Er du en flink pike?

[MarianneE]

Aftenposten har hatt noen saker om at kvinners sykefravær er mye høyere enn menns, noe som blant annet forklares med at såkalte flinke piker stresser seg syke.

Mitt spørsmål er som følger, er du en såkalt flink pike? Er det noen områder hvor du merker at du jobber ekstra hardt for å leve opp til både egne og andres forventninger? Anonymous poster hash: ced56...cb7

Skyldig......

[AnonymBruker]

Slapp av, senk skuldrene, strev med å bli bedre jo da, men å bli helt koko fordi du skal bli best, bedre enn alle andre, på alle områder av livet ditt, bedre enn du selv er? Til du stuper.. kjære vene det er bare tåpelig i grunn.

Jeg vil ikke ha din sympati, jeg vil ikke ha noens sympati, for "flink-pike-syndromet" er mitt problem, ikke noen andres.

Men du fremstiller alt så enkelt.

For min del hadde jeg blant annet problemer med grensesetting for alle bortsett fra kjernefamilien, og da jeg begynte å si nei, sette grenser, og stå for det, så var det greit på jobben, men jeg mistet resten av familien og nesten alle vennene mine.

Plutselig sto jeg der alene med mann, barn, mor og noen kolleger.

Mennesker som jeg var glade i, som søsken, tanter, onkler, venner... alle forsvant fordi de "kjente meg ikke igjen lenger". Da jeg begynte å si nei, og holde fast ved det, ble jeg en fremmed.

De første gangene var veien tilbake til underkastelse og selvutslettelse kort. Jeg ville ikke miste de jeg var glade i, og igjen møtte jeg veggen.

Gang på gang prøvde jeg, og gang på gang ble resultatet det samme.

Jeg ble kjeftet på, jeg ble sett på som ufølsom og slem fordi jeg sa nei, og mente det.

Slik gikk siste samtale med et søsken.

"Onkel er syk. Det er ingen andre som kan hjelpe, så du må reise for å stelle for ham til han er på beina igjen!" (Onkel bor 120 mil unna mitt hjemsted)

"Beklager jeg kan ikke! Et prosjekt på jobben er i innspurten nå, og jeg kan ikke ta ferie. Mannen på jobbreise, og barna kan ikke være alene hjemme, jeg har ikke mulighet til å slippe fra!"

"Barna kan du ta med deg, og du sitter ikke der og sier at jobben din er viktigere enn familien? Det er ikke den søsteren jeg kjenner. Søsteren min er snill, omsorgsfull og hjelpsom, hun prioriterer mennesker foran ting, og familie foran jobb"

"Beklager, men jeg kan ikke. Du må finne en annen løsning".

"Jeg kjenner deg ikke igjen lenger! Du får ta kontakt når du blir deg selv igjen, for jeg vil ikke være rundt noen som er så egoistisk at de ikke stiller opp for familien".

Nå er jeg ikke flink-pike lenger, men jeg lurer på om løsrivelsen var verd det.

Av og til tenker jeg at jeg ikke kunne gjort noe riktig for dem uansett, så da kan jeg like gjerne gjøre det som er best for meg selv, men jeg samtidig så savner jeg dem, og lurer på om det ikke var bedre da jeg var flink-pike, for da hadde jeg i alle fall familie og venner rundt meg.

De krevde mye av meg, og jeg var utslitt og preget av alle krav og forventninger de hadde til meg, men de var i alle fall der.

Anonymous poster hash: e59b0...ad4

[skreppamedleppa]

