Barnevernet - noen som har gode historier?

[AnonymBruker]

Det er skrevet en del om barnevernet her tidligere, er det noen som har blitt anmeldt, men hvor saken endte godt?

Bare nysgjerrig siden jeg står midt i det akkurat nå, men jeg kjenner meg relativt avslappet og ubekymret.

Kort fortalt: En totalt utenforforstående person har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet om oss. Vi foreldre er separert, og vi har 2 gutter. ( 9 og 11 )
Den eldste gutten vår har noen diagnoser som utspiller seg i en rekke adferdsproblemer. Denne personen har observert en av hans vanlige utbrudd, og blitt skremt av det.

I møte med barnevernet tok jeg med listen over alle personer involvert i vår hverdag, vi har allerede tett dialog med skole, BUP, PPT etc.
Barnevernet sa til oss da at de ikke lenger var bekymret etter vårt møte, og etter å ha møtt oss som personer.

Min kontakt i BUP sa til meg at det ikke er uvanlig at foreldre til barn som sliter litt ekstra sosialt, eller som har sammensatte utfordringer pga en diagnose etc, blir anmeldt av komplett uvitende mennesker.

Noen som har liknende historier, eller noe positvt å komme med?

Anonymous poster hash: 80665...dde

[AnonymBruker]

Du er ikke anmeldt. De sendte inn en bekymringsmelding. Som enhver nordmann er i sin fulle rett til hvis man er bekymret for barn. Det er barnevernets oppgave å finne ut om det er grunn til bekymring.

Anonymous poster hash: 897b0...4d9

[AnonymBruker]

Jeg har samarbeidet med barnevernet i noen år etter en bekymringmelding fra jordmor når jeg ble gravid som 18åring. Hadde bodd flere år på institusjon og vert under barnevernet selv som barn. bekymringmeldingen var vel en melding om at jeg ville ha mødrehjemsplass. starten var vanskelig til jeg fikk vist jeg var en god mor, men når det var gjort fikk vi et kjempebra samarbeid. Synes også jeg har fått god hjelp.

Anonymous poster hash: 9c5ac...25e

[AnonymBruker]

MIne foreldre ble meldt til barnevernet når jeg var liten, fordi jeg ble mobbet og slet sosialt i tilegg var jeg overvektig...

Stakkar foreldrene mine, som alltid har stillt opp, trøstet og stått på, ble jo helt fra seg.

Men de på barnevernet forsto fort av vi var en meget sammensveiset familie, og tilbød meg i stedet en støttekontakt jeg kunne være sammen med 1 kveld i uka, for å komme meg litt ut, siden jeg ikke hadde noen venner.

De fant en fantastisk dame som støttekontakt, og det gjorde nok ungsomstiden min mye bedre!

Så jeg er faktisk glad det skjedde, selv om grunnen var tåpelig.

Anonymous poster hash: 0094f...6a3

[Medusa13]

Greit at man som utenforstående skal reagere og sende bekymringmelding hvis man ser at barnet lider overlast, men jeg har inntrykk av at noen nesten ser det som en sport å melde fra også. Folk bør være litt mer forsiktige å prøve å ta rede på situasjonen før de tar kontakt med barnevernet. En ting er hvis man er vitne til at det foregår vold i familien, rusmisbruk, barn som konstant er skitne eller har fillete klær, men atferdsproblematikk kan jo være så mangt

[AnonymBruker]

Greit at man som utenforstående skal reagere og sende bekymringmelding hvis man ser at barnet lider overlast, men jeg har inntrykk av at noen nesten ser det som en sport å melde fra også. Folk bør være litt mer forsiktige å prøve å ta rede på situasjonen før de tar kontakt med barnevernet. En ting er hvis man er vitne til at det foregår vold i familien, rusmisbruk, barn som konstant er skitne eller har fillete klær, men atferdsproblematikk kan jo være så mangt

Anonymous poster hash: 04c80...6ba

[AnonymBruker]

Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet på pga selvskading og selvmordsforsøk. Og det var faktisk det som skulle til for at jeg fikk den hjelpen jeg trengte, selvom den kom alt for sent

Anonymous poster hash: b1bfb...29c

[AnonymBruker]

Det er skrevet en del om barnevernet her tidligere, er det noen som har blitt anmeldt, men hvor saken endte godt?

Bare nysgjerrig siden jeg står midt i det akkurat nå, men jeg kjenner meg relativt avslappet og ubekymret.

Kort fortalt: En totalt utenforforstående person har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet om oss. Vi foreldre er separert, og vi har 2 gutter. ( 9 og 11 )

Den eldste gutten vår har noen diagnoser som utspiller seg i en rekke adferdsproblemer. Denne personen har observert en av hans vanlige utbrudd, og blitt skremt av det.

I møte med barnevernet tok jeg med listen over alle personer involvert i vår hverdag, vi har allerede tett dialog med skole, BUP, PPT etc.

Barnevernet sa til oss da at de ikke lenger var bekymret etter vårt møte, og etter å ha møtt oss som personer.

