Hund eller katt?

[Stella84]

Heisann <3.

Min nydelige, umistelige, verdifulle og høyt elskede lille pusejente ble påkjørt og drept for en uke siden. Sorgen er stor. Hun ble bare i overkant av 1 år. Jeg er en person som er veldig opptatt av dyrevelferd og dyrs rettigheter, og forsøkte å gjøre alt etter boken med henne. Forsiktig utetrening inntil hun nærmet seg året, slapp henne aldri ut uten at jeg var hjemme og hadde oversikt over hvor lenge hun var ute, lot henne aldri være hjemme alene lenger enn en arbeidsdag i gangen, og la i det hele tatt hele sjelen og hjertet i den katten. Sommeren kom, hun ønsket å være mer og mer ute, og fikk mer og mer utetid. Det viste seg å straffe seg da jeg fant henne påkjørt og drept etter å ha sluppet henne ut en natt.

Denne sorgen har knust meg fullstendig, hun var min bestevenn og jeg ville gjort alt for henne.

Nå har tankene begynt å surre rundt hva jeg skal gjøre når neste dyr kommer i hus. Jeg sier NÅR fordi jeg vet at jeg har veldig mye kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet å gi til dyr, og jeg vet at dyr har det bra med meg. Ikke minst så gir dyr meg mye glede og kjærlighet. Jeg er svært glad i både katter og hunder, men har avventet med hund fordi jeg er singel og i full jobb. Har lest at hunder helst ikke bør være hjemme alene en hel arbeidsdag. Men nå vet jeg rett og slett ikke om jeg tør å skaffe meg en ny katt, i frykt for at dette skal skje igjen. Hund kan jeg ha med meg nesten overalt (Minus jobb) i hverdagen, men jeg er usikker på om det vil være feil av meg å skaffe meg en hund når jeg er i full jobb. Har imidlertid et stort nettverk med både gode venner, familie + naboer, deriblant en ufør nabo som jeg kan kikke innom / lufte hunden når jeg er på jobb. Vet likevel ikke om dette er nok? Det vil også være dager der naboen ikke kan stille opp, pga behandling etc.

Sender derfor ut spørsmålet til dere på forumet... Hvilket dyr er det riktige for meg - og hvilket dyr er jeg riktig for? Jeg vet at jeg vil kunne gi mye kjærlighet og god omsorg til et dyr, men vet også at jeg vil være borte på jobb fem dager i uken. Jeg er lærer, så en arbeidsdag for meg kan variere alt fra kl 08-14 til kl 08-16. Mye arbeid kan jeg ta med meg hjem, så er per dags dato fleksibel noen dager i uken, men lærerne streiker i dag for å opprettholde denne fleksibiliteten.

Fordeler med katt:

- Tåler mer alenetid

- Kosete, herlige og deilige små vesener

Ulemper med katt:

- Forhøyet risiko for skader / død i og med at de går fritt ute (Og nei, jeg kommer aldri til å skaffe en innekatt, da jeg mener at katter skal få gå fritt.)

Fordeler med hund:

- Kan bli med meg i parken, på joggeturer, besøk hos venner / familie, hytteturer etc.

- Kosete, herlige og deilige små vesener

Ulemper med hund:

- Tåler mindre alenetid

Innspill?

Klem fra frk. savner-pusen-sin-og-vil-så-gjerne-gjøre-det-jeg-kan-for-at-neste-kjæledyr-får-leve-både-lenge-og-lykkelig <3.

[AnonymBruker]

Akkurat det med trafikk er noe katten må lære. Det er som regel unge og uerfarne katter som blir påkjørt. Denne faren minsker betraktelig om kattungene er vokst opp med mor ute og lærer "trafikkreglene" av henne.

Katt og hund er veldig forskjellige. Katter bør ikke være inne hele tiden. Er enig i at det er dyreplageri. Men jeg mener også å la hunden være helt alene hjemme en hel arbeidsdag også er dyreplageri. Hunder er veldig avhengig av eieren sin. Eventuelt hadde det kanskje funket om du hadde to hunder som kunne gitt selskap til hverandre mens du var på jobb.

