster hash: 42863...cb0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg mener det er noe galt når man blir like glad i dyr som i mennesker. Det er noe med den grunnleggende forståelsen av menneskeverdet, som kan gå litt over styr om man begynner å oppjustere dyr til å ha like stor verdi.

Anonymous poster hash: eb8df...24e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

Men som regel står man ikke foran en lastebil eller et stup og må redde enten hunden eller en unge. Det er en urealistisk problemstilling. Som regel kan folk være så glad i dyrene de bare vil. Eat it!

Anonymous poster hash: bfbab...e80

Selvfølgelig kan folk være så glad i dyrene sine som de vil, for en utrolig teit ting å si. Jeg har aldri sagt noe annet.

Og ja, det er utrolig sjelden at noen må velge mellom dyr og menneske. Det er mange her som sier at de heller vil redde dyret sitt enn et ukjent menneske og tror at det er en akseptabel handling (for samfunnet). Mitt poeng er at samfunnet (den norske stat) setter menneskeliv over dyreliv. Det er en faktaopplysning, ikke spørsmål om følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kan føle for mye for et dyr, feks hvis man går helt ned i det sorte hull og bare vil dø hvis kjæledyret dør, da har det gått for langt tenker jeg. Når man blir besatt mer enn man er glad i, da føler du for mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg mener det er noe galt når man blir like glad i dyr som i mennesker. Det er noe med den grunnleggende forståelsen av menneskeverdet, som kan gå litt over styr om man begynner å oppjustere dyr til å ha like stor verdi.

Anonymous poster hash: eb8df...24e

Kunne ikke vært mer enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man kan føle for mye for et dyr, feks hvis man går helt ned i det sorte hull og bare vil dø hvis kjæledyret dør, da har det gått for langt tenker jeg. Når man blir besatt mer enn man er glad i, da føler du for mye..

Mja... sorg er jo en prosess. Folk takler uansett død og sorg forskjellig. Hadde noen av pusene mine dødd, så hadde jeg nok ville synke i et sort hull ja. Det ville jeg også gjort om det var noen i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er noe galt når man blir like glad i dyr som i mennesker. Det er noe med den grunnleggende forståelsen av menneskeverdet, som kan gå litt over styr om man begynner å oppjustere dyr til å ha like stor verdi.

Anonymous poster hash: eb8df...24e

Jeg mener det er noe galt med de som ikke ser at dyr kan ha like stor verdi/høy status som mennesker - for noen. Dette er mennesker jeg ikke ønsker å ha rundt meg, og det hadde ikke vært noen tvil om hvem jeg hadde satt øverst. Fysj...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er noe galt med de som ikke ser at dyr kan ha like stor verdi/høy status som mennesker - for noen. Dette er mennesker jeg ikke ønsker å ha rundt meg, og det hadde ikke vært noen tvil om hvem jeg hadde satt øverst. Fysj...

Nemlig! :opplyser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...