Mobber endt opp som narkoman.

[Betty Blue]

 

Nei, det ikke slemt å fryde seg. Det er Karma som har kommet og bitt mobberen i stumpen, for å bruke et mer dannet uttrykk..

Anonymous poster hash: cd041...63f

 

 

Hadde det eksistert noe slikt som karma, så kan du være sikker på at den hadde prioritert å bite dømmende, skadefro voksne mennesker i rumpa aller først.

 

I det hele tatt er påstanden om at narkomani skyldes karma fullstendig ulogisk.

Hva med alle barn og voksne som får kreft? Skulle de ha gjort seg "fortjent" til dette på noen måte?

 

Livet innebærer på ingen måte en rettferdig utdelt porsjon glede, sykdom og smerte til hver enkelt. Mennesker som bruker livet sitt på gode gjerninger kan rammes av en rekke ulykker, mens eneveldige herskere som utnytter og sulter dem de styrer over kan leve lykkelige i et langt liv uten annet enn bagatellmessige personlige bekymringer.

 

C'est la vie.

Endret 31. juli 2015 av Betty Blue

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke synd på de "stakkars" mobberne som sikkert har det fælt selv!

http://www.nationalpost.com/m/wp/blog.html?b=news.nationalpost.com//health/provocative-new-study-finds-bullies-have-highest-self-esteem-social-status-lowest-rates-of-depression

Anonymous poster hash: b7201...365

[Gjest supernova_87]

Du vet at en på 15 er under den kriminelle lavalderen? Om en på drn alderen mobber kan du detmed ikke legge sll skyld på de voksne. Voksne kan ikke gorme barn som leire, slik at de blir nøyaktig slik de ønsker. Bsrn utvikler egen personlighet også så en 15 årong kan ha hatt voksne rindt deg som har vært fantastiske eksempler men kan bli slem likevel. Husk på de lærer ikke kun av voksne. De kan lære av andre ungdommer de ser opp til, tv program, osv, i tillegc til at de har sin egen personlighet

Jeg er helt enig med deg. 

[Betty Blue]

Ja men hallo. Til en treåring i sandkassa kan man si. Sånn må du ikke gjøre fordi. Og så forklare det nøye slik at ungen forstår. Du kan ikke koseprate slik og forklare til en tolvåring det samme, da tolvåringen som er slem er fullstendig klar over det selv. Toåringen skjønner ike at han sa noe slemt

 

Både barn og unge har helt klart evnen til å forstå når de gjør noe galt, men de har gjerne ikke full forståelse for konsekvenser av sine handlinger eller ferdig utviklet empati før de nærmer seg 15/ 16-årsalderen.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/venn/Unge-mobbere-foler-lite-empati-2867148.html

 

Men man vet samtidig fra studier at mobbere gjerne enes om en oppfatning om at "offeret fortjener det/ har lagt opp til det selv". Paradoksalt nok er det nettopp den samme tankegangen man ser hos dem som mener karma spiller inn her...: "Han fortjener å ha det vondt".

Det er forståelig å bære på nag og sinne, men vi voksne har i motsetning til unge faktisk ferdigutviklet empati og forståelse for konsekvenser, og dermed et større ansvar.

[Betty Blue]

Nei, det er ikke synd på de "stakkars" mobberne som sikkert har det fælt selv!

http://www.nationalpost.com/m/wp/blog.html?b=news.nationalpost.com//health/provocative-new-study-finds-bullies-have-highest-self-esteem-social-status-lowest-rates-of-depression

Anonymous poster hash: b7201...365

 

Det stemmer at studier har vist at enkelte mobbere har det vanskelig selv, men at de fleste mobbere kommer fra relativt ressurssterke hjem.

Endret 31. juli 2015 av Betty Blue

[venus24]

Det å mobbe moen er ikke noe dumt. Det er en ondskapsfull handling. Og når et barn eller en ungdom som er stor nok til å vite bedre, mobber. Da er det ikke lenger snakk om noe litt dumt man gjorde. Snakk om å bagatellisere mobbing..