Anonymous poster hash: eed57...54d

[Tvist]

Hva med en voksen katt? Kanskje en katt som dyrebeskyttelsen har plukket opp fra gata, som er "street smart"?Sannsynligheten er større for at de vet hvordan de skal omgås med biler. Selvsagt kan alltid noe skje. Jeg har to katter ved en trafikkert vei. Den ene er rundt året og holder seg mest i hagen. Den andre går over veien, men hun ser alltid til begge sider før hun krysser veien.

Angående hund vet jeg ikke så mye.

Og viktigst av alt: selv om huset føles fryktelig tomt ut, gi deg tid til å sørge over katten før du henter en ny. Jeg føler med deg.

[Skywise]

Jeg tenker at å skaffe hund fordi man er redd for at katten skal bli påkjørt er litt feil grunnlag å skaffe hund på. Nå skriver du jo at du har ønsket deg hund, men uansett.
Å ha hund er enormt mye arbeid i forhold til katt. Den skal oppdras, sosialiseres, gås turer med mange ganger for dag ++. Dette tar mye tid av hverdagen din som du må sette av til hunden, og som enslig hundeeier hender det ofte at man må forsake en del sosiale arrangementer fordi man må hjem til hunden. Det er heller ikke selvsagt at man får ta med seg hunden på besøk hos andre.
At hunden må være alene 8 timer på hverdager er ikke noe som burde spille alt for stor rolle i avgjørelsen, en hund kan fint være alene 8 timer uten noe problem, - spør deg selv heller om du har tid og ikke minst lyst til å aktivisere hunden hver dag etter jobb og tilbringe resten av dagen hjemme med hunden? Har du tid, ork og kunnskaper til å jobbe med atferdsproblemer om de skulle oppstå? Er du klar for å avse en del av det sosiale livet ditt for å kunne ha hund?

Ulemper med hund: (revidert)

- Tåler mindre alenetid
- Trenger mye trening og sosialisering for å bli en ok hund
- Trenger minimum 3 turer hver dag, hvor minst en burde være på minimum en time, uansett værforhold
- Selv om du legger ned mye jobb i hunden, kan den utvikle problemer som må jobbes med langt inn i voksen alder, - eller som ikke er mulig å jobbe bort
- Ikke garantert at du får en hund som takler eller vil det du planlegger. Å dra på besøk rundt hos folk kan for mange hunder være en stressende affære, og rene løpeturer er ikke noe hunder flest synes er så fryktelig stas.
- Noen kan ha mye lyd, altså bjeffe en del (spesielt små hunder)

Om du er usikker på hva slags kjæledyr du vil ha, så sett opp en liste over hva du ønsker i et kjæledyr. Det finnes jo alltids andre dyr enn bare katt og hund. Frittgående kaniner er morsomme og givende kjæledyr som ikke er alt for langt unna en katt. Marsvin er som regel kosegriser og rotter er et fint alternativ til de som vil ha et sosialt og trenbart dyr, men ikke ansvaret en hund bringer med seg.

Endret 31. juli 2014 av Skywise

[AnonymBruker]

Mange hunder er hjemme en arbeidsdag, men det kommer selvfølgelig an på hvor lange disse arbeidsdagene er. Og de må være godt trent så de ikke må ligge i bur en hel dag. Våre er to som holder hverandre med selskap (de liker ikke å være alene hver for seg), og jeg jobber turnus, så det er ikke snakk om hver dag, i tillegg til at jeg ikke har noe pendletid og at de går fritt rundt i huset.

Men, har jeg vært borte en hel dag, kan jeg ikke dra ut på ettermiddagen og kvelden uten at de blir med. Så slik blir man jo veldig mye mer bundet med en hund. I tillegg er det jo tiden man trenger for å trene dem for at de ikke skal få separasjonsangst, bli renslige osv. Vi var to til å bytte på da vi fikk valp, så den ene alltid var hjemme. Tok ut all ferie pluss en måned permisjon i tiden valpen ikke kunne være alene. Hunder krever ganske mye..

