Harlekins bok

[Harlekin]

Takk Svanungen Gårsdagen var mye bedre, lille C var blid nesten hele tiden! Hun hadde nok bare en dårlig dag. Hun hadde ikke vondt, tror jeg, var bare i dårlig humør. Synd jeg ikke kan lese tankene hennes! I går var jeg på trilletur med en venninne i pøsende regnvær. Babyen hennes er nesten 5 måneder, men veier dobbelt så mye som lille C. Det er en gutt, da, de er ofte større. Likevel, jeg vil at lille C skal bli stor og tykk! Det er vel den eneste perioden i livet jeg kommer til å si det ...

[Supramundane]

Store og tykke babyer er bare herlig! Godt når de har litt ekstra polstring! Hvordan syns du det er å gå hjemme med den lille? Jeg syns det virker så utrolig koselig.. !

[Harlekin]

Ikke sant? Små michelin-babyer ...

Det er koselig mesteparten av tiden, heldigvis. Lille C er jo så nydelig og søt :rødme: Men jeg merker allerede nå at jeg ikke er skapt til å være hjemmeværende ... vrient å få gjort noe husarbeid med lille C så krevende. Men hun er på god vei til å bli selvstendig allerede!

Endret 2. september 2009 av Harlekin

[Harlekin]

Hoi, så det smeller i bleien til lille C i dag! Eier ikke skam i livet den jenta der ... heldigvis, da er hun mye morsommere!

[Harlekin]

Jeg kom på at jeg ikke har skrevet noen fødselsrapport! Jeg hadde litt annet å tenke på i de første ukene etter fødselen, men jeg kan jo forsøke meg nå ... det begynner å bli en stund siden nå (hvor har dagene blitt av?), så det blir kanskje litt få detaljer. Menmen:

Harlekins fødselsrapport

Det begynte lørdag morgen den 20. juni, 3 dager før termin. Jeg begynte å kjenne små menslignende smerter som kom og gikk. Utover dagen ble de mer regelmessige og litt kraftigere, men fremdeles gikk det helt fint. Jeg skjønte likevel at nå var det noe på gang. Natt til 21. juni var smertene blitt såpass vonde at jeg ikke klarte å sove, så det ble en søvnløs natt! Om morgenen da jeg var på toalettet, så jeg at jeg blødde og slimet litt (beklager for ekle detaljer, men slikt hører med til fødselen, vet dere). Jeg ringte KK og forklarte "ståa". Jordmor anbefalte at jeg ble hjemme så lenge som mulig, ettersom vi bor veldig nært Haukeland, og siden det tok en 8-10 minutter mellom hver ri. Utover formiddagen ble smertene sterkere og det tok kortere tid mellom hver ri. De var ennå ikke så regelmessige, men i ett-tiden, etter å ha snakket med jordmor på telefon igjen, følte jeg at det var på tide å dra opp. Vi ankom KK ca halv to, og fikk først plass på Storken. Jeg ville egentlig på Føden, for jeg ønsket mulighet for epidural, men det var ikke plass i herberget, holdt jeg på å si De lovte å flytte meg ned når det ble plass.

Jeg tror jeg var på Storken i ca. 4 timer. Jeg kom inn med 3-4 cm åpning, så det hadde jammen med tatt tid, helt siden lørdag morgen! Det var ikke akkurat behagelig når jordmor sjekket åpningen, men det gikk greit. Jeg synes det var best å ligge på siden når riene kom. Prøvde prekestol, siden det ofte går fortere fremover når man står (man får hjelp av tyngdekraften), men det ble enda vondere da. På ett tidspunkt ble jeg kjempekvalm og klarte akkurat å kreke meg på toalettet før jeg kastet opp. Jeg fikk også klyster. Mannen var min kontakt med omverdenen, han tok seg av alle telefoner og sms-er. Jeg hadde uansett ikke klart å snakke med noen!

Da jeg hadde ca 6 cm åpning, fikk jeg komme ned på Føden og fikk epidural. Det var simpelthen fantastisk! Jeg kjente et vanvittig press bak for hver ri, men hovedsmerten var borte. Verken jeg eller barnet fikk mén fra epiduralen, heldigvis. Det ble festet en elektrode på barnets hode, slik at de kunne følge med på hjerteslagene. Lille jenten min klarte seg fint, hun fikk litt høy puls under riene, men hun ble roligere mellom hver ri.