Hvordan definerer man når noen er gamle nok til å vite bedre?

Å fryde seg over at et annet menneske har havnet på kjøret er også ondskapsfullt. Snakk om å bagatellisere en alvorlig sykdom...

[venus24]

Meningsløst argument som man enkelt kan snu på, for mobbere er jo nettopp blant gruppen som har hatt det vanskelig og som oppfører seg usympatisk. Men blant denne gruppen er det tydeligvis akseptabelt å benytte seg av dette frikortet uten at noen hever et øyenbryn, de har jo hatt det så vanskelig må vite. Det er nettopp slike holdninger som muliggjør at mobbing i det hele tatt forekommer.

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt det er greit å mobbe. Det vi diskuterer er hvorvidt det er slemt å fryde seg over andre menneskers ulykke, noe jeg mener det åpenbart er, uavhengig av om man har blitt mobbet eller ikke.

Jeg opplever ikke at det finnes noen særlig aksept for mobbing i samfunnet, og jeg synes du burde holde deg for god til å strø om deg med stråmannsargumenter på den måten du gjør her.

[Gjest Coolaid]

Hva tenker du om dette nå i etterkant da?

Huumm.. en ufornuftig del av meg har lyst å være bitter og kanskje litt sjalu, men jeg velger å ikke bli det.

 

Tenker også at folk skulle visst hva disse personene har stått bak. Det kommer en barnslig tanke om at det ikke er rettferdig osv. 

 

Men det hjelper lite, det er i dag som teller. Fokus bør alltid være på dagen i dag. 

[Gjest Coolaid]

Hvordan definerer man når noen er gamle nok til å vite bedre?

Å fryde seg over at et annet menneske har havnet på kjøret er også ondskapsfullt. Snakk om å bagatellisere en alvorlig sykdom...

Det blir litt trist når mobber kan få en person til å bli som dem - De har vunnet i det de klarer å forandre en person. Forandrer man seg fra en bra menneske til en som fryder seg over andres tragedie så går det feil vei. 

 

Men det er helt normale følelser å få. Ingen følelser er feil eller gale. Heldigvis har vi en fornuft i tillegg som vi fritt kan ta i bruk. 

 

Hadde en av mine mobbere blitt narkoman så hadde jeg egentlig tenkt at det ikke var "mitt" og syns hele greien var en trist affære. 

[Inwe]

Utdyp litt mer takk..

Om du leser svarene mine er det mer enn godt utdypt. Ingen velger og bli narkoman. Ja, man velger kanskje den første rusen, men det kan være så uendelig mange grunner til det. Gjerne samme grunner som at folk driver med selvskading eller har spiseforstyrrelser, mener du de gjør det med vilje og?

[AnonymBruker]

Dette er ikke en diskusjon om hvorvidt det er greit å mobbe. Det vi diskuterer er hvorvidt det er slemt å fryde seg over andre menneskers ulykke, noe jeg mener det åpenbart er, uavhengig av om man har blitt mobbet eller ikke.

Jeg opplever ikke at det finnes noen særlig aksept for mobbing i samfunnet, og jeg synes du burde holde deg for god til å strø om deg med stråmannsargumenter på den måten du gjør her.

 

Hvordan man føler det i forhold til andre menneskers ulykke er sterkt koblet med hvordan vedkommende har behandlet deg, dette er overhodet ikke noe som kan frikobles selv om du forsøker å rasjonalisere det. At man fryder seg eller har en hvilken som helst annen følelse angående dette er uansett ikke noe som mobberen vil kjenne til og er således mye mindre skadelige enn mobberens egne oppførsel som i høyeste grad går utover mobbeofferet. 

 

Nei, jeg postulerte ikke et stråmannsargument, jeg snudde litt om på argumentet ditt og påpekte at mobbeofrene også er i den samme gruppen som mobberne, dog uten at de lar det går utover andre. Ergo er det heller ikke noe frikort for mobberne. 

