Juliane og mini-sjefen

[juliane]

Snakk om forsømt dagbok! Har vært innom og lest litt i løpet av ferien, men med lite tid og kun mobil har jeg ikke orket å skrive stort...

Har vært deilig med et par uker ferie, men på et merkelig vis er jeg skikkelig klar for at ferien nå straks er over. Venter jo mye mer utålmodig på oktober! Dessuten har vi jo bare hengt med foreldre på begge sider, så selv om det har vært hyggelig hadde jeg ikke orket så mye lenger. Blir deilig å kunne styre dagene helt selv igjen, bortsett fra når jeg er på jobb!

Skal ikke klage over formen, men merker jo at det blir tyngre hver dag. Vondt i både symfyse og korsrygg, forstoppet, noen rare magesmerter som kan være både fordøyelse, ligamenter eller noe som er knyttet til bekkenet og halsbrann som kommer stadig oftere - og kombinasjonen av dette gjør at jeg er mye våken om natta sånn omtrent annenhver natt. Fremdeles ikke veldig fan av å være gravid, mao.

Skal på ny ul på onsdag da, for å sjekke at morkaka har trukket seg oppover. Satser på at den har det siden jeg ikke har blødd en dråpe! Blir veldig koselig å se lille frøkna igjen, selv om det er noe annet nå som hun turner døgnet rundt. Er ikke akkurat så vanskelig å skjønne at det er noe levende der inne lenger! At det er en ekte baby som er vår og skal komme ut og bo her med oss om maks 11 uker derimot...

[Trampe]

Gleeeeeed deg!!! Det er det sykeste i verden. Rett og slett.

Det er så rart når babyen er kommet, og man blir overlatt til seg selv. Da blir man liksom liggende der og kikke på den lille vakre og lure på hvordan i all verden det går an at akkurat den var inne i magen din... Jeg sliter fortsatt litt med å forstå akkurat det. Han vekker meg om natta, jeg skvetter opp og lurer litt på hva som skjer før jeg husker at jo, jeg har faktisk baby jeg.

Min lille vakre ligger og bæsjer som en helt i vippestolen sin

[juliane]

Åh, jeg gleder meg sånn! Fikk tårer i øynene av å lese det der!

Apropos tårer, må jo le av hormon-Juliane innimellom. Da vi var på ferie la plutselig A merke til ei jente på kanskje 7-8 år som gråt og tydelig hadde kommet vekk fra foreldrene sine i den travle gata. Vi skjønte fort at hun ikke snakket noe språk vi kunne, så ble stående noen sekunder for å se om vi så foreldrene før vi grep inn - tenkte det var vel så skummelt å bli snakka til på et fremmed språk. Kom veldig raskt til to damer som kunne språket, og et minutt senere kom mammaen. Og jeg bare brast sammen i gråt og gikk oppover gata med tårene silende (takk og pris for solbriller!) og prøvde å ikke hulke høyt. A klarte jo ikke å la være å le selvfølgelig. Hadde endelig klart å slutte da vi møtte svigers fem minutter etterpå, men begynte selvfølgelig igjen med en gang A måtte fortelle dem hvor morsom jeg var når jeg gråt over happy endings.

[Trampe]

Jeg skjønner godt at du felte noen tårer da, for det er jo forferdelig med unger som kommer bort fra foreldrene sine! Det er litt flaut med den gråtinga syns jeg. Jeg hulket da McDreamy døde, og da mener jeg virkelig hulket. Glad mannen ikke var hjemme akkurat da

Da storebror var baby begynte jeg å gråte da 17. mai-toget kom. Altså, hallo. Er det mulig?!!

Hormoner altså

[ShiningStar]

Jeg skjønner godt at du felte noen tårer da, for det er jo forferdelig med unger som kommer bort fra foreldrene sine! Det er litt flaut med den gråtinga syns jeg. Jeg hulket da McDreamy døde, og da mener jeg virkelig hulket. Glad mannen ikke var hjemme akkurat da

Da storebror var baby begynte jeg å gråte da 17. mai-toget kom. Altså, hallo. Er det mulig?!!

Hormoner altså

Takk og lov for at det ikke bare er meg som griner over alt mulig.. 

 

Jeg også skrek da McDreamy døde, å da mener jeg seriøst jeg klarer ikke stoppe å gråte, skriking.. Stakkars samboer trodde sikkert det hadde klikket for meg....hormoner ass

[Trampe]

Åh, takk for at vi er flere Men seriøst... McDreamy?!! De DREPTE McDreamy?!

