Begynner å bli lei maset om at ikke alle har råd til dyre gaver!

[AnonymBruker]

Åh!

Kjenner jeg begynner å bli luta lei av alle skriveriene om de som ikke har råd til dyre gaver.

Ja, jeg skjønner at ikke alle kangi barna gaver til flere tusen. Men skal jeg kjøpe gaver til mine barn ut fra hva andre ikke har råd til?

Samfunnet består av rike og fattige. Det må alle lære seg.

Ikke gi meg dårlig samvittighet fordi om jeg har råd, og lyst, til å gi barna dyrere gaver!

Anonymous poster hash: d235a...bce

[AnonymBruker]

Jeg tror de eneste som taper i det lange løp er dine barn.

Anonymous poster hash: f6553...606

[AnonymBruker]

Jeg tror de eneste som taper i det lange løp er dine barn.

Anonymous poster hash: f6553...606

Så det du mener er at mine barn har "vondt av" å få de nye slalomskiene de har ønsket seg et helt år, kontra å få en billig bok?

Anonymous poster hash: d235a...bce

[AnonymBruker]

Åh!

Kjenner jeg begynner å bli luta lei av alle skriveriene om de som ikke har råd til dyre gaver.

Ja, jeg skjønner at ikke alle kangi barna gaver til flere tusen. Men skal jeg kjøpe gaver til mine barn ut fra hva andre ikke har råd til?

Samfunnet består av rike og fattige. Det må alle lære seg.

Ikke gi meg dårlig samvittighet fordi om jeg har råd, og lyst, til å gi barna dyrere gaver!

Anonymous poster hash: d235a...bce

Vel, jeg er også lei av alt styret med gavekjøping og penger. Lei av at folk klager på at de ikke kan kjøpe dyre Iphoner og nettbrett til ungene sine.

Det har jeg ikke råd til. Jeg har fire unger og en lav lønn. Men jeg klager da ikke for det. En gave til 500 kr har i dag blitt for småtteri å regne, og er vel snart ikke mer enn et par gaver i kalenderen. Litt av et samfunn vi har skapt.

Anonymous poster hash: d8992...5da

[AnonymBruker]

Så det du mener er at mine barn har "vondt av" å få de nye slalomskiene de har ønsket seg et helt år, kontra å få en billig bok?

Anonymous poster hash: d235a...bce

Det handler selvfølgelig ikke om en enkelt gave, men om totalen.

Men om du ukritisk "unner" barna dine mer en skolekameratene osv får, blir de lett bortskjemte. Og de kan få et uheldig forhold til penger og økonomi etter hvert.

Anonymous poster hash: f6553...606

[AnonymBruker]

Tror det folk reagerer litt på er kanskje de som får alt de peker på. Datteren min på 12 år har en venninne som har 6 par uggs, 2 parajumpers jakker, alltid nyeste iphone, ipad, macbook, og rommet hennes er enormt, og med alt en jente bare kan drømme om. Hun får lov til alt, og går alltid med mye penger på seg, så hun kan kjøpe hva hun vil. Hva skjer med denne jenta hvis hun plutselig må klare seg selv en dag, det må jo bli et stort sjokk.

Men barn som får slalomski til jul, ser ikke jeg på som bortskjemte. Jeg har selv dårlig økonomi, er enslig mor og student. Men jeg får jo spart, og gitt barna mine litt av det de ønsker seg. Her har vi en ipad på deling på 3 personer, og 1 pc på deling. 12 åringen fikk iphone til bursdagen sin, var hennes første. Jeg har og iphone, men har de i flere år. Til jul får barna gave for ca 1000 kr hver. Men 8 åringen skal til bursdagen sin få Xbox one. Dette skal jeg spare til, og så dyre gaver får de jo ikke hvert år.

Anonymous poster hash: 81d4a...a5f

[vimsefrøken]

Åh!

Kjenner jeg begynner å bli luta lei av alle skriveriene om de som ikke har råd til dyre gaver.

