Barn med storken - Erfaringer og meninger

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame helt i slutten av 20 -årene som lenge har ønsket meg barn og forsøkt å finne en passende partner, men har ikke lykkes i dette. Jeg har nå begynt å tenke på å "å få barn med storken" (inseminasjon). Det er nå jeg har energien og et nettverk med andre med små barn. Jeg vet jeg vil bli en god mor og har også økonomien i orden.

Det jeg er redd for er andres formeninger og fordommer rundt dette, hva ville du tenkt om noen av de du kjenner sier at hun er alene med barnet og unfannegt på slikt vis?

Er det noen her som har erfaringer å dele som har gjennomført inseminasjon?

Hva sier evt barnet, eller er du kanskje et slikt barn selv?

Føler denne metoden fortsatt blir betraktet som litt tabu og skambelagt.

Takk for til de som legger igjen noen ord

Noen som forresten vet om noen pra forum, nettsider e.l hvor jeg kan lese/ta kontakt med andre som vurderer det samme/har gjennomført det?

Anonymous poster hash: 993ed...874

[AnonymBruker]

For å få barn bør man jo ha eggstokker?

Anonymous poster hash: f7f72...2ce

[AnonymBruker]

Jeg har eggstokker, hva mener du egentlig? Dette er en seriøs tråd og jeg ønker svar fra oppegende mennesker.

Anonymous poster hash: 993ed...874

[Tussilago_2]

Har en bekjent som har gjort dette. Hva jeg tenker om henne: at hun er utrolig tøff! (Slik jeg kjenner henne er dette en dame som ikke hopper i noe uten å tenkt godt igjennom tingene og jeg tror at barnet kommer til å få det bra og bli elsket.)

Jeg ville ikke gjort det - ja, jeg vet jeg ende opp som alenemor i fremtiden - men vil gjerne at det skal være et barn som er ønsket av både meg og far. (Jeg tror at det å være aleneforeldre kan være utrolig slitsomt og for å gå inn i dette med viten og vilje noe som krever at man har et godt nettverk rundt seg slik at man har mulighet for blant annet avlastning.)

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig vil ha barn så gjør det, go for it.

Men vær klar over at det er utrolig slitsomt å være alenemor, jeg har nettopp fått en baby, jeg har samboer som jobber mye så jeg er mye alene med babyen og det er kjempeslitsomt!

Du er nødt til å bo i nærheten av foreldre eller andre som kan hjelpe deg

Noe å tenke på er når barnet starter i barnehage, da er det bare du som kan hente, levere og være hjemme pga sykt barn.

Anonymous poster hash: 5a1a5...bca

[Avalon]

Er det dette du ønsker så gå for det!

Synes ikke det er et valg som folk skal rynke på nesen av.

Barnet er ønsket, og veldig planlagt når man velger å gå den veien.

[AnonymBruker]

Hvis du gjør dette så er du en jævla egoist, det er faktisk et barn det handler om og som du bare vil frata ha en far og farslekt, håper virkelig at du ikke gjennlmfører, det er ikke deg det handler om, men et barn som fortjener to forledre, hvis du gjenomfører, er du en jævla egoist.

Anonymous poster hash: b059d...6be

[LukaFrost]

Jeg skjønner ønsket om barn, men jeg synes også at det på en måte er slemt å sette et barn til verden uten at det får mulighet til å bli kjent med far og farsslekta.

[Cessa74]

Har en venninne som prøver dette nå. Hun tenkte lenge på det, og etter flere år uten å finne en partner bestemte hun seg. Dessverre ser det ut til at hun ventet for lenge - for hun er nå 37 år og forsøkt 5 ganger uten hell.. Skal prøve en siste gang nå i oktober.

Prosessen tok nok altfor lang tid for hennes del...

Men; Hun har valgt å være helt åpen om storken prosjektet, noe jeg tror er veldig lurt - slipper unna rykter og spekulasjoner.

Tror slike prosjketer blir mer og mer "akseptert" - du må uansett bare stå 100 % for det du gjør - så får de som ikke forstår dette seile sin egen sjø..

Du kan velge åpen eller lukket donasjon. Med åpen donasjon kan barnet få vite hvem far er men har ingen juridiske rettigheter (som arv o.l). Dette har vi diskutert mye med venninnen vår på jentekvelder - hun valgte åpen donasjon, mest fordi barnet da vil få valget selv om hun/han vil vite mer om genene sine. Dette ville nok jeg også valgt. Tror mange barn som feks er adpotert lurer mye på hvordan den biologiske familien er.

