Samboer vil ikke ha flere barn

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn selv, men har alltid tenkt at jeg har god tid, så det er ingen hast. Han jeg er sammen med nå har 2 barn selv med ekskone. Jeg har ikke slått fast at jeg IKKE / ALDRI /NOEN sinne vil ha barn.. Og da jeg møtte min samboer så sa han at han helst ikke ville ha, men om jeg veldig gjerne ville så kunne vi få. Det gjorde meg så glad! Nå ca 8 mnd senere ble vi spurt av et vennepar om vi hadde tenkt noe på barn osv. Første han sier er bare; nei, vi skal ikke ha flere barn.

Det skjer ikke.

Sønnen er livredd for at vi skal få barn, så kan være derfor han ikke vil også. Men skal et barn under 10 år få velge om VI skal ha barn? Jeg er i begynnelsen av 30 årene, så er ikke ung og ikke for gammel, hva om jeg en dag faktisk vil ha? Så har jeg "kastet" bort mange år på å være sammen med denne fyren..?

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

[AnonymBruker]

Det var jo tåpelig av ham å ikke si det til deg først! Slike viktige saker må man jo diskutere ferdig med sin samboer/bedre halvdel før man buser ut med det til venner.

Barnet hans kan ikke være med på å bestemme om dere skal få barn. Det er ikke et barns valg.

Du må åpenbart snakke mer med din samboer, samtidig som at du selv tenker mer på om du faktisk kan leve livet uten egne barn.

Det er ikke alle som synes man svever på rosa skyer i livet som forelder bare så det er sagt, men du har jo fått en liten smakebit på hvordan det livet er i og med at du er stemor, så du har jo et ganske godt grunnlag for å vurdere hva du ønsker.

Anonymous poster hash: 0f778...104

[Gjest bustyvel]

Dere bør ta dere en prat

[Meline37]

Jeg har ingen barn selv, men har alltid tenkt at jeg har god tid, så det er ingen hast. Han jeg er sammen med nå har 2 barn selv med ekskone. Jeg har ikke slått fast at jeg IKKE / ALDRI /NOEN sinne vil ha barn.. Og da jeg møtte min samboer så sa han at han helst ikke ville ha, men om jeg veldig gjerne ville så kunne vi få. Det gjorde meg så glad! Nå ca 8 mnd senere ble vi spurt av et vennepar om vi hadde tenkt noe på barn osv. Første han sier er bare; nei, vi skal ikke ha flere barn.

Det skjer ikke.

Sønnen er livredd for at vi skal få barn, så kan være derfor han ikke vil også. Men skal et barn under 10 år få velge om VI skal ha barn? Jeg er i begynnelsen av 30 årene, så er ikke ung og ikke for gammel, hva om jeg en dag faktisk vil ha? Så har jeg "kastet" bort mange år på å være sammen med denne fyren..?

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

Kjempekjedelig kommentar. Jeg synes at han burde tenke mer på hvilke glede han har av å ha barn selv. Og hva han fratar deg med at du ikke får. Det er ganske kjipt egentlig. Jeg måtte være ganske blindt forelsket for å godta det. Jeg har barn, og ville aldri vært foruten den store gleden det er. Og hvis jeg møter en mann som ikke har barn, og som ønsker det, så er jeg åpen for å få flere barn. Og skjønner at han vil oppleve den gleden med å ha barn. Men dette er min tankegang. Alle må få ha sin. Det er de som er fornøyd med et liv uten barn også.

Å få barn innebærer et stort ansvar. Mye bekymringer osv. Men gleden... den veier stort for meg. Jeg ville aldri vært uten alle de gode minnene. Alle de fantastisk spennende opplevelsene som jeg har hatt med ha mine barn. Men jeg svever ikke på en "rosa sky" pga det er jo bekymringsfullt og jeg føler på meg et enormt ansvar, men hvis jeg skulle leve livet om igjen så ville jeg valgt å få barn tidlig. Jeg ble mor tidlig, så for min del var det så rett som det kunne bli.

Jeg ville snakket med han om det.

Endret 23. november 2014 av Meline37

[Biloba]

Snakk med ham. Han sa det kanskje slik for å stoppe munnen på nysgjerrige bekjente, ikke sikkert han regnet det som en muntlig bindende kontrakt. Men få for all del klarhet i det, for det kan bli knapt med tid for deg hvis du plutselig føler du trenger å bli mor og er godt oppe i 30-årene og har en uvillig partner.

[AnonymBruker]

Dersom dere faktisk er samboere og forholdet har vart i flere år så hviler faktisk ansvaret på å ta den samtalen på begge to. Ja det var teit av ham å komme med en slik bastant uttalelse men du er også ansvarlig for å ta samtalene om ting som er viktig for deg og ikke bare la det "drive og gå".

Barn er noe som er viktig for en del kvinner, men det er også de som ikke er så opptatt av det. Det at du "ikke har slått fast at du aldri vil ha barn" er ikke synonymt med at han skal anta at du vil det. De fleste som vil ha barn og er i et langvarig forhold, tar det opp. Spesielt ettersom tiden går og man er i tredveårene.

