Desperat hjelp i en kinkig familiesituasjon....

[AnonymBruker]

Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg skal begynne og beklager hvis dette blir litt langtekkelig eller mye detaljer men jeg føler jeg virkelig trenger litt råd og få ut det jeg har på hjertet.

Jeg har vært sammen med en gutt i litt over 4 år og er også forlovet. Vi begge er slutten av 20 årene. Jeg er norsk og muslim, ( konverterte før jeg traff han så han har ingenting med mitt valg å gjøre) Jeg ønsker ikke at min tro skal være hovedtema her men tar det med siden det kanskje har noe med problemet å gjøre Min forlovede er også muslim men oppvokst i Norge. Han har ikke gjort en flue fortred og er en oppegående,snill mann. Vi er veldig norske av oss men har en samme tro. Jeg er yngst i familien og har alltid fått mer pepper for mine valg og familien blander seg lett og kan nesten si hva de vil til meg, mens dem selv tar sine egne valg som jeg ikke sier noe på. Greia er at jeg tok med min forlovede på ferie der familien min bor og dette var første gang han skulle være sammen med min familie tett i tett i flere dager. Han var selvfølgelig veldig spent, litt nervøs og ville gjøre et godt inntrykk. Han er en veldig åpen person... en som kanskje kan ta litt mye plass med tanke på at han prater mye og sier det han tenker som selvfølgelig kan være litt too much for folk. Det har jeg full forståelse for! Men han har ALDRI vært slem mot meg, behandlet meg dårlig eller rørt meg. Det hadde jeg faktisk aldri godtatt. Mine søsken har også mann/kone som har oppført seg merkelig og sagt mye rart men da sier ingen noe som helst. Etter ferien får jeg høre at min familie har snakket med hverandre og satt opp løgner om at han slem mot meg og at jeg burde passe meg med tanke på kvinnesyn osv osv. Jeg skjønner helt ærlig ikke hvor de har det fra, da han var verdens snilleste mot dem. Han gjør alt de ber om men likevel må de finne et eller annet å ta han på.. Kun fordi han er en utlending og muslim..skjønner det på måten de snakker på. Bare fordi jeg liker å lage mat og er veldig familiekjær av meg og liker å stelle istand for alle så tar de det negativt og får det til å virke som det er nedverdigende. det er så utrolig sårende for meg og jeg tar det veldig hardt innpå meg. Jeg har ikke fortalt han om dette fordi jeg vet han vil bli veldig lei seg. Jeg har gråtet i hele dag fordi jeg er så frustrert. Moren min er utrolig (nesten altfor) beskyttende og hun oppfører seg som en sjalu ektemann ovenfor meg. Hun prøver å "ta" han på alle mulige detaljer som egentlig ikke er noe spesielt!!! Men denne familien er så flinke på å finne feil og lage det stort. jeg føler at hvis jeg prøver å forsvare meg så virker det som jeg prøver for hardt for å overbevise dem at det er ikke noe feil og at det da virker som de har rett!! hvis dere forstår hva jeg mener?!... veldig vanskelig å beskrive..

Jeg har det veldig vondt i inni meg og jeg syns det er så dobbeltmoral å holde på sånn når de selv går rundt å snakker om hverandre. Ingen er perfekte og alle er forskjellige, men føles som at man MÅ være akkurat som de for å bli godtatt. Min svoger har også opplevd dette så jeg vet at familien min elsker å finne feil mens de selv har tusenvis av egne feil. Jeg vet at familie alltid vil beskytte og ønsker å vite men jeg er faktisk voksen og tar mine valg og jeg er en person at hvis jeg har det vondt og trenger hjelp så sier jeg ifra. Jeg er lykkelig med denne mannen, men er så vondt å få høre stygge løgner. Kan familie virkelig være så slemme??? Jeg kommer ikke til å gi slipp på min forlovede fordi han gjør alt for meg og vi ser jo for oss en fremtid sammen! Jeg er tappet for energi...føler hele familien er imot meg og rotter seg sammen. føler meg veldig utestengt og i tillegg skal de ha middag sammen idag og har ikke invitert meg... Jeg ser andre familier og er nesten litt misunnelig på deres samhold.

