Sparing vs nedbetaling av lån

[AnonymBruker]

Jeg er så oppgitt nå, mannen er helt utrolig blåst (og dessuten særdeles lite villig til å prøve å forstå) når det gjelder økonomi!!! Dette er forsåvidt ikke noe nytt, så det er jo poengløst av meg å irritere meg sånn over det, men det gjør jeg altså likevel...

Saken er den, at vi har forholdsvis romslig økonomi, og har nå spart oss opp en bufferkonto på 60-70000 hver. Mannen sitter igjen med rundt 10000 kr hver måned etter at absolutt alt er betalt, og disse pengene har han til nå satt på sparekontoen (det er derfor han i løpet av veldig kort tid fikk seg en grei bufferkonto). Mine "bufferpenger" er penger jeg har hatt stående i en halv evighet, type feriepenger fra tre år siden osv.

Nå for tiden går omtrent hele min lønn med til faste utgifter (jeg betaler boliglånet, alle forsikringer, mat og barnehage), og de rundt 5000 pr måned jeg har pleid å ha til overs setter jeg inn på en konto der jeg sparer til ulønnet permisjon (er for tiden i fødselspermisjon). Dette er vi begge enige om at er fornuftig prioritering av mine penger.

Jeg foreslo derfor at alt, eller eventuelt noe, av det som mannen nå har til overs hver måned, og setter inn på sparekonto, heller burde brukes på å nedbetale bil- og/eller boliglån. Vi har ca 300.000 i billån og 2 mill i boliglån. Renten er selvsagt høyere på begge disse lånene enn hva den er på sparekontoen vår.

Men mannen min nekter å nedbetale lånet, han sier at da får jeg heller gjøre det med mine penger (men jeg har jo omtrent ingenting igjen når alt det faste er betalt), og mener at det er mye bedre å ha pengene på sparekonto i banken. Han føler at pengene er "bortkastet" hvis han putter dem inn i lånet... Det er her jeg blir temmelig oppgitt, for det er jo ikke bortkastet i det hele tatt, tvert i mot får vi jo "mer igjen for pengene" ved å putte dem i lånet enn på sparekontoen. Det er ingenting spesielt han sparer til og ikke noe konkret han egentlig skal bruke sparepengene på, så han greier ikke gi noen fornuftig grunn til hvorfor det er bedre å ha pengene i banken.

Samme hvordan jeg prøver å argumentere for dette nekter han å gi seg, han bare gjentar igjen og igjen at han foretrekker å spare pengene, og at han selv må få bestemme over sine penger (men hvem snakker uansett om "mine" og "dine" penger når man er gift? Jeg betaler jo boliglånet og forsikringer for oss begge...!)

Noen råd om hvordan jeg kan få han til å forstå at det er mitt forslag som er det mest fornuftige?

Anonymous poster hash: 700f0...57d

[AnonymBruker]

Er det bare du som betaler boliglånet? :o Hva betaler han da?

Anonymous poster hash: f1525...8a9

[AnonymBruker]

Dere må jo definere hva slags system dere har. Enten har man delt okonomi, felles eller en ordning i mellom.

Dersom det ikke er definert kan jo han helt greit argumentere for at det er hans penger - det er det jo. Men dersom du betaler alle faste utgifter skal dere jo ha et system for det og hva han betaler.

Trodde virkelig folk ble enige om dette på forhånd i et ekteskap.

Anonymous poster hash: 06dd7...322

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg er enig med noen av dere.

For ja, det er veldig bra å betale ekstra på lån. Men jeg ville ikke gjort det på bekostning av en solid bufferkonto. For man vet aldri hva som kan skje av sykdom/uføre/miste jobb osv. Så en solid bufferkonto, som gjør at dere klarer dere til man har fått igjen jobb eller evt holder hodet over vannet til man får solgt huset og kjøpt seg noe billigere osv synes jeg er viktig.