Anonymous poster hash: af36f...e9d

[Rainbow]

Først, kondolerer!!! Jeg har aldri hatt noe forhold til katter pga allergi, men har tenkt mye på at det må være vanskelig å være katteier fordi sånne ting kan skje. Man vet ikke hvor de er eller om de blir påkjørt.

Så til det med hund. Det er stor forskjell på å ha en hund og en katt. Det krever mye å få en hund som er veloppdragen og fin å ha med å gjøre, men det du får tilbake er fantastisk. Å få hund var for meg og samboeren en drøm som gikk i oppfyllelse, han gir oss enormt mye glede og vi er takknemlige for ham hver eneste dag. Men det er også mye jobb. Vi har gått mange kurs, både for sosialisering og for oppdragelse. Man må finne et kurs som er riktig, undersøke hva slags metoder de bruker (positive), og man må følge opp. Man må tåle våkenetter, tissing, biting som er så vondt at det er overraskende med små pirayatenner, rasering, raptuser, rampestreker, frustrasjon, lukkede ører når de ser noe spennende, gryende pubertet der det andre kjønn blir superspennende, en hund som må læres å væe alene (vår hadde store problemer med det, og det tok mange måneder med rolig trening). Man må ha masse tålmodighet så man fortsatt greier å snakke med hyggelig stemme når valpen eller unghunden gjør deg gæren. Du kan ikke gjøre som du vil, du må hjem og gå tur, sette av tid, gjøre den samme tingen hundre ganger før den sitter, for så å være glemt igjen.

Men det er så utrolig verdt det! Vi har en fantastisk, skjønn og flott hund med herlig personlighet. Han er 15 mnd og snart på vei inn i en ny pubertet (de har to), så nå når han endelig virker skal han vel slutte med det igjen. Han er så god, og gjør oss lykkelige. Husk bare at det er kjempemye jobb. Enkelte mener det er mer sitsomt enn å ha baby. Jeg ville likevel ikke byttet ut det siste året med noe, og jeg er veldig glad vi har putta enormt med arbeid, ressurser, tid og tålmodighet inn i en hund som er trent hundre prosent positivt. Alt er verdt det. Virkelig.

Lykke til med valget ditt! :D

[AnonymBruker]

Kondolerer med tapet av pusen din. Katter er fantastiske dyr som kan sette dype spor i hjertet. På meg høres det ut som om det egentlig er katt du vil ha, så selv om du skriver at du er imot innekatt, vil jeg anbefale at du tenker deg om en gang til på det punktet. Vet at mange nordmenn ser på innekatt nærmest som dyremishandling, men det synes jeg er å overdrive grovt. Mange katter foretrekker faktisk innelivet. Jeg har selv innekatt (omplassert vis DB etter en lang periode som hjemløs vandrer) og han har det som plommen i egget. Har hatt ham med ut, men han viser rett og slett ingen interesse for å være ute lenger. Det skal dog sies at en innekatt krever mye mer av deg, i form av lek, kos og mental stimuli. Jeg er også nøye med at katten aldri skal være alene mer enn en arbeidsdag. Jeg respekterer absolutt at du mener katter bør få gå fritt, men synes det høres ut som om en katt er mye mer rett for deg enn en hund, og ville bare si at også innekatter kan ha et godt liv. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Anonymous poster hash: 0de45...bb0

[AnonymBruker]

Så trist emd katten din. Det samme skjedde med vår, hun var ikke mer en året. Vi bor ved en lite traffikert vei, så det var utrolig uflaks.

Var jeg deg ville jeg ikke skaffet hund. Vi har begge deler, og jeg har funnet ut at jeg trives best med katt. Du har mye større frihet med en katt, og de krever så mye mindre. Og man kan jo ikke ta med hunder heller overalt.

Må si meg enig med Tvist over her: hva med en omplasseringskatt som har erfaring med å vite hva den skal passe seg for?

Lykke til med avgjørelsen.

Anonymous poster hash: e1447...b21

[Stella84]

Takk for svar!

