Gå til innhold

Hva er ditt yndlingsdikt?


netpuppy

Anbefalte innlegg

Som overskriften sier; hva er ditt yndlingsdikt? Du kan gjerne forklare hvorfor :)

Ett par av mine er

Annabel Lee av Edgar Allan Poe

It was many and many a year ago,
In a kingdom by the sea,
That a maiden there lived whom you may know
By the name of Annabel Lee;
And this maiden she lived with no other thought
Than to love and be loved by me.
Blir litt for langt til at jeg poster hele diktet her, men dette er ett av mine yndlingsverk fra Poe. Det er romantisk, sentimentalt og bittersøtt. Avhengig av sinnstilstanden min kan jeg faktisk få tårer i øynene av å lese det :rolleyes:
Suicide in Trenches av Siegfried Sassoon
I knew a simple soldier boy

Who grinned at life in empty joy,
Slept soundly through the lonesome dark,
And whistled early with the lark.

In winter trenches, cowed and glum,

With crumps and lice and lack of rum,
He put a bullet through his brain.
No one spoke of him again.

You smug-faced crowds with kindling eye
Who cheer when soldier lads march by,
Sneak home and pray you'll never know
The hell where youth and laughter go.

Dette syns jeg rett og slett er et godt formulert rett-i-trynet dikt om hvor jævlig krig må være for de som blir tvunget til å faktisk utkjempe den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Stein Mehren:

Jeg holder ditt hode.

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv

Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske classy...

Du e vakker som en rose,

at jeg spyr i en pose.

Du er som en makk,

skulle ønske at du stakk.



Anonymous poster hash: 4c04b...6b6
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett er nødvendig.

Ett er nødvendig

her i denne

vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Jeg syns det sier noe viktig på en veldig fin måte.

Og så liker jeg veldig godt Kubla Khan av Samuel Taylor Coleridge:

In Xanadu did Kubla Khan

A stately pleasure-dome decree:

Where Alph, the sacred river, ran

Through caverns measureless to man

Down to a sunless sea.

So twice five miles of fertile ground

With walls and towers were girdled round;

And there were gardens bright with sinuous rills,

Where blossomed many an incense-bearing tree;

And here were forests ancient as the hills,

Enfolding sunny spots of greenery.

Osv....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...