Gå til innhold

Kan man føle for mye for et dyr?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vil bare høre hva dere tenker om deres kjæledyr? Jeg er en voksen kvinne med mann og barn, og inkluderer min 4 år gamle gordon setter som ett av mine barn. Er så glad i gutten min, og tenker av og til at det er uvanlig. Vi fikk Sive (hunden), før vi fikk barn, og han har liksom vært med oss gjennom så mye. Jeg er ikke typen som lar hunden gjøre alt, og har fra valpetid hatt strenge regler på hva som er lov og ikke. Gjennomgikk også to lange kurs med klikkertrening med Sive, og ble overrasket over hvor raskt han lærte. Og alle mener jo dette om sine hunder, men det er noe spesielt med denne hunden. Jeg har vokst opp med hunder av samme rase, men aldri møtt en så kjær og forstående hund.

Han har aldri bitt, eller vært en hund som tygger ihjel sko osv som valp. Han tisset inne to ganger på avispapir da vi hentet han 8 uker gammel. Etter en dag, bjeffet han til foran ytterdøra, uten at vi hadde rukket å trent på dette. Han har alltid vært leken, men svært lydig. Han ser etter oss når han løper løs, og kommer i full fart dersom vi tar en annen rettning. Han liker å være rundt oss, men har aldri vist sjalusi. Vi forrventet dominanse fra hannhunden vår etterhvert, men han er svært lite dominerende ovenfor andre hunder, og mennesker, selvfølgelig. Mulig han er litt tafatt på dette, men det er svært betryggende med en hund som heller legger seg ned enn å ryke opp med andre hunder, til tross for at han har store baller. Han har aldri prøvd og 'parre' seg på hverken føtter, puter eller andre dyr og ting. Dette kom aldri, selv om vi forventet det. Han markerer når han er ute, men har aldri løftet foten inne. Han forholder seg svært rolig når barn er rundt han, (alltid gjort), og lar de herje helt ustyrelig med han. Når jeg er syk, blir han mindre "vill" og leken, og oppfatter liksom at formen min ikke er bra. Han er i alle fall herlig å ha når man er trist, for om jeg gråter, så er hunden der raskere enn mannen for å si det slik :laugh:

Da kommer han helt opp ved min side, legger ofte labben på meg, og bare sitter der helt enkelt. Helt til jeg har det bra.

Dette ble et langt og kjedelig innlegg for dere gitt, men jeg ville fortelle litt om kjærligheten jeg har til Sive :hjertesmil: Han er så god og enkel, noe jeg aldri helt har forstått. Dette er en hund som ALDRI har blitt straffet på noe som helst vis. Som valp trengte vi ikke å ta han i nakkeskinnet eller noe. Om han prøvde seg på kaffebordet, holdt det med et mørkt neei, en gang. Har aldri hverken stjålet mat eller tigd. Hvis noen her ønsker å fortelle om sine/sitt dyr, så leser jeg gjerne :)

Dere har jo skjønt hvor glad jeg er i Sive nå, og håper jo flere føler det sånn med sine dyr, og at jeg ikke er gal :ler:

Anonymous poster hash: 194a3...03e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vel, jeg skaffet meg en katt for litt under et år siden fra DB, og han er blitt min store kjærlighet. Da han var borte en helg, var jeg helt knust, og gråt og gråt. Samboer var ganske forvirra.

Som en voksen person, ser jeg jo litt at det er så surrealistisk å reagere på den måten, men han er bare super herlig og, unntatt samboer da ( :fnise: ) det aller viktigste jeg har der hjemme.

Så ja, man kan vel føle "for mye" for dem, men spør du meg er de et likeverdig medlem av familien, og jeg er like glad i ham som i mor, bare på en annen måte, selvsagt ;)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er like glad i min boxertispe som jeg ville vært i et barn, så kjenner igjen følelsene. Synes det er helt greit å føle det sånn, og blir noen provosert av det så er det deres problem, ikke mitt. Men hun tygde opp sko som valp, hadde ekstrem valpebiting, tisset (og bæsjet) inne til tross for trening i noen uker etter at vi fikk henne, og kan si tydelig i fra overfor hunder hun mener ikke respekterer henne. Til tross for dette er hun det kjæreste vi har, kjælen, rolig og snill :) De behøver ikke være perfekte for at man skal elske dem.

Anonymous poster hash: bfbab...e80

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

Jeg synes det er rart å være like glad i hunden sin som barna sine.

Jeg er veldig glad i vår hund, men tror nok det er vel innenfor normalen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det er mulig å være for glad i et annet menneske eller dyr, jeg. Man elsker dem så mye som man elsker dem liksom - ikke noe man kan gjøre med det.

Kjenner meg igjen i at min tilknytning til dyr blir sett på som litt mye da, av de som ikke har følt det samme. Men dyr er min lidenskap, de er det viktigste i livet mitt (uten at det andre i livet er trist/dårlig av den grunn)... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si du stod ovenfor dette:

En av barna dine utvikler en allergisk reaksjon mot kjæledyret som er forringende for vedkommendes livskvalitet. Vedkommende ville slite med asmatiske anfall av alvorlig grad (feks) og du valgte å beholde dyret. Da er du for glad i det.

Et dyr er ikke barnet ditt. Om begge stod forran en lastebil i full fart er det barnet du skal ofre livet for. Og du bør ikke et millisekund være i tvil.



