Vanskelig å kombinere tro og personlige meninger

[AnonymBruker]

Jeg tror på Gud. Den Guden jeg føler en størst tilknytning til er den kristne Guden som Jesus omtaler i NT. En kjærlig Gud som elsker alt og alle og så lenge du ber om forlatelse for dine synder og tror på Gud så vil du bli frelst.

Altså ikke så særlig vanskelig.

Min samboer kaller meg en såkalt gladkristen. Jeg går ikke så ofte i Kirka, mest fordi jeg ikke klarer å stå opp til klokken 10 på søndager. Jeg drikker litt alkohol selv om jeg er svært måteholden (drikker meg aldri full), men det er ikke på grunn av religionen min. Jeg har også sex utenfor ekteskap og jeg lyver litt av og til slik som alle andre selv om jeg får dårlig samvittighet etterpå.

Jeg er også veldig "moderne" om man kan si det sånn. Jeg er helt for homofili og jeg er også helt for abort frem til uke 12. Jeg skal også bli jordmor og føler da at jeg rett og slett ikke kan tenke at det er noe liv i fra unnfangelsen. Det er kanskje mest fordi at jeg vet at slik er det ikke. Jeg tror på en sjel naturligvis, men jeg tror ikke den kommer før barnet er født.

Problemet i dette her er at jeg synes kanskje det er vanskelig å kombinere dette. Jeg føler at min Gud forstår meg og jeg tror ikke han synes jeg er en grusom person om han eksisterer.

Grunnen er altså ikke Gud i seg selv, men andre kristne mennesker. Det er umulig å diskutere abort med dem fordi de da begynner å gråte fordi de tror fosteret kan kjenne smerte og føle at det dør før uke 12.. Jeg synes også det er rart at de synes det er en synd å være sammen med samme kjønn. En homofil person er jo født sånn på samme måte som at jeg er født heterofil. Jeg bestemte meg ikke noen gang for å være glad i gutter. Det er bare sånn jeg er. Slik er det jo for homofile og.

Så derfor føler jeg at det er litt vanskelig å være slik jeg er. Jeg føler også jeg blir litt uglesett av de jeg kjenner som er ganske mye mer konservativ kristen enn det jeg er fordi jeg også har en samboer og at de skjønner at man sover sammen og har sex med en samboer og jeg er jo ikke gift, så. Jeg føler ikke jeg kan love Gud at jeg skal være sammen med en person resten av livet bare for å kunne ha sex med denne personen. Tenk om sexlivet hadde vært en katastrofe og jeg måtte ha brutt løftet til Gud. Jeg vil være helt sikker, noe jeg ikke vet om jeg noen gang vil være?

Anonymous poster hash: d1023...fcc

[Nefarian]

Jeg tror på Gud. Den Guden jeg føler en størst tilknytning til er den kristne Guden som Jesus omtaler i NT. En kjærlig Gud som elsker alt og alle og så lenge du ber om forlatelse for dine synder og tror på Gud så vil du bli frelst.

Altså ikke så særlig vanskelig.

Min samboer kaller meg en såkalt gladkristen. Jeg går ikke så ofte i Kirka, mest fordi jeg ikke klarer å stå opp til klokken 10 på søndager. Jeg drikker litt alkohol selv om jeg er svært måteholden (drikker meg aldri full), men det er ikke på grunn av religionen min. Jeg har også sex utenfor ekteskap og jeg lyver litt av og til slik som alle andre selv om jeg får dårlig samvittighet etterpå.

Jeg er også veldig "moderne" om man kan si det sånn. Jeg er helt for homofili og jeg er også helt for abort frem til uke 12. Jeg skal også bli jordmor og føler da at jeg rett og slett ikke kan tenke at det er noe liv i fra unnfangelsen. Det er kanskje mest fordi at jeg vet at slik er det ikke. Jeg tror på en sjel naturligvis, men jeg tror ikke den kommer før barnet er født.

Problemet i dette her er at jeg synes kanskje det er vanskelig å kombinere dette. Jeg føler at min Gud forstår meg og jeg tror ikke han synes jeg er en grusom person om han eksisterer.

Grunnen er altså ikke Gud i seg selv, men andre kristne mennesker. Det er umulig å diskutere abort med dem fordi de da begynner å gråte fordi de tror fosteret kan kjenne smerte og føle at det dør før uke 12.. Jeg synes også det er rart at de synes det er en synd å være sammen med samme kjønn. En homofil person er jo født sånn på samme måte som at jeg er født heterofil. Jeg bestemte meg ikke noen gang for å være glad i gutter. Det er bare sånn jeg er. Slik er det jo for homofile og.

