Innlegg for oss som savner eksen..

[Breakeven]

Har du en drittsekk av en eks, men likevel savner du han? Vi mennesker har en tendens til og bare huske det gode når det har blitt slutt, selv om det sannsynligvis var mer dårlig enn bra. Jeg vet ivertfall at jeg sliter med dette, jeg savner han sånn, men så prøver jeg å tenke på alt det negative og det hjelper..for en liten stund.

Det ble slutt med meg og eksen for snart 4 mnd siden, og nå i det siste har jeg savnet han skikkelig! Det hjelper om en venninne forteller meg hva slags jerk han var eller minner meg på episoder der han behandlet meg skikkelig dårlig. Så er jeg så "heldig" at han var utro mot meg noe som er et + for å komme over han ivertfall...

Tenkte dette innlegget kunne være til en slags hjelp for oss til å komme på de negative tingene ved eksene våre samt dele historier. Jeg har en historie jeg tenker spesielt på når jeg vil 'hate' eksen..

Det var like før det ble slutt, vi hadde ikke sett hverandre på 2 uker (det var vanlig for oss og se hverandre maks 1 gang i uken..!!!) Vi hadde vært på kino dagen før og jeg sov hos han..ved 7 tiden på kvelden sier han plutselig at han skal møte noen kamerater..jeg trodde vi skulle være sammen ivertfall resten av kvelden siden det var så lenge siden sist og jeg savnet han. Men nei han skulle møte noen kamerater. Da sprakk det for meg, for jeg var lei av og aldri se han og når vi først fikk litt tid sammen skulle han gå.

Jeg sa jeg var lei av dette forholdet og at vi aldri så hverandre, tenkte vi kunne snakke om det, men nei, hva får jeg slengt i trynet? "Jeg tror vi trenger en pause", så skulle han liksom gå! Jeg ble livredd for jeg var så redd for og miste han, så jeg begynner å gråte. Spør hvorfor osv..han ga meg jo ingen forklaring, han mente vi trengte det siden jeg tydelivis var lei osv. Så trygler jeg han nesten om og bli, gråtende foran han fordi jeg mener vi ivertfall burde snakke om dette, men han sier han trenger luft og han trenger og være med kompiser.

Jeg spør om han ikke bare kan si til kompisene hans at han trenger å snakke med kjæresten sin, men nei. Det ender med at han går og jeg blir igjen i leiligheten hans..jeg drikker nesten en hel flaske rødvin fordi jeg hadde nådd bunnen og var helt fra meg, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg..jeg blir drita og dårlig..og etter 4 timer kommer han tilbake...Aldri opplevd og blitt behandlet så dårlig før tror jeg..

Har du en historie?

[Gjest Dumpa]

Dette er en tråd for meg, har også en slags ex som jeg sliter med å komme over og som jeg vet er en skikkelig drittsekk. Likevel savner jeg ham og jeg ville nok lagt meg langflat hvis han hadde bedt meg om det. Men det gjør han (heldigvis) ikke. Min strategi er å ikke gå for fort fram. For eksempel har jeg ikke slettet ham fra FB enda for det er jeg ikke sterk nok til nå. Men jeg lar vær å kontakte ham og trøster meg med at når jeg er helt over ham skal jeg be om et møte der jeg forteller ham hvor drittsekk jeg syns han er. Selv om jeg vet at når jeg er der at jeg kan gjennomføre dette møtet, så kommer jeg ikke til å gidde å bruke tid på ham.

Kan vi bruke denne tråden til å komme med lure tips og triks og heie hverandre fram for å få oss helskinnet gjennom slik at vi kan få den ultimate hevnen som er at vi til slutt ikke lenger bryr oss om dem og inntil vi kommer dit at vi ikke tar kontakt med dem.

[Breakeven]

Huff, det suger det der. Det tok litt tid før jeg klarte å slette eksen min fra Facebook, men jeg kjente det hjalp når jeg endelig klarte det. Jeg har vært flink til å ikke ta kontakt sett bort ifra 2 ganger i fylla..noe jeg angrer noe sinnsykt på..sex med en eks er aldri bra. Men man lærer av sine feil og det har jeg definitivt gjort! Nå har det gått ca 5 uker siden det skjedde sist og i denne perioden slettet jeg nr hans og facebooken hans..null kontakt og sånn akter jeg å fortsette, vet at dette er det beste for meg:)

[Gjest Gjest]

Men.. var det derfor det ble slutt mellom dere?