Lykke til med valget - hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg ikke vært i tvil -et barn vil du aldri angre på - uansett! (men hva hvis du venter for lenge slik som det kan se ut som min venninne har gjort??) Et brennende ønske om barn har preget henne lenge, og det er fortvilende å stå på sidelinjen og se at det toget kanskje har gått for hennes del..

[AnonymBruker]

Stakars unge, det er det jeg tenker.

Anonymous poster hash: b059d...6be

[Rainbow]

Tråden er ryddet for personangrep.

Rainbow81, mod

[Molte]

Hadde heller villet vokst opp å vite jeg ble til på denne måten, enn å bli vokst opp med en far som ikke ville vite av meg og min mor. Vist jeg skulle velge mellom de to.

Så jeg ser ingen problem med å få barn på denne måten.

[AnonymBruker]

Det er en egoistisk tanke. Ja, du vil ha et barn, men det barnet vil nok helst ha en far. Det er veldig uetisk å frarøve ungen en far. En ting er om faren ikke vil vite av barnet, da får han stå for det og du gjøre det beste ut av det. Det å gå inn i det vel vitende om at barnet ikke har noen far er bare ekstremt egoistisk. Syns det er sykt at verden har blitt slik at man kan få "velge" seg barn når det passer en selv.

Det er ikke bare å få et barn fordi du har så fryktelig lyst på. Barnet skal ha trygghet, omsorg, familie, faste rammer, tid med omsorgspersonene osv. Det er ikke bare økonomi som spiller inn. Barnet har krav på å få vite hvem faren er, hvorfor og hva. Barnet blir nødt til å takle tusen spørsmål om hvor faren hans/hennes er. Har du nettverk rundt deg som kan avlaste og hjelpe deg? Det er mye viktigere enn økonomi.

Det finnes muligheter for å adoptere eller å ta imot fosterbarn som en bedre løsning slik jeg ser det.

Anonymous poster hash: 50bf7...39c

[Lutetium 71]

Det er en egoistisk tanke. Ja, du vil ha et barn, men det barnet vil nok helst ha en far. Det er veldig uetisk å frarøve ungen en far. En ting er om faren ikke vil vite av barnet, da får han stå for det og du gjøre det beste ut av det. Det å gå inn i det vel vitende om at barnet ikke har noen far er bare ekstremt egoistisk. Syns det er sykt at verden har blitt slik at man kan få "velge" seg barn når det passer en selv.

Det er ikke bare å få et barn fordi du har så fryktelig lyst på. Barnet skal ha trygghet, omsorg, familie, faste rammer, tid med omsorgspersonene osv. Det er ikke bare økonomi som spiller inn. Barnet har krav på å få vite hvem faren er, hvorfor og hva. Barnet blir nødt til å takle tusen spørsmål om hvor faren hans/hennes er. Har du nettverk rundt deg som kan avlaste og hjelpe deg? Det er mye viktigere enn økonomi.

Det finnes muligheter for å adoptere eller å ta imot fosterbarn som en bedre løsning slik jeg ser det.

Anonymous poster hash: 50bf7...39c

Kan du forklare for meg hvorfor det er bedre med adopsjon enn kunstig befruktning? I begge tilfeller vil det være en utfordring å finne ut av hvem faren er, i begge tilfeller vil barnet vokse opp med kun en omsorgsperson (om ikke ting endrer seg da). De andre tingene du nevner, trygghet, omsorg, familie, faste rammer osv gjelder i høyeste grad også for adopterte barn.

I det hele tatt virker du veldig moralsk forarget over ting som gjelder akkurat like mye i begge de to tilfellene. Wonder why?

Endret 8. september 2013 av Lutetium 71

[Biloba]

Det er en egoistisk tanke. Ja, du vil ha et barn, men det barnet vil nok helst ha en far. Det er veldig uetisk å frarøve ungen en far. En ting er om faren ikke vil vite av barnet, da får han stå for det og du gjøre det beste ut av det. Det å gå inn i det vel vitende om at barnet ikke har noen far er bare ekstremt egoistisk. Syns det er sykt at verden har blitt slik at man kan få "velge" seg barn når det passer en selv.

Det er ikke bare å få et barn fordi du har så fryktelig lyst på. Barnet skal ha trygghet, omsorg, familie, faste rammer, tid med omsorgspersonene osv. Det er ikke bare økonomi som spiller inn. Barnet har krav på å få vite hvem faren er, hvorfor og hva. Barnet blir nødt til å takle tusen spørsmål om hvor faren hans/hennes er. Har du nettverk rundt deg som kan avlaste og hjelpe deg? Det er mye viktigere enn økonomi.

Det finnes muligheter for å adoptere eller å ta imot fosterbarn som en bedre løsning slik jeg ser det.