Ja, jeg skjønner at ikke alle kangi barna gaver til flere tusen. Men skal jeg kjøpe gaver til mine barn ut fra hva andre ikke har råd til?

Samfunnet består av rike og fattige. Det må alle lære seg.

Ikke gi meg dårlig samvittighet fordi om jeg har råd, og lyst, til å gi barna dyrere gaver!

Anonymous poster hash: d235a...bce

Jeg er på en måte enig med det. Selv har jeg ikke dårlig samvittighet for at jeg har

råd til å gi barna mine dyre julegaver og fordi jeg har god økonomi.

For det første,

jeg jobber hardt for alt jeg har her i livet, og lærer barna mine at ingen får noe gratis,

at man må jobbe for det man ønsker å oppnå.

For det andre,

jeg mener ikke at barna mine blir bortskjemte selv om jeg gir dem dyre julegaver.

Julen er en gang i året. Og jeg er nøye på at mine barn ikke får dyre ting eller andre

presanger foruten bursdag og jul, de må ønske seg de dyre tingene til disse begivenhetene,

eller spare penger selv.

Og det er ikke dermed sagt at de får alt de ønsker seg. Men ja, jeg kjøper kanskje litt dyrere

jule og bursdagsgaver enn mange andre. Og muligens kompenserer jeg litt for at vi har en

veldig liten familie, så hvis ikke jeg hadde kjøpt en del, hadde barna mine vært blant de som

fikk veldig lite julegaver hvert år.

Det er trist at mange sliter i julen, ikke har råd til julegaver osv, men det er ikke min skyld.

Og jeg ønsker allikevel å gi barna mine det jeg føler for i julegaver. Jeg har venninner som

har dårlig økonomi, og som sliter med julen selv, og til disse legger jeg alltid litt ekstra i

julegavene både til dem og til barna deres. Det er min måte å sørge for at de har en litt

hyggeligere jul, og at barna deres får noen av de tingene de ønsker seg som de ikke ville

fått ellers. Og før noen skriker ut, jeg ville selvfølgelig ikke gjort dette hvis disse venninnene

syns det var flaut eller var i mot det. De er takknemlig for det, og vet at jeg ikke forventer at

de skal kjøpe dyre julegaver i retur til hverken meg eller barna mine. Og barna mine blir

faktisk like glade for presanger fra dem, som for de dyre gavene, da de vet at det er tanken

som teller.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge folk kjøper etter egen økonomi og egne verdier så er alt bra. Folk er forskjellige og det bør barn lære. På tide vi fjerner oss fra likhetstyranniet der alle skal ha det samme alltid. Barn bør lære at alle har like stor verdi som mennesker, men forskjellig kjøpekraft.

Anonymous poster hash: 2dfdf...31c

[vimsefrøken]

Jeg tenker at så lenge folk kjøper etter egen økonomi og egne verdier så er alt bra. Folk er forskjellige og det bør barn lære. På tide vi fjerner oss fra likhetstyranniet der alle skal ha det samme alltid. Barn bør lære at alle har like stor verdi som mennesker, men forskjellig kjøpekraft.

Anonymous poster hash: 2dfdf...31c

Ganske enig med deg her. Det verste er vel de som gir etter for kjøpepresset å handler

julegaver over evne på kreditt, da bør man begynne å revurdere synet sitt på hva julen

egentlig handler om.

Noen har mer penger enn andre og kan kjøpe mer eller dyrere julegaver.

Og det vil ikke si at alle barn som har slike foreldre er bortskjemte. Det kommer faktisk

helt an på hvordan foreldrene velger å oppdra barna sine

[vimsefrøken]

Tror det folk reagerer litt på er kanskje de som får alt de peker på. Datteren min på 12 år har en venninne som har 6 par uggs, 2 parajumpers jakker, alltid nyeste iphone, ipad, macbook, og rommet hennes er enormt, og med alt en jente bare kan drømme om. Hun får lov til alt, og går alltid med mye penger på seg, så hun kan kjøpe hva hun vil. Hva skjer med denne jenta hvis hun plutselig må klare seg selv en dag, det må jo bli et stort sjokk.