Tror det hjelper mer om vi skriver ned hvor slemme/teite/forbanna fjols de var!

Jeg har en eks.. Dvs, eks og eks.. Joda, han er vel min eksVENN hvertfall. Kjærester var vi vel bare i 2 uker kanskje... Herregud.

Hadde en fyr som var skikkelig etter meg. Jeg avslo og avslo (vi jobbet sammen, så vi så hverandre hver dag) fordi jeg hadde samboer.. Han var en veldig god venn da, og vi snakket om alt. Etter hvert begynte jeg å føle mer og mer for han, og han la ikke skjul på at han følte ting for meg (det var hvertfall det han sa). Det gikk så langt at jeg gjorde det slutt med samboeren (vi hadde hatt problemer lenge, så dette fikk meg bare til å ta det siste steget). Han nye fortalte meg hvor forelska han var, og at han bare hadde følt det slik en gang før i sitt liv. Jeg var til slutt dypt forelsket.

Da vi gikk ut første gang sammen, var det helt utrolig bra. Han var så snill og oppmerksom, og det føltes virkelig ut som om han var forelska i meg..

Jeg må ha vært blind. Han ville kalle meg kjæresten hans, og la meg til som det på facebook også.

Etter han hadde fått meg i seng måtte han plutselig reise utenlands, og han skulle være borte i 3 mnd sa han. Jeg fortalte ham at jeg skulle vente på ham. Da ble han veldig "glad". Det var bare en uke igjen før han måtte reise, og han hadde ikke tid til meg noen av disse 7 dagene. Jo, forresten, han hadde tid til meg én ettermiddag, ca 1,5 time til sammen. Hyggelig.

Ellers var han ute og festet med venner (de samme vennene) hver dag frem til han reiste. Han ringte meg ikke, slo av mobilen, svarte ikke på sms..

I tillegg hadde han besøk av ei jente (venninne) oppi alt det her, og de lå i samme seng. Nei, for kan jo ikke legge seg på en madrass må vite! Og de var jo bare venner..

Da jeg tilfeldigvis traff ham samme dag som han skulle reise, og han hadde tenkt å reise uten å si noen ting til meg, sa jeg til han at ingen behandler meg på den måten, og at det var slutt. (Noe det nok hadde vært de siste dagene fra hans side, men han hadde ikke engang vett til å fortelle meg at det var slutt! Det var jo tydelig at han ikke ville være mer med meg, så fatter ikke hvorfor det var så jævlig vanskelig for ham å hvertfall fortelle meg det der og ikke bare ignorere meg!)

Enden av historien er at nå, 1,5år senere, ikke får typen ut av hodet (les gjerne min får han ikke ut av hodet-tråd.) ... Jeg er utrolig forbanna på han fremdeles, selv om han har unnskyldt seg osv.. Vet han bare er full av PISS, og allikevel faller jeg for løgnene hans igjen.

[Breakeven]

Nei, det er ikke derfor det ble slutt, det er en laaaaaang historie. Mye tull..men jeg klarte rett og slett ikke mer, man kan vel si det nesten var psykisk mishandling det han drev med, føltes ivertfall sånn.

Min eks er også en kan-ikke-få-ut-av-hodet-eks..det som skremmer meg

[Gjest Gjest]

Dette er en tråd for meg, har også en slags ex som jeg sliter med å komme over og som jeg vet er en skikkelig drittsekk. Likevel savner jeg ham og jeg ville nok lagt meg langflat hvis han hadde bedt meg om det. Men det gjør han (heldigvis) ikke. Min strategi er å ikke gå for fort fram. For eksempel har jeg ikke slettet ham fra FB enda for det er jeg ikke sterk nok til nå. Men jeg lar vær å kontakte ham og trøster meg med at når jeg er helt over ham skal jeg be om et møte der jeg forteller ham hvor drittsekk jeg syns han er. Selv om jeg vet at når jeg er der at jeg kan gjennomføre dette møtet, så kommer jeg ikke til å gidde å bruke tid på ham.