Tusen takk for at dere tok tid og leste...

Anonymous poster hash: 037fa...5e8

[AnonymBruker]

Er du sikker på at alt dette her er "bare fordi han er utlending og muslim". Her er du jo like anklagende som du beskylder din familie for.

Min soster var i din situasjon da hun var yngre. Var sammen med en muslimsk gutt som foreldrene min ikke falt for. Hun var forelsket og sint på dem og han var - som din mann - snill mot alle. Men ting åpenbarte seg etter hvert som viste at du kulturelle forskjellene ikke kom overens.

Jeg har ingenting imot muslimer. Jeg har muslimske venninner som jeg er veldig god venn med og jeg kjenner oppegående, muslimske gutter. Men jeg ville likevel blitt skeptisk til at en venninne gikk inn i et slik forhold. Du kan kalle det "fordomsfullt" om du vil, men jeg har erfaring og har ikke sittet inn i en norsk "boble" og kastet ut anklagelser - jeg har en internasjonal vennekrets og jeg tenker likevel slik.

Hva er det du mener spesifikt med at han "tar mye plass" og "sier det han tenker"? Det er jo utvilsomt noe som har kommet frem der. Ingen ville brydd seg om at andre "sier det de tenker" med mindre det var noe som man ikke burde ha sagt.

Jeg tror heller ikke familien trenger at "alle er som dem". Jeg tenkte slik om mine foreldre som tenåring men det vokste jeg av meg. Sannheten er at de vil det beste for barna sine.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

[AnonymBruker]

".....en som kanskje kan ta litt mye plass med tanke på at han prater mye og sier det han tenker....."

Muslim eller ikke. Han der høres utrolig irriterende og masete ut

Anonymous poster hash: 48547...b35

[AnonymBruker]

Din familie oppfører seg slemt mot deg og forloveden din. Hvorfor baksnakker de han når han ikke har gjort noe? Tipper på at den eneste grunnen for at de gjør det er at han ikke er norsk og ikke har samme tro som dem. Det er selvfølgelig veldig trist at voksne mennesker oppfører seg på denne måten, men jeg tror ikke det er så mye du kan gjøre med det.

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok fortalt min forlovede om dette og hvor lei meg jeg er. Det beste er å være ærlig mot mennesker du er glad i. Han skjønner nok at det ikke er din feil og at familien din er dømmende og trangsynte.

Ikke bruk tid på å gråte over ting som dette. Tenk positivt Dere vil få deres egen familie og leve lykkelige sammen, så får heller mennesker som ikke klarer å akseptere at det finnes andre religioner, hårfarger, øyne farger, hudfarger i Norge og at det ene er ikke bedre enn det andre, leve i sin uvitenhet og hat:

Lykke til kjære ts

Anonymous poster hash: 42da1...d0f

[AnonymBruker]

TS her. .Jeg får kanskje ikke frem alt i denne tråden men jeg mente at han tar mye plass" og "sier det han tenker fordi min familie er litt trangsynte på veldig mye.. Ikke bare religion men mange andre ting. De forholder seg gjerne ofte til media og som nevnt tidligere så har det også vært mye baksnakking når min søster fant seg en mann. (Han er norsk) men likevel så må de finne feil. Jeg mener selvfølgelig ikke at de tar han kun fordi han er muslim men tok det med i emnet pga måten de ordlegger seg ofte er at de tar opp kvinnesyn og masse annet. Jeg vet meget godt at folk er skeptiske og det respekterer jeg, og at familie bryr seg. Men jeg kaller ikke akkurat å bry seg når man fryser en ute og kommer med løgner. Jeg tok et valg for mange år siden med min tro men jeg skader ingen. Heller har ikke min familie hatt så forferdelig hat mot det men i vår familie er det utrolig mye baksnakking men det er kun meg som må gjennomgå. Jeg er voksen like mye som deg, og jeg syns det er ufortjent å få så mye hets.

Anonymous poster hash: 037fa...5e8

[AnonymBruker]

Med mye plass og veldig ærlig mener jeg med at han er veldig pratsom/skravlete og sosial og sier det han mener. Han er ikke frekk eller nedlatende i det hele tatt men jeg vet at folk er forskjellige men det betyr ikke at han ikke er snill mot meg for det?.