Men barn som får slalomski til jul, ser ikke jeg på som bortskjemte. Jeg har selv dårlig økonomi, er enslig mor og student. Men jeg får jo spart, og gitt barna mine litt av det de ønsker seg. Her har vi en ipad på deling på 3 personer, og 1 pc på deling. 12 åringen fikk iphone til bursdagen sin, var hennes første. Jeg har og iphone, men har de i flere år. Til jul får barna gave for ca 1000 kr hver. Men 8 åringen skal til bursdagen sin få Xbox one. Dette skal jeg spare til, og så dyre gaver får de jo ikke hvert år.

Anonymous poster hash: 81d4a...a5f

Å hjelpes meg. De gjør jo denne jenta i såfall en stor bjørnetjeneste.

Ikke bare blir hun bortskjemt så til de grader, ikke lærer seg pengers verdi, men

enig med deg i at hun mest sannsynlig får seg en skikkelig smell hvis hun da

noensinne må klare seg økonomisk senere. Det beste man kan lære barna når

de er små er sunne holdninger og verdier, samt å styre økonomien med å lære

de å spare til ting osv. Men med slike foreldre så ender hun vel opp med å leve

på dem når hun er eldre også, finnes mange eksempler på godt voksne mennesker

som får alt de vil av foreldrene selv etter at de er i jobb selv, da inntekten ikke strekker

til fordi de er vant til å kjøpe absolutt alt de vil ha der og da.

[AnonymBruker]

Jeg tror at når man velger å gi barna sine veldig kostbare og flotte gaver og venner de til de forventningene, så blir fallet og skuffelsen veldig stort hvis familiens økonomiske situasjon skulle endre seg drastisk. Og det kan skje over natten.

Det kan skje fordi man blir arbeidsledig, utsatt for en ulykke, dødsfall, økonomisk krakk i samfunnet osv.

Vi er selv relativt godt stilt, jeg har en mann som er født med sølvskje i munnen, men vi velger likevel å gi barna ganske beskjedne gaver og prøver å lære de at jula handler om mer enn dyre gaver og et høyt forbruk.

Anonymous poster hash: 2be3e...274

[AnonymBruker]

Problemet er om barnet ditt får slalomskiene den med en gang ønsket kommer.. og den nye telefonen.. og ny laptop fordi den gamle er av feil merke. Så kommer julen og man skal liksom overgå alt dette.

Det er jo nettopp til jul man skal få skiene man har ønsket seg i et helt år. Tror du ser dette litt feil. For jeg er veldig anti-kjøpefest selv, men synes godt at man kan kjøpe skikkelige ting barn (eller voksne) trenger eller har ønsket seg over lengre tid til jul, selv om de koster litt. Men det er alle disse helt unødvendige tingene man kjøper. Overprisede merkeklær, en ny telefon/PC/spillkonsoll selv om det barnet allerede har fortsatt er brukbart og relativt nytt.

Mange barn skjønner ikke verdien av ting fordi de drukner i dem. De trenger sjelden å spare til noe de ønsker seg og tror til slutt at penger vokser på trær. Mister de telefonen sin, så får de bare en ny og mest sannsynlig en nyere og dyrere modell enn den de mistet. Ingen konsekvenser og ingen krav.

Anonymous poster hash: 700cf...519

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det du skriver, men kanskje ikke helt hvordan du legger det frem. Du omtaler deg selv som "rik" og lurer på hvorfor du skal bli straffa for at andre er "fattig".
Det kommer uansett an på hva man kjøper til barna. Det er kjøpepress, og folk har fått kjøpemani. Barna får ikke lenger kun de to tingene du ønsker seg til jul, men en hel drøss..