Etter flere år sammen skal man vite at man vil det samme og har samme planer for fremtiden. Dersom han var åpen for barn da dere traff hverandre skulle dere tatt den samtalen - skikkelig - i hvert fall ett år inn i forholdet, eller innen dere ble samboere.

Så ja du har kanskje kastet bort tid, men ikke kast bort mer og ta praten nå.

Anonymous poster hash: 9b2a2...7d0

[AnonymBruker]

Hvis du er absolutt på at du vil ha egne barn og han er bastant på at han ikke vil ha flere, så må du vurdere forholdet. Hva hvis det blir slutt mellom dere om 10 år. Vil du da være ok med å være barnløs?

Anonymous poster hash: bd542...73f

[AnonymBruker]

Dette m du få avklart først som sist. Vil han virkelig ikke ha flere barn, må du bare gå. Det tar tid å etablere seg på nytt, og du er allerede over 30, så her er det ingen tid å miste.

Anonymous poster hash: a4fcf...b9d

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke se for meg noe mer taperaktig og være ei dame som ønsker seg egne barn og være sammen med en fyr som har barn fra før av og som ikke ønsker flere og leike bonusmor. Man ødelegger livet sitt rett og slett.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn selv, men har alltid tenkt at jeg har god tid, så det er ingen hast. Han jeg er sammen med nå har 2 barn selv med ekskone. Jeg har ikke slått fast at jeg IKKE / ALDRI /NOEN sinne vil ha barn.. Og da jeg møtte min samboer så sa han at han helst ikke ville ha, men om jeg veldig gjerne ville så kunne vi få. Det gjorde meg så glad! Nå ca 8 mnd senere ble vi spurt av et vennepar om vi hadde tenkt noe på barn osv. Første han sier er bare; nei, vi skal ikke ha flere barn.

Det skjer ikke.

Sønnen er livredd for at vi skal få barn, så kan være derfor han ikke vil også. Men skal et barn under 10 år få velge om VI skal ha barn? Jeg er i begynnelsen av 30 årene, så er ikke ung og ikke for gammel, hva om jeg en dag faktisk vil ha? Så har jeg "kastet" bort mange år på å være sammen med denne fyren..?

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

Dette burde dere begge ha avklart tidligere, dere var begge vage i uttalelsene i begynnelsen, ser jeg, du sa ikke klart ifra at du ønsket barn. Du får ta diskusjonen nå, vil han ikke ha flere og du vil, så vet du hva du må gjøre, finne en som ønsker barn

Anonymous poster hash: e2fd6...705

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar

Vi fikk snakket i går faktisk. Jeg sa til han at jeg syns det var litt kjipt at han ikke ville ha flere barn og han sier da at han i utgangspunktet ALDRI ville ha barn, selv ikke med eksen sin. Han sier også at nå per dags dato vil han ikke ha, men at det kan endre seg... Han sier også at han tenker på meg også, og at om jeg vil ha barn nå så får jeg bare gå fra han. ( han sa det vel ikke ordrett sånn, men forstod at det var det han mente)

Han sier alltid om han ikke vil svare ja eller nei: Alt til sin tid. ( God setning på å spare seg tid, eller forskyve problemene !)

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar

Vi fikk snakket i går faktisk. Jeg sa til han at jeg syns det var litt kjipt at han ikke ville ha flere barn og han sier da at han i utgangspunktet ALDRI ville ha barn, selv ikke med eksen sin. Han sier også at nå per dags dato vil han ikke ha, men at det kan endre seg... Han sier også at han tenker på meg også, og at om jeg vil ha barn nå så får jeg bare gå fra han. ( han sa det vel ikke ordrett sånn, men forstod at det var det han mente)

Han sier alltid om han ikke vil svare ja eller nei: Alt til sin tid. ( God setning på å spare seg tid, eller forskyve problemene !)

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

Med andre ord ønsker han overhodet ikke barn, men sier kanskje for å beholde deg, samtidig som han har "kjøpt" seg fri fra løgnen sin med å tilby deg å gå.

Da har du ett valg, mannen eller barn.

Anonymous poster hash: 94b6f...7d9

[Gjest bustyvel]

Gå fra han dersom du vil ha barn, han kommer ikke til å endre seg.

[Gjest brutal_mann]

Han klarer ikke å gi klart svar. Det er det samme som et klart nei. Han her må du kvitte deg med. Du ofrer livet ditt for en som ikke fortjener det.

[Frisørdama]

Tror du må gå inn i deg selv nå og tenke over hva du vil, vil du ha barn så burde du gå fra han nå...

[AnonymBruker]

Valget er da, enten velge han eller være usikker på om du får unger. Du er vel sikkert glad i han, men det er jo ikke slik at det er mangel på menn som ønsker unger.

Anonymous poster hash: 81f01...42e

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg føler med deg. Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at vi ikke er samboere. For å komplisere det enda mer så er vi i et avstandsforhold. Han har to barn fra tidligere ekteskap. Jeg tok det opp veldig tidlig at jeg ville ha barn en gang i fremtiden, og om at han visste at han ikke ville ha barn så var jeg ikke villig til å investere i forholdet og gå videre. Han sa han da ville ha barn.