Så derfor føler jeg at det er litt vanskelig å være slik jeg er. Jeg føler også jeg blir litt uglesett av de jeg kjenner som er ganske mye mer konservativ kristen enn det jeg er fordi jeg også har en samboer og at de skjønner at man sover sammen og har sex med en samboer og jeg er jo ikke gift, så. Jeg føler ikke jeg kan love Gud at jeg skal være sammen med en person resten av livet bare for å kunne ha sex med denne personen. Tenk om sexlivet hadde vært en katastrofe og jeg måtte ha brutt løftet til Gud. Jeg vil være helt sikker, noe jeg ikke vet om jeg noen gang vil være?

Anonymous poster hash: d1023...fcc

Synes helt oppriktig du skal ha din tro og utvikle din tro, helt uavhengig av andre, kriste eller ikke kristne. Dette er noe bare du må føle på om er riktig eller ikke, du må ikke tvinge deg inn i en "rolle" eller prøve å ha en annen livsstil eller andre meninger fordi du føler at enkelte kristne mener dine tanker, meninger og oppførsel er feil.

Ingen person i hele verden tror på akkurat den samme guden. Alle har sitt personlige bilde av han og tror og følger det de synes er viktig og riktig. Uansett er det som står skrevet om den kristne gud og jesus en gjenfortelling gjort av forskjellige menn over en tidsperiode. De skrev og tolket så godt de kunne, og de gjorde dette ut i fra sin egen tid.

Heldigvis mener de færreste at hvert ord i bibelen skal følges, og ingen skal kunne stemple andre som gode eller dårlige kristne...

Jeg er ganske så sikker på at du med tiden vil bli tryggere på din egen tro, og stole mer på deg selv.

Når det gjelder abort og fostre, så har dette både en vitenskapelig side, en etisk side og en følelsesmessig side. For noen finnes det også en religiøs side, det betyr ikke at det er riktig for deg å koble hverken abort eller spørsmål rundt sex opp mot din gudstro. Hold deg til hva vitenskapen vet, kjenn etter hva som føles etisk riktig og hold deg til det.

[Leini]

Synes du har et sunt livssyn. -Og moderne, som du sier. Det skulle vært mange flere personlige kristne som deg. Tror de som er mye mer konservative enn deg kan skremme bort folk, i stedet for å være et sted å henvende seg om man trenger en skulder og et godt råd. -> Tenkt om kirka generelt den der. Slik som verden og samfunnet er nå, så er det viktig med mer toleranse (ala homofile etc -ikke terrorister). Hvis kirka skal bestå, så er det det som må til, tror jeg.

[AnonymBruker]

Synes helt oppriktig du skal ha din tro og utvikle din tro, helt uavhengig av andre, kriste eller ikke kristne. Dette er noe bare du må føle på om er riktig eller ikke, du må ikke tvinge deg inn i en "rolle" eller prøve å ha en annen livsstil eller andre meninger fordi du føler at enkelte kristne mener dine tanker, meninger og oppførsel er feil.

Ingen person i hele verden tror på akkurat den samme guden. Alle har sitt personlige bilde av han og tror og følger det de synes er viktig og riktig. Uansett er det som står skrevet om den kristne gud og jesus en gjenfortelling gjort av forskjellige menn over en tidsperiode. De skrev og tolket så godt de kunne, og de gjorde dette ut i fra sin egen tid.

Heldigvis mener de færreste at hvert ord i bibelen skal følges, og ingen skal kunne stemple andre som gode eller dårlige kristne...

Jeg er ganske så sikker på at du med tiden vil bli tryggere på din egen tro, og stole mer på deg selv.

Når det gjelder abort og fostre, så har dette både en vitenskapelig side, en etisk side og en følelsesmessig side. For noen finnes det også en religiøs side, det betyr ikke at det er riktig for deg å koble hverken abort eller spørsmål rundt sex opp mot din gudstro. Hold deg til hva vitenskapen vet, kjenn etter hva som føles etisk riktig og hold deg til det.

Synes du har et sunt livssyn. -Og moderne, som du sier. Det skulle vært mange flere personlige kristne som deg. Tror de som er mye mer konservative enn deg kan skremme bort folk, i stedet for å være et sted å henvende seg om man trenger en skulder og et godt råd. -> Tenkt om kirka generelt den der. Slik som verden og samfunnet er nå, så er det viktig med mer toleranse (ala homofile etc -ikke terrorister). Hvis kirka skal bestå, så er det det som må til, tror jeg.

Tusen takk for fine svar! Jeg synes det er godt å få litt bekreftelse på at det ikke er så ille å mene det jeg mener. Jeg har selvsagt all respekt for andres meninger samtidig som jeg er glad i en god diskusjon. Jeg håper også etterhvert at jeg blir litt mer sikker på at det jeg mener er riktig.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: d1023...fcc

[LuxLucet]

Hei.