Jeg vil ikke ha din sympati, jeg vil ikke ha noens sympati, for "flink-pike-syndromet" er mitt problem, ikke noen andres.Men du fremstiller alt så enkelt. For min del hadde jeg blant annet problemer med grensesetting for alle bortsett fra kjernefamilien, og da jeg begynte å si nei, sette grenser, og stå for det, så var det greit på jobben, men jeg mistet resten av familien og nesten alle vennene mine.Plutselig sto jeg der alene med mann, barn, mor og noen kolleger. Mennesker som jeg var glade i, som søsken, tanter, onkler, venner... alle forsvant fordi de "kjente meg ikke igjen lenger". Da jeg begynte å si nei, og holde fast ved det, ble jeg en fremmed.De første gangene var veien tilbake til underkastelse og selvutslettelse kort. Jeg ville ikke miste de jeg var glade i, og igjen møtte jeg veggen.Gang på gang prøvde jeg, og gang på gang ble resultatet det samme.Jeg ble kjeftet på, jeg ble sett på som ufølsom og slem fordi jeg sa nei, og mente det. Slik gikk siste samtale med et søsken."Onkel er syk. Det er ingen andre som kan hjelpe, så du må reise for å stelle for ham til han er på beina igjen!" (Onkel bor 120 mil unna mitt hjemsted) "Beklager jeg kan ikke! Et prosjekt på jobben er i innspurten nå, og jeg kan ikke ta ferie. Mannen på jobbreise, og barna kan ikke være alene hjemme, jeg har ikke mulighet til å slippe fra!""Barna kan du ta med deg, og du sitter ikke der og sier at jobben din er viktigere enn familien? Det er ikke den søsteren jeg kjenner. Søsteren min er snill, omsorgsfull og hjelpsom, hun prioriterer mennesker foran ting, og familie foran jobb""Beklager, men jeg kan ikke. Du må finne en annen løsning"."Jeg kjenner deg ikke igjen lenger! Du får ta kontakt når du blir deg selv igjen, for jeg vil ikke være rundt noen som er så egoistisk at de ikke stiller opp for familien". Nå er jeg ikke flink-pike lenger, men jeg lurer på om løsrivelsen var verd det.Av og til tenker jeg at jeg ikke kunne gjort noe riktig for dem uansett, så da kan jeg like gjerne gjøre det som er best for meg selv, men jeg samtidig så savner jeg dem, og lurer på om det ikke var bedre da jeg var flink-pike, for da hadde jeg i alle fall familie og venner rundt meg.De krevde mye av meg, og jeg var utslitt og preget av alle krav og forventninger de hadde til meg, men de var i alle fall der. Anonymous poster hash: e59b0...ad4

Å være flink pike er et karaktertrekk på samme måte som å være lat er det. Er en lat er det gode muligheter for å jobbe med det, ta seg sammen og slutte å være lat.

Er en flink pike er det også noe en kan slutte å være. Begge deler er negative persontrekk for meg.

Jeg fremstiller det kanskje enkelt når det ikke er det, men slik er det med en hel rekke ting i livet;

Hvordan skal en gå ned i vekt?

Jo beveg deg mer og spis mindre.

Hvordan få bedre selvtillit?

Tenk godt om deg selv, finn mestringsfølelsen ved å gjøre ting du er god på+++

Det er faktisk det som skal til, det er faktisk så enkelt.

Og så sitter folk som skal gå ned i vekt og sier : det er ikke så enkelt!

Folk med dårlig selvtillit sier til seg selv: kommer aldri til å få god selvtillit det er jeg ikke verd og det er ikke så enkelt.

Ting er ofte så enkelt eller så vanskelig som du selv gjør det.

Det er leit å høre om familien din, at du har mistet de.

Jeg tenker at mange slike flinke piker kan oppleve det, at de nærmeste får bakoversjokk, karasjokk og paddesjokk på en og samme gang fordi dere sier nei kanskje for 1. gang i livet. Men i det minste har du satt nei til utnyttelse, ja til å ta vare på deg selv og det står det respekt av.

[AnonymBruker]

Nei, jeg er på ingen måte "flink pike". Jeg jobber meg ikke syk. Jeg gjør det jeg må og det jeg vil.

Anonymous poster hash: b64ab...326

[AnonymBruker]

Karriere og og akademia er ikke for alle, og det er sant som dere sier at mange kvinner brenner seg ut. Bring tilbake husmorskolen!

Anonymous poster hash: 5daea...204

Nei takk til husmorskolen, men ja takk til mer heimkunnskap i den obligatoriske skolen. Begge kjønn bør lære seg det aller mest obligatoriske man bør kunne i et hjem.

Anonymous poster hash: 6ffa9...b67

[skreppamedleppa]

Å være suksessrik og flink pike er ikke det samme. Å være suksessrik går på resultater ikke at man prøver å gjøre det bra i alt.

Du må få med deg hva jeg skriver. Jeg skriver ikke at det er det samme, jeg skriver at de OMTALES som suksessrike. Og det er stor forskjell på hva en er og hva en omtales som. Fines mange "Flinke gutter" der ute også ser du.

