Gå til innhold

Den personen du ikke klarer å glemme...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nei. Har ingen ekser eller tidligere dater jeg tenker på med annet enn vennskapelig følelser i dag, men kan mimre tilbake med et smil hvis jeg ser på gamle bilder for eksempel :).

Bryr meg fremdeles om dem som mennesker, og er glad for at det går bra med dem :).

Ellers er det en jeg kjenner som jeg kanskje kunne ha likt å se hvordan noe utviklet seg med, men tenker sjelden på ham nå, selv om jeg synes han er tiltrekkende.

Med tanke på fremtidig dating, så må jeg si at det er litt skremmende å se hvor mange som ikke er følelsesmessig ferdig med tidligere forhold.... Hadde ikke likt å på et tidspunkt måtte forholde meg til at jeg var andrevalget, fordi en mann ikke fikk den han egentlig aller helst ville ha :(.

Endret av Ibsenfrue
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har en sånn.. Jeg er lykkelig med mann, unger, hus, hytte, bil og det som er. Men det er en person jeg aldri kommer til å glemme, jeg vet det ikke kan bli noe mellom oss og jeg ville aldri byttet hverken mann eller liv. Men han er der, i tankene mine og det har han vært i maaaange år.

Anonymous poster hash: cdadc...ed1

samme her ...

Anonymous poster hash: a6853...830

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sånn mann. Vi var sammen i 2 år. Har aldri opplevd en sånn kjærlighet før. Aldri vært så forelsket, aldri hatt det så bra i et forhold, da det var bra. Alt var ut av en annen verden. Men jeg har kommet dit at jeg vil ikke ha han tilbake. Jeg ser mer tilbake på oss med gode tanker, ikke så lei meg lenger.

Håper bare jeg får oppleve en sånn kjærlighet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to jenter jeg nok aldri kommer til å få ut av hodet. Var forelsket i dem på en måte jeg ikke har vært med andre jenter (det var flere år mellom de to), det var noe veldig spesielt med dem. Men, jeg er også realist nok til å skjønne at de to jentene ikke er bra for meg, og at jeg aldri i verden vil ha dem inn i livet mitt noensinne igjen selv om sjansen skulle bydd seg.

Endret av sjonkelrolf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på fremtidig dating, så må jeg si at det er litt skremmende å se hvor mange som ikke er følelsesmessig ferdig med tidligere forhold.... Hadde ikke likt å på et tidspunkt måtte forholde meg til at jeg var andrevalget, fordi en mann ikke fikk den han egentlig aller helst ville ha :(.

Jeg heller hadde ikke akseptert å være andrevalg, men det er ikke nødvendigvis snakk om ikke å være ferdig med, men om minner. Og slike minner har tro det eller ei de fleste av oss. Alle har en fortid og det kan man ikke forandre. Og de minnene og menneskene må man få lov til å ha, for de har vært med på å forme personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er en spesiell jente jeg traff da jeg gikk på VGs som er "the one that got away". Jepp, I presens. Er et tiår siden, men tenkte faktisk på henne i julen.

Anonymous poster hash: 3aba6...c47

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller hadde ikke akseptert å være andrevalg, men det er ikke nødvendigvis snakk om ikke å være ferdig med, men om minner. Og slike minner har tro det eller ei de fleste av oss. Alle har en fortid og det kan man ikke forandre. Og de minnene og menneskene må man få lov til å ha, for de har vært med på å forme personen.

Å ha minner om noen som man fra tid til annen kan dvele ved på godt eller vondt, det ser jeg på som helt naturlig :).

Det jeg reagerer litt på er alle dem som svarer her som tydeligvis fremdeles har veldig sterke følelser for noen fra fortiden sin, som går langt ut over minner og det å fremdeles kunne kjenne noe tiltrekning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ashanti

Jeg har en fyr jeg aldri har klart å glemme og som jeg tror jeg fortsatt har følelser for. Vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha minner om noen som man fra tid til annen kan dvele ved på godt eller vondt, det ser jeg på som helt naturlig :).

Det jeg reagerer litt på er alle dem som svarer her som tydeligvis fremdeles har veldig sterke følelser for noen fra fortiden sin, som går langt ut over minner og det å fremdeles kunne kjenne noe tiltrekning.

Jepp. Egentlig litt nysgjerrig på tidsperspektivet på noen av dem. Noen personer må man regne med tar noen år før er nogenlunde ute av systemet. Samtidig er det lett å overromantisere fortiden og. Ofte vil nok en ny forelskelse fortrenge en gammel stor en.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn, fra 7-8 år tilbake. Vi var så forelsket begge to, men jeg var fog ung og turte ikke mer. Så dro han i militæret, og har vært borte siden. Nå har han samboer, mens jeg er blitt singel. Lurer på hva vi hadde følt om vi hadde sett hverandre igjen. For de 7-8 årene føles egentlig bare som ett år..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp.. Har en som jeg har vært håpløst og ulykkelig forelsket i i et halvt år.. Det verste er at det var jeg som dumpet han.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Har ingen ekser eller tidligere dater jeg tenker på med annet enn vennskapelig følelser i dag, men kan mimre tilbake med et smil hvis jeg ser på gamle bilder for eksempel :).

Bryr meg fremdeles om dem som mennesker, og er glad for at det går bra med dem :).

Ellers er det en jeg kjenner som jeg kanskje kunne ha likt å se hvordan noe utviklet seg med, men tenker sjelden på ham nå, selv om jeg synes han er tiltrekkende.

Med tanke på fremtidig dating, så må jeg si at det er litt skremmende å se hvor mange som ikke er følelsesmessig ferdig med tidligere forhold.... Hadde ikke likt å på et tidspunkt måtte forholde meg til at jeg var andrevalget, fordi en mann ikke fikk den han egentlig aller helst ville ha :(.

