Gå til innhold

Min giftige søster


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hun er to år yngre enn meg, og da vi var rundt puberteten kunne hun bruke intime episoder hvor hun hadde kommet bardus (hva heter det igjen) på meg hvor jeg da holdt på med å,barbere mine edlere deler,(unnskyld uttrykket men slik var det)hvorpå hun truet med å rope ut hva hun hadde sett ,til de voksne slik at hun på den måten kunne oppnå å få viljen sin.

Videre har hun brukt samme bavn som min yngste datter på sin datter og krever at vi plutselig skal begynne å bruke dobbeltnavnet på vår(selv om vi aldri har pleid de,hun er 10 år eldre enn hennes og så skal vi liksom plutselig begynne med det,mener hun,for det er jo så fint må vite,og at vi må jo bruke det,ja listen av argumenter er laaaang .)

Hun har fortalt hele min aborthistorikk (jeg har dessverre betrodd henne mye i svake øyeblikk før jeg ble sterk,og kom meg til psykolog) i familieselskap,bare at hun lot som om det gjaldt en perifer venninne av seg,og hun sørget for at jeg hørte alt(innforstått med at hun koste seg når hun merket at jeg skalv av angst vel vitende om at hun kunne røpe alt når som helst)

Da vi ikke hadde selskap i vår datters konfirmasjon(kun vi foreldre og søsken som gikk ut og spiste) utbrøt hun høyt til sine:"vi får gå og kjøpe oss ei pølse vi da", og alltid dette megetsigende overbærende tonefallet,liksom så synd på meg det er...

Kunne nevnt mye mere for det er så godt som alltid syrlige nei ,giftige bemerkninger som får oss,,meg og mine til å føle seg dårlige slik at vi har blitt tvunget til å holde oss mest mulig unna henne. Det er ikke bare en situasjon nå og da men er noe hele tiden og i sum blir det ekstremt kleint.

Tonefallet hennes gir meg frysninger og jeg er overbevist om at hun enten er narcissist eller iallefall har psykopatiske trekk. Det er nok at hun sier jahaaa....drar på det og setter blikket i deg og stillheten,den dårlige stillheten som kommer når hun mønstrer en med blikket sitt. Især når en tar litt til motmæle.. Grøss!

Hun har en egen evne til å få folk til å ikke komme med motforestillinger når hun opptrer irrellevant,da setter hun blikket i dem og ja selv mine foreldre lar henne komme først hva vilje angår,i ett og alt. Slik har det alltid vært og hun bruker skam som virkemiddel i mye .

Min psykolog så bllde av henne og mente at hun så ut som en person som ikke var lett å komme utenom. Jeg synes det var så beskrivende. Sjefinna kaller mannen henne.

Det er også først etter at jeg gikk til psykolog jeg ble var og klar over de uheldige mekanismene hun fremkaller .

Tidligere,,før jeg begynte hos psykolog,evnet jeg kun å se på meg selv som en person med svært lav selvfølelse.

Å holde meg unna har gitt meg en helt ny og god energi. Jeg måtte starte helt på nytt,lære å føle og kjenne etter igjen ,og det er fantastisk og det blir klarere og klarere at jeg ikke kan ta henne inn i livet mitt igjen,da jeg kjenner det vil strupe meg.

Jeg måtte kjenne etter at jeg ikke var sprø:for menneskene på jobben min får meg slettes ikke til å føle meg dårlig og ikke vennene mine men hun gjør. Det samme gjentok seg og jeg bar nødt til å passe på meg selv kjente jeg. Jeg må gjenta det for meg selv regelmessig for å skjønne at slik er faktisk situasjonen.

I hennes øyne er jeg syk og hun nøler ikke med å fortelle andre om det. I mine øyne har HUN personlighetsforstyrrelser men jeg forteller ikke bekjente om det, bare jeg kan holde avstand til henne så er det godt nok for meg og mine.

Andre som har opplevd lignende?