[Summers]

Du må få med deg hva jeg skriver. Jeg skriver ikke at det er det samme, jeg skriver at de OMTALES som suksessrike. Og det er stor forskjell på hva en er og hva en omtales som. Fines mange "Flinke gutter" der ute også ser du.

Konkret hvem er det som omtales som suksessrike, men egentlig bare er "flinke gutter"?

[AnonymBruker]

Ting er ofte så enkelt eller så vanskelig som du selv gjør det.

Det er leit å høre om familien din, at du har mistet de.

Jeg tenker at mange slike flinke piker kan oppleve det, at de nærmeste får bakoversjokk, karasjokk og paddesjokk på en og samme gang fordi dere sier nei kanskje for 1. gang i livet. Men i det minste har du satt nei til utnyttelse, ja til å ta vare på deg selv og det står det respekt av.

Det er nettopp dette som skjer, og som er så utrolig vanskelig.

Jeg håper de tar til vettet etterhvert, og aksepterer at jeg ikke lenger vil være en dørmatte, men nå har det gått 10 måneder siden jeg satte foten ned, og håpet om at de en dag skal godta meg som en likeverdig svinner dag for dag.

Jeg hører at jeg blir omtalt som vanskelig, egoistisk og ondskapsfull. Noe av det verste er at de legger skylden på mannen min, og påstår at det er hans skyld at jeg har forandret meg "til det verre".

De har delvis rett, for han ga meg styrken til å si nei til dem, men det er helt og holdent min egen skyld at jeg tillot dem å bruke meg som dørmatte i så mange år, og det er helt og holdent min egen "feil" at jeg har sluttet å la dem kommandere meg rundt.

Det å si nei er den enkle delen, å leve med konsekvensene av å si nei er det vanskelige.

Jeg har dårlig samvittighet hver eneste dag selv om jeg vet at det jeg gjorde var nødvendig for å beholde helsen, og at det var det riktige å gjøre.

Anonymous poster hash: e59b0...ad4

[AnonymBruker]

Ikke nå leger. Nå er jeg en sint og trassig pike, hevngjerrig og blodtørstig. Den flonke piken har avgått ved døden.

Anonymous poster hash: e5b58...bff

[AnonymBruker]

Ikke nå lenger. Nå er jeg en sint og trassig pike, hevngjerrig og blodtørstig. Den flinke piken har avgått ved døden.Anonymous poster hash: e5b58...bff

Skrifefeil har den trassige piken, dessverre...

Anonymous poster hash: e5b58...bff

[AnonymBruker]

Ja skyldig. Jeg lider av flink pike syndromet. Jeg er ikke redd for å si ifra hvis

jeg mener noe er feil. Men mitt problem er at jeg alltid stiller opp for absolutt alle,

da jeg ønsker at alle skal ha det bra. At jeg alltid stiller opp alt for mye på jobben,

slik at det går utover annet. Og at jeg dermed sitter igjen med null egentid og

ikke evner å prioritere meg selv. Dette gjør at alle, både arb.givere og personer

i min omgangskrets syns jeg er fantastisk som klarer ALT, men at jeg selv sliter

meg ut fullstendig. Har vært utbrent to ganger, men ikke en gang da hadde jeg

samvittighet til å være sykemeldt.

Anonymous poster hash: cb288...f6d

[AnonymBruker]

Det er nettopp dette som skjer, og som er så utrolig vanskelig. Jeg håper de tar til vettet etterhvert, og aksepterer at jeg ikke lenger vil være en dørmatte, men nå har det gått 10 måneder siden jeg satte foten ned, og håpet om at de en dag skal godta meg som en likeverdig svinner dag for dag.Jeg hører at jeg blir omtalt som vanskelig, egoistisk og ondskapsfull. Noe av det verste er at de legger skylden på mannen min, og påstår at det er hans skyld at jeg har forandret meg "til det verre".De har delvis rett, for han ga meg styrken til å si nei til dem, men det er helt og holdent min egen skyld at jeg tillot dem å bruke meg som dørmatte i så mange år, og det er helt og holdent min egen "feil" at jeg har sluttet å la dem kommandere meg rundt. Det å si nei er den enkle delen, å leve med konsekvensene av å si nei er det vanskelige.Jeg har dårlig samvittighet hver eneste dag selv om jeg vet at det jeg gjorde var nødvendig for å beholde helsen, og at det var det riktige å gjøre. Anonymous poster hash: e59b0...ad4