Katter står nok mitt hjerte nærmest ja, men savnet muligheten til å ta med meg kattejenta mi på hytta, juleferie med familien etc. Savnet henne sånn + mye dårlig samvittighet over å dra fra henne, selv om hun ble passet av folk jeg stolte på. Hadde alltid noen som bodde hos meg i feriene så hun var sjelden alene mer enn 7-8 t i strekk. Tror hun var en lykkelig pus. Leken, glad og aktiv. Masse godlyder og kos, "snakket" mye til meg, og fikk alltid verdens varmeste velkomst hver gang jeg kom hjem. Hele katten var verdens beste lykkepille. Elsket henne veldig høyt. Derfor sykt vondt å miste henne.

Det er et rolig og barnevennlig strøk med lekeplasser og lite biler, MEN en bilvei med 50sone noen 100m unna der bilene ofte kjører langt over. Trodde ikke hun vandret der, men det var der jeg fant henne død...😢:'( Vet rett og slett ikke om jeg tør å knytte meg til en ny katt, og risikere det samme igjen.

Jeg har så mye kjærlighet å gi til et dyr, så føler jeg burde ha det. Men også redd for at dette skal skje igjen. Bor bare på 40kv så innekatt tror jeg er uaktuelt. Er også allergisk, og tåler bare Maine Coon og Sibirkatt, så katt fra Dyrebeskyttelsen etc er dessverre ikke aktuelt...:/

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hund føles tryggest, men som flere har påpekt myyye mer jobb. Samtidig ingen hundeallergi her + nabo som kan hjelpe til + ingen hundeallergi hos venner / familie + mulighet for å ta med hund på juleferie, hytta, joggeturer, park, venner etc er store pluss. Og ikke minst mindre risiko for påkjørsel og tidlig død. Altså mindre risiko for ny hjertesorg...<\3

Åååhhh....:'(

[Stella84]

Og hvis noen lurer så var det slik godjenta så ut. Sibirkatt ♡.

[Skywise]

Igjen; det er ikke garantert at du kommer til å kunne ta med hunden overalt, selv om det funker i teorien. De færreste som ikke er glad i hunder vil ha dem inn hos seg, uansett hvor god venn du er med dem, ei ser jeg for meg at du kommer til å sitte å blomstre så veldig mye i en park eller jogge hver eneste dag?Tenk litt mer å hvordan hverdagen kommer til å se ut, ikke de dagene som er unntakstilfellene.Legg fra deg det praktiske og tenk mer på om du har lyst til å oppdra et dyr i 3 år, har du lyst til å gå minimum 3 turer hver dag, har du lyst til å trene en uoppdragen hund hver gang du går ut døra?

Hadde jeg vært deg hadde jeg skaffet meg en eller to innekatter, eller to kaniner. De kan luftes i bånd (med tilvenning kan de være med på små turer og i parken) og du kan ha dem med deg i ferier ol. uten problemer.

[Aurora M.]

Kjære TS!

Først av alt: Kondolerer med pus. Det gjør så vondt å miste et høyt elsket kjæledyr.

Jeg har vært i den samme prosessen som du er i nå. Det var riktignok ikke påkjørsel som gjorde at min forrige pus døde. Den ble tilårskommen og syk. Likevel vurderte jeg hund i ettertid, både p.g.a bosituasjon og fordi jeg er svært glad i å være mye ute i skog og mark og kunne tenke meg en turkamerat. Jeg så også for meg at det kunne være enklere å ta den med på reiser, besøk etc. M.a.o leve "friere" og samtidig ha mer kontroll på dyret.

Jeg var svært lenge i tenkeboksen, snakket med hundefolk, ringte oppdrettere, i det hele tatt.. Jeg synes Skywise har svært gode svar til deg her, de bør du lese grundig (enig i alt, bortsett fra det med to innekatter, men det kommer jeg tilbake til). Det var nemlig det samme jeg selv kom fram til! En hund er nemlig ikke bare en du kan ta med deg ut på tur, det er en du må ta med deg ut på tur. Uansett form, uansett vær, uansett alt.. Den må trenes, kurses, oppdras på en helt annen måte enn en katt. Det er egentlig ikke sammenlignbart. Du kan heller aldri vite helt hva du får.. Du kan være uheldig å få en hund som er ekstra krevende (det vet man ikke, selv om man i utgangspunktet velger en "enkel rase").

