Du ser en gråtende dame på bussen

[AnonymBruker]

Det kommer an på situasjonen.

Anonymous poster hash: 6ab67...5cb

[Gjest Caress]

Jeg hadde ærlig talt trodd du var helt idiot om du kom og spurte meg om jeg ville ha en klem. Helt seriøst? Gjør folk sånt? Nåååååå blir alt bedre du, du får en klem!

Mener selvsagt ikke å brase på men å prøve å få litt kontakt med dem og se det an derfra.

[AnonymBruker]

Man vil ikke ha sympati. Det forverrer situasjonen. Det er nedverdigende.

Anonymous poster hash: 01416...f04

[Millimani]

Du ser en gråtende dame på bussen. Ville du ignorert henne, eller ville du gått bort til henne og sagt noe? Hva ville du ha sagt?

Se for deg at du er den gråtende damen. Ville du at folk skulle latt deg være i fred, eller hadde du ønsket at noen hadde kommet og snakket med deg?

Anonymous poster hash: 7b698...62c

Jeg har vært i den situasjonen selv, som den gråtende dama på bussen. Et familiemedlem var død noen timer tidligere, jeg hadde akkurat fått vite det, og jeg kunne ikke styre meg. Jeg måtte gråte. Mens jeg venta på bussen gråt jeg stille, sluttet da jeg så bussen komme, begynte igjen noen minutter senere - mens jeg satt på bussen på bussterminalen, og venta på at bussen skulle kjøre videre. Da var jeg "eventyrlig" glad for at jeg fikk være i fred, at ingen tok kontakt med meg, at setet ved siden av meg var opptatt av min egen store sekk....og jeg ensa heller ingen andre enn meg selv. Bussturen kjentes uendelig lang.

En som gråter på bussen skal få være i fred. Jeg har selv vært der.

Endret 25. mai 2015 av Millimani

[AnonymBruker]

Jeg har vært i den situasjonen selv, som den gråtende dama på bussen. Et familiemedlem var død noen timer tidligere, jeg hadde akkurat fått vite det, og jeg kunne ikke styre meg. Jeg måtte gråte. Mens jeg venta på bussen gråt jeg stille, sluttet da jeg så bussen komme, begynte igjen noen minutter senere - mens jeg satt på bussen på bussterminalen, og venta på at bussen skulle kjøre videre. Da var jeg "eventyrlig" glad for at jeg fikk være i fred, at ingen tok kontakt med meg, at setet ved siden av meg var opptatt av min egen store sekk....og jeg ensa heller ingen andre enn meg selv. Bussturen kjentes uendelig lang.

En som gråter på bussen skal få være i fred. Jeg har selv vært der.

Ja, Det er noe med den bussturen alene. Og det og være i fred. Man vil ha den for seg selv.

Signerer.

Anonymous poster hash: 01416...f04

[AnonymBruker]

Til de av dere som sier at dere prøver å se det an, prøver å få øyekontakt. NEI. Man vil ikke bli sett på, man vil ikke ha øyekontakt. Se heller bort, la folk være.

Virker som dere ikke har vært i denne situasjonen og dere ikke vet hva dere snakker om...dere som skriver slikt.

Anonymous poster hash: 01416...f04

[Invicta]

Jeg pleier alltid å spørre gråtende folk om det er noe jeg kan gjøre for dem. De får heller be meg om å passe mine egne saker,det skal jeg tåle mye lettere enn å vite at noen kanskje trengte noen og jeg bare gikk rett forbi.

[Gjest Badebuksa]

Hadde latt henne være i fred.

[Flyvefisken]

Mamma ringte meg og fortalte at hunden min hadde dødd en gang jeg satt på trikken. Jeg gråt som en foss, men stille, og jeg var veldig takknemlig for at ingen snakket til meg eller gav meg noe ekstra oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Til de av dere som sier at dere prøver å se det an, prøver å få øyekontakt. NEI. Man vil ikke bli sett på, man vil ikke ha øyekontakt. Se heller bort, la folk være.

Virker som dere ikke har vært i denne situasjonen og dere ikke vet hva dere snakker om...dere som skriver slikt.

Anonymous poster hash: 01416...f04

Jeg ser den om at det er uheldig å kontakte noen som gråter pga dødsfall. Da er vel ikke kontakt med fremmede mennesker det man ønsker mest. Om man sitter og gråter pga beskjed om et dødsfall f.eks kan man vel finne på å glefse til den som snakker til deg på bussen der og da - men kanskje være takknemlig for at noen brydde seg i ettertid?

Men så kan det jo være den ene personen som gråter av helt andre årsaker og har ingen å gå til for å snakke om det. Et smil, en klapp på skuldra, et medmenneske med kleenex og noen fine ord kan da ikke være galt? Tenker at her er det lettere å gjøre noe bra enn å gjøre en vond situasjon verre.

Selv tenker jeg at den som tør å gå bort til en gråtende person på bussen er tøff og omtenksom - man gjør det da ikke for å være slem. Samtidig må man såklart trekke seg unna om den gråtende ikke vil ha kontakt. Et veldig vanskelig spørsmål når det er vanskelig å se an situasjonen - en gråtende dame er en gråtende dame, man vet vanligvis ikke hvorfor hun gråter. Grunnen til at jeg spør er at jeg selv var i tvil om jeg skulle snakke med ei jente/dame på bussen før helga. Hun gråt høylytt, men prøvde å gjemme seg litt bak hettegenseren, så jeg lot være å gå bort til henne.