Anonymous poster hash: 50bf7...39c

Det kan vel ikke være mer krevende å ta seg av et farløst barn som i hvertfall har sin mor, enn et barn som er fratatt begge foreldre, og ofte også sitt land, sin kultur, sin etniske tilhørighet, og som kanskje har vært vanskjøttet eller underernært i svangerskap og sin første levetid?

On topic: Ja, det er ego å lage barn som ikke vil få en far. Du setter din lyst på å få et barn over en liten unges behov for å kjenne far.

Jeg er usikker på hvor mye det kan forsvares i det store og hele, og jeg forstår dem som gjør det når de er single og 38. Singel og 29 derimot, er ikke en god nok grunn. Det er knapt snittalder for førstegangsfødende. Du har fortsatt altfor god sjanse til å treffe en mann å få barn med, til å velge å utsette ditt barn for den sårbarheten allerede fra starten av livet.

[MissEi]

Personlig synes jeg synd på ungen som vokser opp uten en far. Å dette er et valg du har tatt. Et barn trenger en mor og en fars figur. Det handler ikke bare om deg i denne situasjonen

[AnonymBruker]

Jeg har en far, men er vokst opp uten en far. Jeg har ingen kontakt med familien hans og vet lite om hans familie. Grunnen er at han ikke er interessert i kontakt, han er en snål type.

Jeg og søskene mine har hatt en fin barndom fordet, vi har hatt gode voksne forbilder så det har ikke vært noe problem.

Jeg synes du skal slutte å bry deg om hva andre mener, det kommer det ikke noe godt ut av. Tenk deg nøye igjennom, vil du virkelig ha et barn og vil du være alene om det? Det er ingen som har noe med dette. Folk ser på assistert befruktning som noe djevelen har sendt oss. Men ved adopsjon får man glorie. Tror ikke folk vet mye om adopsjon egentlig.

Anonymous poster hash: 6d4b4...45d

[Athene]

Det finnes barn som er født under mye verre forutsetninger enn å ikke ha en far, også i Norge. Skilsmisse, ustabile hjemmeforhold, rus/tobakk under svangerskap, fraværende foreldre og annet er ofte mye mer skadende for et barn enn å aldri ha hatt en far. I alle fall når de fleste mødre som velger å gjøre dette er modne, reflekterte og ressurssterke.

Ikke bry deg så mye om hva andre mener.

[AnonymBruker]

Kan du forklare for meg hvorfor det er bedre med adopsjon enn kunstig befruktning? I begge tilfeller vil det være en utfordring å finne ut av hvem faren er, i begge tilfeller vil barnet vokse opp med kun en omsorgsperson (om ikke ting endrer seg da). De andre tingene du nevner, trygghet, omsorg, familie, faste rammer osv gjelder i høyeste grad også for adopterte barn.

I det hele tatt virker du veldig moralsk forarget over ting som gjelder akkurat like mye i begge de to tilfellene. Wonder why?

Em vesentlig forskjell er jo at ved adopsjon, eller som fosterforeldre gjør man det beste ut av en uheldig situasjon: et barn som ikke har foreldre, eller uegnede foreldre. Om man derimot lager et barn uten en forelder så skaper man jo den dårlige situasjonen selv. Det er en vesensforskjell.

I mange tilfeller finnes det sikkert folk som ikke bryr seg om biologi og sitt opphav. Men: fakta er at dette er viktig for de fleste. Se bare på alle programmene som "hvem tror du du er" og "Tore på sporet". Å vite hvem man er, kjenne sine røtter og sin identitet er faktisk et grunnleggende ønske hos de aller fleste.

Jeg er enig med de som mener det er egoistisk å skape en slik situasjon for et barn. Den som er voksen kan velge. Barnet kan ikke.

Anonymous poster hash: 93100...1cb

[AnonymBruker]

Det finnes barn som er født under mye verre forutsetninger enn å ikke ha en far, også i Norge. Skilsmisse, ustabile hjemmeforhold, rus/tobakk under svangerskap, fraværende foreldre og annet er ofte mye mer skadende for et barn enn å aldri ha hatt en far. I alle fall når de fleste mødre som velger å gjøre dette er modne, reflekterte og ressurssterke.

Ikke bry deg så mye om hva andre mener.

"Det finnes verre ting" er da aldri et godt argument FOR noe. Det finnes verre ting enn å få tuberkolose, det betyr ikke at vi skal slutte å vaksinere mot det likevel. Det finnes verre ting enn å bli mobba på skolen, man kunne jo for eksempel blitt slått hjemme, eller tvangsgiftet til en gammel onkel. Det betyr da på ingen måte at mobbing er greit.

Et idiotisk argument spør du meg.

Anonymous poster hash: 93100...1cb