Vi er nå inne i diskusjoner om jeg skal flytte til hans hjemsted neste år, og da kom samtaleemnet opp igjen. Han er usikker på om han vil ha barn, og han tror konklusjonen er at han ikke vil ha det, men at dette kan snu da det er store tunge ting som skjer i livet hans nå (økonomi, liker seg ikke i jobben, ungene sliter i henhold til skilsmisse osv). Han sier også at han ikke ville ha barn når han fikk de to andre og at de ikke var planlagt. Vi vil avgjøre dette spørsmålet før jeg evt bestemmer meg for å flytte ned.

Siden vi hadde samtalen har jeg vært helt knust, jeg føler jeg har bevegd meg inn i en kjærlighetssorg, selv om det ikke er slutt mellom oss. Jeg klarer ikke å konsentrere meg, jeg gråter konstant, jeg klarer ikke å se for meg livet uten han, samtidig så klarer jeg ikke å se for meg et liv uten barn. Jeg tror ikke jeg kan være med han om han ikke vil ha flere barn (nå vet ikke jeg om jeg kan få barn da, har ikke sjekket meg, men vil ikke være uten muligheten). Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det, for sånn jeg takler det nå så takler jeg det svært dårlig.

Anonymous poster hash: fd321...977

[AnonymBruker]

Forstår ham godt. Folk med flere enn 2 barn overbefolker jo bare verden. Det er allerede trangt i Norge.

Anonymous poster hash: 68e50...522

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg føler med deg. Jeg er i akkurat samme situasjon, bare at vi ikke er samboere. For å komplisere det enda mer så er vi i et avstandsforhold. Han har to barn fra tidligere ekteskap. Jeg tok det opp veldig tidlig at jeg ville ha barn en gang i fremtiden, og om at han visste at han ikke ville ha barn så var jeg ikke villig til å investere i forholdet og gå videre. Han sa han da ville ha barn.

Vi er nå inne i diskusjoner om jeg skal flytte til hans hjemsted neste år, og da kom samtaleemnet opp igjen. Han er usikker på om han vil ha barn, og han tror konklusjonen er at han ikke vil ha det, men at dette kan snu da det er store tunge ting som skjer i livet hans nå (økonomi, liker seg ikke i jobben, ungene sliter i henhold til skilsmisse osv). Han sier også at han ikke ville ha barn når han fikk de to andre og at de ikke var planlagt. Vi vil avgjøre dette spørsmålet før jeg evt bestemmer meg for å flytte ned.

Siden vi hadde samtalen har jeg vært helt knust, jeg føler jeg har bevegd meg inn i en kjærlighetssorg, selv om det ikke er slutt mellom oss. Jeg klarer ikke å konsentrere meg, jeg gråter konstant, jeg klarer ikke å se for meg livet uten han, samtidig så klarer jeg ikke å se for meg et liv uten barn. Jeg tror ikke jeg kan være med han om han ikke vil ha flere barn (nå vet ikke jeg om jeg kan få barn da, har ikke sjekket meg, men vil ikke være uten muligheten). Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det, for sånn jeg takler det nå så takler jeg det svært dårlig.

Anonymous poster hash: fd321...977

Hei! TS her. Ja, det er jo akkurat samme som her det...

Jeg har aldri tenkt at jeg egntlig ønsker barn, MEN vil jo ha mulighetene åpne om jeg skulle ombestemme meg liksom... Er nesten fristende å bli gravid / lure han om det blir sånn at jeg vil ha barn om noen år, selv om jeg aldri kommer til å gjøre det!! Samtidig vil jeg gjerne ha et stabilt forhold i noen år før jeg eventuelt får et barn til verden. Ønsker jo ikke at det skal vokse opp i et parforhold som ikke er bra.

Men er jo på en måte litt ego av han også syns jeg, og si han ikke vil ha når han har 2 egne. Det er jo en av kvinners største oppgave i livet - det å få barn... Syns det er veldig vanskelig. Men orker ikke tanken på å måtte starte på nytt enda en gang med en ny fyr. Vil helst bare slå meg til ro og finne roen... Så får det bare bli sånn det blir.

Anonymous poster hash: 94f5a...fb2

[AnonymBruker]

Det er ikke ego av ham å ikke ville ha flere barn. Den holdningen må du kvitte deg med. Du fremstår ganske ego selv.

Det er like legitimt å ikke ville ha barn som å ville ha dem. Når man allerede har barn er det ikke uvanlig å ikkeville ha fler.

Du er ansvarlig for ditt liv, din tid og din fremtid. Du er ansvarlig for å kommunisere dine behov klart og tydelig og bryte av med noen som ikke vil eller kan tilfredsstille disse.

Du vil antakeligvis bygge opp mer bitterhet i dette forholdet. Desto verre om du skulle bli uplanlagt gravid og pga egen alder nekte å ta abort. Ingen barn fortjener den situasjonen.

Anonymous poster hash: 9b2a2...7d0