Gå til innhold

Har ikke bedt søsken i bryllup - ramaskrik


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Utlufting...

Jeg gifter meg til sommeren. Jeg har tre søsken, men ett av dem kommer jeg overhodet ikke overens med. Vi har aldri kommet overens egentlig, men det toppet seg for meg for litt over to år siden, da vedkommende sa noe ufint om meg etter at jeg mistet et barn. Siden dette har vi ikke snakket sammen. Det kom ikke engang en gratulasjon på 40-årsdagen min pr sms - bare for å beskrive hvor "nære" vi er.

At vi er totalt forskjellige - spesielt når det kommer til verdier og holdninger - kan jeg leve fint med. Problemet er den at det alltid blir bråk når vi er i samme rom, og jeg må passe hvert ord jeg sier fordi en ting, som er helt vanlig å diskutere for andre, blir tatt helt feil av min søster. Jeg må altså vokte hvert ord jeg sier. Hvis ikke er jeg plutselig "fittekjerring", og det er "faen og helvete" og gudene vet hva mer. Selv er jeg mer av den "rolige og saklige krangleren", noe som sikkert er fryktelig irriterende for en hissigpropp.

Nuvel. Mitt søsken hadde et gigantisk bryllup i fjor sommer, med sånn cirka ørten inviterte. Vi ble invitert, og jeg ble både overrasket og skuffet da jeg fikk innbydelsen i posten. Det ene fordi jeg så meg nødt til å takke nei. Det andre fordi grunnen antakeligvis ikke var forsoning, da livet til vedkommende bærer preg av "fasade" (hvis noen skjønner hva jeg mener). Jeg prøvde også å være den voksne for et par år siden, og troppet opp ved en annen anledning der hun var tilstede. Hele greia ble en klam affære, hvor hun ikke sa hei, og forsvant og ble borte de tre timene jeg var der (hun forventer at jeg sier unnskyld fordi jeg reagerte da hun ikke kunne akseptere at jeg var noe småparanoid og overbeskyttende for det barnet jeg har igjen, seks måneder etter at mitt andre barn døde).

Nå er det vår tur til å gifte oss. Vi skal ha et lite og intimt bryllup med bare 20 stykker. Vi har invitert de vi bryr oss om, også mine to andre søsken. Det er ikke naturlig for meg å invitere et menneske jeg aldri snakker med og som har vært ufin mens jeg har vært på mitt mest sårbare. På tross av at jeg ble invitert dit. Jeg er heller ikke interessert i sure miner på min egen bryllupsdag, og jeg orker ikke tanken på klein stemning.

Min mor har nettopp besøkt henne (hun bor på en annen kant av landet), og i følge henne ble det et ramaskrik da min søster fikk vite at hun ikke ble invitert.

Så sitter hun (min mor) og trygler og ber og sier "kan du ikke bare invitere dem da - de kommer sikkert ikke engang".

Jeg tenker at "skaden" allerede har skjedd. Hva er poenget med å invitere noen i etterkant når det er så åpenbart at vi ikke vil ha henne der i utgangspunktet? Må man be alle man deler blodsbånd med - KUN fordi man deler nettopp dette, og ingenting annet?

*sukk*



Anonymous poster hash: 78d5f...ef0
  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

IKKE hør på de som lager ramaskrik ut av det! Du gifter deg forhåpentligvis bare EN gang i livet, og det er viktig at DU og din bedre halvdel har gode minner fra dette!!



Anonymous poster hash: ca3e3...bd8
  • Liker 37
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare glem det. Det e ditt bryllup, og du skal invitere de personene som du vil ha der til den dagen, folk du allerede har i livet ditt. Det er ikke søsteren din. Ikke bry deg om at det blir ramaskrik. Hun har tydeligvis ingen selvinnsikt, og såny skal ikke du ta hensyn til.

Inviter de du vil!