 

At du ikke mener det er særlig aksept for mobbing er greit, men jeg mener du tar feil. Selvsagt, i teorien så er det nok få som mener at mobbing er greit, og mange aktører har alle alskens intensjoner for å få bukt med mobbing. Men det skjer i det skjulte og man ser at aktørene som står nærmest ikke har makt til å gjøre noe med det eller velger å ikke gjøre noe med det, f. eks. hhv. lærere og foreldre. Og strengt tatt syntes jeg heller ikke det hjelper med hverken dine eller andres forsøk på å rasjonalisere mobbing selv om dere er mot mobbing på papiret. 

Anonymous poster hash: 368b9...9ac

[Fireflies]

 

Det som er "faen meg sykt" er å mobbe andre! Å bli glad over at slike ONDE "mennesker" som mobbere mislykkes i livet, er selvsagt helt naturlig.

Anonymous poster hash: 97ab4...7bc

 

 

Veldig spesielt å sette mennesker i anførselstegn som om de ikke er det. Det er faktisk ikke alle som er gjennomsyra onde som du skal ha det til.

 

Det er helt forståelig å ikke ønske en person glede i livet etter å ha blitt mobbet, men jeg synes ikke det er snilt eller forståelig å bli oppriktig glad for en persons undergang.

[Gjest Captain Hook]

Pulling somone down will never help you reach the top.

 

Si meg TS, helt ærlig. Hjelper det deg at du koser deg over tanken på at mobberen din er blitt narkoman? Endrer det deg? Glemmer du mobbingen av det?

[AnonymBruker]

Tror ikke du vet hva mobbing er jeg. Det handler ikke om å klikke fullstendig å la sinnet gå ut over noen. Det er noe som skjer gjentatte ganger over tid og det går ut over de samme hver gang. Det er kaldt og beregnende. Spesielt type jentemobbing, med baksnakking, latterliggjøring, utfrysning. Du snakker bare vås i dette innlegget. Du viser så tydelig at du vet null om mobbing

De fleste jenter har opplevd utfrysning, baksnakking og latterliggjøring på et eller annet tidspunkt i en eller annen form. Det er hardt å være jente blant jenter.

Du nevner dette med at det går an til å snakke en treåring til fornuft men ikke en femtenåring. Har du hørt om massesuggesjon? https://no.m.wikipedia.org/wiki/Suggesjon

Det er et fenomen som ofte oppstår når en veldig sterk og overbevisende person bruker ord og får med seg andre ved å overbevise dem om ting f.eks. Det frigjør selvsagt ikke individer fra onde handlinger, men det kan forklare hvorfor og hvordan ellers gode mennesker kan være slemme mot andre.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

[Maleficenta]

Jeg skjønner det du sier og er forsåvidt enig. Ett barn er ett barn, men den værste systematiske formen for mobbing skjer vel ofte når barna blir 13-15 år gamle. Da danner det seg klikker hvor de hardeste og tøffeste gutta rotter seg sammen mot de svakeste. De deiligste jentene henger sammen som erteris og psykisk torturerer de jentene som kler seg/sminker seg annerledes enn dem......Da er man ikke ett uskyldig barn lenger. Når skal vi som samfunn tørre å røske tak i dette problemet? Når de er 18?? De fleste av oss har vel fått dritt slengt etter oss som 7-8 åringer uten at man får traumer av det. Det er slikt som skjer mellom barn som ikke klarer å styre impulsene sine.