Jeg får vel anse meg selv som "fattig" jeg da, og kjenner meg ikke igjen i alle de sytete avisartiklene om "alenemødre som ikke har råd til julegaver til barna sine" eller "alenemødre som føler på kjøpepresset og som ikke når opp". Og SÅ mange innlegg på Facebook med folk som lurer på om noen kan donere bort noen penger til familien deres/julegaver til barna deres, fordi de ikke har penger til jul. Greit, noen sliter sikkert på ordentlig, men hva gjorde de for å havne der?

Jeg er selv alenemor, student, jobber 2 helger i mnd og får minstesats fra Nav ved siden av, og det handler om prioriteringer. Hold oversikt over egen økonomi (budsjett), bruk pengene der de skal brukes, ikke vent med julegavene til desember, men handle litt og litt f.o.m f.eks september.
Synes det er helt horribelt at folk faktisk ydmyker seg selv så mye ved å stå frem på Facebook og i aviser om hvordan de rotet til økonomien sin rett før jul. Veldig mange får sympati for disse menneskene med en gang, uten å stille ett spørsmål, og overfører penger og donerer de gaver..

Jeg skrev til ei dame på Facebook som prøvde å få til seg bare penger, for de skyldte nærbutikken penger, hadde ikke betalt en strømregning og hadde ikke penger til julegaver og julemat, og Nav VILLE ikke hjelpe de.. Hun hadde mann og to barn.
Jeg skrev en forholdsvis lang seriøs avhandling til henne, jeg kritiserte ikke, men stilte reelle spørsmål og ga henne råd, og sa at det er tusen andre ting du kan gjøre før du nedverdiger deg selv på internett. "I morgen kan en eller annen tulling ringe barnevernet på deg fordi du ikke klarer å forsørge barna dine og ber om en kronerulling på Kjøp/Salg, så du burde ta det på alvor."
Alt jeg fikk til bake var "jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre"

Jeg er redd det blir en sånn trend å bli hjelpesløs rett før jul. Det er INGEN i dette landet, med barn, som får sosialhjelp, som KUN har råd til mat på bordet, med mindre de spiser biffmiddag hver dag.. Det nekter jeg å tro. Det er lov å spørre om hjelp så klart, men å gå ut med offentlig profil å be om en "kronerulling" burde ikke være okey.

Som du sier, folk må lære seg å akseptere at noen er "rike" og noen er "fattige", å gjøre det beste ut av det. Det er ikke sånn at alle barn MÅ få iPhone til jul.. Det er VI som skal lære barna våre om verdier..

Anonymous poster hash: dde55...c8d

[AnonymBruker]

Syntes det er greit å gi litt dyrere gaver til jul/bursdag som ungene har ønsket seg lenge og "trenger"

Da snakker jeg oppgraderinger. Du får slalomutstyr til billigere penge, men velger en dyrere pakke. Det gjelder også andre ting. Klær, tlf, sko, osv

Men om de får dyre ting hele året som de trenger/ønsker seg, blir det da vanskelig å kjøpe jule/bursdags-gaver

Her får barna på 11 og 13 iphone 5s til jul. De har venner som har fått denne tlf og iphone 6 utenom. Det er mange i dems omkrets med disse tlf.

Flere klager på dårlig råd, men de må nok se på seg selv hvor pengene går. Har ei bekjent som klager, men røyker som en svamp.

Har selv slitt økonomisk, men det gikk. (Ungene er også godt opplært til å spare til det de vil ha)

Anonymous poster hash: 72395...ecd

[AnonymBruker]

Samfunnet består av rike og fattige. Det må alle lære seg.

Anonymous poster hash: d235a...bce

Dette er noe alle kan, men så lenge voksne mennesker har problemer med å fatte konseptet "relativ fattigdom", så synes jeg ikke at vi skal kreve dette av barna.

Og de barna som er fattige (relativ fattigdom) i Norge, de vet at de er det, det har de fått inn med morsmelka så og si.