".....en som kanskje kan ta litt mye plass med tanke på at han prater mye og sier det han tenker....."

Muslim eller ikke. Han der høres utrolig irriterende og masete ut

Anonymous poster hash: 48547...b35

Med mye plass og veldig ærlig mener jeg med at han er veldig pratsom/skravlete og sosial og sier det han mener. Han er ikke frekk eller nedlatende i det hele tatt men jeg vet at folk er forskjellige men det betyr ikke at han ikke er snill mot meg for det?. Han liker å prate og han sier jo selv at han vet han kan prate litt mye noen ganger. men man burde ikke dømme et menneske så fort...

Anonymous poster hash: 037fa...5e8

[AnonymBruker]

Hvis de regelrett kommer med anklagelser som er usanne og siterer ham på ting han ikke har sagt, ta det opp med dem der og da. Som i "når sa han dette?" og "når gjorde han dette?" Ikke si det som en sint tenåring, bare si det rett frem og saklig.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

[Tanuki]

Jeg er sikker paa at familien din er oppriktig bekymret og vil ditt beste, MEN det er ikke ok a komme med usannheter og hets. Dere har vaert sammen i 4 aar, og enda godtar de ikke ditt valg av mann? Er han fodt og oppvokst i Norge?

Kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver, har selv en utenlandsk navn, og foler ofte at jeg liksom maa overbevise enkelte familiemedlemmer om at nei, jeg er ikke sammen med en machomann som tvinger meg til a slave paa kjokkenet og vaske gulv og tak. Vi har faktisk et helt fint og likeverdig forhold, og jeg har mott mange normenn som har mye verre kvinnesyn.

Var jeg deg TS, ville jeg sagt klart i fra, paa en saklig maate, at du ikke finner deg i maaten de omtaler din forlovede, og nytter ikke det, saa hold deg unna dem til de skjonner alvoret. Lykke til:)

[Tanuki]

Er du sikker på at alt dette her er "bare fordi han er utlending og muslim". Her er du jo like anklagende som du beskylder din familie for.

Min soster var i din situasjon da hun var yngre. Var sammen med en muslimsk gutt som foreldrene min ikke falt for. Hun var forelsket og sint på dem og han var - som din mann - snill mot alle. Men ting åpenbarte seg etter hvert som viste at du kulturelle forskjellene ikke kom overens.

Jeg har ingenting imot muslimer. Jeg har muslimske venninner som jeg er veldig god venn med og jeg kjenner oppegående, muslimske gutter. Men jeg ville likevel blitt skeptisk til at en venninne gikk inn i et slik forhold. Du kan kalle det "fordomsfullt" om du vil, men jeg har erfaring og har ikke sittet inn i en norsk "boble" og kastet ut anklagelser - jeg har en internasjonal vennekrets og jeg tenker likevel slik.

Hva er det du mener spesifikt med at han "tar mye plass" og "sier det han tenker"? Det er jo utvilsomt noe som har kommet frem der. Ingen ville brydd seg om at andre "sier det de tenker" med mindre det var noe som man ikke burde ha sagt.

Jeg tror heller ikke familien trenger at "alle er som dem". Jeg tenkte slik om mine foreldre som tenåring men det vokste jeg av meg. Sannheten er at de vil det beste for barna sine.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

TS opplyser jo om at familien ikke var spesielt hyggelige mot den norske svogeren heller, hun sier ikke at de bare er ute etter ham fordi han er muslim.

Dessuten er TS og forloveden begge godt voksene mennesker, som har vaert sammen i 4 aar, jeg skjonner godt at TS er lei og oppgitt over familiens oppforsel.

[AnonymBruker]

TS opplyser jo om at familien ikke var spesielt hyggelige mot den norske svogeren heller, hun sier ikke at de bare er ute etter ham fordi han er muslim.

Dessuten er TS og forloveden begge godt voksene mennesker, som har vaert sammen i 4 aar, jeg skjonner godt at TS er lei og oppgitt over familiens oppforsel.

TS skriver "Kun fordi han er en utlending og muslim.."