Men....Hvorfor visste jeg som 8 åring hvilke konsekvenser det ville få for de andre dersom jeg sa stygge ting om dem og oppførte meg som ett rasshøl mot de andre i klassen? Hvorfor visste jeg det i den alderen? Jeg heller det til oppdragelse. Man lærer mest og er mest motagelig for lærdom i barnealderen. Det finnes høfflige og snille barn og det finnes uoppdragne slemme, ja nesten ondskapsfulle barn. Og det er primært foreldrene som svikter...ikke skolen. Skolen bør ikke ha ansvaret for oppdragelsen av barna. Dersom de så mye som kjefter på elevene idag, vil det bli disiplinærsaker og anmeldelse av skolen. Samfunnet er snudd på hodet og ingen skal ta tak i eller straffe/irettesette noen lenger....Vi lever i ett pysesamfunnet som tar dobbelt så stort hensyn til forbryterne/mobberne enn de stakkars offrene som får livene sine knust og ødelagt av disse tyrannene. Se bare på fengslene våre!! De bader seg i luksus mens de som ble voldtatt eller ranet får ingen hjelp og erstatning og må takle traumene på egenhånd. Tragisk! Jeg mangler ord for hvor systematisk villt mye av systemet i verden idag har blitt. Og enden på visa er jo at det aldri tar slutt, nettopp fordi samfunnet vårt "tålererer" denne formen for oppførsel og holdning.

Personlig har jeg sett hvor effektivt mobbing kan stoppes. Det er fryktelig ille at det må gå så langt for at det skal ta slutt. Samfunnet fordømmer den metoden og straffer den som bruker den......men ett solid slag i ansiktet på mobberen er desverre den mest effektive metoden for å få slutt på tyranniet. Å sy puter under armene deres og stryke dem med hårene har ingen effekt.

👏 jeg applauderer dette innlegget

[Maleficenta]

De fleste jenter har opplevd utfrysning, baksnakking og latterliggjøring på et eller annet tidspunkt i en eller annen form. Det er hardt å være jente blant jenter.

Du nevner dette med at det går an til å snakke en treåring til fornuft men ikke en femtenåring. Har du hørt om massesuggesjon? https://no.m.wikipedia.org/wiki/Suggesjon

Det er et fenomen som ofte oppstår når en veldig sterk og overbevisende person bruker ord og får med seg andre ved å overbevise dem om ting f.eks. Det frigjør selvsagt ikke individer fra onde handlinger, men det kan forklare hvorfor og hvordan ellers gode mennesker kan være slemme mot andre.

Anonymous poster hash: 4cf5a...261

Lærere snakket flere ganger med mine mobbere. De gav seg en stund men så var det påan igjen. Massesuggesjon funker sikkert men tror ikke noen skoler vet om denne metoden. Endret 31. juli 2015 av Maleficenta

[Gjest HarryDotter]

Om du leser svarene mine er det mer enn godt utdypt. Ingen velger og bli narkoman. Ja, man velger kanskje den første rusen, men det kan være så uendelig mange grunner til det. Gjerne samme grunner som at folk driver med selvskading eller har spiseforstyrrelser, mener du de gjør det med vilje og?

 

Dette er ett fryktelig komlisert tema. Jeg har ingen elegante svar på hvorfor og hva som gjør folk narkomane. Noen tilfeller har vel hatt ekstreme oppvekstvillkår, men for svært mange begyner det med enkelt rus som alkohol og hasj....så utvikler det seg.

 

Jeg sier ikke dette for å kritisere deg, for tanken din er virkelig god, men jeg mener allt dette dreier seg om valg. Til syvende og sist er det valg det handler om. Vi har så fryktelig lett for å skylde på så mange faktorer for at noen havner i slikt uføre, men sannheten tror jeg er at mange kunne hatt en drastisk endret tilværelse dersom de hadde sagt NEI den ene gangen.

 

I dagens samfunn har vi vel alle fått undervisning på grunnskolen om hvor alvorlig det er å begynne med stoffer som lett kan føre en videre. Ja jeg har selv fått tilbud om både det ene og det andre stoffet, men har konsekvent holdt meg langt unna å prøve, fordi jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert og om jeg eventuellt ville bli hekta. Det er farlig å leke med giftstoffer som kan drepe en på den måten. Uansett hvor vondt man har det, vet de fleste av oss at stoffer ikke vil løse de problemene. At man da velger å bruke dem alikevel er dermed et konkret valg og ikke noe man bare svever uti uten å være det minste ansvarlig.

