Tips til alternativ til dåp/navnfest.

[Gjest Hjertesukk]

Nå for tiden så er det jo nesten like vanlig med navnefester som med kirkelig dåp, hvert fall om man bor litt sentralt. Så man står neppe alene som 14-åring ved den kristne døpefonten, slik som man gjorde for 20 år siden For mannen og meg ble det helt feil å stå i kirka å lyve om å oppbringe barn i den kristne tro, på samme måte som det hadde vært feil for oss å stå i en kirke og lyve ved en vigsel. Vi er humanetikere, vi giftet oss humanetisk og barna våre har begge hatt humanetisk navnefest. Viktig å kunne stå for sine valg mener nå jeg, og ikke bare følge saueflokken.

Mja, for min del så er det nå snakk om snaue 10 år siden ;-) Var nylig en nyhetssak om en gutt som gjorde det samme.. Så helt vanlig er det nå ikke!

Jeg er helt enig i at dersom foreldrene ikke er kristne, og selv unnlater å gifte seg i kirka så er det et valg de tar for familien sin, og som jeg respekterer fullt ut! ...Men dersom man selv har konfirmert seg kristelig og giftet seg i kirka så er det litt underlig å skulle unnlate å døpe barna sine. Spesielt når det skaper mer trøbbel for barnet om han eller hun senere vil konfirmere seg, eller gifte seg kristelig - slik som foreldrene gjorde.

Forøvrig; barna er kun tilhørere og ikke medlemmer av den norske kirke frem til de er 18, dersom de har en forelder som er medlem, og de ikke blir døpt i kirken. :-)

[Gjest Trøffel]

Mja, for min del så er det nå snakk om snaue 10 år siden ;-) Var nylig en nyhetssak om en gutt som gjorde det samme.. Så helt vanlig er det nå ikke!

Jeg er helt enig i at dersom foreldrene ikke er kristne, og selv unnlater å gifte seg i kirka så er det et valg de tar for familien sin, og som jeg respekterer fullt ut! ...Men dersom man selv har konfirmert seg kristelig og giftet seg i kirka så er det litt underlig å skulle unnlate å døpe barna sine. Spesielt når det skaper mer trøbbel for barnet om han eller hun senere vil konfirmere seg, eller gifte seg kristelig - slik som foreldrene gjorde.

Forøvrig; barna er kun tilhørere og ikke medlemmer av den norske kirke frem til de er 18, dersom de har en forelder som er medlem, og de ikke blir døpt i kirken. :-)

Helt enig med deg, det blir veldig merkelig! Men litt annerledes dersom man har tatt et aktivt standpunkt og meldt seg ut av statskirka etter bryllupet. Men jeg kjenner flere som har valgt å gifte seg i kirka på grunn av tradisjon og ikke på grunn av tro og deretter har meldt seg ut, og det syns jeg blir veldig feil!

[Alkymist]

Nå er det sånn at mitt eldste barn er døpt. Tradisjonstro og ikke av religiøst grunnlag egentlig, og med tanke på nettopp det at man velger på nytt ved konfirmasjon. Det er da greit å slippe dåpen som tenåring. Men forholdet til barnetsfar holdt ikke og min nye mann som jeg nå har barn med er absolutt ikke religiøs. Så dåp er ikke et tema overhode. Jeg respekterer at han ikke ønsker dåp, jeg er ikke religiøs selv heller. Tenker at å døpe seg for å stå til konfirmasjon er er valg helt på samme nivå med å være døpt for så å velge bort den kristne konfirmasjonen. Men... Jeg ønsker at begge mine barn skal få en feiring som markerer at de er kommet til verden, fått navn og samle familien. Det er det dåpen symboliserer for oss, men vi trenger at der skjer utenfor rammene til kirken eller andre forbund. Så alle problemstillingene rundt har vi tatt stilling til.