Kan vi bruke denne tråden til å komme med lure tips og triks og heie hverandre fram for å få oss helskinnet gjennom slik at vi kan få den ultimate hevnen som er at vi til slutt ikke lenger bryr oss om dem og inntil vi kommer dit at vi ikke tar kontakt med dem.

Ja, jeg er med på den!

Men det er så vanskelig. Jeg sitter og sjekker msn med jevne mellomrom for å se om han er innlogget. Akkurat nå er det 2 dager siden jeg sist sjekka (ny rekord). Han har nemlig fått for vane og logge ut når det passer ham mens vi sitter og chatter. Jeg blir så gal!! Han har makt over meg, og jeg vil bare komme helt og fullt over ham.

Jeg prøver å tenke på ting ved ham som jeg ikke liker. Da hjelper det litt.. Men så rett etterpå tenker jeg på når han var så snill og god med meg.. Og da blir jeg helt gal igjen. Puhhh.

Jeg tar gjerne imot råd jeg altså!

[Breakeven]

Ja, jeg er med på den!

Men det er så vanskelig. Jeg sitter og sjekker msn med jevne mellomrom for å se om han er innlogget. Akkurat nå er det 2 dager siden jeg sist sjekka (ny rekord). Han har nemlig fått for vane og logge ut når det passer ham mens vi sitter og chatter. Jeg blir så gal!! Han har makt over meg, og jeg vil bare komme helt og fullt over ham.

Jeg prøver å tenke på ting ved ham som jeg ikke liker. Da hjelper det litt.. Men så rett etterpå tenker jeg på når han var så snill og god med meg.. Og da blir jeg helt gal igjen. Puhhh.

Jeg tar gjerne imot råd jeg altså!

Her skal du få et råd, slett han fra msn så slipper du å tenke på om han logger på eller ikke:)

[Gjest Gjest]

Her skal du få et råd, slett han fra msn så slipper du å tenke på om han logger på eller ikke:)

Det er bare det at jeg ikke klarer! Har slettet nr hans, slettet ham på fb. Han bor i utlandet så får aldri se han igjen i mitt liv, så å slette ham fra msn ville da være siste plassen jeg kunne slette ham fra, og det orker jeg bare ikke (selv om jeg burde)!

[Breakeven]

Det er bare det at jeg ikke klarer! Har slettet nr hans, slettet ham på fb. Han bor i utlandet så får aldri se han igjen i mitt liv, så å slette ham fra msn ville da være siste plassen jeg kunne slette ham fra, og det orker jeg bare ikke (selv om jeg burde)!

Vet det er vanskelig, men hvis han virkelig vil ha kontakt med deg så finner han en måte. Er det han som pleier å starte samtalene?

[Gjest Gjest]

Vet det er vanskelig, men hvis han virkelig vil ha kontakt med deg så finner han en måte. Er det han som pleier å starte samtalene?

Ja. Han starter alltid samtalene. Men så logger han seg av midt i en samtale også da.. Forstår meg ikke på ham. Nei, jeg hadde sletta han skjønner du, men så la jeg ham tilbake.. Da vi ikke hadde kontakt per msn så tok han ikke kontakt i det hele tatt. Eller, han lagde faktisk en falsk emailadr og la meg til der. Jeg forsto jo at det var ham (selv om han sa at han het xxx og var fra xxx), så da han gjorde det, la jeg ham til igjen.

Hvis jeg sletter ham igjen nå, føler jeg det er så endelig! Og har lyst at han skal forelske seg igjen i meg, og vil at han skal være slik han var før. Om han kommer og sier han vil ha meg igjen, kan jeg hvertfall avslå ham, og da føler jeg kanskje jeg har fått "hevnen min". Men det skjer nok ikke akkurat med det første (noen gang).

[Breakeven]

Det er bare du som kan ta igjen kontrollen. Men føler du at det er bra sånn som det er? Får du mye utbytte av å snakke med han sånn på msn og aldri vite når han bare logger seg av.