 

Det er bare mitt syn...uten at jeg mener du har feil her altså

[Gjest HarryDotter]

Pulling somone down will never help you reach the top.

 

Si meg TS, helt ærlig. Hjelper det deg at du koser deg over tanken på at mobberen din er blitt narkoman? Endrer det deg? Glemmer du mobbingen av det?

 

Mennesket består av følser. Det kommer kraftig til uttrykk ved sport og konkurranser. Det ligger ett instinkt i oss alle. Sjalusi...nedstemthet. Sorg....Glede.....Empati. Alle disse følsene skaper ett menneske. Så kan man selvsagt legge på at  "dette og hint" bør man ikke føle og tenke på, men sannheten er at dette er helt naturlig å tenke utifra gitte situasjon.

 

 

Du har selvsagt helt rett når du sier "Pulling somone down will never help you reach the top", men de fleste som har opplevd grov systematisk mobbing over tid vil nok ikke gå rundt 24/7 og ønske mobberen allt vondt. Det er forskjell på det å tenke en tanke og føle seg litt bedre ved å vite at mobberen sliter, kontra det å ønske han/henne død og begravet.

 

 

Si meg Captain Hook....hvorfor tenker de fleste av oss tilbake på gode oppleverlser fra fortiden og mimrer om gamle dager? Hvorfor kan vi savne f.eks en ex-kjæreste eller en død venn/familiemedlem? Hjelper det oss noe som helst å tenke på noe av dette? Gjør det meg til ett bedre menneske? Får det personen tilbake? Vil jeg oppleve akkurat det øyeblikket jeg mimrer om, dersom jeg tenker hardt nok og lenge nok på det?

Nei vil vi nok alle si. Men vet du hva? Det hjelper oss alikevel med å håndtere følser som sorg/savn/vonde ting. Det er ventilen på psyken vår og den er vi alle avhengige av for ikke å bli gale.

 

Det kan få oss til å føle oss bedre med oss selv. Man kan gjenreise litt av gammel ødelagt selvtillit. For mange er det en greie som kan forhindre dem å gå til grunne i sin egen uutholdelige hverdag etter skader av mobbing.

 

For meg personlig har det aldri dreid seg om å ønske mobberen all elendighet, men de faktum at det har gått bra med meg og at jeg da i seinere tid har hørt at han sliter med livet sitt, har gitt meg litt av verdigheten tilbake. Jeg har på en rar måte fått bekreftet at   "det var ikke meg det var noe galt med selv om han mobbet meg. HAN tok feil! Jeg har klart meg! Og han har måtte ta konsekvensene for den personen han var" 

 

Det kan nesten sidestilles med den følsen man får, når man har vunnet en veldig viktig fotballkamp. Den rusen man føler og den gleden man viser, selv om taperlaget gråter rundt meg der jeg jubler. Det er naturlige følser...de gjør meg ikke ondskapsfull....dersom jeg føler dette, men ikke dyrker følsen i etterkant.

[SRC]

Det er faen meg sjukt. Har blitt mobbet selv, men jeg hadde ALDRI kunnet følt meg litt glad engang om jeg hørte at en av mine mobbere ble narkomane. Ærlig talt, så hjereløs er jeg ikke, selv om jeg ikke unner mobberne mine det beste her i livet.

[AnonymBruker]

Er det slemt å fryde seg over at en som mobbet meg på ungdomsskolen har endt opp med å bli narkoman. Kan ikke noe for det, er glad for det.

Anonymous poster hash: 6631d...4c4

Det er nå du har sjangsen til å ta den ultimate hevnen... Nemlig å vise at du er et større menneske. Ta initiativ å snakk med han. Vær snill å støttende. Angeren over hva som har blitt gjort pg følelsene vedkommende kommer til å sitte igjen med, er værre enn om du skulle gitt h*n så ørene flagret.

Anonymous poster hash: 291b4...0dd