Anonymous poster hash: 7b698...62c

[Suppemann]

Jeg ser den gråtende damen på bussen, og kan ikke gjøre annet å se bussen kjøre forbi da jeg står på fortauet utenfor og ser inn.

Ok, nytt tema. Du ser en sippende Yeti på et surfebrett, hva gjør du?

[AnonymBruker]

Etter følelsene mine så ønsker jeg å gjøre eller si noe, men fornuften holder meg tilbake. Hver gang jeg har forsøkt å gjøre noe "hyggelig" så har jeg alltid blitt skutt ned. For eksempel var jeg og samboer og gikk tur på isen som var kommet på vannet i nærheten av her vi bor; En liten gutt kom løpende og han gråt så sårt mens han ropte på moren. Jeg snur meg etter han og følger med litt og når jeg snur meg tilbake så kommer det en voksen mann som sier "Det er min sønn altså, ikke bland deg!" Senest i går var det noen som ble sure fordi jeg stoppet opp pga en hund som gikk løs og stod midt i veien "Det er vår hund, kjør videre" kom det surt fra en mann som rundet hjørnet på et naust.

Hadde jeg snakket til en dame som gråt på bussen hadde det garantert vært ei gal kjerring som hadde skjelt meg ut samtidig som hun hadde spydd ut dritt om NAV, innvandrere osv. It's always the crazy people...

Men jeg hadde gjerne forsøkt å gi de et vennlig blikk eller et eller annet om jeg fikk blikkontakt. Hadde jeg sett episoden som utløste gråten så hadde det også vært noe annet.

Jeg hadde også tatt kontakt om det var et barn eller en "ung" ungdom.

Anonymous poster hash: 3baa2...966

[AnonymBruker]

Til de av dere som sier at dere prøver å se det an, prøver å få øyekontakt. NEI. Man vil ikke bli sett på, man vil ikke ha øyekontakt. Se heller bort, la folk være.

Virker som dere ikke har vært i denne situasjonen og dere ikke vet hva dere snakker om...dere som skriver slikt.

Anonymous poster hash: 01416...f04

Man glor selvsagt ikke, men om den personen som gråter ønsker kontakt så er sannsynligheten større for at personen selv vil søke andres blikk. Dermed er det en sjanse for en blikkontakt. Men man sitter selvsagt ikke å niglor.

Anonymous poster hash: 3baa2...966

[AnonymBruker]

Jeg går ikke bort til ukjente som gråter og ønsker heller ikke at noen ukjente skal komme bort til meg hvis jeg gråter

Anonymous poster hash: 3bdc9...6a0

[AnonymBruker]

Hvorfor skal folk bli irriterte om andre bryr seg?

Jeg mener, om en person spør deg om du trenger hjelp når du gråter, burde du jo sette pris på det. Tenk om du virkelig trengte hjelp? Om folk skal bli irriterte hver gang noen prøver å hjelpe, vil jo folk til slutt ikke hjelpe mer, og det synes jeg er verre enn litt oppmerksomhet når du gråter. Og om det er så ille, så hold det inne til du er alene, eventuelt gå av bussen. Trenger ikke hulke og grine høyt, tårer kan jo alltids komme, men det er ikke så vanskelig å skjule.

Jeg støtter de som prøver å hjelpe, viser at det fortsatt finnes noe godt i folk. For en dag kan du selv trenge hjelp, og av en eller annen grunn ikke klare å si det, fordi du gråter. Jeg ville satt pris på om folk spurte om det var noe de kunne hjelpe med, og ville heller sagt pent "nei", om jeg ville være i fred. Da vil jeg også tro at andre passasjerer får med seg det, og lar vær å spørre.

Anonymous poster hash: 017eb...952

[OPIgirl]

Kvinner gråter hele tiden så jeg hadde ikke reagert. Om en mann gråt derimot, ville det gjort større inntrykk. Anonymous poster hash: 21c30...61e

Nei, det gjør vi ikke.

[Gjest Jean Valjean]

Jeg hadde ignorert henne

[Sannerlig]

Jeg hadde ignorert henne

Fordi?

[Rysiseal]

Til de av dere som sier at dere prøver å se det an, prøver å få øyekontakt. NEI. Man vil ikke bli sett på, man vil ikke ha øyekontakt. Se heller bort, la folk være.

Virker som dere ikke har vært i denne situasjonen og dere ikke vet hva dere snakker om...dere som skriver slikt.

Anonymous poster hash: 01416...f04

Det er kanskje mange som da ikke vil bli sett på, men det gjelder ikke absolutt alle eller ikke nødvendigvis i alle situasjoner.

Det er ikke fordi en eller de fleste her skriver at de helst vil bli i fred at det gjelder absolutt alle i absolutt alle situasjoner.

Rart at folk har vanskeligheter med å forstå at andre kanskje reagerer eller føler annerledes i en liknende situasjon, og tror at alle tenker eller bør tenke på akkurat samme måte som en...

Jeg har vært i den situasjon og i det tilfellet hvor vedkommende virkelig trengte å føle litt støtte og var veldig reseptiv og takknemlig for det...

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært den som forsøkte fortvilt å skjule gråten på en busstur engang og var glad ingen snakket til meg. Jeg ble sveket av en jeg var glad i.

Men egentlig er det trist at det skal bli sett ned på å gråte offentlig, for det er npr vi gråter at vi trenger å føle at noen bryr seg, at vi er bare mennesker alle sammen. Jeg har aldri gått bort til voksne mennesker som gråt, men jeg skulle ønske det ble ansett som en selvfølge å gjøre det. Går alltid bort til barn og tenåringer.

Anonymous poster hash: 06a05...1e0