Hunder som ikke liker barn

[AnonymBruker]

Hunder som aldri har likt barn (bjeffer og er svært aggressive overfor dem) - kan de lære seg å like barn likevel? Ville dere stolt på slike hunder sammen med små barn? Ikke alene uten oppsyn, selvsagt, men ville dere latt hund og barn "utforske hverandre" til tross for hundens aggressive oppførsel?

Anonymous poster hash: b546f...51c

[Tabris]

Ja, på hundens premisser.

[AnonymBruker]

Ja, på hundens premisser.

Hva vil det si?

Anonymous poster hash: b546f...51c

[Tabris]

Hva vil det si?

Anonymous poster hash: b546f...51c

At hunden aldri blir presset til kontakt, at hunden får avstand når han ønsker det og at hundens grenser og språk respekteres. Hunden blir ikke ropt på, kommandert eller lokket til barnet. Hunden oppsøker barnet frivillig uten påvirkning og får fred når den ikke selv tar kontakt.

[Gjest Haaploes]

At hunden aldri blir presset til kontakt, at hunden får avstand når han ønsker det og at hundens grenser og språk respekteres. Hunden blir ikke ropt på, kommandert eller lokket til barnet. Hunden oppsøker barnet frivillig uten påvirkning og får fred når den ikke selv tar kontakt.

Fullstendig OT - men jeg synes alltid det er interessant aa lese det du har aa si om hundeoppdragelse :-)

[AnonymBruker]

Nei, det hadde ikke jeg gjort. Jeg er glad i dyr, men setter barna først.

Men jeg kan lite om hund i forhold til mange her inne, så det er også en grunn til at jeg ikke føler meg trygg på sinte hunder.

Anonymous poster hash: 56187...218

[Tabris]

Fullstendig OT - men jeg synes alltid det er interessant aa lese det du har aa si om hundeoppdragelse :-)

Takk, snilt sagt.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville tatt med både hunden og barnet på tur. En voksen kan ha hunden i bånd og en annen voksen kan gå sammen med barnet. Hold forsvarlig avstand mellom hunden og barnet. Da kan hunden bli vant til barnet samtidig som hunden gjør noe han liker.

I starten bør ikke barnet gi hunden oppmerksomhet. Bare være tilstede og være rolig. En voksen kan f.eks sitte rolig ved siden av barnet, evt. lese en bok sammen med barnet mens hunden er i samme rom.

Jeg ville ikke latt barnet og hunden ha fysisk kontakt hvis jeg var usikker på om hunden kunne skade barnet.

Det er viktig at du selv er trygg og rolig. Hvis du stresser deg opp i slike situasjoner kan det gjøre hunden usikker. Hunden må forstå at du er lederen, at du har kontroll på situasjonen og at du ikke aksepterer at hunden utagerer mot barnet. Samtidig må du gi hunden masse oppmerksomhet, tid og omsorg slik at hunden ikke blir sjalu på barnet.

Anonymous poster hash: a1349...d99

[The Kitten]

Jeg vil bare nevne at bjeffing ikke nødvendigvis er et tegn på at hunden er aggressiv.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville tatt med både hunden og barnet på tur. En voksen kan ha hunden i bånd og en annen voksen kan gå sammen med barnet. Hold forsvarlig avstand mellom hunden og barnet. Da kan hunden bli vant til barnet samtidig som hunden gjør noe han liker. I starten bør ikke barnet gi hunden oppmerksomhet. Bare være tilstede og være rolig. En voksen kan f.eks sitte rolig ved siden av barnet, evt. lese en bok sammen med barnet mens hunden er i samme rom. Jeg ville ikke latt barnet og hunden ha fysisk kontakt (....) Anonymous poster hash: a1349...d99

Det er nettopp alt dette som er vanskelig i praksis, fordi barnet også må instrueres. Mye går i teorien, men så er det ikke så lett likevel. Og det er ikke alltid barn husker instrukser over særlig lang tid. Har selv en hund som tydelig ikke liker kontakt med barn, og har etter flere forsøk gitt opp å venne den til det (den er seks år, har hatt den siden den var valp, gått flere hundekurs med positiv forsterkning). Vi har også prøvd at barnet skal gi hunden godbiter. Den tar godbiten, men snapper mot barnet etterpå.

Rådet fra hundeskolen var til slutt å bare skjerme den mot barn. Jeg tener også at det handler om å akjerme barna, for jeg føler meg slett ikke sikker på at den ikke kan bite (ved at et "snapp" blir til et lite bitt).

Anonymous poster hash: 88b20...5b1

[Majott]

Hunder som aldri har likt barn (bjeffer og er svært aggressive overfor dem) - kan de lære seg å like barn likevel? Ville dere stolt på slike hunder sammen med små barn? Ikke alene uten oppsyn, selvsagt, men ville dere latt hund og barn "utforske hverandre" til tross for hundens aggressive oppførsel?

Anonymous poster hash: b546f...51c

Nei, med en hund som er aggressiv mot barn, ville jeg ikke tatt sjansen på det.

Du må også tenke på barna, og hva slags erfaring de får ut av slik trening. Det kan gå galt, og barn kan bli skadet. Eller de kan bli alvorlig redd hunder generelt.

