Hunn- eller hannkatt?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke katt selv, men kjenner mange med katt. Og mitt inntrykk er motsatt av hva dere andre har. De fleste hannkattene jeg kjenner, er utrolig sure og sære, og overhodet ikke kosete, mens mange av hunkattene er veldig kosete og kjælne. Jeg kjenner imidlertid noen som har flere hunkatter sammen, og de er absolutt ikke kosete. Så det virker som ikke er noen god idè å ha flere katter samtidig, dersom man vil ha en kjærlig katt...

Anonymous poster hash: 3a24b...6f9

[Mango]

Hankatten jeg hadde før var den største pingla jeg har vært borti, men veldig kosete. Hunkatten jeg har nå, er det særeste dyret jeg har sett. Liker ikke å bli holdt, kos til det absolutt minimumet, eier ikke dødsangst, bitch, egen og hysterisk morsom. Jeg elsker det dyret. (Selvom det mest sannsynlig ikke er gjensidig )

[Minya]

Hos oss er det motsatt, her er kosemosemonsteret kjetta og monsen har aldri tid.

[AnonymBruker]

Hankatten jeg hadde før var den største pingla jeg har vært borti, men veldig kosete. Hunkatten jeg har nå, er det særeste dyret jeg har sett. Liker ikke å bli holdt, kos til det absolutt minimumet, eier ikke dødsangst, bitch, egen og hysterisk morsom. Jeg elsker det dyret. (Selvom det mest sannsynlig ikke er gjensidig )

Hadde ei tispe som jeg mistenker hatet alt og alle, utenom mamma. Hun løp da jeg prøvde å røre hun. Og hun fjernet hånden min når jeg prøvde å gi hun et kyss

Men under løpetid, ja da var det sjokolade og kos som hun krevde. Rar hund haha.

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[Frisørdama]

De fleste sier at kastrerte hannkatter er de mest kjælne og hjemmebundede mens hunkattene er særere. Og synes ofte det stemmer, men nå har jeg to hunkatter som er veldig kjælne og sosiale, så jeg har erfaring med at begge kjønn er flotte å ha.

[Sandie]

Har hatt tre katter:

Pus nr. 1: Hunnkatt. Hadde henne fra hun var veldig liten. Kjempekosete og snill jentepus.

Pus nr. 2: Hunnkatt. Var "villkatt" som ikke var så vant med å omgås mennesker. Vill og lite kosete, men supersjarmerende uansett:) Fikk henne da hun var litt stor kattunge. Kanskje sosialiseringen kom for sent i gang.

Pus nr 3: Hannkatt. Fikk han via Dyrebeskyttelsen (omplassering) da han var ca. 2 år. Da var han nettop kastrert. Han var veldig territorial,slåss mye og var sint på andre hannkatter. Så han beholdt en del av de egenskapene ukastrerte hannkatter har, mest sannsynlig fordi han ble kastrert for sent.

Men: Veldig kosete,menneskekjær og snill pus.

Tror det som ofte avgjør om kattene blir kosete eller ikke, er om de er vant med kos fra mennesker fra de er små.

Endret 29. september 2014 av Sandie

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en katt som har fått en dårlig start på livet.. kan jo "endres".
Altså, om jeg skaffer en kattunge, så kan jeg på en måte "forme" den slik jeg vil. Høres litt grotesk ut haha. Men en katt som er litt kontaktsky kan jo bli kosete med overdose av kos.

Katten jeg hadde før var kun kosete med meg. Ingen fikk lov til å løfte ham, unntatt jeg. Og han lå i fanget mitt, men ingen andre sitt. Men jeg var der fra han ble født og var den som lekte og koset mest med han. De andre brydde seg ikke så veldig mye.
TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[Minya]

Jeg tenker at en katt som har fått en dårlig start på livet.. kan jo "endres".

Altså, om jeg skaffer en kattunge, så kan jeg på en måte "forme" den slik jeg vil. Høres litt grotesk ut haha. Men en katt som er litt kontaktsky kan jo bli kosete med overdose av kos.

Katten jeg hadde før var kun kosete med meg. Ingen fikk lov til å løfte ham, unntatt jeg. Og han lå i fanget mitt, men ingen andre sitt. Men jeg var der fra han ble født og var den som lekte og koset mest med han. De andre brydde seg ikke så veldig mye.

TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

Beklager, men det er minimalt du kan gjøre med personligheten selv om du får pus når den er liten.

Du kan venne katten til ganske mye, men til syvende og sist er det personligheten som bestemmer om en katt er kosete eller ikke.

Minstemann her i hus ble født i fosterhjem med gode mennesker som elsket å kose med kattene, og han kom til oss ved 12 uker, nå, halvannet år senere, har han det fortsatt for travelt til å ligge på fanget.

Han kan gjerne ligge ved siden av deg, men prøver du å legge ham på fanget så går det et halvt sekund før han stikker.

Han vil ha kos på egne premisser, selv om vi har kost med ham siden han var liten.

Mens gamlepus, som hadde vært ute minst en hel vinter i -25 grader, som hadde så alvorlige frostskader på ørene at det ser ut som de har smeltet, som hadde så mye flått og øyebetennelse at hun sloknet på undersøkelsesbordet hos veterinæren da hun ble funnet og levert til FoD, og var godt voksen allerede da jeg fikk henne for fem år siden, ELSKER å kose. Hun kan ligge på fanget i timesvis og gir deg et snurt uttrykk om du reiser deg opp fra sofaen mens hun ligger på deg.

[AnonymBruker]

Beklager, men det er minimalt du kan gjøre med personligheten selv om du får pus når den er liten.

Du kan venne katten til ganske mye, men til syvende og sist er det personligheten som bestemmer om en katt er kosete eller ikke.

Minstemann her i hus ble født i fosterhjem med gode mennesker som elsket å kose med kattene, og han kom til oss ved 12 uker, nå, halvannet år senere, har han det fortsatt for travelt til å ligge på fanget.

Han kan gjerne ligge ved siden av deg, men prøver du å legge ham på fanget så går det et halvt sekund før han stikker.

Han vil ha kos på egne premisser, selv om vi har kost med ham siden han var liten.

Mens gamlepus, som hadde vært ute minst en hel vinter i -25 grader, som hadde så alvorlige frostskader på ørene at det ser ut som de har smeltet, som hadde så mye flått og øyebetennelse at hun sloknet på undersøkelsesbordet hos veterinæren da hun ble funnet og levert til FoD, og var godt voksen allerede da jeg fikk henne for fem år siden, ELSKER å kose. Hun kan ligge på fanget i timesvis og gir deg et snurt uttrykk om du reiser deg opp fra sofaen mens hun ligger på deg.

selvfølgelig er det jo først og fremst personligheten som avgjør.

TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[Gjest anobano]

Jeg har hatt mange katter gjennom livet,og min erfaring er at vanlige huskatter som er hunner er litt sure. Nå har jeg en sibirkatt og hun er nesten for kosete. Så vet ikke om rasekatter generelt er mer kosete. Hannkatter kan markere en del og det stinker. Har du muligheten til å ta en katt fra omplassering av dyr hadde jeg absolutt gjort det

Markerer hannkatter inne (sånn stinkete du snakker om) viss de får gå ut og inn som de vil?

De kan vel ikke ha noe behov for å markere seg dersom det ikke er noen andre katter inne i huset å markere seg for, eller tar jeg feil?

[AnonymBruker]

Markerer hannkatter inne (sånn stinkete du snakker om) viss de får gå ut og inn som de vil?

De kan vel ikke ha noe behov for å markere seg dersom det ikke er noen andre katter inne i huset å markere seg for, eller tar jeg feil?

Skjønner ikke helt greien med det heller. Han jeg hadde før markerte aldri inne, verken før eller etter han ble kastrert.

Har hørt hunder kan gjøre det samme, men har had tre hannhunder og de har aldri markert inne. Hadde en hannhund på besøk en gang, og han tisset på en stol. Aner ikke om han markerte eller om han bare var litt sosialt tilbakestående.

TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[Gjest Lille-pus]

Markerer hannkatter inne (sånn stinkete du snakker om) viss de får gå ut og inn som de vil?

De kan vel ikke ha noe behov for å markere seg dersom det ikke er noen andre katter inne i huset å markere seg for, eller tar jeg feil?

Det det reneste pisspreik (pun highly intended).