Du kan ikke ta noen dager "fri" hvis formen tilsier at du ikke orker annet enn å ligge på sofaen og slappe av. Hunden vil være rundt deg hele tiden og kreve sitt.

Nå er vi jo forskjellig skrudd sammen m.t.p hvor samvittighetsfulle vi er. Selv er jeg nok i overkant samvittighetsfull, så jeg vet jeg ikke ville fått fred i sjelen om jeg ikke gikk 100% inn for det.. Jeg mener, dyrene har ikke noe valg, vi velger dem, og da fortjener de at vi er i stand til å gi de et så godt liv som de overhodet kan ha.

Jeg tror faktisk disse tankene om å velge hund (eller kanskje innekatt, burdyr..) er veldig vanlige når man har mistet katten i påkjørsel. For hvem vil vel oppleve det samme en gang til? Men nå er det heldigvis slik at selv om man har mistet èn katt i påkjørsel, slett ikke behøver å miste nestemann!

Jeg må spørre deg om noe, og jeg håper du tar det greit selv om du nå er sårbar: Hvor gammel var pus da du slapp den ut på "fri pote"? Det har seg nemlig slik at katter ikke har skikkelig "trafikkvett" før de er nærmere året (egentlig ikke før de er fylt året). Du skriver at pus ble ett år gammel, og det kan leses som, utfra innlegget ditt at den hadde vært ute god stund allerede, eller? Jeg skriver ikke dette for å gi deg skyldfølelse på noe vis, men mer for å vise at om du gjør det litt annerledes neste gang, så kan resultatet bli et ganske annet. Du skriver selv at den ble påkjørt den ene natten den fikk være ute. Det er et ufravikelig faktum at de aller, aller fleste katter som blir påkjørt er enten for unge og umodne til å ha "trafikkvett" og/eller det skjer på nattestid. En kombinasjon er selvsagt ekstra uheldig. Det er faktisk uhyre sjelden at voksne katter (2-3 år og oppover) som blir holdt inne nattestid mister livet i trafikken.

Var jeg deg, ville jeg utvilsomt ha tatt sjansen igjen, med noen små justeringer (vente litt lengre med "ut på fri pote- delen" og være knallhard på ute/innetider). Jeg ser absolutt ingen grunn til at det skulle være større sjanse for deg å miste pus i trafikken, enn det f.eks er for meg. Jeg har nå hatt 3 katter i byen, med trafikkerte gater på alle kanter, samt en svært tungt trafikkert hovedvei kort unna. Og de har blitt henholdsvis 15 og 17 år, samt at Pusina som nå er fylt 6 sikkert kommer til å bli en gammel frøken.

Til 2 innekatter: Det høres koselig og behagelig trygt ut i teorien. I praksis er det mye jobb om de ikke skal bli understimulerte. De blir jo også mye alene om du er på arbeid. En utekatt kan tross alt være ute de timene om været tillater det. Jeg kjenner mange nok som har gått i den "fella" etter å ha mistet utekatten sin for tidlig, og felles for de fleste er at de angrer når de ser at katten(e) ikke har det optimalt fordi de ikke får det utløpet for instinktene sine. Det er mye skyldfølelse ute og går blant innkatteiere. Her må jeg presisere at jeg snakker om friske innekatter som godt kunne ha vært ute, ikke om katter med spesielle behov som ikke har noe valg om de skal leve.

Er du sikker på at du virkelig bare tåler de to rasene? Har du testet en vanlig huskatt? Du vet at det er forskjell på dem? Jeg har en venn som i utgangspunktet er svært allergisk for katter, men som av en eller annen grunn ikke reagerer på Pusina mi!

Hvis du velger en katt fra Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern (voksen som kattunge), har du mulighet for å ha den en "prøveperiode".