Hun veksler altså mellom å si at de misliker alle som ikke er som dem, inkl. nordmenn og det at de hater ham "kun fordi han er utlending".

Selv om TS er voksen synes jeg argumentasjonen og språket minner litt om en tenåring. Jeg mener ikke det på en nedsettende måte, kun at det er en observasjon. Og at holdningen er litt mer "de er bare slemme" og ikke "jeg vet at de vil det beste for meg, men tror de misforstår ham". Holdningene her minner mer om de jeg hadde da jeg var 15, og jeg har også foreldre som muligens er noe rigide og lite åpne - men jeg ser det uansett i et annet lys som voksen ettersom jeg har mer perspektiv på hva jeg selv hadde villet for egne barn og hva jeg hadde sett negativt på.

Islam har et annet kvinnesyn - det betyr ikke at alle muslimer er sharia og ekstreme (som sagt, jeg kjenner mange moderne muslimer) men likevel at det er ting der som går på akkord med de foreldrene til TS står for samt hva de vil for henne. Og det forstår jeg godt.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

[AnonymBruker]

Jeg er sikker paa at familien din er oppriktig bekymret og vil ditt beste, MEN det er ikke ok a komme med usannheter og hets. Dere har vaert sammen i 4 aar, og enda godtar de ikke ditt valg av mann? Er han fodt og oppvokst i Norge?

Kjenner meg litt igjen i noe av det du skriver, har selv en utenlandsk navn, og foler ofte at jeg liksom maa overbevise enkelte familiemedlemmer om at nei, jeg er ikke sammen med en machomann som tvinger meg til a slave paa kjokkenet og vaske gulv og tak. Vi har faktisk et helt fint og likeverdig forhold, og jeg har mott mange normenn som har mye verre kvinnesyn.

Var jeg deg TS, ville jeg sagt klart i fra, paa en saklig maate, at du ikke finner deg i maaten de omtaler din forlovede, og nytter ikke det, saa hold deg unna dem til de skjonner alvoret. Lykke til:)

Ja han er født og oppvokst i Norge og har et veldig oppegående syn på både likeverdighet og respekt. Han har aldri gjort noen noe vondt, han er faktisk oppriktig snill og veldig redd for å såre andre. Han gjør jo alt det familien min ber om, kun for at han skal bli godtatt og gi godt inntrykk! Syns derfor det er så sårende at de er sånn når han er så snill mot dem....Hans familie er alltid høflige mot meg og syns det er urettferdig....familien min har et stort problem med å godta folk som de er. De rotter seg sammen hvis det er en liten ting. Bare det å fryse ut en i familien og komme med stygge løgner, ødelegger meg innvendig. De har tatt veldig rare valg de også men jeg holder munn fordi jeg vet at det er jo dems liv og så lenge de er lykkelige har ikke jeg noe jeg skulle sagt. Takk for gode råd, setter stor pris på det

Anonymous poster hash: 037fa...5e8

[AnonymBruker]

TS skriver "Kun fordi han er en utlending og muslim.."

Hun veksler altså mellom å si at de misliker alle som ikke er som dem, inkl. nordmenn og det at de hater ham "kun fordi han er utlending".

Selv om TS er voksen synes jeg argumentasjonen og språket minner litt om en tenåring. Jeg mener ikke det på en nedsettende måte, kun at det er en observasjon. Og at holdningen er litt mer "de er bare slemme" og ikke "jeg vet at de vil det beste for meg, men tror de misforstår ham". Holdningene her minner mer om de jeg hadde da jeg var 15, og jeg har også foreldre som muligens er noe rigide og lite åpne - men jeg ser det uansett i et annet lys som voksen ettersom jeg har mer perspektiv på hva jeg selv hadde villet for egne barn og hva jeg hadde sett negativt på.