Jeg tror det tok en eller to timer til jeg hadde full åpning. Da skrudde de epiduralen av, for nå skulle det presses og jeg måtte vite når jeg skulle presse. Denne fasen var den verste av hele fødselen, men den var også den korteste, ca. 1 time. Jeg skrek nok litt, og det gjorde mannen også (og han rev seg i håret, husker jeg Stakkar, han var veldig flink, han). Da fikk jeg beskjed av jordmor å ikke skrike, men å bruke kreftene på å presse. Det hjalp faktisk! Det var veldig fælt når hodet stod i åpningen, men fantastisk da jeg kjente kroppen til lille C gli ut. Stakkars liten, ansiktet hennes var stivnet i et skrik, og hun var blå Men det varte ikke så lenge, heldigvis skrek hun snart. Så ble hun lagt opp på brystet mitt, og vi prøvde å amme (det var litt vrient mens alle stirret og ingen av oss to hadde gjort det før!). Hun var en nydelig liten frøken på 3200 gram og 50 cm. Alt på henne var perfekt (helt sant!), og hun fikk full Apgar-score.

Jeg revnet bittelitt, og sydde to sting. Jeg var ikke så lysten på at noen skulle herje enda mer der nede, men det måtte jo til.

Jeg ble på KK i ett og et halvt døgn. Mannen fikk dessverre ikke bli mer enn i visittiden, og jeg var temmelig utslitt etter tre søvnløse netter. Derfor var det godt å få komme hjem. Jeg synes fødselen gikk helt fint, og alle jordmødrene var flinke og hyggelige, men oppholdet på barsel var ikke noe særlig. Sånn er det dessverre blitt etter at de kuttet i fødetilbudet på Haukeland. Menmen! Verdens beste belønning har vi jo fått, i form av lille C!

[Gjest Simbelmynë]

Å, så fint at du ville dele med oss! Synd at mannen ikke fikk være hos deg! Det hadde jeg også blitt sliten og lei av. Kan tenke meg at man trenger å få sove ut skikkelig når man har født et barn. Uansett, flott at dere koser dere med den lille nå

[Gjest Chaia]

Så fint at du ville dele fødehistorien din med oss. Og så dumt at mannen din ikke fikk være der mer enn i besøkstiden.

[Gjest svanungen]

Så fint å få lese historien din! Og godt å vite at det går bra med dere i heimen

[Harlekin]

Kjekt at dere likte fødselshistorien min! Det virker liksom så lenge siden nå ... tiden flyr av sted. Lille C er 3 måneder om litt mer enn en uke!

Vi var på helsestasjonen i dag hvor lille C fikk de første vaksinene sine. Stakkars, hun skrek av full hals over de to sprøytene hun fikk Det var tøft for et mammahjerte (og enda mer for pappahjertet, han klarte nesten ikke å se på) å se at barnet fikk vondt, men jeg vet jo at det er for det beste. Lille C fikk mat og trøst etterpå, og nå er hun like blid.

Hun ble også målt og veid. Jeg har vært litt bekymret over vektoppgangen hennes, men heldigvis ligger hun fint på kurven sin. Nå veier hun nesten 5 kilo og er 57,5 cm lang! Vi må kjøpe nye bodyer snart, hun er nesten vokst ut av de gamle i størrelse 56.

Mannen har vært syk denne uken (heldigvis ikke svineinfluensa ), men nå er han bedre og skal jobbe i morgen. Han har hatt vanskelig for å få jobber en stund, men nå har han flere jobber fremover. Det ser ut til at finanskrisen er på bedringens vei den også!

[Harlekin]

Uff, lille C fikk kjempe gråteanfall i går, jeg tror hun hadde vondt eller følte seg dårlig etter stikkene. Hun fikk stikkpille Paracet og trøst på mammas bryst, da ble det bedre. Hele seansen gjentok seg i dag, men hun virker bedre nå. Grusomt når en sånn liten en er syk Mannen er heller ikke frisk, han ligger og sover på soverommet. Akkja.

[Gjest svanungen]

Huff, ikke bare bare med syk mann og tufs lita jente! Håper hun er bedre, og at mannen også har fått formen tilbake. Ser ut til at det går mye basiller om dagen, sitter her dønn forkjøla selv...

Ellers alt bra hos Harlekin?

[Saeria]

*mine innlegg*

God bedring til C og mannen.

[Supramundane]

Håper lille jenten føler seg bedre nå - og mannen da, såklart.

