Liker du å fortelle om en date til venner / familie?

[AnonymBruker]

Jeg har chattet litt på nettet, og skrevet med en del menn. Jeg har skrevet litt med en mann, og vi har veldig god kjemi på nettet. Han sier at han allerede har fortalt om meg til noen i sin familie og noen venner av seg. Jeg ser ikke noe galt i det, selv om det kan være at det ikke funker når vi møter hveandre, mens noen kan gjerne synes at det er galt å ville fortelle litt om det til noen.

Anonymous poster hash: 53709...31b

[Hecubaa]

Jeg syns det er helt ok å fortelle det til venner for status på kjærlighetsfronten dukker jo ofte opp i den daglige samtalen likevel, men jeg ville nok ikke holdt familien min løpende oppdatert når det er i en såpass tidlig fase..

[Vulpes]

Ja, hvorfor ikke?

Det er ikke sånn at jeg ringer rundt for å fortelle at jeg har møtt en søt fyr, men det tar gjerne ikke lang tid før jeg nevner det når jeg prater med folk. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så begeistret at jeg bare må fortelle det, det er mer det at jeg liker å dele små og store ting som skjer i livet mitt.

[happiest]

Jeg liker det ikke. Blir så mye spørsmål, og det synes jeg ikke alltid er like kjekt. Sier det kanskje til et par gode venninner da. Men familie venter jeg med til vi har datet en stund eller de får nys i at det er noe på gang...

[AnonymBruker]

Ja, hvorfor ikke?

Det er ikke sånn at jeg ringer rundt for å fortelle at jeg har møtt en søt fyr, men det tar gjerne ikke lang tid før jeg nevner det når jeg prater med folk. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så begeistret at jeg bare må fortelle det, det er mer det at jeg liker å dele små og store ting som skjer i livet mitt.

Trådstarter: Jeg gjør det samme Selv om jeg vet at dette ikke trenger å bli noe, så må jeg bare fortele det av og til. Er jo livet der og da, og gledelig der og da. Men folk må gjøre som de vil

Anonymous poster hash: 53709...31b

[AnonymBruker]

Jeg forteller litt til de nærmeste vennene mine, men familien får ikke høre noe før vi faktisk er kjærester. Orker ikke spørsmål av typen "hvordan går det med Arne? Har dere vært på flere dater?".

Anonymous poster hash: 8500d...290

[Løvefrøken]

Jeg forteller ikke slikt til min familie, men de som vil fortelle må gjerne gjøre det...

[Meline37]

Jeg forteller litt til de nærmeste vennene mine, men familien får ikke høre noe før vi faktisk er kjærester. Orker ikke spørsmål av typen "hvordan går det med Arne? Har dere vært på flere dater?".

Anonymous poster hash: 8500d...290

Det er det som er vanskelig med å si det. For da spør de: hvordan går det med "Arne"? Og hvis det ikke er kjemi på selve daten så er det jo vondt å fortelle dette til familien. Og dette kan jo gjenta seg med nye dater. Men samtidig så er jeg sånn at jeg forteller at jeg har kontakter på nettet. Men at det er vennskap inntil videre. Jeg forteller gjerne om folk jeg chatter med, men jeg går ikke å forteller at den dagen skal jeg på date med personen, hvis det er en første-date. For da vil de spørre: Hvordan gikk det? Og jeg orker ikke å snakke om det hvis det gikk shit

Men jeg mener at folk må få gjøre som de vil. Det å date er en del av livet, og ikke noe galt i å snakke om det. Det er jo en del av livet for dem som er i en sånn situasjon.

Endret 1. august 2014 av Meline37

[Gjest brutal_mann]

Nei, min familie vet ingenting om mine venner jeg har fått i voksen alder. Jeg har bare to venner som vet om andre venner jeg har fått i voksen alder. Mitt privatliv er mer privat en hva en skulle tro.

[AnonymBruker]

Jeg forteller gjerne om folk jeg chatter med, men jeg går ikke å forteller at den dagen skal jeg på date med personen, hvis det er en første-date. For da vil de spørre: Hvordan gikk det? Og jeg orker ikke å snakke om det hvis det gikk shit

Ja, det er ikke noe gøy å måtte fortelle om negative datingopplevelser til venner, har jeg også erfart. Til og med når jeg har fortalt venninner om en jeg har datet, og det gikk dårlig, og jeg ikke hørte noe mer fra han, så presterer de å spørre plutselig lenge etterpå om jeg hørte mer fra han (enda de vet han ikke var interessert). Sånn for å gni inn nederlaget for meg på nytt!

Anonymous poster hash: 22e5b...28c

[Ms. Steele]

Jeg forteller om det til en kollega, men det er fordi hun er i samme situasjon som meg og vi utveksler erfaringer. Venner og familie vet jo om at jeg dater litt, men jeg forteller særdeles lite foreløpig. Forteller når jeg føler at det er begynner å bli litt mer seriøst enn bare på dating-fronten. Ingen vits i å fortelle om noen som det ikke blir noe ut av føler jeg.

[Meline37]

Ja, det er ikke noe gøy å måtte fortelle om negative datingopplevelser til venner, har jeg også erfart. Til og med når jeg har fortalt venninner om en jeg har datet, og det gikk dårlig, og jeg ikke hørte noe mer fra han, så presterer de å spørre plutselig lenge etterpå om jeg hørte mer fra han (enda de vet han ikke var interessert). Sånn for å gni inn nederlaget for meg på nytt!

Anonymous poster hash: 22e5b...28c

Det er helt sant. For hvis man sier det foreks til noen at man skal på en date med en kjekk fyr, så vil de spørre hvordan det gikk... Og det er det ikke alltid like greit å få telefoner om eller spørsmål om i etterkant. Det kan være ganske ubehagelig. Derfor vil ikke jeg fortelle at jeg skal på en førstedate, men blir det flere dater så kan det være at jeg forteller det etterhvert. Men jeg vil ikke kalle det en "date". Jeg vil si at jeg har en kjekk venn istedet hvis jeg skulle ha sagt noe.

Endret 1. august 2014 av Meline37

[Gjest Timber]

Forteller ingenting før det er blitt noe av det. Og for de som er mye på dateren synes jeg også kan roe ned å fortelle om alle. For til slutt blir jeg bare forvirret om hvem som er hvem.

[Okapi]

Nei, nevner stort sett aldri sånt for folk. Tar det opp om det skjer noe mer.