Hun skulle hatt bank, skulle hun.

[MissStiles]

Jeg var heller ingen stor fant av å være gravid. Men koselig å kjenne at det er noen der inne som man snart får møte.

Så gøy med nok en ul da! Det måtte jeg og. Pluss at vi var på 3d ul.

[juliane]

Har noen litt mørke stunder med dårlig samvittighet for at jeg ikke liker å være gravid. Føler meg som verdens verste vordende mamma... Alle snakker om hvordan de nyter å være gravid og hvor utrolig koselig det er, mens jeg bare klager og gleder meg til det er over. Syns ikke engang det er udelt koselig å kjenne spark, til tider syns jeg både det er litt ubehagelig og ikke minst forstyrrende. Men som regel klarer jeg å tenke at jeg nok er bedre på å være mamma enn på å være gravid! Gleder meg enormt til hun kommer ut (og ikke bare fordi jeg da slipper å være gravid mer ), og 95% av tiden koser jeg meg jo når jeg kjenner at hun spreller på der inne.

Jeg har falt av Greys for noen sesonger siden, og det er sikkert like greit når de finner på noe sånt.

[Beccy87]

Har noen litt mørke stunder med dårlig samvittighet for at jeg ikke liker å være gravid. Føler meg som verdens verste vordende mamma... Alle snakker om hvordan de nyter å være gravid og hvor utrolig koselig det er, mens jeg bare klager og gleder meg til det er over. Syns ikke engang det er udelt koselig å kjenne spark, til tider syns jeg både det er litt ubehagelig og ikke minst forstyrrende. Men som regel klarer jeg å tenke at jeg nok er bedre på å være mamma enn på å være gravid! Gleder meg enormt til hun kommer ut (og ikke bare fordi jeg da slipper å være gravid mer ), og 95% av tiden koser jeg meg jo når jeg kjenner at hun spreller på der inne.

Jeg har falt av Greys for noen sesonger siden, og det er sikkert like greit når de finner på noe sånt.

 

Du er IKKE alene! 

 

Jeg har hatt et supert svangerskap hittil, med kvalme bare i første trimester, uten oppkast og litt bekken  og ryggplager nå på slutten.

Men jeg synes ikke det er superfint og kjempe koselig å være gravid fordiom....

Det er tungt, jeg savner den gamle kroppen min, og jeg synes også ofte heller det er travelt og nesten på grensen til litt ekkelt når lille sparker som mest der inne. 

Har hatt et par runder med dårlig samvittighet og tenkt at jeg burde være gladere og kose meg mer, men det er ikke noe man kan styre sånn sett, så jeg har bare slått meg til ro med at gleden helt sikkert kommer og blir mer virkelig når han er ute.

[Frøkenanonym]

Åh, takk for at vi er flere Men seriøst... McDreamy?!! De DREPTE McDreamy?!

Hun skulle hatt bank, skulle hun.

Tror ikke jeg har grått så mye siden jeg var liten... Jeg satt på lugaren min etter jobb, vel vitende om hvor lytt det er - og hikstet og brukte et svært håndkle til å tørke tårene

Juliane, nå er vi snart der- et steg nærmere mål Jeg er også litt slik at jeg kan bli lei av all sparkingen, er jo ikke behagelig akkurat. Prøver bare å tvinge meg selv til å tenke at det er godt tegn, baby levet godt - og innbiller meg at jeg synes det er koselig

[Androide]

Jeg digga absolutt ikke å være gravid Det har jeg kke noen dårlig samvittighet for. Og det skal ikke du ha heller. Tror kanskje mange legger på litt når de utbroderer hvor fantastisk det er

Men uansett: hvorvidt man liker å være preggo eller ikke har jo overhodet ikke noe hvor godt man liker å være mamma. Det er også helt normalt å ikke elske å være mor med en gang også.

Tror dette blir bra jeg

[juliane]

Takk for fine ord! Tror nok også som Androide sier at mange nok legger på litt ekstra entusiasme når de snakker om hvordan man må nyyyyte graviditeten. Jeg er faktisk ganske ærlig om at jeg ikke er noe voldsomt begeistret når folk spør, men uten å legge ut om alle de rare tingene som skjer med kroppen. Det får de finne ut selv, de som ikke har prøvd enda.

Og i dag er det bare to mnd til termin! Selv om jeg syns det virker kjempelenge (eller kjempepenis som autocorrect ville ha det til), så er det jo ikke så innmari lenge siden begynnelsen av juni egentlig... Og jeg har bare seks uker (5 uker og 4 dager) igjen før permisjonen begynner.