Jeg vet ikke hva du legger i å være kristen, men dersom du vil følge Jesu eksempel (slik som sann kristendom oppfordrer til), så er Guds Ord selve rettesnoren for et kristent liv. Det er Gud som har satt rammene for et kristent liv, og dersom du oppriktig vil følge Gud, så vil du ikke kunne oppleve at det du mener(i innlegget) er riktig siden ganske mye av det du nevnte går imot det Gud ønsker, og er derfor i strid med den eneste kilden som lærer mennesker hvordan rammene for sann kristendom skal være. Personlige meninger betyr ikke nødvendigvis at "slik er det,og det er rett". Gud er den beste veileder, ikke mennesker.

[AnonymBruker]

Hvorfor må du kalle deg en kristen da? Hvorfor tror du akkurat DENNE guden er den sanne, mer sann en noen av de andre gudene? Fordi du ikke vet så mye om de andre gudene "på markedet"? Fordi du har vokst opp i et såkalt kristent land og kristendommen kom under huden på deg fra du var liten?

Jeg forstår meg ikke på alle som må definere seg selv som ditt og datt hele tiden.

Jeg tror også at svært mange i dette landet definerer seg som kristne, uten å egentlig være faktisk det. Det kommer selvfølgelig an på hvordan man definerer en kristen, men det er jo mye sant i det LuxLucet skriver over her.

Det er nok også mange som ikke bryr seg noe særlig, som bare har vokst opp med skikken og tror at man f.eks må døpe barnet fordi "alle" gjør jo det. Dette blir for dumt. Creds til deg som faktisk tenker gjennom saken!

Anonymous poster hash: 155fc...0b5

[AnonymBruker]

Jeg tror på Gud. Den Guden jeg føler en størst tilknytning til er den kristne Guden som Jesus omtaler i NT. En kjærlig Gud som elsker alt og alle og så lenge du ber om forlatelse for dine synder og tror på Gud så vil du bli frelst.

Altså ikke så særlig vanskelig.

Min samboer kaller meg en såkalt gladkristen. Jeg går ikke så ofte i Kirka, mest fordi jeg ikke klarer å stå opp til klokken 10 på søndager. Jeg drikker litt alkohol selv om jeg er svært måteholden (drikker meg aldri full), men det er ikke på grunn av religionen min. Jeg har også sex utenfor ekteskap og jeg lyver litt av og til slik som alle andre selv om jeg får dårlig samvittighet etterpå.

Jeg er også veldig "moderne" om man kan si det sånn. Jeg er helt for homofili og jeg er også helt for abort frem til uke 12. Jeg skal også bli jordmor og føler da at jeg rett og slett ikke kan tenke at det er noe liv i fra unnfangelsen. Det er kanskje mest fordi at jeg vet at slik er det ikke. Jeg tror på en sjel naturligvis, men jeg tror ikke den kommer før barnet er født.

Problemet i dette her er at jeg synes kanskje det er vanskelig å kombinere dette. Jeg føler at min Gud forstår meg og jeg tror ikke han synes jeg er en grusom person om han eksisterer.

Grunnen er altså ikke Gud i seg selv, men andre kristne mennesker. Det er umulig å diskutere abort med dem fordi de da begynner å gråte fordi de tror fosteret kan kjenne smerte og føle at det dør før uke 12.. Jeg synes også det er rart at de synes det er en synd å være sammen med samme kjønn. En homofil person er jo født sånn på samme måte som at jeg er født heterofil. Jeg bestemte meg ikke noen gang for å være glad i gutter. Det er bare sånn jeg er. Slik er det jo for homofile og.

Så derfor føler jeg at det er litt vanskelig å være slik jeg er. Jeg føler også jeg blir litt uglesett av de jeg kjenner som er ganske mye mer konservativ kristen enn det jeg er fordi jeg også har en samboer og at de skjønner at man sover sammen og har sex med en samboer og jeg er jo ikke gift, så. Jeg føler ikke jeg kan love Gud at jeg skal være sammen med en person resten av livet bare for å kunne ha sex med denne personen. Tenk om sexlivet hadde vært en katastrofe og jeg måtte ha brutt løftet til Gud. Jeg vil være helt sikker, noe jeg ikke vet om jeg noen gang vil være?

Anonymous poster hash: d1023...fcc

Anbefaler deg å kutte kontakten mest mulig med slike konservative gærninger. De tråkker på andre mennesker med den største selvfølgelighet, fordi det står i en gammel bok. De trenger å endre seg, ikke du.

Anonymous poster hash: 83bbc...10f

[Gjest Mocchhaa]

Du sier jo så å si at du ikke følger noen av reglene, så hvorfor i det hele tatt gidde å følge religionen?

Du virker til å være en person som er sikker på dine egne moraler, og du trenger ikke veiledning fra noe annet. Det høres ut som du bare kaller deg for kristen, istedenfor og faktisk være en kristen.