[Harlekin]

Kjekt at du var innom, Saeria! Og Svanungen og Supramundane, selvsagt:)

Her går utviklingen i ekspressfart! Lille C lo i går - skikkelig trillelatter :rødme: Og hun er mer opptatt av leken sin enn før, en treleke som hører til BB vippestol. Snart er hun ikke spedbarn lengre ...

[Saeria]

Tida går fort med små i hus.

[Gjest Chaia]

Så gøy å høre trillende latter fra lille C.

[Gjest svanungen]

Hvordan går det Harlekin? Alt bra hos dere?

Synes det var så lenge siden jeg hadde sett deg her nå...

Sender noen varme tanker og en god

[Gjest Arhirwen]

Hei!

Vet ikke om du husker meg, men vi fulgte hverandre en stund i våres. Jeg mistet i mars, men er nå i full gang igjen! Satser på bedre tider nå!

Så koselig å lese om hverdagen med ei lita tulle! :happy:

[Supramundane]

Heihei - hvordan går det med deg og den lille?

[Harlekin]

Jeg hadde egentlig tenkt å legge dagboken min "død", fordi jeg hadde så liten tid til å skrive. Nybakt mamma og alt det der. Men nå er lille C 9 måneder, jeg er kanskje ikke så veldig nybakt lenger, og jeg føler igjen behovet for å skrive litt om det som skjer i livene våre. Så herved reaktiveres Harlekins dagbok!

Det har skjedd veldig mye siden sist. Lille C er som sagt 9 mnd gammel allerede! Hun er mindre baby og mer småbarn, selv om hun strengt tatt er baby enda. Hun ser liksom bare så "voksen" ut. Hun krabber ikke enda, men kan åle seg i alle retninger bortsett fra forover (hun kommer bare lenger og lenger bak når hun prøver å komme forover Morsomt for oss å se henne stå og stange inne i et hjørne, men til stor frustrasjon for henne selv, stakkar). Dessuten står hun på alle fire i krabbestilling og "rugger", men hun tør ikke helt å ta steget med å begynne å krabbe.

Ellers smiler og ler hun ofte, f.eks. hvis vi later som vi prøver å spise opp magen hennes, eller hvis vi lager rare lyder. Selv sier hun "næ-næ" og diverse andre "tidige" lyder. Ingen forsøk på "mamma" eller "pappa" helt enda.

Hun er en baby som ligger litt under gjennomsnittet, 71,5 cm og nesten 8 kilo var hun i går på kontroll. Jeg har vært bekymret for om hun legger nok på seg helt siden hun var fått, for hun er ingen storspiser. Vi strever med fast føde fremdeles, enda vi begynte for mer enn 4 mnd siden. Det er et slit å få i henne mat, hun liker pupp best. Puppejenten min Vi er i nær kontakt med HS og håper det går seg til med maten til slutt.

Vi nattammer fremdeles, men håper å slutte med det snart. Det hadde vært herlig for mammaen å sove hele natten igjennom! Jeg har nesten glemt hvordan det føles ...

Permisjonen min er over, pappapermen også. Tenk at tiden har gått så fort! Snart kan man si alderen hennes i år :shock: Vi har fått barnehageplass fra august, frem til da er jeg hjemme med henne. Jeg ble jo oppsagt fra den gamle jobben min like før jeg gikk ut i permisjon i fjor, og bestemte meg for å prøve meg som frilans oversetter. Jeg tenker å jobbe ettermiddag/kvelder og helger frem til vesla skal i barnehage. Mannen sitt firma er dessverre konkurs, men han har heldigvis fått ny jobb. Økonomien vår er anstrengt nå, men vi har til det nødvendigste og håper på bedring snart.

Jeg trives godt som mamma (barseldepresjonen min er over, heldigvis), selv om det er slitsomt og tærer litt på parforholdet. Vi krangler en del, noe som plager meg ganske mye. Jeg vet vi er glade i hverandre, men vi har for liten tid både til oss selv og hverandre. Typisk ferske foreldre! Visstnok er det bare å holde ut til det blir bedre. La oss håpe at det skjer snart.

Da har jeg oppsummert litt av det som har skjedd siden sist, så håper jeg jeg klarer å holde dagboken aktiv. Det hadde vært kjekt å skrive ned ting fra den fineste, men samtidig tøffeste perioden i livet mitt hittil. Velkommen til den som måtte titte innom