Men det alle barn (og voksne) kan lære seg, uavhengig av økonomisk status, er at de ikke kan få alt de ønsker seg alltid.

Alle barn skal etterhvert forsørge seg selv, og da er det greit at de har med seg lærdommen om dette hjemmefra.

Og det er også greit om de lærer seg at det dyreste produktet ikke er bedre enn et billigere tilsvarende produkt.

En telefon er ikke bedre enn alle andre telefoner om den har et eple trykket på baksiden.

Og siden det var snakk om slalomski her.

Jeg vokste opp i Bærum, og siden jeg bodde i nærheten av 3 slalombakker måtte jeg ha slalomski.

Det første paret arvet jeg, og da foreldrene mine så at jeg likte å stå på slalom ga de meg et par fine Atomic slalomski til jul året etter.

Da jeg kom i bakken i romjula fikk jeg beskjed om at Atomic var nesten verre enn ingenting.

Blizzard var de beste skiene, og de skiene jeg måtte ha om jeg skulle være noen.

Så kom Salomom, Rossignol, Atomic, og dårligste skiene var Nordica.

Hvor gode de var ble rangert etter pris.

Jeg begynte å kjøre aktivt på mine Atomic ski, og det er nesten merkelig, men resultatene var anstendige til tross for såkalte elendige ski.

Kanskje kunne jeg gjort det enda bedre med dyrere ski, men jeg tviler på det, for skiene var mer enn gode nok for meg.

Poenget er, om barna ønsker seg slalomski, og det er noe de trenger, så er det ingenting galt i å kjøpe det til dem i julegave.

Men det man kan være bevisst på er at man kjøper etter behov og kvalitet, ikke etter merke og pris.

Anonymous poster hash: c1f50...0b1

[Gjest Malanthor]

Er ikke nødvendigvis noe galt i å gi dyre gaver. Men det er da heller ikke nødvendig å flaske barna opp med materialistisk melk.

Virker som om TS er av sistnevnte type "Samfunnet består av rike og fattige det må alle lære seg!"

Ugh, jeg misunner ingen å være barna dine.

[AnonymBruker]

Å hjelpes meg. De gjør jo denne jenta i såfall en stor bjørnetjeneste.

Ikke bare blir hun bortskjemt så til de grader, ikke lærer seg pengers verdi, men

enig med deg i at hun mest sannsynlig får seg en skikkelig smell hvis hun da

noensinne må klare seg økonomisk senere. Det beste man kan lære barna når

de er små er sunne holdninger og verdier, samt å styre økonomien med å lære

de å spare til ting osv. Men med slike foreldre så ender hun vel opp med å leve

på dem når hun er eldre også, finnes mange eksempler på godt voksne mennesker

som får alt de vil av foreldrene selv etter at de er i jobb selv, da inntekten ikke strekker

til fordi de er vant til å kjøpe absolutt alt de vil ha der og da.

Feilen man gjør her er å annta at dette ikke går bra. At siden folk lever bra så går det dem ille. (Jeg ser at det frister, altså. Og media fyrer oppunder. Men hvor er forskningen? Bevisene?)

Jeg gikk selv på en såkalt "sosseskole". Mange av mine klassekamerater var av typen som fikk 100.000 i konfirmasjonsgave, ny bil til 18-årsdagen og holdt hest bare fordi slikt var artig. De kastet vekk sin nyeste merkeransel fordi den (for dem) ikke var noe mer verdt enn min kjøpt til 99 kroner på HM var for meg.

Nå? Vel, de er alle som en høyt oppe i næringslivet her i landet. Mange av dem har fått barn som kaster sine iPader veggimellom i raserianfall slik andre unger kaster legoklosser. Og det er ikke noe problem. Tjener du 2-8 mill i året så har du råd til å miste et par iPader på veien.

