Hva ønsker prøvere som sliter å høre?

[AnonymBruker]

Jeg og en venninne begynte prøvingen samtidig. Jeg ble gravid på første forsøk, mens hun prøver fremdeles. Jeg er nå 5 måneder på vei.

Ang venninnen min er jeg klar over at 5 måneder ikke er lang tid, men siden vi begynte samtidig blir det naturlig nok en snakkis hver måned. Hos meg er magen så vidt begynt å bli synlig og jeg har begynt å handle inn litt ting. Jeg tror og føler hun er oppriktig glad på mine vegne, men det føles litt rart likevel.

Har lest her inne om prøvere som blir lei seg når folk sier ting ala

- det tar litt tid for mange

- snart er det deres tur

- den som venter på noe godt...

- etc.

Lurer derfor på hva som er det "riktige" å si når nok en måned går uten klaff?

Anonymous poster hash: eb3d8...808

[FrkRose]

Har du lyst på et stykke gulrotkake?

[Gjest Haaploes]

Hva med å bare ikke snakke om det med mindre hun tar det opp? I så fall er det viktigste du gjør å være til stede og tilgjengelig. Det er også veldig undervurdert å faktisk innrømme at man ikke vet hva man skal si.

[Heltprinsesseass]

Jeg har flere venninner som vet at vi sliter med å få barn, og de som har fått barn og som jeg fortsatt har kontakt med, er de som ikke snakket om at de var gravide da de var det.
Jeg er veldig klar over at jeg ikke er gravid, og setter pris på å da kunne snakke om for eksempel sko, sjokoladekakeoppskrifter, håpløse kunder, strikkeoppskrifter og alt annet som ikke handler om barn.

De som stort sett snakket om graviditeten og at jeg ikke var gravid da de var gravide har i ettertid blitt "for mye mamma" for meg. Sånne som ikke kan snakke om annet enn ungene sine, selv når vi har jentekvelder hvor vi skal ta et glass vin. Jeg blir veldig sliten av akkurat det, fordi jeg ikke har noe å komme med selv, og dette er derfor mennesker jeg velger å ikke omgås med mindre vi tilfeldigvis er invitert til de samme festligheter.

[AnonymBruker]

Det bør ikke naturlig nok bli en snakkis hver måned hvis ikke det er hun som tar det opp. Og gjør hun det og sier: "faen, det gikk ikke denne gangen heller!" vil hun høre: "Så leit".

Anonymous poster hash: 455bb...916

[AnonymBruker]

Vi startet prøvingen nesten samtidig som to vennepar av oss. De klarte det nesten med en gang, mens vi holdt på over et år, inkl. en SA.

Selv om det var veldig sårt for meg så forventet jeg aldri at de ikke skulle snakke om sine graviditeter eller babyer når vi var sammen. Jeg spurte mye hvordan det var méd de også (ikke at jeg egentlig dødde etter å vite det, siden jeg lengtet sånn etter å bli gravid selv, men for å være hyggelig).

Jeg er ganske sikker på at de modererte gravid/babyprat når vi var sammen, men at vi ikke snakket om det ville vært helt unaturlig.

Anonymous poster hash: 99111...054

[Gjest Solstråla88]

Jeg ville ikke snakke med andre enn mannen min om det. Synes det er så privat, at venninner og familie ikke har noe med det å gjøre. Personlig synes jeg ikke dette er et tema som andre skal ta opp, om hun vil snakke om det, så begynner hun å snakke om det. Utenom det ville jeg latt det ligge.

Vi var prøvere i 2 år før det klaffet, det er kjempe tøft og hele tiden få spørsmålet "når er det deres tur da" eller " Du kan stole på meg, vi kan snakke om det".

La henne ta det første steget.

[AnonymBruker]

Mange fine svar her, så enig i mye som blir sagt. La henne ta første steget, føl deg litt frem. Når dere snakker om graviditet, er det du eller hun som tar initiativ... la henne lede det litt, uten at det blir påtatt. Samtidig vetg hun at dette er viktig for deg, så om du totalt styrer unna temaet er jo det unaturlig, og kan være sårende det også. Balanse er nøkkelen.

Husk å prate om andre ting også, still spørsmål og engasjer det i det hun er opptatt av. Dersom du kun er engasjert i babyting sender du i realiteten ett signal om at det som er viktig i hennes liv ikke betyr noe for deg.

Så til ting du IKKE bør si: unngå å klage for mye over graviditeten. En som prøver ser med GLEDE fram til morgenkvalme, trøtthet, sure oppstøt og alt annet. Vanskelig for deg å skjønne sikkert, men en prøver vet ikke bedre (jeg er en av dem..). For all del ikke klag over mat du ikke kan spise og alkohol kutt.. det er bagateller i en prøvers perspektiv.

Si for all del ikke "bare slapp av så går det sikkert greit". Da sier du jo indirekte "det er din, og din egen svake psyke sin skyld at du ikke er gravid". Ikke ok å høre.

Ikke si "du må bare nyte xxx mens du kan.. dere er så heldige som kan ditt og datt".. når man prøver VIL man ikke nyte og kunne ditt og datt.. man vil være akkurat like bundet som alle andre.. man vil helst være i tidsklemma og alt annet som småbarnsforeldre hater.. sånn er det bare (igjen.. en prøver vet ikke bedre).

Husk også at det ikke er så lett å nyte alt når man prøver, man planlegger stort sett ikke langt frem.. en prøver bestiller ofte ikke reiser etc langt frem i tid.. "tenk om... "... Man melder seg kanskje ikke på skiløp, maraton etc frem i tid.. "for tenk om".. etc.. Så det er ikke så lett å nyte som alle sier, man er liksom like bundet, men uten gledene....

Til sist, det at du faktisk stiller spørsmålet her viser at du tenker på det, så tipper jeg du allerede er en god venninne;)

Anonymous poster hash: 2a20f...f57