Eksen min ga meg egentlig veldig lite da jeg prøvde å bare være venner med han 1 mnd etter bruddet, jeg prøvde å sende litt meldinger osv, men føler egentlig at det ikke ga meg noe, for da visste han liksom hvor han hadde meg. Så jeg bestemte meg for å drite i det inntil videre, når jeg vet at jeg kan snakke med han kun som en venn og ikke overanalysere alt han sier kanskje da kan vi snakke normalt igjen.

Jeg tror du nesten bare må komme deg over han først. Selv om det innebærer å kutte kontakten fullstendig.

'Sometimes the hardest thing and the right thing are the same'

Endret 16. juni 2009 av Breakeven

[Dyregod]

Tror jeg må henge meg på her jeg... Har skrevet litt her inne på KG allerede om dette, men tar det her og=)

Egentlig fra vi møttes for halvannet år siden har det vært endel tull, men også dyp forelskelse... Jeg kan jo nevne noen episoder:

Jeg burde vel skjønt at dette forholdet ikke blir bare bare når han flyttet til den plassen jeg bor på nå bare for å feste og ha det gøy (jeg studerer). Vi drev på uten å være sammen i to måneder. Jeg ble med på festing så klart, jeg ville jo gjøre alt for å få møtt han og når man drikker har man mulighet til å prate mer åpent om ting på starten.

Ihvertfall... Vi hadde vært sammen i en uke og det var en fin dag så kjæresten min skulle jo drikke, som vanlig...Men det hadde jeg også planlagt. Jeg skrev med han og sa jeg gjerne ville drikke sammen med han fordi jeg ikke visste om så mange andre som skulle... Han svarte ikke, bare svarte hva han skulle. Jeg hadde blitt kjent med en jente som kjente den gjengen som var der, så vi drakk sammen. Så dro vi dit kjæresten min var fordi hun jeg hadde blitt kjent med hadde snakket med en hun drev med som var der. Når vi kom så ikke kjæresten min på meg engang. Han bare snakka med kompisene sine om hvor full han skulle bli. Han dro bare plutselig uten å si ifra, aner ikke hvor han ble av. Så kom han tilbake en time senere. Da pratet vi og han sa at han ble sur fordi jeg kom uten videre for han skulle drikke med kompiser!

Også sa han at han plutselig bare ville være med meg og ikke brydde seg om de andre... Eh...

Og dagen etter sa han til meg: Jeg er vanskelig å være sammen med, du kommer sikkert til å gjøre det slutt om ikke så lenge... Okei?? Hva er det for noe å si til kjæresten sin? Han var klar på at han ville være sammen med meg, men neida..

Dette var første negative episoden jeg opplevde med han. Det har vært hundrevis av liknende ting...

Og jeg har dessverre bare godtatt og godtatt. Og tilgitt han for at han har løyet om litt av hvert.

Men neida, forrige søndag var det han som gjorde det slutt med meg...! Det var skikkelig bittert og leit. Syns liksom ikke han har noe grunn på en måte, og at han ikke gidder å prate om det men bare stikker! Har ikke pratet siden, men jeg må snart ta kontakt så vi får tatt en siste prat, har mange spørsmål!

Noen ganger har jeg håp om at han vil ha meg tilbake.. Men det hadde jo ikke vært bra!

En episode til:

Er mulig denne kan bli gjenkjent om det er noen venninner her, men pytt...

Dette er lørdagen før han gjør det slutt...

Vi har besøk av et vennepar, de har sine problemer i blandt, og denne kvelden ble det til at fyren dro pga noe tull.. Jeg skulle bare snakke med venninna mi på verandaen siden hun var lei seg. Det er snakk om ti min. Når vi kom tilbake var kjæresten min også borte! Han hadde bare skrevet en mld til meg om at han glemte nøkkelen, thats it! Jeg hadde ikke gjort el sagt noe før dette som gjorde han sint.. Jeg ringte han, han sa han hadde dratt ut, også la han bare på fordi jeg ble litt sint når vi pratet. Så dro vi ut, jeg pratet ikke med han. Når byen var stengt ringte jeg igjen, han sa han var med fettern sin. Jeg dro hjem alene, han var ikke hjemme... Han kom aldri... Jeg ringte og ringte men ikke svar. Jeg ble redd. Prøvde å få tak i nr til fettern hans, men det var ikke lett. Til slutt kom han hjem, to timer etter byen var stengt! Han sa han hadde vært hos fettern sin og hadde ikke batteri..