Ville bare si at jeg heier på deg! Du er mer verdt enn å være slave og dørmatte. De vennene du mistet pga av du satte grenser, var egentlig ikke ekte venner. Den familien som ikke vil ha kontakt med deg, bare fordi du nå tør å sette grenser, de er det ikke mye verdi i å omgås. Om de derimot begynner å respektere deg, slik du alltid skulle ha blitt respektert, da er det håp - for dem - om å ha kontakt med deg. Kanskje de kan hjelpe deg litt? Men da forventer de vel bare det tidobbelte tilbake. Stå ved dine krav, de var helt reale. Bra at noen faktisk klarer å sette foten ned for sånne dypt innarbeidede, dysfunksjonelle familiemønstre.

Anonymous poster hash: e5b58...bff

[Gjest Evans]

Du må få med deg hva jeg skriver. Jeg skriver ikke at det er det samme, jeg skriver at de OMTALES som suksessrike. Og det er stor forskjell på hva en er og hva en omtales som. Fines mange "Flinke gutter" der ute også ser du.

Jeg mener at kvinner som er dyktige, flinke og suksessrike også omtales som suksessrike. Flinke piker er de når de er så pliktoppfyllende at det bikker over, samme med menn. Vi kaller for eksempel ikke Erna Solberg for flink pike? Vi vil vel heller kalle henne suksessrik? (bare et eksempel, du trenger ikke å være enig med meg i om Erna faktisk er suksessrik eller ikke).

Slik jeg ser det er ikke flink pike bare et utrykk på kvinner som er pliktoppfyllende, men et problem enkelte sliter med. Det lett og si at man skal ta seg sammen, men det kan ligge psykiske problemer bak "flik pike", og "flink pike" kan resultere i ennå mer psykiske plager. Da er det ikke lenger bare å slutte å være flink pike.

[skreppamedleppa]

Jeg mener at kvinner som er dyktige, flinke og suksessrike også omtales som suksessrike. Flinke piker er de når de er så pliktoppfyllende at det bikker over, samme med menn. Vi kaller for eksempel ikke Erna Solberg for flink pike? Vi vil vel heller kalle henne suksessrik? (bare et eksempel, du trenger ikke å være enig med meg i om Erna faktisk er suksessrik eller ikke).

Slik jeg ser det er ikke flink pike bare et utrykk på kvinner som er pliktoppfyllende, men et problem enkelte sliter med. Det lett og si at man skal ta seg sammen, men det kan ligge psykiske problemer bak "flik pike", og "flink pike" kan resultere i ennå mer psykiske plager. Da er det ikke lenger bare å slutte å være flink pike.

Her tror jeg kanskje du har misforstått meg noe, jeg skal prøve å forklare meg bedre:

Både kvinner og menn kan være suksessrik.

Både kvinner og menn kan være "flink pike/gutt"

Og igjen er jeg enig med deg at det er stor forskjell på å være suksessrik og det å være flink pike/gutt.

Og som jeg skrev på side en så tror jeg ikke at suksessrike mennesker sliter med flink pike syndromet nettopp fordi jeg mener at det å være dyktig i jobben din betyr også at du er flink til å sette grenser og å ta vare på deg selv, noe "flinke gutter og jenter" mangler.

Det jeg mente med min kommentar ang "Flinke gutter" som omtales som suksessrike kan bedre forklares ut ifra denne kommentaren i dagbladet:

http://m.db.no/2014/10/04/kultur/meninger/kronikk/sykefraver/likestilling/35574832/?www=1

og ikke minst tankene om "flink pike" syndromet som bloggeren "tinteguri" har skrevet om.

http://tinteguri.com/2012/09/09/flink-pike-syndromet-forbeholdt-kvinner-tinteguri-reflekterer/

( bloggeren tinteguri er da også ikke hvem som helst men Anita k Traaseth som nylig har gitt ut bok om ledelse)

og jeg anbefaler flinke jenter til faktisk å lese det blogger innlegget.

De fleste av oss har enkelte karaktertrekk en må jobbe ekstra med, noen er late og må jobbe med det, noen er flinke piker noen har selvtillit problemer, noen har andre ting.