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du kunne sendt en invitasjon ettersom hun er familie og hun inviterte deg. Hun inviterte deg antakeligvis fordi man inviterer familie, selv om du takket nei. Da ville jeg gjort det samme tilbake. Som moren din sier, hun hadde antakeligvis ikke dratt heller. Men man inviterer uansett.



Anonymous poster hash: 8e446...ecb
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du høres i overlant sær ut, enig med din mor.

Anonymous poster hash: 5100d...519

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns du høres i overlant sær ut, enig med din mor.

Anonymous poster hash: 5100d...519

Er jeg sær fordi jeg kun ønsker nære og folk jeg har et forhold til i bryllupet? Har du mistet et barn selv, og opplevd at noen er direkte ufine i etterkant?

Anonymous poster hash: 78d5f...ef0

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du er sær fordi du ønsker å invitere mennesker du har en god relasjon til i ditt eget bryllup. Ingen ønsker vel gjester som sannsynligvis ødelegger den gode stemningen som alle forventer på en så stor merkedag. Ingen enkel situasjon, men ville nok gjort som du planlegger å gjøre.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg sær fordi jeg kun ønsker nære og folk jeg har et forhold til i bryllupet? Har du mistet et barn selv, og opplevd at noen er direkte ufine i etterkant?

Anonymous poster hash: 78d5f...ef0

Jeg syntes du er sær. Jeg har vokst opp i en familie hvor mamma mistet et barn og onkel sa noe dumt. Heldigvis har mamma gjort alt for at resten av familien ikke skal dras inn i det og holdt masken når det trengtes. Jeg syntes du gjør feil, og syntes både du burde dratt i bryllupet til ditt søsken og invitert søskenet i ditt.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen dere begge er villige til å se en sak fra to sider, kan det bli en relasjon. Dere må begge være villige til å se ting fra den andres ståsted.



Anonymous poster hash: 15dea...87c
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes du er sær. Jeg har vokst opp i en familie hvor mamma mistet et barn og onkel sa noe dumt. Heldigvis har mamma gjort alt for at resten av familien ikke skal dras inn i det og holdt masken når det trengtes. Jeg syntes du gjør feil, og syntes både du burde dratt i bryllupet til ditt søsken og invitert søskenet i ditt.

Vi er alle forskjellige, og reagerer dermed også forskjellig.

Jeg kan holde masken i andre anledninger hvor jeg måtte treffe på henne, men i mitt eget bryllup er jeg interessert i å få en fin dag - uten å måtte "holde masken" for andres skyld.

Anonymous poster hash: 78d5f...ef0

  • Liker 34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen dere begge er villige til å se en sak fra to sider, kan det bli en relasjon. Dere må begge være villige til å se ting fra den andres ståsted.

Anonymous poster hash: 15dea...87c

Jeg har forsøkt - opptil flere ganger. Kanskje min innfallsvinkel ikke er spesielt god i forhold til henne - siden hun alltid farer opp, men jeg verken klarer eller orker å bruke mer tid på analysering.

Hun er sjalu på meg og mitt forhold til min mor, noe hun benekter. Det kan være noe så enkelt som en gang de var på besøk, og jeg stoppet innom for frokost (jeg var invitert). Jeg sa: "Jeg tar meg en kopp kaffe, jeg". Så brøt helvete løs fordi jeg forsynte meg selv. Eller at min mor er veldig mye sammen med barnet mitt, noe hun ikke liker. Vi bor imidlertid 500 meter unna, mens hun bor 900 kilometer fra byen vår. Da sier det seg selv at min mor nødvendigvis ikke får like mye tid med hennes barn.

Sånne type ting... Og det er umulig å forutse hva hun farer opp for. Dråpen for meg var altså da hun kalte meg psyk og at jeg ødela barnet mitt (fordi jeg der og da ikke orket tanken på å sende henne på tog i ti timer for å besøke dem).