Lærdommen DE fikk som ikke jeg fikk gjorde dem til raketter i arbeidslivet. Lærdommen JEG fikk som ikke de fikk gjør meg i stand til å være millionær med under en halv million i inntekt. Hvilken av de to er mest verdt? Jeg vet ikke. At ting er verdt noe er subjektivt. Det er ikke sant for alle. For noen er ting ingenting verdt.

Men mine barn vil få iPader (jeg snakker symbol). Og de vil få lov til å kaste dem vekk. For jeg vil gjerne at mine barn lærer at datautstyr er et hjelpemiddel uten egenverdi. Jeg tror det er bra lærdom. Hva andre tror får være opp til dem.

Om 20 år er det uansett neppe julegavene som plager oss med barndommen.

Anonymous poster hash: d4f88...852

[Guybrush]

Verden hadde vært et mye bedre sted om folk begynte å bry seg mer om seg selv, og mindre om alle andre. Lær opp barna til å verdsett det en har - ikke mål det opp mot andre. Altså ikke sitt og snoke i naboens skattelister, ikke diskuter med sjalusi i stemmen kollegaens lønnsøkning, ikke rakk ned på næringslivsledere og fotballspillere med skyhøye lønninger i forhold til deg selv, ikke kjøp aviser og magasiner som bedriver se-og-hør journalistikk.

Din oppførsel og holdning til slike ting påvirker dine barn. Jeg vokste opp i en liten familie hvor vi var min mor og min bror - og vi levde visstnok langt under fattigdomsgrensen. Men vi klarte oss selv og jeg følte faktisk ikke at vi manglet stort. Vi lærte tidlig at en kunne velge å spare opp litt etter litt fra bursdager og kjøpe noe dyrere sammen om vi ønsket, jeg var ikke sjalu og sint på andre i klassen som fikk det jeg sparte til med en gang.

Gjennomgående virker det ikke å være barna som har et stort problem om foreldre ikke har råd til å kjøpe de dyreste gavene, men derimot foreldrene. Hvis du ser negativt på det du selv gir og føler at du ikke strekker til - vil ikke dette da gi en skamfølelse også hos mottakerne?

Som barn satte jeg mye mer pris på opplevelser enn kostbare leker. Tid er for barn mye mer verdifullt.

[Guybrush]

Feilen man gjør her er å annta at dette ikke går bra. At siden folk lever bra så går det dem ille. (Jeg ser at det frister, altså. Og media fyrer oppunder. Men hvor er forskningen? Bevisene?)

Jeg gikk selv på en såkalt "sosseskole". Mange av mine klassekamerater var av typen som fikk 100.000 i konfirmasjonsgave, ny bil til 18-årsdagen og holdt hest bare fordi slikt var artig. De kastet vekk sin nyeste merkeransel fordi den (for dem) ikke var noe mer verdt enn min kjøpt til 99 kroner på HM var for meg.

Nå? Vel, de er alle som en høyt oppe i næringslivet her i landet. Mange av dem har fått barn som kaster sine iPader veggimellom i raserianfall slik andre unger kaster legoklosser. Og det er ikke noe problem. Tjener du 2-8 mill i året så har du råd til å miste et par iPader på veien.

Lærdommen DE fikk som ikke jeg fikk gjorde dem til raketter i arbeidslivet. Lærdommen JEG fikk som ikke de fikk gjør meg i stand til å være millionær med under en halv million i inntekt. Hvilken av de to er mest verdt? Jeg vet ikke. At ting er verdt noe er subjektivt. Det er ikke sant for alle. For noen er ting ingenting verdt.

Men mine barn vil få iPader (jeg snakker symbol). Og de vil få lov til å kaste dem vekk. For jeg vil gjerne at mine barn lærer at datautstyr er et hjelpemiddel uten egenverdi. Jeg tror det er bra lærdom. Hva andre tror får være opp til dem.

Om 20 år er det uansett neppe julegavene som plager oss med barndommen.