Men felles for mennesker er at en har ansvar for seg selv.

Folk blir sur og kjip på meg også når jeg setter grenser, når jeg sier nei men jeg har et ansvar for meg selv og det balansepunktet må en faktisk finne og det er ens eget ansvar å finne det.

Er en en "pushover" så lar du også andre dundre over deg, men en lar det selv skje. Og det er greit i enkelte situasjoner men når det skjer overalt i alle situasjoner og en setter seg selv sist hele tiden så bør en ta tak i det og helst lenge før en smeller i veggen, men det må faktisk til før en kan ta fatt på seg selv virker det som og at " Flinke piker" ikke tar fatt på det problemet før de stuper og ligger der på badegulvet med skyhøy puls i fosterstilling er for meg en gåte. Men det faktum av at de ikke gjør det gjør at jeg ser på de som noe egoistiske.

Endret 5. oktober 2014 av skreppamedleppa

[chouette]

Har et snev av FP, men ikke noe mer enn det. Viktig å stå opp for seg selv

[Alice123]

Haha nei, Flink Pike er jeg overhodet ikke. Men på de utvalgte tingene i livet mitt som er viktig for meg, så legger jeg stort press på meg selv og setter veldig hårete mål (men det er vel noe alle gjør?).

Jeg klarer ikke engasjere meg i fasade eller sosialt omdømme og er så kjip at alt jeg ikke syntes er gøy gjøres halvhjertet.

[Gjest Flunka]

Jeg var slik tidligere, men min kropp og psyke sa til slutt helt stopp. Nu har jeg lärt meg å väre med egoistisk, si nei til saker som jeg föler kan bli for mye for meg. Rett og slett lärt meg å ta vare på meg selv för jeg skal hjelpe alle andre og rekke over alt

[Gjest avocadoen]

Synes det er vanskelig å svare på. Jeg kan drite i noe, mens noe annet er jeg veldig opptatt av. Jeg får utrolig dårlig samvittighet når jeg er syk f.eks og jeg er streng med meg selv med tøying (som jeg gjør 15min x 2-3 hver dag), styrke og diverse annet for å bli bedre. Men jeg kan også av og til ikke bry meg om rydding i en hel uke før jeg "klikker" og rydder alt på en times tid. Men utbrent blir jeg ikke. Jeg har helt ekstremt med energi, så jeg tviler på at jeg noen gang vil bli utbrent.

[Gjest avocadoen]

Dobbeltpost. Ser nå at noen selvsagt også skal bruke denne tråden til hetsing. Få dere et liv dere drittunger som ikke har noe bedre å finne på.

Endret 5. oktober 2014 av avocadoen

[Gjest FuturePrimitive]

Kan godt hende at jeg blir stemplet som kynisk som bare det på bakgrunn av det jeg nå skriver men so be it.

"Flinke piker" som den tilstanden det her er snakk om har veldig lite sympati hos meg. De må for all del smelle i den store veggen så det synger etter uten at jeg har noen sympati.

Flinke og dyktige mennesker som er gode på det de gjør de ser jeg både opp til og appludrer, men mennesker må lære seg å gi f. der det trengs. Flinke og dyktige mennesker er også flink og dyktig til å ta vare på seg selv, sette klare grenser, og det mangler "Flinke piker". INGEN er gode på alt, det er forskjell på supermann/kvinne og Kari dunk. Den ene karakteren er oppdiktet den andre er meg og deg, og folk som oppriktig er perfeksjonister og "Flinke piker" må forstå dette så vel som alle andre.

Jeg har ikke "flink pike" syndromet og det er jeg også ekstremt glad for. Jeg er flink på mine ting og jeg anerkjenner at jeg har mine begrensninger og svakheter også lever jeg livet mitt ut i fra det, og det livet er veldig godt og deilig sammenligner jeg det med mange "Flinke piker" sitt.

Jeg kan jobbe overtid og jeg kan strekke meg langt, men aldri aldri på en fredag f.eks, fordi jeg vet at fredager så er jeg sliten og da er det helg som gjelder uansett. Jeg blir syk og jeg kan ikke alt, jeg spør om hjelp av og til og av og til spør noen meg om hjelp slik er livet for de fleste.

