det jaget om at vi skal videre.....bare jeg som føler på det?

[AnonymBruker]

Jeg føler aldri at jeg kan slå meg til ro. Flyttet når jeg var 16 for vgs, ikke så langt fra hjembyen. Så flyttet jeg for folkehøyskole. Så flyttet jeg for studier. Studiet var feil..så ble jobb i 2 år etter det. En jobb hvor det car mye reising I innlandet. Så ville jeg føle at jeg kunne leve litt igjen. Flyttet til et annet fylke, og ble nesten 1 år. Flyttet til Oslo for noen mbd siden. Føler meg hjemme, heldig med leilighet (leier) og hadde noen venner fra før. Men trives ikke helt i jobben da, men overlever enda. Men...mange av mine venner tar høyere studie og jeg gar ikke begynt. er så lei alt som heter skole og eksamen!!! og jeg har alt for lavt snitt for å komme inn på det eneste jeg vil. Ser et potensielt studie i en annen by, men spørsmålet er, er jeg klar, og..skal jeg risikere leiligheten og kanskje bli arbeidsledig i studietiden om jeg ikke får jobb ved siden av studiet. Og kanskje mistrives. Så, skal jeg videreutvikle det jeg har eller satse på studiet fordi jeg føler at jeg "må"?

Anonymous poster hash: d0cce...bec

[globalagogo]

Studier er absolutt ikke for alle. Jeg ville ikke gjort det, om jeg var deg.

[Florence]

Hvis du er så usikker, så vil jeg anbefale at du dropper studieplanene for nå. Kanskje det dukker opp noe kjempeinteressant senere, eller så kan du jobbe deg oppover. Som vestia sier, studier er ikke for alle, og det er bare tull å kaste bort tid og studielån på noe du egentlig ikke vil

[AnonymBruker]

Takk for støtten og svar dere:) ja, et alternativ er å finne jobb og jobbe seg opp. Det er det jeg tenker på..

Anonymous poster hash: d0cce...bec

[globalagogo]

Takk for støtten og svar dere:) ja, et alternativ er å finne jobb og jobbe seg opp. Det er det jeg tenker på..

Anonymous poster hash: d0cce...bec

Det kan være mer lønnsomt, også. Du slipper studielån, du har en trygg inntekt, du får pensjonspoeng (eller hva det heter) fra arbeidsgiver... Det er ikke sånn at man MÅ studere for å bli noe