MEN jeg fant ut etter han hadde gjort det slutt og dratt at han ikke hadde vært med fettern sin. <skrev til eksen og han sa at han hadde prata med en dame utenfor der hun bodde, men han lovte ingenting hadde skjedd.. Etter det har jeg ikke pratet med han! Jævla idiot!!!

Vet ikke hva jg skal tro jeg... Skal ta en prat med han når han henter tingene sine, fortjener å få vite litt mer! Syns faktisk dette er det mest sårende ved alt egentlig... åh...

Jaja dette ble langt og rotete, men er så rotete i hodet nå

[Gjest Gjest]

Håper ikke min eks av en eller annen absurd grunn sitter på Kvinneguiden og leser, men here goes..

Siste dagen vi var sammen: Vi hadde småkranglet litt om tåpelige ting tidligere i uka og jeg var litt usikker på hva som skjedde. Skulle reise bort en stund dagen etterpå, så jeg sendte han mld om han ville komme til meg den kvelden. Fikk svar om at han var veldig opptatt, men skulle se. Greit nok det, men da det begynte å bli veldig seint så hadde jeg fremdeles ikke fått noe ja eller nei. Ringte for å sjekke stillinga, da var han ute og drakk og skulle fremdeles se det an.. Sendte til slutt en mld om at jeg la meg, men at han fremdeles kunne komme innen rimelig tid. Null svar.

Så ringer jeg før jeg slokner, da er han sur og tverr og på vei hjem og trodde det var en helt grei måte å si "nei" på. Da vil jo jeg ha han bort for å snakke med han, og første han sier når han jeg åpner døra er "for et jævla mas". Så bruker han resten av natta på å være sur og tverr, blant annet så hadde jeg sannsynligvis ødelagt sjansene hans til å få en jobb fordi han skulle treffe sjefen på et utested den natta. Okej.. hvorfor sa du ikke bare det da?! Han la også ut om alle damene han hadde vært forelsket i og la veldig vekt på at jeg ikke var en av dem, og fortalte om den fineste dama i verden som han egentlig hadde lovt en date før han møtte meg og som han hadde alle intensjoner om å gjennomføre daten med fremdeles. Jeg har aldri følt meg så drit som den kvelden, jeg var så forelska at jeg ikke ble sint engang - bare kjempelei meg.

Visa endte med at han skulle "tenke seg om og stikke fingern i jorda" imens jeg var borte. I løpet av de dagene sendte jeg han en mld uten å få svar, han kontaktet meg aldri og ikke når jeg kom tilbake heller. Han skulle faktisk også ha en venninne på besøk da og de skulle selvsagt dele seng som en annen over her og opplevde! Hehe.. gjorde ikke noe det da, for jeg er lite sjalu, men tenker jo kanskje at det også var en ting han bare fortalte for å være jævlig

Til slutt ba jeg om å møtes og ta en kaffe, og da var det visst slutt gitt. Dagen etterpå ble han sammen med hun andre han hadde snakket om, tror nok at han stakk fingeren sin helt andre steder enn i jorda når jeg var bortreist.

Mye piss har skjedd etter det og, mye verre ting, men egentlig lite piss før.. vi hadde en bra greie, så det er vanskelig å komme helt over hvordan han gikk fra drømmefyren til satan selv på 0.5 sekunder.

Forøvrig så er det ikke så greit å tenke på alt som var galt heller, jeg kjenner at det tar jævlig på og at jeg må prøve å tilgi han for å komme helt over det. Hat suger mye energi ut av deg, selv om det ikke er like ille å leve med som kjærlighetssorg.

Forøvrig har jeg fått den berømte "hevnen", det ble slutt med han og hun nye og han vil møte meg igjen. Det føles heller ikke så bra som jeg ville trodd når jeg var midt i sorgen.