For hvis noe skjer, så hjelper det jo ikke så mye at det er 50 000 kr ekstra betalt ned på lånet, når dere trenger penger til å klare dere. Så jeg ville gått for en solid bufferkonto og ekstra nedbetaling som ikke går utover denne.

Anonymous poster hash: fb921...3cc

[Puny]

Jeg er enig med deg, det lurere er jo å nedbetale, men jeg skjønner jo at han vil ha noe sårende som en buffer også... Å snakke om mine og dine penger når du betaler alt det faste blir bare dumt, da får dere dele på utgiftene også da...

[AnonymBruker]

Begriper ikke hvorfor dere har mine og dine penger og ikke, våre penger?

Når vimikke har hele budsjettet deres foran oss og vet hva dete betaler og hvem som betaler hva, blir det umulig å gi konkrete råd.

Anonymous poster hash: d8b56...292

[AnonymBruker]

Han betaler billånet og alle utgifter knyttet til bilen (bensin, bompenger osv) husleien samt andre "forefallende" regninger (som f.eks tv-lisensen). Dette utgjør tilsammen altså noe mindre enn hva jeg har i faste utgifter. Han har imidlertid også litt mindre utbetalt pr måned enn meg, så jeg synes det er helt greit.

Vi har i utgangspunktet felles økonomi, og har hatt det siden vi flyttet sammen for 8 år siden. I hverdagen er det aldri snakk om "mine" eller "dine" penger, han kan for eksempel fint betale 800 kr i matbutikken hvis jeg har lite igjen på konto selv om mat egentlig er definert som en av "mine" utgiftsposter (vi har ikke felles kredittkort til mat, som jeg skjønner at en del har). Det er bare nå som det kommer til prioritering av oppsparte midler at han plutselig er veldig fokusert på at dette er hans penger.

Når det gjelder størrelsen på bufferkontoene (siden det er en som kommenterer at det ikke holder til særlig mye dersom noe alvorlig skulle skje), så har vi særdeles gode uføreforsikringer gjennom jobb, så dersom noe sånt skulle skje er vi i hvert fall svært godt dekt. Utenom det kan jeg ikke se så mange andre (sannsynlige) store utgiftsposter som brått vil kunne påløpe og belaste vår økonomi voldsomt.

Anonymous poster hash: 700f0...57d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om jeg er enig med noen av dere.

For ja, det er veldig bra å betale ekstra på lån. Men jeg ville ikke gjort det på bekostning av en solid bufferkonto. For man vet aldri hva som kan skje av sykdom/uføre/miste jobb osv. Så en solid bufferkonto, som gjør at dere klarer dere til man har fått igjen jobb eller evt holder hodet over vannet til man får solgt huset og kjøpt seg noe billigere osv synes jeg er viktig.

For hvis noe skjer, så hjelper det jo ikke så mye at det er 50 000 kr ekstra betalt ned på lånet, når dere trenger penger til å klare dere. Så jeg ville gått for en solid bufferkonto og ekstra nedbetaling som ikke går utover denne.

Anonymous poster hash: fb921...3cc

Hvor mye anses da som å være en solid buffer konto? Er ikke frekk elle kritikk men jeg lurer bare. Med tanke på at bufferen til Ts og mannen er på 60-70000?

Anonymous poster hash: 28214...048

[AnonymBruker]

Å ha en buffer er bra. Om dere ikke har en ordning med "åpent lån" eller hva det heter, hvor dere kan på kort tid få mer penger derfra, så er det veldig greit å ha penger liggende i stedet for å betale inn alt på boliglånet.

Billån derimot. Det er ikke noe særlig å ha. Biler synker veldig raskt i verdi, og å sitte igjen med 0kr når dere selger bilen neste gang dere skal bytte, og i verste fall fortsatt ha restgjeld på den, er ikke noe særlig. Jeg ville prioritert det, uten å bruke av bufferen deres. (3 månedslønner er en grei buffer å ligge på).

Anonymous poster hash: 68ba8...3fc

[Gjest Blondie65]

Kan dere ikke møtes på halvveien da? Bli enige om at en buffer på kr X er greit, og at han fortsetter å spare kr x til dette formålet, men at kr Y hver måned går til ekstra nedbetaling av billånet.