Sånn omtrent så den søte lista mi ut, da jeg jeg ringe en svært erfaren og klok "hundedame" for å få hjelp til å velge rase:

1. Den skal ikke være så stor. Jeg skal kunne forholdsvis lett løfte den med meg og bære den ved behov.

2. Den skal bjeffe minst mulig (i alle fall ikke være vanskelig å trene på å ikke bjeffe så mye).

3. Den skal være lettstelt i pelsen.

4. Den bør like å gå lange turer, men ikke være avhengig av å gå lange turer hver dag..

5. Den må like å kose, og kunne ligge på fanget og bli kost og klappet og klødd...

6. Den kan gjerne være myk og bløt i pelsen..

Nå var lista litt mindre naiv enn dette altså, jeg er jo ikke helt idiot når det kommer til hunder heller. Men sånn enkelt oppsummert ble det sånn. Og både jeg og damen måtte begynne å le ved punkt 5 eller 6.. , da vi begge så hvilken "hund" dette var.

Så ble det Pusina da. Og det har jeg aldri angret på. Nå ligger jeg pal i sofaen og er ikke frisk, Pusina er ute og jakter på alt som rører på seg. Snart skal jeg fordype meg i en bok og fortære en bedre middag i ro og mak og så skal kvelden få komme uten at jeg leer så mye på meg akkurat i dag..

Hun er forresten med meg på hytta og stort sett overalt TS. Hun er vant til å sitte i bur eller bag i bil, og når hun først har vært et sted en gang, så husker hun det, og tar det stort sett på "strak labb" så lenge matmor er med.

Så:

[la Flaca]

Og hvis noen lurer så var det slik godjenta så ut. Sibirkatt ♡.

Så nydelig hun var. Jeg har en sibirhann på 8 år, herlig rase!

Katter er veldig godt selskap, særlig sibirkatter. Jeg har også hund, og føler at ansvaret det innebærer likner mer på det man har med barn. Man er mye mer bundet med hund, den blir en større del av livet ditt på godt og vondt. Katt er jo noe av det enkleste kjæledyret man kan ha, så overgangen til hund ville du merket godt. Men kommunikasjonen blir mye mer avansert med en hund, mer toveis. Og de er virkelig din beste venn. Å ha en hund kan ikke sammenliknes med å ha katt føler jeg. Mulig jeg tråkker mange kattemenesker på tærne når jeg sier det, men samværet blir jo på et mye høyere nivå.

Jeg tror du er klar for en hund. Hva med å bruke et år på å sette seg inn i raser før du bestemmer deg for katt eller hund?

Ps; ser du skriver at du er allergisk. Det er jeg også, og jeg tåler katten min dårligere for hvert år som går. Da han var ett år gammel hadde jeg ingen symptomer enda, men etter ca 3 år var toleransen mye mindre enn før. Nå som katten din dessverre er borte tror jeg du gjør lurt i å ta en vurdering på om du virkelig bør gå for katt nummer to når du har katteallergi. Jeg tror du tar en velsig stor og uheldig risiko.

Endret 2. august 2014 av la Flaca

[Stella84]

Jeg må spørre deg om noe, og jeg håper du tar det greit selv om du nå er sårbar: Hvor gammel var pus da du slapp den ut på "fri pote"? Det har seg nemlig slik at katter ikke har skikkelig "trafikkvett" før de er nærmere året (egentlig ikke før de er fylt året). Du skriver at pus ble ett år gammel, og det kan leses som, utfra innlegget ditt at den hadde vært ute god stund allerede, eller? Jeg skriver ikke dette for å gi deg skyldfølelse på noe vis, men mer for å vise at om du gjør det litt annerledes neste gang, så kan resultatet bli et ganske annet. Du skriver selv at den ble påkjørt den ene natten den fikk være ute. Det er et ufravikelig faktum at de aller, aller fleste katter som blir påkjørt er enten for unge og umodne til å ha "trafikkvett" og/eller det skjer på nattestid. En kombinasjon er selvsagt ekstra uheldig. Det er faktisk uhyre sjelden at voksne katter (2-3 år og oppover) som blir holdt inne nattestid mister livet i trafikken.