Den nye "it" boken i disse dager hetter "bullshit filteret" jeg tror langt flere piker og kvinner må opparbeide seg et slikt filter og ta vare på seg selv. La støv dotten i hjørnet være til neste dag og heller gå ut å ta seg en øl eller en fjelltur, ikke alltid strekke seg på arbeidsplassen og ta på seg overtid, la andre mødre bake kaker til skolens basar. Være litt uskikkelig og ha noe spissere albuer, ta vare på seg selv og lære seg å si nei, de flinkeste og dyktigste har lært seg det.

Om en alltid lar seg utslette så møter en veggen, og jeg tenker faktisk at dess fortere "Flinke piker" møter veggen dess bedre, heller før enn senere fordi de da kan ta tak i seg selv og gjøre noe med innstillingen til seg selv, til andre og livet generelt.

Det som derimot jeg finner irriterende er at kvinner er "Flinke piker" mens menn som har samme symptomer som "Flinke jenter" omtales som suksessrike.

Men igjen, menn skal faktisk ha for at de gir mer f. enn mange kvinner, de er ikke så redd for å gå på trynet tror jeg, de er ikke så opptatt av den perfekte fasaden og om de er det er det ofte "bare" i arbeidslivet kontra mange kvinner som tror de skal være perfekte på jobben, som husmor, på trening, som mor, som venn etc ( veldig generelt selvsagt, noen kvinner er ikke slik og noen menn er ikke slik som jeg omtaler men generelt..) Klart det er skadelig på lang sikt.

Slapp av, senk skuldrene, strev med å bli bedre jo da, men å bli helt koko fordi du skal bli best, bedre enn alle andre, på alle områder av livet ditt, bedre enn du selv er? Til du stuper.. kjære vene det er bare tåpelig i grunn.

Korrekt skrevet.

Men jeg vil også gå så langt som å si at "flink pike-syndromet", eller at jenter ikke tåler alt presset de legger på seg selv er en bieffekt av "kvinnefrigjøringen". Når man overser det enkle faktum at kvinner IKKE er like flinke til å gi faen, kjøre på og ta risiko som menn, så ender man opp i et slags limbo.

Hør her - menn har generelt mindre selvinnsikt, tar generelt større risiko og tåler generelt større arbeidsmengde (bare se på hvor sykemeldt kvinner er - 70 eller 90% mer eller hva det var for noe). Kvinner er nødt til å hedge seg (økonomisk utrykk for å sikre seg i alle bauger og fronter) ut i fra et biologisk perspektiv. Menn kan tømme og rømme, i mens kvinner er stuck med avkommet..bla bla bla.

Når jenter da har blitt fortalt av priviligerte sosiologfruer fra Frogner med kjempekulturell ballast og rik mann og familiebakgrunn, at de burde bli leger, økonomer, grundere og ingeniører, så tar de på seg en arbeidsmedge og tar en risiko (i mange tilfeller) som kvinner biologisk sett ikke er utrustet til å takle i like stor grad som menn

MERK; I LIKE STOR GRAD SOM MENN..Det betyr altså ikke (må jo alltid påpeke at man må kunne generalisere for å lage et poeng her på kvinneguiden) at INGEN kvinner, eller til og med endel eller en god del takler det. Men flere jenter enn gutter takler det IKKE.

Rådet må vel da derfor være at kvinner burde jekke ned ambisjonsnivået sitt litt. Du kommer nok antakelig ikke til å bli både lege, modell på fritiden, motedesigner med eget "studio" i New York og jetsette mellom legekonferanser i Sveits og moteuka i Paris.

Jeg kjenner ei legedame som er..ja, lege. Hun kjører gammal skoda, bor i rekkehus og liker best å gå tur i den lokale skogen. Altså, hun tar det rimelig rolig. Krevende yrke har hun, men derfor gir hun proporsjonalt mye faen ellers.

Flink pike er bare ett av mange patetiske selvmedlidenhetsmantra for kvinner i dag. Stakkars kvinner ditt og stakkars kvinner datt. Hva var et det nyeste nå? At ei dame hadde sett en pikk på Chatroulette og laget derfor en tegneserie hvor hun gjør narr av menns små pikker og at hun blir sex-trakassert på et nettsted som i stor grad handler om sex? Eller var det Tinder? Jeg går i surr med alle disse ungdommelige og nymotens mongo-nettjenester.