Og så må han slutte med "mine penger".

[Pengebingen]

Dere må i alle fall bestemme om dere skal ha felles økonomi eller ikke. Da dere er gift er "mitt ditt" under ekteskapet om ikke dere har skrevet ektepakt som sier noe annet. SÅ vil ha ha sine egne penger så må dere faktisk gjøre det også juridisk og skille økonomien deres fra hverandre, og gjøre det slik samboere bør gjøre, med felles regningskonto der alle felles utgifter deles 50/50. Da kan han ikke la være å betale for seg.

Slik dere har det noe virker jo ganske merkelig. Du betaler alt felles, men han har liksom igjen "sine egne penger"? Virker veldig ulogisk å ha det slik i et ekteskap.

Så ja, enig med deg i at han ikke har skjønt det, og jeg skjønner at det irriterer deg!

Så rydd opp. Vil han ikke ha felles økonomi så får dere skrive ektepakt og skille økonomiene deres fra hverandre. Det er jo ikke direkte positivt for fellesskapsfølelsen i ekteskapet, men vil han ikke ha fellesskap så får det vel bli slik.

[Gjest Coolaid]

En av gledene med å ikke ha felles økonomi.....

Uansett, har man lån og koster det mindre jo kortere tid man har det. Har man god økonomi er det alltid en fordel å betale inn på lån. "Død" kapital gjør ingen nytte for seg, unntatt en god følelse av trygghet, og mister litt verd gjennom årenes løp.

Betal litt ekstra på lån.

Endret 27. juli 2014 av Coolaid

[Gjest Coolaid]

Trodde virkelig folk ble enige om dette på forhånd i et ekteskap.

Anonymous poster hash: 06dd7...322

Vi bare lot ting gå seg til. Har alltid bare delt alt siden vi ble sammen, så vi har ikke hatt behov for den "alvorlige økonomi praten"............ Men tror at folk flest hadde fått et bedre forhold ved felles kjøreregler også når det gjelder økonomi.

[AnonymBruker]

Endre lånetypen til boligkreditt som de fleste banker har i dag. Da styrer du selv med innbetalinger og man kan selv ta ut penger hvis man trenger.

Før hadde vi begge penger på sparekonto, men nå har vi ingenting. Når lønnen kommer setter vi alt vi makter inn på boliglånet da dette gir høyere avkasting enn sparekonto. Hvis vi trenger penger til noe uforutsett (ny vaskemaskin f.eks) så tar vi bare beløpet ut av denne kontoen. I nettbanken styrer man dette som hvilken som helst konto.

Bare det siste året har vi spart titusener på å bytte boliglånstype.

En annen positiiv effekt (for oss iallfall) er at det krever mer psykologisk å "øke" boliglånet for å kjøpe noe fjas, enn å ta det fra en bruks eller sparekonto.

Anonymous poster hash: 1972c...ef8

[AnonymBruker]

Endre lånetypen til boligkreditt som de fleste banker har i dag. Da styrer du selv med innbetalinger og man kan selv ta ut penger hvis man trenger.

Før hadde vi begge penger på sparekonto, men nå har vi ingenting. Når lønnen kommer setter vi alt vi makter inn på boliglånet da dette gir høyere avkasting enn sparekonto. Hvis vi trenger penger til noe uforutsett (ny vaskemaskin f.eks) så tar vi bare beløpet ut av denne kontoen. I nettbanken styrer man dette som hvilken som helst konto.

Bare det siste året har vi spart titusener på å bytte boliglånstype.

En annen positiiv effekt (for oss iallfall) er at det krever mer psykologisk å "øke" boliglånet for å kjøpe noe fjas, enn å ta det fra en bruks eller sparekonto.

Anonymous poster hash: 1972c...ef8

Hvilken bank har dere til boligkreditten?

