Tips til alternativ til dåp/navnfest.

[Alkymist]

Vi ønsker å ha en feiring av junior men verken dåp eller vanlig navnfest er aktuelt. Er det noen her på forumet som har gjort en egen vri og kan komme med tips? Vi tenker at det skal være fokus på den lille, at han er født og fått navn. Og vi tenker at det også er en fin anledning til at familiene kan komme sammen.

Så langt har vi tenkt å kjøpe en bok som alle kan skrive hilsner i som barnet kan få f.eks. på 18 års dagen eller lignende. Vi vil ha mat, kaffe og kake som man ville hatt i dåp. Og kanskje et musikalsk innslag eller to, men ikke helt sikker på hva. Her hadde det også vært fint med tips.

Bare å fyre løs med forslag og tanker. Om det ikke treffer helt, kan det i.det minste være med på å bygge tankerekker som gjør at vi litt nærmere mål

[Alkymist]

Dytter litt jeg

[AnonymBruker]

Vi ba inn til navnefest uten at vi deltok på noe arrangement.

Var koselig å be inn nærmeste slekt på god mat, hadde det hjemme og alt var veldig uformelt. Vi kommer fra forskjellige deler av landet så det også var litt for at familiene skulle møtes. Serverte hjemmrlagd koldtbord og kaker, koste oss og den lille fikk også gaver.

Anonymous poster hash: 1e69c...660

[Gjest Tekola]

Vi vurderte en "Circle of Life"-feiring (Løvenes konge, der Rafiki holder opp Simba) som vi kalte det, men endte med dåp. Synes absolutt at det er en fin ting, uansett om man føler at man tilhører et tros- eller livssynssamfunn eller ikke! Det er noe med å markere det nye familiemedlemmet litt!

Vi videreførte gjesteboka vi hadde i bryllupet vårt, som vi også kommer til å fortsette med i dåp for kommende barn, konfirmasjoner og lignende. Oppfordret folk til å skrive tips og hilsner, og det er innmari koselig lesning!

I noen familier er det jo vanlig med noen som skriver sanger til den som feires (til dåp typisk på melodien "Da lykkeliten kom til verden" osv), så det er jo en mulighet om dere er kreative selv eller kjenner noen? Eller vet om noen som er flinke til å synge/spille?

[Alkymist]

Alle andre i familiene våre er døpt og er som du sier en fin markering, så når vi nå velger det bort synes jeg absolutt vi må markere det på eller annen måte. Og vi har faktisk tenkt litt på løvenes konge, men slått det litt fra oss igjen. Men det med lykkeliten var ingen dum idé. Vi har flere som kan synge og spille. Så noe sånt må vi nok prøve å få til. Kan bli fint og personlig med en sånn sang.

[Gjest chiki]

Vi inviterte familie og nære venner til 6mnds dagen hennes. Alle pyntet seg, og vi hadde kldtbord og kaffe og kaker etterpå. Alle hadde med gaver til henne, noe vi ikke forventet.

Hadde ingen underholdning, men tok masse bilder av henne i grupper av gjestene.

Denne gangen vurderer vi å invitere til grillfest eller noe i august. Venter baby i juni

[Alkymist]

Høres koselig ut. Og veldig fint å høre at flere gjør litt annet enn å døpe. Virker som de fleste forventer det, og hadde sikkert gjort det tradisjonstro om ikke min mann var sterkt i mot. Men har innbilt meg litt at vi må ha en sermoni av noe slag, men vi må faktisk ikke det høres koselig ut å være litt mer uformelle også. Virker som dere har positive erfaringer med det i allefall. Og det viktigste er jo at vi samles med den lille

[AnonymBruker]

Jeg er hverken døpt eller navnet, men foreldrene mine invitere til en "velkommen til livet" fest når jeg ikke var så alt for gammel. Da var det mat og kake. Dette var på begynnelsen av 80-tallet og da veldig uvanlig. <tror man kan gjøre noe mer utav det i dag. En bok å skrive i høres koselig ut.

Anonymous poster hash: aec7a...d79

[AnonymBruker]

Vi vurderte en "Circle of Life"-feiring (Løvenes konge, der Rafiki holder opp Simba) som vi kalte det, men endte med dåp. Synes absolutt at det er en fin ting, uansett om man føler at man tilhører et tros- eller livssynssamfunn eller ikke! Det er noe med å markere det nye familiemedlemmet litt!

Vi videreførte gjesteboka vi hadde i bryllupet vårt, som vi også kommer til å fortsette med i dåp for kommende barn, konfirmasjoner og lignende. Oppfordret folk til å skrive tips og hilsner, og det er innmari koselig lesning!

I noen familier er det jo vanlig med noen som skriver sanger til den som feires (til dåp typisk på melodien "Da lykkeliten kom til verden" osv), så det er jo en mulighet om dere er kreative selv eller kjenner noen? Eller vet om noen som er flinke til å synge/spille?

Vi hadde "circle of life" feiring for gutten vår!