Anonymous poster hash: 4f0ad...e25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg har noen søsken som oppfører seg slik i mer eller mindre grad. Eneste løsningen har vært å kutte kontakten med de. Har heldigvis fått litt kontakt med deres barn etterhvert som de vokser til og bestemmer selv. Jeg også var til psykolog (dog i en annen situasjon) og etterhvert kom samtalen inn på familien og da fikk jeg grei beskjed om at de jeg fortalte om nok hadde noen store isuues og kanskje diagnoser som bla bipolar og narcissiste (?) trekk.



Anonymous poster hash: 54a35...9b6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste du kan gjore er nok a holde deg langt unna henne, blod er ikke alltid tykkere enn vann. Hvis hun virkelig er en narsissist eller har andre issues saa nytter det vel ikke a snakke med henne uansett. Ville holdt meg langt unna henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste du kan gjore er nok a holde deg langt unna henne, blod er ikke alltid tykkere enn vann. Hvis hun virkelig er en narsissist eller har andre issues saa nytter det vel ikke a snakke med henne uansett. Ville holdt meg langt unna henne.

Nei det nytter ikke å snakke med henne,jeg kan ikke fortelle om mine innerste følelser til henne,det har jeg aldri kunnet gjort,da de blir enten ledd bort eller ignorert,slik at jeg sitter igjen med en vemmelig skamfølelse jeg under normale omstendigheter ikke ville kjent

Det var da jeg endelig våget åpne meg hos mennesker som lyttet og respekterte meg at jeg ble klar over hvor mye hun dro meg ned.

Ts

Anonymous poster hash: 4f0ad...e25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har noen søsken som oppfører seg slik i mer eller mindre grad. Eneste løsningen har vært å kutte kontakten med de. Har heldigvis fått litt kontakt med deres barn etterhvert som de vokser til og bestemmer selv. Jeg også var til psykolog (dog i en annen situasjon) og etterhvert kom samtalen inn på familien og da fikk jeg grei beskjed om at de jeg fortalte om nok hadde noen store isuues og kanskje diagnoser som bla bipolar og narcissiste (?) trekk.

Anonymous poster hash: 54a35...9b6

Ja kjenner at jeg må holde avstand. Jo ærligere jeg er mot meg selv, jo verre kjennes det ut å oppholde seg ilag med henne.Tidligere visste jeg ikke hvem jeg var men terapien og de gode relasjonene har gjort meg hel slik at jeg kan se klart. Jeg tør nå å stå opp for meg selv og si ifra.

Ts

Anonymous poster hash: 4f0ad...e25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriv en lang email til henne der du forteller hva du har følt og hva hun har gjort med deg opp igjennom årene som har vart. Eventuelt et brev. Hun kan jo ikke slippe unda med dette heller. Er vell på tide at hun også nå tar seg en pust i bakken og tenker over på måten hun oppfører seg på.

Og skulle hun vise frem dette til noen, så trur jeg da de fleste ville ha reagert på den måten at de ville ha støttet deg og ikke hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skriv en lang email til henne der du forteller hva du har følt og hva hun har gjort med deg opp igjennom årene som har vart. Eventuelt et brev. Hun kan jo ikke slippe unda med dette heller. Er vell på tide at hun også nå tar seg en pust i bakken og tenker over på måten hun oppfører seg på.

Og skulle hun vise frem dette til noen, så trur jeg da de fleste ville ha reagert på den måten at de ville ha støttet deg og ikke hun?

Ja det kunne jeg men jeg gidder ikke bruke mere energi på henne og det at mine og jeg har det så bra nå. Saken er at jeg ønsker ikke forholde meg til henne mere og nettopp det er nok den verste straffen hun kan få fra meg.

Ts

Anonymous poster hash: 4f0ad...e25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kunne jeg men jeg gidder ikke bruke mere energi på henne og det at mine og jeg har det så bra nå. Saken er at jeg ønsker ikke forholde meg til henne mere og nettopp det er nok den verste straffen hun kan få fra meg.

Ts

Anonymous poster hash: 4f0ad...e25

Men du gidder å skrive et verdig langt innlegg om henne her. Hvordan hjelper det deg? Eller hva var poenget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...