Når pappa har sterke narsissistiske tegn. Ødelegger familien!

[AnonymBruker]

(Kvinne 24)

Har hele livet vært utsatt for psykisk terror samt sett han vært voldelig mot min mor og min bror. Jeg er vant til at han bestemmer alt, og hans impulsivitet har alltid styrt hele familien til vanvidd. Nå har jeg gått på en smell i livet så min økonomi er kjørt, derfor får jeg hjelp av NAV en periode og derfor bor jeg hjemme til mor og far. Nå kommer det opp mange forferdelig minner jeg har, der jeg får barndommen kastet i ansiktet igjen. Det er påske og pappa lager helvete for alt. Mamma er nervevrak og hun gjør alt for at husfreden skal vare. I går var vi på IKEA og handlet og på veg til butikken var han kjempe glad og han fikk alle i familien i godt humør. Men plutselig på veg hjem klikket det helt for han igjen, og dette var vår skyld igjen. Det var noen som hadde tatt av en snor på hengeren hans så har laget en skikkelig styr der han ropte til mamma og meg. Jeg ble så forferdelig flau over han da jeg kjente flere som gikk forbi og fikk med seg dette. I dag skulle jeg være med å handle til påske da de skal på hytten, og jeg skal låne huset og være hjemme alene. Dette resulterte i at pappa klikket på meg på veg til butikken fordi jeg påpekte at det var skittent inn i bilen. Altså, han har ikke støvsuget bilen sin eller vasket den på mange år så jeg klarer nesten ikke å sitte på til han. Det er matrester og sagflis overalt i setene fordi han bruker bilen som arbeidsbil, og da fikk jeg beskjed om at jeg skulle holde kjeft fordi jeg var ingenting, og eide ingenting, og jeg hadde aldri tatt godt vare på noe jeg hadde eid... Dette stemmer ikke da jeg alltid har vasket de tidligere bilene jeg har hatt, samt vasker og støvsuger rommet mitt flere ganger i uken osv.

Nå er mamma helt utslitt igjen, og hun skylder på meg fordi jeg trigger han til å bli sint. Jeg er lei av å gå stilt i dørene. Jeg er sliten av å høre av min egen far at jeg er ingenting, og at jeg er verdiløs osv. Jeg studerte medisin tidligere, men sluttet og vil heller begynner på noe nytt. Jeg er veldig smart, og har fått til mye til tross for min oppvekst osv. Allikevel klarer min far å virkelig trekke meg så langt ned at jeg nesten vurderer å kutte kontakt med han og min mor.

Han skifter humør på 1 sekund. Alle som ikke kjenner han elsker han, og han har mye makt i nabolaget da han tjener mange millioner i året på eiendom. Mamma er ødelagt, og hun har flere ganger prøvd å komme seg unna han men hun klarer ikke. Jeg er sint på mamma, og jeg har gitt opp min egen far! Han spurte meg tidligere i dag hvorfor jeg ikke ville være med på hytta, da svaret er så enkelt som at jeg ikke vil. Jeg har erfart gjennom 24 år at ferier med disse to betyr krig, og det vil jeg ikke være med på lengre. I tillegg til at pappa behandler oss som dritt, så har han to ganger vært utro mot mamma, og dette har hun tilgitt hver gang! Jeg håper ikke at pappa er psykopat.

Hva kan jeg gjøre? Jeg klarer ikke mer...

Anonymous poster hash: 36d57...7b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri taklet en slik familie. Faren din er jo helt ustabil og moren din en feiging. Du har god grunn til å være sint og skuffet over begge. Eneste jeg kan anbefale er å få god avstand fra dem. Fysisk.

Anonymous poster hash: 98791...8bb

[AnonymBruker]

Har moren din noen venninner du kunne kontaktet, og fortalt hvordan ting er, slik at de kan prøve å påvirke henne til å komme seg vekk?

Du kan under ingen omstendighet bo hos dem selv om du sliter økonomisk; skaff deg en jobb i matbutikk eller på et sykehjem og flytt inn i et billig kollektiv, eller på en billig hybel til du kommer deg på bena igjen. Slik du har gjort det nå går du jo fra pest til kolera.

Hva er det du vil studere i stedet for medisin?

Anonymous poster hash: f5f88...f6d

[AnonymBruker]

Hvorfor flytter du ikke?

Anonymous poster hash: 2e484...496

[AnonymBruker]

Grøss og gru. Ts, du er smart. Flytt ut, skygg banen. Ellers blir du som din mor, et servilt nervevrak av en dame.

Hvor hen i landet bor du? Høres skremmende likt en fyr jeg vet om..

Anonymous poster hash: 2ecf6...c4f

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar.

Jeg føler at jeg må beskytte min mor, og jeg vet at det ikke er sunt. Føler at jeg trenger å snakke med noen, bare synd at det tar mange måneder før jeg kan få en psykolog.

Jeg vil flytte ut med i tillegg til dette så har jeg økonomiske problemer, så det er derfor jeg bor hjemme akkurat nå. Jeg er alt for impulsiv med penger, så tror jeg trenger hjelp til å takle det også.

Anonymous poster hash: 36d57...7b1

[vimsa30]

Jeg har selv vokst opp en far som var meget ustabil og kunne klikke i vinkel for hver minste ting. Han var dog aldri voldelig, men jeg forstår godt begrepet psykisk terror.

Mange har mye negativt å si om NAV, men du er allerede i kontakt med de. Det finnes mange dyktige veiledere der, og hvis du forteller om din hjemsituasjon så kanskje du kan få bistand med de til å finne et sted for deg selv og en jobb.

Jeg tenker at det viktigste for deg er å komme deg på egne bein og bli selvstendig. Det er ikke lett, men noen ganger kan det være bedre for den enkelte å redusere kontakten med familien- særlig når den bryter deg ned og ikke opp. Har selv gått på en smell pågrunn av min far og endte hos psykolog, i samråd med han ble det bestemt at jeg satte meg regler for når jeg omgikk min far. Kort sagt er jeg kun i nærheten av han når han har noe positivt å bidra med. Etter støtte fra psykologen så har jeg klart å fortelle min mor dette og hun støttet meg. Hun elsker ham på sitt beste og blir psykisk sliten når han er på sitt verste. Hun er tatt et valg om å bli hos ham, jeg trenger ikke gjøre det samme. Men jeg har kontakt med ham, jeg tror han har forstått tegninga for han er mer positiv og støttende. Mulig det er fordi jeg kun omgås ham under disse forutsetningene

Har du hørt med legen om å bli henvist til en privat praktiserende psykolog? Det finnes mange, mange av de med refusjonsavtale med det offentlige. Det krever en jobb av deg, men da kan du selv sette deg ned og skrive et brev hvor du forteller kort om din situasjon og sender dette med henvisning til flere psykologer. Det finnes en telefon (husker ikke nummeret) som gir oversikt over ventelister hos disse psykologene. Det kan hvertfall forkorte tiden betraktelig, fremfor å vente på time hos DPS.

Du kan endre livet ditt, men jeg tror det viktigste for deg er at du får et sted for deg selv. Det er belastende psykisk med økonomiske problemer, om man ikke skal gå på tå i eget hjem. Og ikke minst; din mor må faktisk beskytte seg selv. Jeg tror hvis du får bygget deg opp og får hjelp av en psykolog så kan være mer til støtte og forbilde for din mor