En ukastrert hankatt vil selvsagt markere sitt revir, - noe annet er unaturlig, og vi snakker om kattens natur.

En kastrert mons/hankatt markerer kun i ytterste nød når han føler seg og sitt revir truet til det ytterste.

- og det lukter betraktelig mye mindre av helt naturlige og svært logiske grunner.

Jeg lever nå med hankatt nr. 2 og 3 i rekken, og med ei lita kjette.

Alle sammen er de kjælne, både med hverandre og med meg og med besøkende de liker og føler tillit til.

Så enkelt og så vanskelig er det. Det er individuelt, ikke kjønnsspesifikt.

Mer er det ikke å si om den saken. Punktum kan settes her.

[AnonymBruker]

Hadde ei tispe som jeg mistenker hatet alt og alle, utenom mamma. Hun løp da jeg prøvde å røre hun. Og hun fjernet hånden min når jeg prøvde å gi hun et kyss

Men under løpetid, ja da var det sjokolade og kos som hun krevde. Rar hund haha.

Anonymous poster hash: cfdb7...130

Hundesjokolade, håper jeg?

Anonymous poster hash: 42402...a5e

[AnonymBruker]

Hundesjokolade, håper jeg?

Anonymous poster hash: 42402...a5e

Nop. Hun elsket melkesjokolde! Hun levde til hun ble 15 år. Så en liten bit 1 gang i året er ikke farlig.

TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[Magnifique]

Hei.

Hannkatten min er ikke noe særlig kosete, men han liker å bli løftet. Naboen har en hunnkatt, og hun er derimot veldig kosete og elsker å sitte på fanget Så tror det varierer veldig på katten!

[Sandie]

Markerer hannkatter inne (sånn stinkete du snakker om) viss de får gå ut og inn som de vil?

De kan vel ikke ha noe behov for å markere seg dersom det ikke er noen andre katter inne i huset å markere seg for, eller tar jeg feil?

Nei, det har jeg aldri opplevd at de gjør.

[AnonymBruker]

Jeg har kun hatt to hunkatter, men begge har jeg opplevd som veldig kosete og snille. Bestemte, ja, de finner seg ikke i hva som helst, men sånn synes jeg katter skal være.

Anonymous poster hash: e877c...bec

[AnonymBruker]

Nop. Hun elsket melkesjokolde! Hun levde til hun ble 15 år. Så en liten bit 1 gang i året er ikke farlig.

TS

Anonymous poster hash: cfdb7...130

Da har du vært veldig, veldig heldig. Hunder kan krepere av små doser sjokolade.

Anonymous poster hash: e877c...bec

[AnonymBruker]

Da har du vært veldig, veldig heldig. Hunder kan krepere av små doser sjokolade.

Anonymous poster hash: e877c...bec

Det har noe med mørk og lys sjokkolade. også noe med vekten.

Hun var mellomstor. Ble aldri dårlig i magen eller noe sånt heller.

selvfølgelig startet det ikke med at vi ga hun en bit frivellig altså. Hun klarte å stjele til seg et par ganger. Hun var en mattyv da hun var yngre (omplasserings hund). Og med små barn i huset så ble det noen uhell, og det gikk helt fint.

I sine eldre dager søyt hun etter sjokolade og ble helt gal når hun så en melkesjokoladeplate.

Anonymous poster hash: cfdb7...130

[AnonymBruker]

Det har noe med mørk og lys sjokkolade. også noe med vekten.

Hun var mellomstor. Ble aldri dårlig i magen eller noe sånt heller.

selvfølgelig startet det ikke med at vi ga hun en bit frivellig altså. Hun klarte å stjele til seg et par ganger. Hun var en mattyv da hun var yngre (omplasserings hund). Og med små barn i huset så ble det noen uhell, og det gikk helt fint.

I sine eldre dager søyt hun etter sjokolade og ble helt gal når hun så en melkesjokoladeplate.

Anonymous poster hash: cfdb7...130

Greit nok at hunden likte sjokolade - hunder vet ikke hva som er giftig for dem. Det er ditt ansvar som hundeeier å sørge for at hunden ikke får i seg noe som er farlig for den.

http://www.jeger.tbt.no/sjokolade_dreper_hunden_din.htm

Anonymous poster hash: e877c...bec