Min kontakt i BUP sa til meg at det ikke er uvanlig at foreldre til barn som sliter litt ekstra sosialt, eller som har sammensatte utfordringer pga en diagnose etc, blir anmeldt av komplett uvitende mennesker.

Noen som har liknende historier, eller noe positvt å komme med?

Anonymous poster hash: 80665...dde

Eksen sin dame, sendte bekymringsmelding til barnevernet anngående våres felles barn. Hun påsto at han var aggressiv. Derfor sendte hun meldingen, utifra hva barnevernet sier.

Jeg er fremdeles i sjokk over at eksen sin dame kunne gjøre dette, for barnet oppfører seg veldig bra hos meg. Jeg tror at det er gjort pga hun er sykelig sjalu. Men barnevernet har jo plikt å ta bekymringsmeldinger alvorlig.

Jeg håper det ender bra, og vil satse på at barnevernet jobber for barnets beste. Det er jo det barnevernet er til for.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[erane]

Jeg ble satt bort i fosterhjem som 8åring etter nesten et år med tiltak i hjemmet og skolen, uten at det hjalp noe særlig.

I mine år som fosterbarn haddr mine foreldre, fosterforeldre og BV et veldig godt forhold. Vi hadde en del håpløse kuratorer, men de var stortsett innom fosterhjemmet kun på det årlige obligatoriske besøket. Vi hadde en fin og grei besøksplan med mine foreldre med ca 8 besøk i året hvor de var en hel dag hjemme hos oss i fosterhjemmet. Fikk dra på besøk til mamma ca 3 helger i året + 1 uke sommerferie når jeg ble eldre og mamma var blitt bedre.

Foreldrene mine ville ha meg tilbake når jeg var rundt 14, men heldigvis tok BV hensyn til meg når jeg sa nei.

Har et godt forhold til hele gjengen idag, men når jeg skal reise hjem i ferier osv, så er det til fosterhjemmet mitt

[AnonymBruker]

MIne foreldre ble meldt til barnevernet når jeg var liten, fordi jeg ble mobbet og slet sosialt i tilegg var jeg overvektig...

Stakkar foreldrene mine, som alltid har stillt opp, trøstet og stått på, ble jo helt fra seg.

Men de på barnevernet forsto fort av vi var en meget sammensveiset familie, og tilbød meg i stedet en støttekontakt jeg kunne være sammen med 1 kveld i uka, for å komme meg litt ut, siden jeg ikke hadde noen venner.

De fant en fantastisk dame som støttekontakt, og det gjorde nok ungsomstiden min mye bedre!

Så jeg er faktisk glad det skjedde, selv om grunnen var tåpelig.

Anonymous poster hash: 0094f...6a3

Så flott at det gikk bra. Håper selv at min sak løser seg på en positiv måte. Det er selvsagt veldig ubehagelig å få et slikt brev i posten. Aldri følt meg så såret og krenket i hele mitt liv.

Anonymous poster hash: 80665...dde

[AnonymBruker]

Greit at man som utenforstående skal reagere og sende bekymringmelding hvis man ser at barnet lider overlast, men jeg har inntrykk av at noen nesten ser det som en sport å melde fra også. Folk bør være litt mer forsiktige å prøve å ta rede på situasjonen før de tar kontakt med barnevernet. En ting er hvis man er vitne til at det foregår vold i familien, rusmisbruk, barn som konstant er skitne eller har fillete klær, men atferdsproblematikk kan jo være så mangt

Ja, jeg mener også dette. Her burde vedkommende hatt litt mer omfang i sin oppfatning, og kanskje tatt en prat med oss foreldre eller noen rundt oss.

TS

Anonymous poster hash: 80665...dde

[AnonymBruker]

Så flott at det gikk bra. Håper selv at min sak løser seg på en positiv måte. Det er selvsagt veldig ubehagelig å få et slikt brev i posten. Aldri følt meg så såret og krenket i hele mitt liv.

Anonymous poster hash: 80665...dde

Samme her, jeg har aldri følt meg så såret og krenket i mitt liv som da barnevernet var på banen pga damen til eksen min. Hun vet jo ingenting om meg, så jeg håper på at dette tar en stopper snart.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[Gjest Blomsterert]

Det skulle myd til for å melde til barnevernet. Om et barn og familien ldvef litt utenom det vanlige, ser ut som fmdrd shns det er greit å melde fra.

Skjer det mishanndling i familien og

Tydelig tegn på omsorgsvikt,

en melder fra. Tenk dere to ganger før dere melder noen! Konsekvensene kan være utromig

[AnonymBruker]

Det skulle myd til for å melde til barnevernet. Om et barn og familien ldvef litt utenom det vanlige, ser ut som fmdrd shns det er greit å melde fra.