Anonymous poster hash: 601f3...8c5
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

JA! Det er folk her på KG som heller redder bikkja si fra døden enn et to år gammelt barn.. Da er forholdet mellom eier og dyret bare helt sykt!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si du stod ovenfor dette: En av barna dine utvikler en allergisk reaksjon mot kjæledyret som er forringende for vedkommendes livskvalitet. Vedkommende ville slite med asmatiske anfall av alvorlig grad (feks) og du valgte å beholde dyret. Da er du for glad i det. Et dyr er ikke barnet ditt. Om begge stod forran en lastebil i full fart er det barnet du skal ofre livet for. Og du bør ikke et millisekund være i tvil. Anonymous poster hash: 601f3...8c5

De barna som vokser opp med dyr har midnre risiko for nettopp astma og allergi. Foran en lastebil, ville jeg valgt å prøve å redde begge. Heldigvis har jeg ikke barn, så jeg kan velge å prioritere hunden. Og om folk irriterer seg over det, så er det deres problem :)

Anonymous poster hash: bfbab...e80

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinneline

Ja, du er helt normal :) Jeg elsker hunden min, og hadde kastet meg foran hvilken som helst lastebil for å redde han. Nå har ikke vi barn da, men anser hunden min som barnet mitt, og sier at "pappa er hjemme" når gubben går inn døra ;)

Og til de som absolutt må kommentere at hunder/dyr ikke ville blitt valgt foran mennesker, hold nå kjeft. Hvorfor er det så viktig for noen å kommentere: "du elsker ikke dyr mer enn dine barn" osv? Hva får du ut av å spørre folk om dette? Gi dem en realitysjekk? Presse inn at mennesker er førstepri foran andre skapninger? Sånn er det ikke for alle, og det gjør deg ikke mindre human eller naturlig.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan folk som har et så sykt forhold til dyrene sine i det hele tatt skaffer seg dyr. De lever ikke mer enn en brøkdel av et menneskeliv. Hvorfor skaffe seg hund når du vet at den max lever 14 år?? Hva gjør du om den dør? Sykemelder deg i 3 uker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan folk som har et så sykt forhold til dyrene sine i det hele tatt skaffer seg dyr. De lever ikke mer enn en brøkdel av et menneskeliv. Hvorfor skaffe seg hund når du vet at den max lever 14 år?? Hva gjør du om den dør? Sykemelder deg i 3 uker?

Sykt forhold til dyrene sine? Herrefred, du vet vel at dyr gir deg glede? De er der for deg når ingen andre er der, de ser om du har det vondt, og de bare er der for kun deg. Alle som skaffer seg hund vet at de ikke lever like lenge som oss, men det samme gjelder jo barn. Skal man slutte å få barn da, fordi hvem vet, kanskje barnet kan få kreft eller bli kidnappet, eller i verste fall bli drept eller bli kjørt på av en bil??? Man har ikke noe garanti for at barnet du bringer til verden vil leve lenge heller. Skal man tenke slik så kan man jo ikke gå ut av døra da, fordi man kan få en komet i hodet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gurimalla

Presse inn at mennesker er førstepri foran andre skapninger? Sånn er det ikke for alle, og det gjør deg ikke mindre human eller naturlig.

Til opplysning kan du bli straffet for ikke å hjelpe et menneske i nød, det er ikke en unnskyldning å prioritere hunden sin. I Norge går mennesker foran dyr - lik det eller ikke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, jeg tror ikke det går an å elske et dyr for mye. Derimot tror jeg det går an å elske et menneske for mye. Det er bare å ta en titt rundt seg på de som holder ut i ekteskap der de blir hundset, trakassert og i verste fall fysisk mishandlet fordi de "elsker" h*n fremdeles..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt forhold til dyrene sine? Herrefred, du vet vel at dyr gir deg glede? De er der for deg når ingen andre er der, de ser om du har det vondt, og de bare er der for kun deg. Alle som skaffer seg hund vet at de ikke lever like lenge som oss, men det samme gjelder jo barn. Skal man slutte å få barn da, fordi hvem vet, kanskje barnet kan få kreft eller bli kidnappet, eller i verste fall bli drept eller bli kjørt på av en bil??? Man har ikke noe garanti for at barnet du bringer til verden vil leve lenge heller. Skal man tenke slik så kan man jo ikke gå ut av døra da, fordi man kan få en komet i hodet.

:skratte: Livstid på hund og menneske kan ikke sammenlignes overhodet. Barn kan leve til de er 100, hund lever max 14-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:skratte: Livstid på hund og menneske kan ikke sammenlignes overhodet. Barn kan leve til de er 100, hund lever max 14-15 år.

Men du har ingen garanti for at barnet ditt lever lengre enn deg heller. Det er idioti å velge vekk ting i livet som gir deg masse glede fordi du kanskje (eller mest sannsynlig) kan bli lei deg senere, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:skratte: Livstid på hund og menneske kan ikke sammenlignes overhodet. Barn kan leve til de er 100, hund lever max 14-15 år.

Du skjønte tydeligvis ikke poenget mitt, med det svaret du kom med her.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til opplysning kan du bli straffet for ikke å hjelpe et menneske i nød, det er ikke en unnskyldning å prioritere hunden sin. I Norge går mennesker foran dyr - lik det eller ikke.

Til opplysning kan du bli straffet for ikke å hjelpe et dyr i nød, også.

I mitt hus prioriteres dyr og mennesker likt - lik det eller ikke.

Anonymous poster hash: bfbab...e80

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:skratte: Livstid på hund og menneske kan ikke sammenlignes overhodet. Barn kan leve til de er 100, hund lever max 14-15 år.

Hva så om de har ulik livslengde? Man vet jo dette, men kan elske et dyr like høyt for det. Det forringer ikke livsverdien å ha kortere levetid. Hva skader det deg om folk er glad i dyrene sine? Hvorfor så provosert?

Anonymous poster hash: bfbab...e80

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...