Anonymous poster hash: 7e2e4...8a4

[Alkymist]

Hva gjorde dere helt konkret i circle of life feiringen? Som nevnt har vi vært inne på tanken, men ikke helt klare på hvordan det eventuelt skal gjeninnføres. høres veldig fint ut. Liker i grunn den tanken mer og mer.

[AnonymBruker]

Vi hadde "bare" en ganske formell, fin familiefest for begge våre to barn, som vi kalte 'navnefest' ( i mangel av annet navn). Barnet var kledt finfint, vi tok bilder, det var skriftlig invitasjon, pent dekkede bord (med bordkort hos den ene), gavebord osv. Som en dåp, uten sermonien i kirken, eller den humanetiske.

Full middag, dessert, kakebord etterpå. Akkurat den 'happeningen' de 'ikke-kristne-men-allikevel-tradisjonbunde' familiemedlemmmene forventet. Og vi har bildene, kortene, gavene og historiene å vise til barna, når de spør: "min dåp?"

Anonymous poster hash: 3db53...f84

[Gjest Hjertesukk]

En liten avsporing her:
Jeg ble ikke døpt som barn, ettersom jeg skulle få velge selv når jeg ble gammel nok.
Da jeg ble 14, og resten av klassen skulle konfirmere seg kristelig så var ikke dette en mulighet med mindre jeg døpte meg.. I kirka. Du kan tro det var passe flaut for en 13-14 år gammel jente å måtte døpe seg i døpefonten. Heldigvis ordnet presten en privat seremoni, og jeg ble ikke døpt sammen med de ukentlige dåpsbarna.

Mine barn skal døpes i kirka, for man tar egentlig et valg på vegne av barna når man lar være å døpe dem, også. Det er vesentlig mer tungvint å skulle få til en kristelig konfirmasjon om man ikke er døpt, enn å konfirmere seg borgerlig etter å ha blitt døpt. ...Verdt å tenke på!

[Gjest Mary Quant]

En liten avsporing her:

Jeg ble ikke døpt som barn, ettersom jeg skulle få velge selv når jeg ble gammel nok.

Da jeg ble 14, og resten av klassen skulle konfirmere seg kristelig så var ikke dette en mulighet med mindre jeg døpte meg.. I kirka. Du kan tro det var passe flaut for en 13-14 år gammel jente å måtte døpe seg i døpefonten. Heldigvis ordnet presten en privat seremoni, og jeg ble ikke døpt sammen med de ukentlige dåpsbarna.

Mine barn skal døpes i kirka, for man tar egentlig et valg på vegne av barna når man lar være å døpe dem, også. Det er vesentlig mer tungvint å skulle få til en kristelig konfirmasjon om man ikke er døpt, enn å konfirmere seg borgerlig etter å ha blitt døpt. ...Verdt å tenke på!

Jeg har hørt akkurat det samme fra andre som også måtte gjennom dåpssermoni som tenåringer.

[AnonymBruker]

En liten avsporing her:

Jeg ble ikke døpt som barn, ettersom jeg skulle få velge selv når jeg ble gammel nok.

Da jeg ble 14, og resten av klassen skulle konfirmere seg kristelig så var ikke dette en mulighet med mindre jeg døpte meg.. I kirka. Du kan tro det var passe flaut for en 13-14 år gammel jente å måtte døpe seg i døpefonten. Heldigvis ordnet presten en privat seremoni, og jeg ble ikke døpt sammen med de ukentlige dåpsbarna.

Mine barn skal døpes i kirka, for man tar egentlig et valg på vegne av barna når man lar være å døpe dem, også. Det er vesentlig mer tungvint å skulle få til en kristelig konfirmasjon om man ikke er døpt, enn å konfirmere seg borgerlig etter å ha blitt døpt. ...Verdt å tenke på!

og så dypt satt gudstroen.

Anonymous poster hash: 4607f...694

[Lou Salome]

En liten avsporing her:

Jeg ble ikke døpt som barn, ettersom jeg skulle få velge selv når jeg ble gammel nok.

Da jeg ble 14, og resten av klassen skulle konfirmere seg kristelig så var ikke dette en mulighet med mindre jeg døpte meg.. I kirka. Du kan tro det var passe flaut for en 13-14 år gammel jente å måtte døpe seg i døpefonten. Heldigvis ordnet presten en privat seremoni, og jeg ble ikke døpt sammen med de ukentlige dåpsbarna.

Mine barn skal døpes i kirka, for man tar egentlig et valg på vegne av barna når man lar være å døpe dem, også. Det er vesentlig mer tungvint å skulle få til en kristelig konfirmasjon om man ikke er døpt, enn å konfirmere seg borgerlig etter å ha blitt døpt. ...Verdt å tenke på!

