Beskjeden

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kvinne i 20 årene og har utdannelse (sykepleier) og samboer.

Jeg blir nok beskrevet som en beskjeden og stille person av bekjente av meg...og ikke bare litt..men typ som ikke sier noen ting nesten, men heller lytter til andre og ler hvis andre sier noe morsomt..

Dette plager meg litt..da jeg skulle ønske jeg var den mest utadvente..

Jeg driver med sport og startet på dette laget for 3 år siden..på banen er jeg tøff og flink men sosialt er jeg så stille mens de andre jentene prater og er så sammensveiset..

For ikke så lenge siden startet ett par av jentene på laget å jobbe som assistent på min jobb der jeg er sykepleier..der fikk de nok se en annen jente enn de vanligvis ser..der er jeg nokså utadvent mot pas og kolleger som jeg har jobbet med i 3 år..jeg ler og prater mye mer enn til vanlig..

Lurer på hva de tenkte om meg? At jeg har 2 personligheter?

Noen som har noen innspill?

Anonymous poster hash: 54ecc...777

[AnonymBruker]

Du er vel kanskje den typen som åpner deg og er mer utadvendt når du er med folk du kjenner og er trygg på.

 

Jeg er ganske lik - redd for å si noe upassende i situasjoner hvor jeg blir vurdert (feks. jobbintervjuer, første møte med kjærestens venner og familie, ny jobb osv.). Det tror jeg kan være et bra trekk. Ikke dumt å lodde stemningen og observere litt før man bidrar mer selv. Er man derimot helt stum i alle sosiale settinger, kan det bli litt vanskelig, men som du sier, de du har jobbet med lenge er du mer trygg på og tør derfor å åpne deg mer. Det kommer også an på personene. De man har god kjemi med, kommunisere man bedre med også - selv om man er innadvendt. Kan hende du kommer bedre overens med de du jobber med enn de du spiller med.

 

 

Anonymous poster hash: 7c5e1...c9d

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige forhold til hvilket miljø de er i, hvilket humør de er i osv.
Du føler deg åpenbart tryggere på jobb og tør å være mer utadvendt og tøysete der, det har ingenting med splitted personality å gjøre.

Anonymous poster hash: 833d3...ef2

[AnonymBruker]

Andre som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 54ecc...777

[AnonymBruker]

Wow.. Skulle tro det var jeg som startet denne tråden. Er akkurat lik som deg, skikkelig plagsomt. På fester hvor man enda ikke har starta å drikke går jeg rundt å later som jeg er opptatt for å unngå folk. Aner virkelig ikke hva vi skal snakke om. Når man har drukket litt blir jeg den personen jeg ønsker, bare snakke uten å tenke men ikke så full at jeg driter meg ut heller. Sånn ellers sitter jeg der stum å tenker, hva skal jeg si nå? Kan jeg spørre om noe spennende? Men hjernen kortslutter og jeg sitter der å stirrer i lufta. Men som skrevet over her er det lettere å åpne seg for kjente, du vet at de godtar deg slik du er. Men kanskje redd for å bli sett på som dum/barnslig av ukjente eller andre man er usikre på. Kom gjerne med tips hvordan man sperrer hjernen slik at praten kan gå. Vil være supert å starte høyskoleåret som glad og utadvendt

Anonymous poster hash: 88fc0...954

[AnonymBruker]

Jeg er mer utadvendt om jeg møter andre som er usikre, aner ikke hvorfor. Slik på jobb har vi fått nye vikarer og da kan jeg prate dagen lang om alt og ingenting. Eller bare generellt andre som er beskjeden, da blir plutselig ikke jeg beskjeden lengre. Da føler jeg irritasjonen over at den andre personen bare svarer kort, akkurat slik jeg gjør selv når jeg blir beskjeden. Kanskje kan man prøve å fortelle noe om seg selv isteden for å sitte å tenke på hva man skal spørre om.

Anonymous poster hash: 88fc0...954

[AnonymBruker]

Andre som kjenner seg igjen:)

Anonymous poster hash: 54ecc...777