Skjer det mishanndling i familien og

Tydelig tegn på omsorgsvikt,

en melder fra. Tenk dere to ganger før dere melder noen! Konsekvensene kan være utromig

Enig. Jeg har det knalltøfft! Føler meg skikkelig kritisert for noe som ikke er sant. Eksen min støtter nye damen som har meldt ifra til barnevernet. Og jeg synes det er simpelt gjort, for de vet ikke noe om mitt hjem. Og jeg lever et normalt liv. Men eksen min er slik at han snakker så mye drit om meg, at det ikke er rart damen reagerte og meldte ifra. Han slenger urettmessig dritt om meg. Sånn har han alltid vært.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[Gjest Blomsterert]

Syns nå eksen din burde meldt fra OMdet var noe! Synd det det er rart nye dama hans gjør det. Det syns sikker barnever også. Ikke bekymre deg. Det er en sjokkartet beskbed å få.

Men stå på og hold hodet klart. Det går nok bra skal du se.

[Gjest Blomsterert]

Jeg har samarbeidet med barnevernet i noen år etter en bekymringmelding fra jordmor når jeg ble gravid som 18åring. Hadde bodd flere år på institusjon og vert under barnevernet selv som barn. bekymringmeldingen var vel en melding om at jeg ville ha mødrehjemsplass. starten var vanskelig til jeg fikk vist jeg var en god mor, men når det var gjort fikk vi et kjempebra samarbeid. Synes også jeg har fått god hjelp.

Anonymous poster hash: 9c5ac...25e

Godt å lese.

[AnonymBruker]

Dessverre, hører man ikke om de gode historiene. Jeg har ikke noe godt å dele.

Har et barn med diagnose, som har gitt seg utslag i veldig mye. Det har medført stress, lite søvn, gått utover søsken osv.

Så tok ekteskapet slutt, lite samarbeide med bf som uteble osv.

Mange år etterpå fikk jeg ved en feil opplystn at at en del av bekymringene kom fra fars elskerinner. Ja, de var i flertall.

Et av barna i fosterhjem, hvor fosterforeldre svertet foreldre, bv uteble, tok alt fosterhjem sa for sannhet. Fosterforeldre slo barn, noe de ikke trodde på.

Fosterforeldre mente at foreldre var pillemisbrukere og det som verre var. Det kom med når de skjønte at de ville miste fosterbarnet.

Fosterforeldre anmeldt.

Det var løgner fra dag en, men de som har stått bak har oppnådd en ting. Mye smerte og fortvilelse som gikk på helsen løs.

Ting er ikke alltid slik det ser ut som. Hadde folk giddet og snakket med folk kunne mange vært spart.

Anonymous poster hash: caae5...d03

[AnonymBruker]

Ja, det finnes mange positive historier om barnevernet, men de kommer dessverre sjelden frem.

Jeg opplevde i min barndom at mine foreldre ble medlt til barnevernet pga min bror, som var det man vil kalle "utagerende".
Hun som kom fra BV var en enestående flott dame som kun hadde min brors beste i tankene. Hun fant fort ut at mine foreldre ikke gjorde noe feil, men at min bror kunne trenge litt ekstra oppfølging.
Han ble etter dette utredet og diagnostisert med MBD (tidligere brukt om det bla. de kaller ADHD i dag) og fikk god hjelp videre.

Jeg har også kjennskap til mange positive historier gjennom min jobb i skolen, men jeg vet flere av disse har blitt fremstilt som negative av bitre foreldre som ikke forstår at barnevernet skal ta hensyn til barna, ikke egoistiske foreldre....

Anonymous poster hash: 1e0b8...89c

[LatersBaby]

Jeg syns bv får veldig mye ufortjent kritikk, og når det er bare historiene om foreldrene som ble fratatt barna sine som kommer ut, så er det ikke så rart. Samtidig må vi ikke glemme at bv har taushetsplikt, og kan ikke forsvare seg selv i slike saker. Føler flere som mister barna, pynter veldig på det for å få medlidenhet. Misforstå meg rett, det er sikkert noen som har blitt urettferdig behandlet, men det er også mange familier hvor tiltak har vært nødvendig.

Selv fikk jeg en bekymringsmelding sendt fra ei dame som ikke var ved sine fulle fem, ble selvsagt kjempe bekymret. Bv visste allerede hvem denne damen var, og ringte dagen etter for å si at det allerede var henlagt, men at det av ren prosedyre måtte få meg inn på samtale. Møtte to kjempe koselige damer, pratet litt og gikk derfra med en godt inntrykk. Har aldri hørt fra dem siden.

[AnonymBruker]

Min svoger og svigerinne ble meldt til barnevernet på totalt sviktende grunnlag (litt gal nabo som meldte og anmeldte alt og alle. Barnevernet, politiet, mattilsynet fordi en hund bjeffet osv...). Det var selvsagt ubehagelig for dem, men etter ett møte var saken opp- og avgjort, barnevernet skjønte fort at det ikke var grunn til å sette i verk noen tiltak, og de har aldri hørt fra dem siden.

Jeg tror også at de "dårlige" sakene stjeler veldig mye av fokus når det er snakk om barnevern. For det første er de raske til å sjekke seg ut når det ikke er grunn til innblanding, og for det andre har de mange andre tiltak enn den klassiske "de kom og tok barnet mitt, uten forvarsel!" som verserer i media. Mange har nok fått god hjelp av barnevernet.

Anonymous poster hash: 19e93...926