Islam har et annet kvinnesyn - det betyr ikke at alle muslimer er sharia og ekstreme (som sagt, jeg kjenner mange moderne muslimer) men likevel at det er ting der som går på akkord med de foreldrene til TS står for samt hva de vil for henne. Og det forstår jeg godt.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

Jeg er som sagt veldig dårlig på å uttrykke meg skriftlig og jeg kan kanskje framstå som "alle er slemme" men jeg forstår godt at de er nysgjerrige og skeptiske til islam, og det respekterer jeg. Jeg forstår også at familie vil det beste, for all del! Jeg har flere ganger blitt latterliggjort i sammenkomster men jeg biter det i meg og tenker, det er ikke vits å forsvare seg fordi de vil ikke høre. Åpner jeg munnen så får jeg alle mot meg. man blir jo lei... Jeg har også sagt til dem at hvis de lurer på noe så kan de komme til meg og jeg vil svare åpent og ærlig. Men det er stor forskjell på folk i familien, fordi de har litt av noen merkelige situasjoner de også, men jeg holder meg unna. Men jeg har faktisk sagt ifra på en tydelig måte at jeg ikke finne meg i at man snakker sånn til mg eller kommer med usannheter.

Anonymous poster hash: 037fa...5e8

[Tanuki]

TS skriver "Kun fordi han er en utlending og muslim.."

Hun veksler altså mellom å si at de misliker alle som ikke er som dem, inkl. nordmenn og det at de hater ham "kun fordi han er utlending".

Selv om TS er voksen synes jeg argumentasjonen og språket minner litt om en tenåring. Jeg mener ikke det på en nedsettende måte, kun at det er en observasjon. Og at holdningen er litt mer "de er bare slemme" og ikke "jeg vet at de vil det beste for meg, men tror de misforstår ham". Holdningene her minner mer om de jeg hadde da jeg var 15, og jeg har også foreldre som muligens er noe rigide og lite åpne - men jeg ser det uansett i et annet lys som voksen ettersom jeg har mer perspektiv på hva jeg selv hadde villet for egne barn og hva jeg hadde sett negativt på.

Islam har et annet kvinnesyn - det betyr ikke at alle muslimer er sharia og ekstreme (som sagt, jeg kjenner mange moderne muslimer) men likevel at det er ting der som går på akkord med de foreldrene til TS står for samt hva de vil for henne. Og det forstår jeg godt.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c

En ting er a vaere skeptisk, en annen ting er a spre logner og konstant finne feil, og ut i fra det TS har skrevet saa har familien ingen grunn til a mene at han behandler henne daarlig fordi han er muslim.

De har vaert sammen i 4 aar, da er det faktisk paa tide at familien skjerper seg, eller at TS heller holder seg unna dem.

[AnonymBruker]

En ting er a vaere skeptisk, en annen ting er a spre logner og konstant finne feil, og ut i fra det TS har skrevet saa har familien ingen grunn til a mene at han behandler henne daarlig fordi han er muslim.

De har vaert sammen i 4 aar, da er det faktisk paa tide at familien skjerper seg, eller at TS heller holder seg unna dem.

Som jeg skrev over anbefaler jeg at TS faktisk tar tak i disse tingene når de oppstår, og litt mer konsist. Her fremstår det som at alt er galt uten at vi har noen spesifikke eksempler. Som regel ligger slike konflikter litt i begge ender - TS oppfatter familien som negative og alt de sier blir sett i det lys, TS' familie oppfatter henne som vanskelig og ikke i stand til å ta til seg ting som blir sagt.

Hvis det er helt spesifikke ting de sier og lyver om som ikke stemmer, så burde TS ta tak i det der og da og konfrontere det. Konsist og på en moden måte, ikke for å starte en krangel eller kalle dem vanskelige.

Og til TS - det at de har "merkelige situasjoner" som du ikke har klaget på vet jeg ikke hva du mener med. Men hvis det du sier er at de har tatt valg du er uenige i men ikke har motsatt deg så er det ikke slik at vi kan reservere oss mot kritikk ved å aldri kritisere andre fordi vi foretrekker å holde igjen. Dine foreldre ser det jo ikke slik fordi de har ingen grunn til å tro at du har motsatt deg deres valg.

"Åpner jeg munnen så får jeg alle mot meg". Gjelder det kun dersom dere prater om ditt forhold, eller uavhengig av hva dere prater om? Var det slik også for 10 år siden? Hvis ja, så er dette et kommunikasjonsproblem mer enn et problem ang. ditt forhold.

Anonymous poster hash: 9cd4c...a0c