Jobb med dere selv heller, ikke la ting avhenge av hva han gjør og ikke gjør. Det er lov å hate han og skrive alle feilene hans på en lang liste du henger på kjøleskapet, men målet er jo en dag å ikke bry seg i det hele tatt.

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet.

Peace&Love

[Gjest LanaLane]

jeg vil ikke si min x er en drittsekk, bare umoden. Men jeg legger denne på mine innlegg slik at jeg kan finne på masse dritt når vi flytter fra hverandre.

[Gjest Gjest]

ved 7 tiden på kvelden sier han plutselig at han skal møte noen kamerater..jeg trodde vi skulle være sammen ivertfall resten av kvelden siden det var så lenge siden sist og jeg savnet han. Men nei han skulle møte noen kamerater. Da sprakk det for meg, for jeg var lei av og aldri se han og når vi først fikk litt tid sammen skulle han gå.

Jeg sa jeg var lei av dette forholdet og at vi aldri så hverandre, tenkte vi kunne snakke om det, men nei, hva får jeg slengt i trynet? "Jeg tror vi trenger en pause", så skulle han liksom gå! Jeg ble livredd for jeg var så redd for og miste han, så jeg begynner å gråte. Spør hvorfor osv..han ga meg jo ingen forklaring, han mente vi trengte det siden jeg tydelivis var lei osv. Så trygler jeg han nesten om og bli, gråtende foran han fordi jeg mener vi ivertfall burde snakke om dette, men han sier han trenger luft og han trenger og være med kompiser.

Jeg spør om han ikke bare kan si til kompisene hans at han trenger å snakke med kjæresten sin, men nei. Det ender med at han går og jeg blir igjen i leiligheten hans..jeg drikker nesten en hel flaske rødvin fordi jeg hadde nådd bunnen og var helt fra meg, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg..jeg blir drita og dårlig..og etter 4 timer kommer han tilbake...Aldri opplevd og blitt behandlet så dårlig før tror jeg..

Kødder du? Er det der seriøst det verste noen har behandlet deg?

[Gjest fortapt]

Jeg savner x! Han var og er min store kjærlighet. Vet at også han savner meg, og hadde ting vært anderledes tror jeg vi hadde vært sammen den dag i dag.

Men vi gikk hver vår vei, og jeg er i dag gift og har barn med en annen mann, som jeg også elsker og kunne aldri gått i fra. Men skulle ha gå i fra meg eller falle bort vet jeg at jeg ville oppsøkt min x.

Tenker på han minst en gang i uken, og det er over ti år siden vi var sammen. Drømmer om han og tenker på hvordan det ville vært å møte han i gjen. Men jeg ville aldri vært utro eller forlatt min mann..... så det er vel sånn at jeg må leve de valgene jeg har tatt:)

Tror ikke det er bare et menneske en passer sammen med, og er overbevist om en kan ha nok kjærlighet til fler en en.

Ble visst litt rotete, men det er sånn det føles ... Er jo heldig som har møtt den store kjærligheten to ganger:)

[Gjest bob]

Jeg skal innrømme jeg savner en av eksene mine. Hun er dritfin i utseende, og helt vill i senga. Er med på ALT. Analt, deepthroat, playrape, jeg fikk sprute henne overalt. Kunne pule overalt også. Ute, inne, på do, på kjøkken, midt i gata, på ferja, på prekestolen, u name it.

Men jeg savner kun sexen, ikke personen. Hun viste seg å være utrolig løs (derav erfaringen med sex). Utro til de grader. Hun hadde visst pult over 20stk før hun var 18 sa ryktene etter vi slo opp...

[Maj]

Er ikke sikker på om exen er en dritsekk eller bare utrolig uheldig i valg av ord og handling. Han ville ha meg men fortalte meg hele tiden at det ikke ville gå, jeg ville nok snart slå opp og at jeg til slutt ville glemme han. Han hadde rett, etter nesten ett år slo jeg opp, lei av at han hele tiden trodde at det ikke ville gå. Vil ikke vere sammen med noen som ikke har tro på forholdet. Vi skulle fremdeles vere venner, men jeg orket etter hvert ikke å snakke med han lenger. Han var så jævla negativ hele tiden, samtidig som det var vanskelig å tro at det var så negativt. Jeg fikk ny type, men sleit fortsatt med å prøve å holde en hyggelig tone ovenfor exen. Han sendte meg fortsatt god natt-meldinger hver kveld når jeg låg i armene til typen. Møtte han til slutt i påsken, mn jeg klarte ikke å vere hyggelig. Måtte holde kjeft hele helgen han var i byen, klarte ikke å snakke med han lenger, alt som kom ut kjeften var negativt.