[Trampe]

Jeg liker heller ikke å gå gravid, så jeg skjønner godt hva du mener. Ikke ha dårlig samvittighet! Det har jo ingenting å si for hvordan du er som mamma

Jeg har fått høre så mange ganger at jeg kommer til å savne å gå gravid, men jeg har så langt ikke savnet det et sekund. Jeg hadde mange kvelder der jeg gråt og ikke ville være gravid mer, og enkelte ganger hadde jeg nok trykket på en angreknapp om den fantes. Likte ikke å bli stor som et hus, ha vondt over alt, ikke få sove, bli sparket i ribbeina hele tiden. Fødselen var grusom, jeg er ingen fødekvinne med urkrefter og alt det der. Men jeg elsker å ha baby, og jeg vet at jeg er en god mamma. Så det er absolutt ingen sammenheng der!

To måneder går fort

[ShiningStar]

Tror jeg sier til samboer opptil flere ganger om dagen at jeg GLEDER meg til å bli ferdig, slik at jeg kanskje kan gå i andre klær enn treningsbukser og løse klær.. Den dagen jeg får igjen knappen på dongeribuksen blir lykkens dag... 

 

Å gå gravid er absolutt ingen dans på roser, og jeg har sålangt hatt et relativt problemfritt svangerskap... 

Men tror absolutt vi blir super mammaer når de kommer ut... 

 

JA tenk bare 5 små uker til permisjon :D :D

[FruN]

Jeg har egentlig ingen problemer med å gå gravid, men det er hovedsakelig fordi jeg ikke føler meg gravid.. Formen er god, magen har ikke kommet noe særlig enda.. Lurer på hva jeg synes om måneder

[Nautika]

Jeg savner å gå gravid, først og fremst den fine magen. Jeg kommer fremdeles ikke inn i de vanlige klærne mine, og shopping med ei jente som ikke liker å ligge i vogn er ganske vanskelig Enn så lenge kler jeg meg som en dass (og føler meg som en)

2 måneder går fort ja! Jenta mi ble født for 2 måneder siden

[juliane]

Du var jo nettopp gravid Nautika, det var lovende!

 

Første dag tilbake på jobb. Slitsomt å stå opp og jeg kjenner jeg har blitt mer sliten i løpet av ferieukene, men det er heldigvis ikke noe vondt å sitte på stolen min. Så da går det bra selv om det plutselig har blitt veldig langt til do med bekkenvondt og kynnere.

[*lilly*]

Flere som har første dag etter ferie skjønner jeg  Godt det ikke bare er meg! Har på følelsen at det kommer til å bli noen seige uker frem mot permisjonen.. Håper formen er sånn rimelig god, selv om jeg ser du har litt vondter her og der. Jeg er egentlig i god form, men begynner å bli lei.. vil jo ikke ha noen baby ennå, men syns det er litt travelt å være gravid. Savner vanlig kropp og å kunne sove skikkelig

 

Edit: Glemte å spørre om dere har bestemt/tenkt på navn? Jeg og mannen er litt uenig, og jeg lurer litt på hva som er status hos dere andre 

 

til deg!  

Endret 3. august 2015 av *lilly*

[juliane]

Kjenner jeg har begynt å fade ut litt på jobb, tar meg selv i å tenke "det blir heldigvis ikke mitt problem", "håper det blir utsatt til midten av september" eller "da er ikke jeg her uansett" litt for ofte. Klarer å ta meg i det da, så tror ikke jeg viser det altfor godt.
 

Vi har ikke bestemt navn helt sikkert enda, men favoritten har på en måte blitt stående alene på topp i minst fire måneder nå. Har egentlig ikke noen veldig klare alternativer som vi begge liker, og jeg blir nok litt overrasket om det plutselig skulle komme noen nye navn inn fra sidelinja nå mot slutten. Tar meg i å bruke navnet når jeg snakker om babyen innimellom også istedenfor kallenavnet hun har hatt hele veien, og det samme gjør A. Har ikke sagt det til flere enn nærmeste familie og et par nære venner da, vil egentlig ikke ha noe innspill på hva folk syns (ikke så moro når noen sier de ikke liker navnet, og så kaller vi henne det uansett), dessuten blir det jo vanskeligere å ombestemme seg hvis veldig mange vet navnet på forhånd.

 

Er dere helt uenige om alle navn, eller tror du det er mulig å komme til et kompromiss?

Endret 3. august 2015 av juliane

[FruN]

Vi bestemte navn i går