Hei! Jeg var litt upresis da jeg skrev hun ble 1 år. Hun ble 1 år og 4 mnd. Jeg leste meg grundig opp på utetrening på kattunger og forhørte meg med dyrlegen. Dyrlegen sa at vi kunne begynne med utetrening ved 7månedersalderen (etter sterelisering). Startet da med å gå ute i bånd, og hun var bare ute med tilsyn av meg. Holdt seg rundt leiligheten hele tiden. I vår hadde hun passert året og begynte å være mer og mer ute. Likevel da også alltid i nærheten og kom løpende så fort jeg plystret på henne. Slapp henne ikke ut hvis jeg var borte eller på natta.

I sommer begynte frøkena å bli varm i trøya, var ute mye lengre av gangen, begynte å mase på natta for å slippe ut, og kom ikke nødvendigvis alltid når jeg plystret på henne lenger. Slapp henne også ut noen ganger i sommer da jeg dro på stranda etc, fordi jeg ikke hadde samvittighet til å la henne sitte inne i finværet. Så jo hvor mye hun koste seg ute. Den kvelden hun ble påkjørt skulle jeg ut med venner. Jeg tok henne med inn fra verandaen, låste henne inne i leiligheten og dro ut. Men da jeg snudde meg så jeg at hun satt med et trist blikk i vinduskarmen og kikket etter meg. Da fikk jeg dårlig samvittighet og åpnet vinduet, slik at hun kunne hoppe ut hvis hun ønsket det. Det gjorde hun nok umiddelbart etter jeg dro, for våtforet jeg hadde satt fram (som trøstemat over at jeg dro fra henne) var ikke rørt da jeg kom hjem senere på kvelden. Hun kom ikke hjem den natta, og neste morgen fant jeg henne død. Hun var da 1 år og (noen dager unna) 4 mnd... :´(

Det jeg nok kommer til å gjøre annerledes neste gang hvis jeg tør å skaffe meg en ny katt er å ikke slippe ut på natt, og muligens GPS-tracker i halsbåndet (Selvfølgelig et halsbånd som har sikkerhetslås etc). Høres kanskje hysterisk ut, men jeg trodde jeg fulgte boka på den jeg hadde nå og var veldig nøye. Hadde en lang samtale med gode venner i kveld som alle sa at de aldri har sett en katteeier gå SÅ mye med hjertet og sjel inn i å gjøre det rette for katten som jeg gjorde, og at det nesten var litt "too much" som de så "fint" sa. De sa også at jeg egentlig var like mye hjemme med katten som man ville være med en hund, fordi jeg aldri var borte fra henne mer enn 7 timer i strekk. Ble det lenger enn det så sørget jeg for at noen dro innom og var sammen med henne. Tenkte alltid på henne da jeg var borte, var bekymret for henne da hun var ute, og var egentlig bare 100% avslappet da jeg hadde henne inne i leiligheten med meg slik at jeg så at hun var trygg og hadde det bra. Var fullstendig forelsket i henne, og ville gjort ALT for at hun skulle ha det bra. Men vet at hun ikke ville vært en like lykkelig pus hvis hun måtte sitte inne. Hun elsket å være ute og virket veldig glad og fornøyd både inne i leiligheten og da hun lå under hagemøblene ute eller klatret i trærne. Jeg trodde oppriktig ikke at hun holdt til der nede ved den veien.

Skulle jeg miste en katt til på samme måte vil jeg aldri kunne tilgi meg selv, for nå VET jeg hvor farlig den veien er....

[Aurora M.]

Hei igjen TS.

Jeg fikk også det inntrykket i ditt første innlegg at du er en god katteeier. En skikkelig "hønemor" som gjorde alt du kunne for at pus skulle ha det bra. Det er derfor jeg også synes det er synd om du ikke skulle få gleden av å oppleve å ha en pus igjen (og at en pus som trenger det ikke skulle få oppleve å ha deg til "mamma"). Jeg skjønner frykten din- på en måte lever vi jo alle som har utekatter med den, selv om vi ikke kan gå konstant rundt å være redd.

Jeg håper du i alle fall midt i sorgen bærer med deg vissheten om at pusejenta di hadde et godt liv så lenge hun var her, og så ønsker jeg deg lykke til med valget.

[Alice123]

Å ha med seg hunden sin "over alt" er mye enklere i teori enn praksis