Anonymous poster hash: 06dd7...322

[AnonymBruker]

Han betaler billånet og alle utgifter knyttet til bilen (bensin, bompenger osv) husleien samt andre "forefallende" regninger (som f.eks tv-lisensen). Dette utgjør tilsammen altså noe mindre enn hva jeg har i faste utgifter. Han har imidlertid også litt mindre utbetalt pr måned enn meg, så jeg synes det er helt greit.

Vi har i utgangspunktet felles økonomi, og har hatt det siden vi flyttet sammen for 8 år siden. I hverdagen er det aldri snakk om "mine" eller "dine" penger, han kan for eksempel fint betale 800 kr i matbutikken hvis jeg har lite igjen på konto selv om mat egentlig er definert som en av "mine" utgiftsposter (vi har ikke felles kredittkort til mat, som jeg skjønner at en del har). Det er bare nå som det kommer til prioritering av oppsparte midler at han plutselig er veldig fokusert på at dette er hans penger.

Når det gjelder størrelsen på bufferkontoene (siden det er en som kommenterer at det ikke holder til særlig mye dersom noe alvorlig skulle skje), så har vi særdeles gode uføreforsikringer gjennom jobb, så dersom noe sånt skulle skje er vi i hvert fall svært godt dekt. Utenom det kan jeg ikke se så mange andre (sannsynlige) store utgiftsposter som brått vil kunne påløpe og belaste vår økonomi voldsomt.

Anonymous poster hash: 700f0...57d

Ikke? Da er du ganske naiv. Dere kan miste jobben. Man har faktisk aldri noen garanti. Jeg jobber selv i kommunen og ser vel egentlig på det som utrolig trygt, men en dag så måtte jeg faktisk omplasseres pga lite jobb, og endte opp med dårligere lønn enn tidligere.

Og hvis man blir permittert eller mister jobben, så er det faktisk behandlingstid på 6-8 uker. Det er ganske lang tid å gå uten penger... Det er snakk om kanskje halvparten av deres utgifter som ikke blir dekket. Og det to måneder på rappen.

Det er faktisk også sånn at det å bli utsatt for en ulykke og faktisk bli 100% ufør er veldig vanskelig. Så hvis du har en engangsutbetaling så ikke forvent for mye av den.. Hvis du har en forsikring som også dekker det månedlige, så kan det godt være at det end a blir mindre enn det dere pleide og ha. Jeg synes du er utrolig lite reflektert som tydeligvis ikke tror at noe kan skje med dere...

Anonymous poster hash: fb921...3cc

[TrickyCicci]

Men hvorfor sitter du igjen med 5000 og han 10000 dersom han betaler kun litt mindre enn deg, og det fordi han tjener mindre enn deg? Enten deler dere alle utgifter 50%, eller så får dere gjøre slik at dere sitter igjen med like mye etter utgiftene er betalt.

[AnonymBruker]

Hvor mye anses da som å være en solid buffer konto? Er ikke frekk elle kritikk men jeg lurer bare. Med tanke på at bufferen til Ts og mannen er på 60-70000?

Anonymous poster hash: 28214...048

Økonomene sier at det lønner seg å ha opptil 3-4 månedslønner som en bufferkonto. Altså hvis ts sin mann tjener 30 000 kr, så da 90 000-120 000 kr.

Anonymous poster hash: fb921...3cc

[AnonymBruker]

Hvilken bank har dere til boligkreditten?

Anonymous poster hash: 06dd7...322

Skandiabanken. Veldig bra nettbank. Lånet er tilgjengelig fra begges nettbanker og begge kan sette inn og ta ut som man vil. (men vil selgsagt vises i historikken)

Anonymous poster hash: 1972c...ef8

[AnonymBruker]

Økonomene sier at det lønner seg å ha opptil 3-4 månedslønner som en bufferkonto. Altså hvis ts sin mann tjener 30 000 kr, så da 90 000-120 000 kr.

Anonymous poster hash: fb921...3cc

Har man boligkreditt er anbefalingen 0.

Anonymous poster hash: 1972c...ef8