Vi har tenk på det, og det tror jeg alle som velger å ikke døpe har. Jeg VIL faktisk at det skal være "vesentlig mer tungvind" for barna å konfirmere seg kirkelig, og sånn passe flaut for dem hvis de ikke er troende, men allikevel velger å gjennomføre det. Blir de troende, tror jeg den sermonien på bakrommet er mer ok, da betyr det jo noe.

[AnonymBruker]

Vi har tenk på det, og det tror jeg alle som velger å ikke døpe har. Jeg VIL faktisk at det skal være "vesentlig mer tungvind" for barna å konfirmere seg kirkelig, og sånn passe flaut for dem hvis de ikke er troende, men allikevel velger å gjennomføre det. Blir de troende, tror jeg den sermonien på bakrommet er mer ok, da betyr det jo noe.

Da antar jeg at dere ikke er døpt selv heller?

Anonymous poster hash: 1e86d...4a1

[Lou Salome]

Da antar jeg at dere ikke er døpt selv heller?

Anonymous poster hash: 1e86d...4a1

Hvorfor antar du det? Jo, vi er begge døpt i barnedåp, av ikke-troende foreldre. Barna mine går i en menighetsbarnehage, og har forløpig en sterk barnetro, de er mer i kirken en de fleste andre. Mannen min har meldt seg ut. Jeg tror barna står som medlemmer til de er 18, så lenge vi ikke aktivt har meldt dem ut, og det er greit for meg. De skal få ta valget selv, og det blir vel litt før konfirmasjonstider.

Jeg tror de som velger å ikke døpe barna sine, gjør et like aktivt valg som mange av dem som døper.

[Gjest Hjertesukk]

Vi har tenk på det, og det tror jeg alle som velger å ikke døpe har. Jeg VIL faktisk at det skal være "vesentlig mer tungvind" for barna å konfirmere seg kirkelig, og sånn passe flaut for dem hvis de ikke er troende, men allikevel velger å gjennomføre det. Blir de troende, tror jeg den sermonien på bakrommet er mer ok, da betyr det jo noe.

Da jeg konfirmerte meg var jeg troende, og jeg syntes likevel det var flaut og nedverdigende å skulle ha "barnedåp" som 14åring.. Forøvrig; dette var ikke på "bakrommet" men i kirkerommet, og med en vanlig barnedåp seremoni hvor nærmeste familie var til stede. Det handler mer en den pinlige tenåringsfasen hvor man ikke vil være anderledes, enn hvorvidt sermonien betyr noe eller ikke. Jeg var dødsirritert på foreldrene mine som ikke hadde døpt meg når jeg var barn, slik som alle de andre vennene mine hadde blitt. Det kan virke som en bagatell, men jeg syntes det var et unødvendig valg tatt på mine vegne som barn, ettersom foreldrene mine selv er døpt, konfirmert og gift i den norske kirken.

Jeg er voksen nå, og skal selv gifte meg.. I Kirken selvfølgelig! :-) Men jeg går utifra at du og din mann hadde/skal ha borgerlig vielse? Og at dere valgte borgerlig konfirmasjon? Jeg er forsåvidt mer tilbøyelig til å forstå familier som velger å ikke døpe sine barn, dersom de ikke har noen tilknytning til kirken selv. Men jeg forstår ikke hvorfor barna dine går i menighet dersom hverken du eller din mann er troende?

[Gjest Hjertesukk]

og så dypt satt gudstroen.

Anonymous poster hash: 4607f...694

Gudstroa satt dypt den! :-) Likevel var det pinlig å være den "eneste" i klassen som måtte døpe seg som 13-14 åring.

[Gjest Trøffel]

En liten avsporing her:

Jeg ble ikke døpt som barn, ettersom jeg skulle få velge selv når jeg ble gammel nok.

Da jeg ble 14, og resten av klassen skulle konfirmere seg kristelig så var ikke dette en mulighet med mindre jeg døpte meg.. I kirka. Du kan tro det var passe flaut for en 13-14 år gammel jente å måtte døpe seg i døpefonten. Heldigvis ordnet presten en privat seremoni, og jeg ble ikke døpt sammen med de ukentlige dåpsbarna.

Mine barn skal døpes i kirka, for man tar egentlig et valg på vegne av barna når man lar være å døpe dem, også. Det er vesentlig mer tungvint å skulle få til en kristelig konfirmasjon om man ikke er døpt, enn å konfirmere seg borgerlig etter å ha blitt døpt. ...Verdt å tenke på!

Nå for tiden så er det jo nesten like vanlig med navnefester som med kirkelig dåp, hvert fall om man bor litt sentralt. Så man står neppe alene som 14-åring ved den kristne døpefonten, slik som man gjorde for 20 år siden For mannen og meg ble det helt feil å stå i kirka å lyve om å oppbringe barn i den kristne tro, på samme måte som det hadde vært feil for oss å stå i en kirke og lyve ved en vigsel. Vi er humanetikere, vi giftet oss humanetisk og barna våre har begge hatt humanetisk navnefest. Viktig å kunne stå for sine valg mener nå jeg, og ikke bare følge saueflokken.