Møtet endte med at han kysset meg på pannen og fortalte meg at han alltid har elsket meg, at hans største drømm var å leve livet med meg og få unger. Det MOTSATTE av alt han sa da vi var sammen. Jeg får av og til meldinger fra han om kvelden eller natta der han forteller meg hvor mye han savner meg, hvor ensom han er osv. Har kuttet all kontakt, svarer aldri på meldinger eller brev. Får postkort av og til, men har ikke sendt han min nye adresse, så nå er det slutt. Er vanskelig å glemme helt når jeg blir mint på det hele tiden.

Er det mulig å sperre nummer kunn for sms?

[Gjest Gjest]

Er ikke sikker på om exen er en dritsekk eller bare utrolig uheldig i valg av ord og handling. Han ville ha meg men fortalte meg hele tiden at det ikke ville gå, jeg ville nok snart slå opp og at jeg til slutt ville glemme han. Han hadde rett, etter nesten ett år slo jeg opp, lei av at han hele tiden trodde at det ikke ville gå. Vil ikke vere sammen med noen som ikke har tro på forholdet. Vi skulle fremdeles vere venner, men jeg orket etter hvert ikke å snakke med han lenger. Han var så jævla negativ hele tiden, samtidig som det var vanskelig å tro at det var så negativt. Jeg fikk ny type, men sleit fortsatt med å prøve å holde en hyggelig tone ovenfor exen. Han sendte meg fortsatt god natt-meldinger hver kveld når jeg låg i armene til typen. Møtte han til slutt i påsken, mn jeg klarte ikke å vere hyggelig. Måtte holde kjeft hele helgen han var i byen, klarte ikke å snakke med han lenger, alt som kom ut kjeften var negativt.

Møtet endte med at han kysset meg på pannen og fortalte meg at han alltid har elsket meg, at hans største drømm var å leve livet med meg og få unger. Det MOTSATTE av alt han sa da vi var sammen. Jeg får av og til meldinger fra han om kvelden eller natta der han forteller meg hvor mye han savner meg, hvor ensom han er osv. Har kuttet all kontakt, svarer aldri på meldinger eller brev. Får postkort av og til, men har ikke sendt han min nye adresse, så nå er det slutt. Er vanskelig å glemme helt når jeg blir mint på det hele tiden.

Er det mulig å sperre nummer kunn for sms?

Men savner du han? Gjorde han deg noe galt noen gang?

Slik jeg ser det er det han som savner deg og ikke omvendt.

[Dyregod]

uff, drømte om eksen i natt, at alt var fint og vi hadde det bedre enn noen sinne! Det var forferdelig trist å våkne og innse sannheten.. Er skikkelig deppa nå. Vil bare komme over han! Syns det er greit å skrive her, og se hva andre skriver. Er godt å ikke være alene om å ha det sånn.. Så er bare å skrive om hvordan dere har det=)

En ting til som gjorde at jeg ble irritert på han:

Typen til venninna mi er god venn med han så de snakker jo endel sammen. Vi har jo ikke snakket ordentlig sammen når det ble slutt eller etterpå så jeg føler jeg trenger det for å få brikkene på plass. typen til venninna mi skrev til x at jeg ikke hadde det så bra og at vi (altså meg og x) burde ta en prat... Da skrev han tilbake: "Jeg kommer ikke til å forandre mening om jeg prater med henne da!"

åååå blir så irritert.. Var jo ikke det det var snakk om, er jo for å bli ferdig med litt ting da... Han skjønner ikke at man kan ha en samtale uten at det skal ligge mer i det enn å få ting ut av verden.. Han var sånn når vi var sammen også. Huff. Virker liksom som han har det helt topp nå uten meg... Vil han skal ha det kjipt og! Blæææ...