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar. Jeg vil imidlertid stille spørsmålet på nytt, nå med tilleggsinformasjon: 1) Barnet er så lite at det ikke kan instrueres til noe som helst enda, og 2) Hunden og barnet bor ikke sammen, og vil ikke treffes så ofte. Hunden treffer samtidig sjeldent andre barn fordi eieren skjermer den (og barna) for det.

Ville dere likevel ha forsøkt å trene hunden til å like barn/barnet, eller ville dere holdt dem adskilt de gangene de skal være i samme hus?

Anonymous poster hash: b546f...51c

[Sugerøret]

Ville sett om jeg hadde venner med hundevante barn.

Beste er å ignorere hunden,la den event. være løs og instruerer barnet (som burde nesten helst være tenåring) i å ignorere ,ikke ta etter osv .

[AnonymBruker]

Nei, jeg hadde ikke latt mine barn vært prøvekaniner i et slik prosjekt. Risikoen er for stor og gevinsten tydeligvis svært liten siden hverken barn eller hund trenger å omgås ofte og regelmessig.

Jeg hadde ikke stolt på hverken hund eller unger i en slik situasjon og kunne uansett ikke vært 110% sikker på at en ansvarlig voksen ville fått med seg alt og kunne gripe inn i tide. Mine barn er dyrevante, vi har dyr selv og jeg vet godt hvor mye det krever av tilvenning for både barn og dyr, men likevel skjer det stadig små episoder.

Anonymous poster hash: de206...1db

[Majott]

Tusen takk for gode svar. Jeg vil imidlertid stille spørsmålet på nytt, nå med tilleggsinformasjon: 1) Barnet er så lite at det ikke kan instrueres til noe som helst enda, og 2) Hunden og barnet bor ikke sammen, og vil ikke treffes så ofte. Hunden treffer samtidig sjeldent andre barn fordi eieren skjermer den (og barna) for det.

Ville dere likevel ha forsøkt å trene hunden til å like barn/barnet, eller ville dere holdt dem adskilt de gangene de skal være i samme hus?

Anonymous poster hash: b546f...51c

Særlig ikke i et slikt tilfelle. Barnet er lite, kan ikke instrueres, og kan bli alvorlig skremt. Hunden skal ikke omgås barnet ofte. Barnet skal ikke være noen prøvekanin her.

Jeg ville holdt dem atskilt.

Jeg har selv en hund som ikke liker barn, og jeg har to barnebarn på 2-3 år. Jeg har ikke dem sammen med hunden min, eller prøver å lære dem å omgås selv om det ene barnebarnet bor i nærheten. Jeg VET at hunden min ikke behandler barn bra (hun behandler dem som om de er andre hunder, eller katter, og kan prøve å jage dem bort. Hun ser ikke små barn som personer), og jeg tar ikke risikoen på å "prøve meg fram" der.

Hunden min kan omgås store barn om de er hundevante fra før. Barn som er redde og engstelige overfor hunden, blir hun mistenksom til. Mine tantebarn som er større oppfører seg på en sånn måte at hunden blir mistenksom pga det. De er litt redde for hunden, og viser det ved at de ikke tør å gå fram, gjemmer seg bak møbler, hyler om hunden kommer mot dem osv. Det er nok til å gjøre mange hunder skeptiske. Mens et annet barn på samme alder (10 år) oppførte seg som om hun hadde kjent hunden lenge, gikk fram til hunden, godsnakket med den og klappet den. Jeg ville ikke tillatt det om jeg ikke mente at hunden var trygg i forhold til henne. De to holdt sammen i flere uker, og det er stadig stor stas når de treffes igjen.

Så det er forskjell på barn, og det er forskjell på hunder. Men med et lite barn ville jeg ikke tatt sjansen. Barnet agerer kun på det som føles naturlig der og da. Det er risikosport å trene en barneaggressiv hund med et barn, ettersom man vet at hunden ikke liker barn. Skal den ikke omgås barn, er det like greit å la være, og heller ha kontroll på hunden i de situasjonene der barn er til stede.

Vi setter hunden inn på et annet rom når barnebarna på 2 år er på besøk. Hunden er ikke aggressiv mot barnet, og så lenge barnet sitter i ro, og det ikke er mat involvert, går det helt greit. Men vi vil ikke at barnet skal føle at han må passe seg hjemme hos oss, derfor tar vi bort hunden. Den andre hunden er til stede, for han er en sånn hund som barn kan ha glede av å være sammen med.

Det går altså på barnas premisser hos oss, selv om ingen har krevd det. Vi ser at det trengs, og dermed gjør vi det sånn. Jeg tror ikke min hund blir bedre med trening. Hun er av en rase med sterk vilje og med sterke instinkter, og hun reagerer utfra det. Og jeg kjenner henne godt i løpet av 6 år. Hun er av en rase som er sjelden i Norge, og som pga sine egenskaper blir regnet som vakthund og ikke familiehund i hjemlandet. Jeg tror ikke det hadde vært noe problem om vi selv hadde fått barn som hun hadde sett hver dag fra de var små. Men med barn som er her bare av og til, er det noe annet.