Anonymous poster hash: d4f88...852

[AnonymBruker]

Feilen man gjør her er å annta at dette ikke går bra. At siden folk lever bra så går det dem ille. (Jeg ser at det frister, altså. Og media fyrer oppunder. Men hvor er forskningen? Bevisene?)

Jeg gikk selv på en såkalt "sosseskole". Mange av mine klassekamerater var av typen som fikk 100.000 i konfirmasjonsgave, ny bil til 18-årsdagen og holdt hest bare fordi slikt var artig. De kastet vekk sin nyeste merkeransel fordi den (for dem) ikke var noe mer verdt enn min kjøpt til 99 kroner på HM var for meg.

Nå? Vel, de er alle som en høyt oppe i næringslivet her i landet. Mange av dem har fått barn som kaster sine iPader veggimellom i raserianfall slik andre unger kaster legoklosser. Og det er ikke noe problem. Tjener du 2-8 mill i året så har du råd til å miste et par iPader på veien.

Lærdommen DE fikk som ikke jeg fikk gjorde dem til raketter i arbeidslivet. Lærdommen JEG fikk som ikke de fikk gjør meg i stand til å være millionær med under en halv million i inntekt. Hvilken av de to er mest verdt? Jeg vet ikke. At ting er verdt noe er subjektivt. Det er ikke sant for alle. For noen er ting ingenting verdt.

Men mine barn vil få iPader (jeg snakker symbol). Og de vil få lov til å kaste dem vekk. For jeg vil gjerne at mine barn lærer at datautstyr er et hjelpemiddel uten egenverdi. Jeg tror det er bra lærdom. Hva andre tror får være opp til dem.

Om 20 år er det uansett neppe julegavene som plager oss med barndommen.

Anonymous poster hash: d4f88...852

Beklager, men hvis du tror at det å ha så lite respekt for eiendeler er det som skal til for at barna dine skal bli rike, så tror jeg du blir skuffet.

Feilen man gjør her er å annta at dette ikke går bra. At siden folk lever bra så går det dem ille. (Jeg ser at det frister, altså. Og media fyrer oppunder. Men hvor er forskningen? Bevisene?)

Jeg gikk selv på en såkalt "sosseskole". Mange av mine klassekamerater var av typen som fikk 100.000 i konfirmasjonsgave, ny bil til 18-årsdagen og holdt hest bare fordi slikt var artig. De kastet vekk sin nyeste merkeransel fordi den (for dem) ikke var noe mer verdt enn min kjøpt til 99 kroner på HM var for meg.

Nå? Vel, de er alle som en høyt oppe i næringslivet her i landet. Mange av dem har fått barn som kaster sine iPader veggimellom i raserianfall slik andre unger kaster legoklosser. Og det er ikke noe problem. Tjener du 2-8 mill i året så har du råd til å miste et par iPader på veien.

Lærdommen DE fikk som ikke jeg fikk gjorde dem til raketter i arbeidslivet. Lærdommen JEG fikk som ikke de fikk gjør meg i stand til å være millionær med under en halv million i inntekt. Hvilken av de to er mest verdt? Jeg vet ikke. At ting er verdt noe er subjektivt. Det er ikke sant for alle. For noen er ting ingenting verdt.

Men mine barn vil få iPader (jeg snakker symbol). Og de vil få lov til å kaste dem vekk. For jeg vil gjerne at mine barn lærer at datautstyr er et hjelpemiddel uten egenverdi. Jeg tror det er bra lærdom. Hva andre tror får være opp til dem.

Om 20 år er det uansett neppe julegavene som plager oss med barndommen.

Anonymous poster hash: d4f88...852

Dette er tull!

Alle velstående mennesker jeg kjenner har respekt for sine eiendeler. De kaster ikke bort dyre ting fordi de har råd til å kjøpe nytt.

De hadde ikke vært velstående lenge om de hadde kastet bort pengene sine på tull.

Anonymous poster hash: c1f50...0b1