Anonymous poster hash: 78d5f...ef0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville sendt en invitasjon for å skåne min mor for å bli dratt i begge retningene.

Jeg også.

Anonymous poster hash: c0388...74e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke invitert henne. Bryllupet er dagen din og din manns, samt en hyggelig sammenkomst for inviterte gjester.

Det er så mange regler man "skal" følge. Og så mange hensyn det forventes å ta.

Lag regler som passer for dere to. Og overse resten.

At din mor blir lei seg, og blir stående mellom dere søstre, er selvfølgelig trist. Men hensynet til din mor, og eventuelle andre som reagerer bør ikke komme i første rekke. I første rekke skal du tenke på at dere som brudepar skal få en fin dag. Og at gjestene hygger seg.



Anonymous poster hash: c3776...4ba
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort annet enn å faktisk ringt mitt søsken og lagt frem egen versjon av saken og hvorfor ting er som de er for meg.

TS, jeg synes ikke du fremstår så veldig saklig selv. At du beskriver deg selv som saklig og rolig, betyr ikke at du har rett! (Det er mulig du faktisk ikke fremstår slik for andre selv om du tror det selv, men også at du faktisk ikke sitter på en fasit... det finnes knapt noe verre enn bedrevitere som ikke hører på andres synspunkter...) Ja, det er vondt å miste et barn, men det gjør deg ikke til en hellig ku. Mulig hun sa noe alle tenkte? ja, kanskje hun er sjalu, men noen gang tenkt på at det er sårt å bo langt vekke fra familien og når man i tillegg føler (og blir) holdt utenfor familiebegivenheter, så blir det ikke bedre?



Anonymous poster hash: 233ad...9e8
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg forstår årsaken til at du føler som du gjør, men både av hensyn til moren din og det faktum at gjennom å gjøre dette umuliggjør en eventuell forsoning i fremtiden. Ting kan forandre seg vet du, ting som også forandrer hvordan du ser på kontakten med familien din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Hello Kitte

Jeg hadde ikke gitt etter.

Om det hadde vært et stort bryllup med typ 200+ gjester, så ja, kanskje. For da hadde hun blitt borte i mengden.

Men i et lite og intimt bryllup, aldri i verden

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke invitert henne. Bryllupet er dagen din og din manns, samt en hyggelig sammenkomst for inviterte gjester.

Det er så mange regler man "skal" følge. Og så mange hensyn det forventes å ta.

Anonymous poster hash: c3776...4ba

Det er helt greit å droppe hele bryllupsstyret, pakke kofferten og ha en intim seremoni uten hensyn til familien. Spesielt om det er mye drama i familien og man vil fjerne seg fra det. Det er en måte å markere at det er ens "egen dag".

Det som er feil er å stelle til for et bryllup og så invitere en og ikke en annen, når begge er i familie. Det er faktisk en helt åpenbar "regel". Nå sitter TS' mor i en vanskelig situasjon. Så ved å arrangere bryllup og invitere noen men ikke alle i familien, har TS faktisk involvert andre og det handler ikke bare om henne.

Anonymous poster hash: 8e446...ecb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du gjør helt rett i å ikke invitere henne, spesielt siden dere skal ha et lite bryllup. Du inviterer dine nærmeste, og hun er ikke blant dem og har selv bidratt til det. Ditt bryllup, din dag, din rett til å ikke invitere folk som er destruktive rundt deg, slenger drit til deg og som -- viktigst av alt -- ikke har vist noen innsats for å reparere relasjonen. Jeg tror nok det er helt sant at hun ikke har det noe bra inni seg og at det er synd på henne, men her må hun faktisk bare forholde seg til konsekvensene av sine egne handlinger.

Jeg synes du skal stå på, for det er ikke noe kjekt å gamble med bryllupsdagen sin, som det ville vært å gjøre om du skulle invitert henne.



Anonymous poster hash: 978dc...5b9
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...