Jeg er sammen med drømmemannen AAllikevel hender det at tanken på to tidligere flammer slår meg. Det handler ikke om at jeg heller ville hatt noen av de, det er mer en slags "hva hvis" tanke.

Begge to var flotte karer, og jeg hadde det bra med de. Derfor tenker jeg en gang iblant "lurer på hvordan han har det nå." møtte forøvrig han ene for et par år siden, 5 år siden sist. Da sa han at han ikke var over meg, og vi snakket litt om hvor fint vi hadde hatt det. Jeg syns det er dumt at han ikke hadde funnet seg noen.

Anonymous poster hash: 5a6b9...2f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja. På videregående var det en jeg var så betatt av, i flere måneder. Etter hvert begynte vi å "holde på", vi var ikke så langt unna å bli sammen. Det var jeg som gjorde det slutt, på grunn av personlige problemer. Jeg var så glad i ham, og han var enda mer glad i meg, så det var skikkelig fælt å knuse hjertet hans på den måten. Jeg ville jo egentlig være med ham, men jeg slet med så mye på den tiden, og turte ikke å slippe noen ordentlig innpå meg.. Angrer som en hund og tenker ofte på ham fortsatt, selv om det har gått 2 år, men nå bor vi på hver vår kant av landet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han jeg dater nå har kommet for å bli i hjertet mitt. Kommer til å gi opp kjærligheten tror jeg, hvis jeg mister ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg dveler ikke ved minner og drømmer om en umulig eks. ;)

Anonymous poster hash: 7cd19...49d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, jeg har dessverre det :( Min siste kjæreste. Har ikke hatt noen etter ham og får ofte følelsen av at jeg ikke kommer til å bli sammen med noen igjen. Som ei annen skriver i denne tråden om at hun ikke vil være noens andrevalg, på samme måte vil ikke jeg at noen skal være mitt andrevalg. Jeg kan ikke gjøre noe sånt mot et annet menneske. Da får jeg heller være singel resten av livet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært bestevenn med en fyr i 7 år, og vi har delt alt med hverandre på denne tiden. Jeg møtte han da jeg var i et forhold som ikke var sunt, og når det ble slutt mellom meg og exen så ble han sammen med ei. Vi har alltid likt hverandre som venner men for 2 år siden så skjedde det noe magisk mellom oss. Vi studerte sammen hver dag, og støttet hverandre gjennom tykt og tynt og selv om han hadde dame så var det meg han ville møte. Spenningen mellom oss og det forbudte steg til værs i sommer da vi ikke klarte å holde fingrene unna hverandre. Vi hadde sex i smug, og besøkte hverandre i hytt og pine. Han fortalte meg at jeg var alt han ville ha, men jeg flyttet sommeren etter til utlandet. Jeg tenkte på han hele veien, og dette resulterte i at jeg sluttet på studiet pga han.

Jeg kom hjem og han var den første jeg møtte. Vi begynte å styre igjen, og han holdt aldri det han fortalte om at han ville slå opp med dama for å så bli sammen med meg. Jeg ble knust, og klarte ikke å være med han lengre så jeg sa stopp. Selv om det ble "slutt" mellom oss så ble vi alltid med hverandre hjem i smug når vi møttes, da kjærligheten mellom oss var alt for sterk.

Jeg hadde verdens dårligste samvittighet, og jeg angrer på det jeg har gjort mot damen hans. Jeg ble så såret over at han ikke gjorde det slutt med damen hans at jeg reiste i 2 måneder til Brasil for å komme unna alt. Når jeg kom tilbake tenkte jeg ikke på han, men han var igjen den første jeg møtte på som igjen førte til at vi ble med hverandre hjem og pratet i hele 2 dager. Jeg ble skremt etter denne hendelsen, for sannheten var at vi var skapt for hverandre, men relasjonene rundt oss gjorde det vanskelig samt at han ikke klarte å dra i fra dama som slet psykisk.

Jeg kjente familien hans, og han kjente min. Jeg vasket huset til faren hans, og på en måte var jeg allerede "svigerdattera" som familien hans egentlig ønsket framfor dama han var sammen med. Vi har så mye historie sammen at det å glemme han kommer jeg aldri til å gjøre.

Akkurat nå ser jeg fremover, og ønsker han et fantastisk liv. Jeg vet at han tenker på meg, og jeg tenker på han men oss blir det ikke noe mellom. Kanskje om 10 år blomster kjærligheten mellom oss igjen, men akkurat nå kan vi ikke møtes lengre for vi bli bare såret begge to.

Tror og håper han er lykkelig med dama nå, og ønsker han virkelig det beste i livet <3



Anonymous poster hash: b7e12...498
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en fyr som jeg ikke helt klarer å glemme.. Vi er sånn halvveis venner, ikke noe mer. Jeg har heller ingen romantiske følelser for han lenger, heller mer sterk omsorgsfølelse. Vi holdt på, i minst 6-7 mnd, fram og tilbake. Han er en tung rusmisbruker med masse bagasje, men som virker helt oppegående sosialt og med andre mennesker. Merkelig at ingen gjetter at han er som han er, fordi han er så utrolig smart (og manipulerende). På slutten måtte jeg avslutte vennskapet da jeg følte meg brukt og tappet for energi da han gjentatte ganger løy til meg, samt. holdt meg våken om natten fordi han truet bla. med å ta selvmord.

Har hatt mange tårevåte netter pga. han. Likevel er han en fantastisk person. Savner å kunne snakke med han om alt, gråte på skulderen hans, gråte sammen, le sammen, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Den mest utrolige mannen jeg noen gang har møtt, men som jeg ikke kan få. Sikker på at jeg aldri kommer til å møte noen som ham igjen.

Endret av Sheherasade
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...